Saue
Gnr. 51
Saue var fullgård 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 22-23 øyresbol, beregnet etter skylda 1647, som var 1 ¼ skpd. Kvegskatt 1628 av 8 kuer og 5 ungdyr, og 1657 av 4 hester, 12 kuer, 2 ungdyr, 4 sauer, 2 griser. 1661: Skog til gårdsbehov. Ga 1666 tiende av 20 tn havre, 10 tn blandkorn, 1 tn hveite og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn havre, 5 tn blandkorn, 5/8 tn hveite og 5/8 tn rug. 1723: Gården hadde matr.nr. 33. Skylda ble foreslått forhøyet 5 lp. En husmann - sår 2 tn havre. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjøring. 2 plasser; på Huken sås 6 skjepper havre, avles 2 ¼ tn havre og 1 lass høy, og føs 1 ku, og på Heggsbru sås 4 tn havre, 1 skjeppe blandkorn, avles 12 tn havre og ½ tn blandkorn, og flas 1 hest, 4 kuer og 3 sauer. 1803: Skog bare til brensel. 1820: Fiske til Heggsbru verd 50 dlr. 1838: Nytt matr.nr. 53, ny skyld 6 dlr 4 ort. (Heggsbru har fra nå av eget nummer i matrikkelen.) 1865: 261 mål åker og dyrket eng på delvis bakket mark med god jord, derav 126 mål på bnr. 1 og 135 mål på bnr. 2. Lett atkomst og godt dyrket. Havn vesentlig utlagt av dyrket mark. Lauvskog til forsurrogat.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
Høyavling |
|
tn. |
tn. |
|||||||
1661 |
2 |
8 |
3 |
8 |
7 |
45(?) |
||
1723 |
3 |
12 |
8 |
9 ¾ |
36 ¼ |
44 lass |
||
1760 |
4 |
12 |
9 |
12 |
39 |
60 « |
||
1803 |
5 |
16 |
14 |
16 |
80 |
|||
1820 |
5 |
18 |
18 |
18 |
81 |
|||
1865 |
4 |
15 |
14 |
11 ½ |
108 ½ |
250 skpd. |
Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
||||
Saue, bnr. 1 |
2 |
8 |
8 |
½ |
½ |
1 ½ |
3 |
½ |
8 |
Saue, bnr. 2 |
2 |
7 |
6 |
½ |
½ |
1 ¼ |
3 |
¼ |
6 |
Eiere.
Heile Saue var bondegods ennå på begynnelsen av 1500-tallet. På den tid solgte Tosten Assersen halvdelen av gården til Nils Svendsen på Gullaug, og i 1539 solgte hans datter Sigrid Tostensdtr. resten til samme kjøper. Lars Nilsen Stenshorne arvet dette godset i 1587, og fra ham kom det trolig ved arv til Ola Stensen på Rolsrud i Eiker. Hans sønn Kjell Olsen, som i 1617 bodde på Stenshorne i Eiker og i 1644 på Horn i Lier, solgte i 1644 halvparten i Saue til søsteren Marte Olsdatters mann Per Kristensen Saue, som innen 1647 også overtok resten av skylda. Omkring 1670 kom en part som skyldte ½ skpd., igjen ut av brukerens eie og havnet snart hos Lars Olsen Haugerud. I 1715 måtte brukeren og hans medarvinger selge resten til apoteker Gert von der Lith, Bragernes. Han kjøpte også Lars Haugeruds part, og tok snart til å drive gården for egen regning.
Brukere.
Jon nevnes 1528. I) Ingebret Alfsen Vestre Meren br. seinest 1593-1614, g. m. Barbra. Av barn navnes Halvor, Ola og Asbjørn (til Helgerud). Enka opplot bygsla for sønnen II) Ola Ingebretsen, br. 1623-1642. Han eide i 1624 5 lp i Stokke. III) Per Kristensen, br. 1643-1655, g. m. Marte Olsdtr., datter av Ola Stensen Rolsrud i Eiker. Per må ha hatt 3 barn: Kristen, Anne (g. m. Lars Olsen Haugerud) og en datter til, Marte? (g. m. Asmund Amundsen IIa). Per fikk i 1644 skjøte på 12 ½ lp av sin svoger Kjell Olsen på Søndre Horn, og resten arvet han etter svigerfaren på samme tid. Det ser ut til at enka giftet seg omkring 1655 med IV) Håken Jeppesen, f. ca. 1622. Seinest 1672 ble gården overtatt av odelsgutten V) Kristen Persen, f. ca. 1649 d. 1705, g. m. Else Hansdtr., d. 1717. Barn: Per, Marte (g. m. Klaus Heggsbru), Maren, Anne. Kristen arvet halve gården og innløste ytterligere en del, slik at han eide i alt 15 lp, som han i 1703 pantsatte for 120 dlr. til Peder Sørensen Moss, Bragernes. Ved skiftet etter Kristen i 1705 var bruttoformuen 111 dlr. og nettoformuen 6 dlr. I tillegg til dette kom jordegodset, som ikke ble taksert. Åbufallet ble taksert til 29 dlr. Husdyrholdet var 2 hester, 6 kuer, 3 sauer og et par griser. Gården ble tatt i bruk av sønnen VI) Per Kristensen, f. ca. 1677, d. 1717 g. m. Ingeborg Hansdtr. Heggsbru. Barn: Kristen, Johanne, Åste, Anne (se nedafor). Brukeren og hans mor pantsatte sine arveparter, ca. 11 lp. for 287 dlr. i 1707. I 1711 måtte Per pantsette husdyr og løsøre og dessuten odels- og åsetesretten for 99 dlr. til Hans Hansen Arctander. Han og medarvingene makeskiftet i 1715 sin del av Saue, vel 15 lp. til VII) apoteker Gert von der Lith, og fikk som vederlag Lille Reistad. Lith som samtidig også kjøpte resten av gården, innfridde den gamle pantegjelda, og tok et nytt pantelån på 400 dlr. Han lot to av Pers svogre drive Saue som lottbrukere, nemlig Klaus Heggsbru (se der) og Svend Jonsen, g. m. Anne Kristensdtr. Saue. De overtok i 1716, men brukte gården trolig bare i kort tid. Sannsynligvis dreiv Lith den for egen regning seinere. Det kan tenkes at det er han som har satt opp den gamle bygningen som står ennå; i hvert fall vet folk å fortelle at det skal ha vært apotek i en kjeller i den vestre ende av denne bygningen, så på en eller annen måte må det ha vært en forbindelse mellom apotekeren v. d. Lith og denne bygningen. Omkring 1740 ble gården overtatt av Liths arving VIII) assessor og toller Peder Willumsen, og han lot Nils Persen, g. m. Anne Bentsdtr. Helgerud, drive gården for ham, først som lottbruker og seinere som forpakter. Forpaktningsavgiften var 70 dlr., og eieren betalte da alle skatter og avgifter. Nils overtok Helgerud da Willumsen i 1747 solgte gården her for 1500 dir. til IX) Ansten Pedersen Øksne, d. 1774, g. m. Eli Ellefsdtr. Viker, f. ca. 1715, d. 1795, datter av Ellef Erlandsen Blakstad i Asker. Barn: Gunhild (g. m. Torger Jørgensen Skjeggerud), Marie (g. m. Nils Ellingsen Sylling). Ansten tok straks pantelån på 400 dlr. Enka solgte i 1779 halve gården for 1012 dlr. til Tosten Olsen Ramvik fra Flesberg, som straks lot den gå for samme pris til Klaus Nilsen Heggsbru (se der). Så tok Eli føderåd og overdro hovedbølet for 600 dlr. til dattersønnen X) Ellef Torgersen Skjeggerud, f. 1765. Han var først gift med Mari Bentsdtr. Berfløt, f. 1775, d. 1802. Barn: Bent, Torger, Eli (g. m. Anders Olsen Helge rud). Så giftet Ellef seg med sin første kones søster, Marie Bentsdtr. Berfløt, f. 1779, d. 1846. Barn: Markus, Gunder, Ansten, Siri (g. m. Nils Berntsen Egge), Anders, Per. Ellefs mor Gunhild gjorde odelskrav gjeldende på den halvparten som var solgt i 1779, og det endte med at hun i 1787 kjøpte igjen 6 ¼ lp. for 506 dlr., mens Klaus Heggsbru fikk odelsskjøte på 6 ¼ lp. for 48 dlr. Gunhild overdro den parten hun kjøpte, til sønnen for 450 dlr. i 1790. Han tok pantelån på 400 dlr. i 1798. Ved en takst det året fantes det en våningsbygning med 3 stuer og kjøkken, sidebygning med stue, kjøkken og 2 loftsrom, låve med 2 lader, fjøs med 16 båser, sauehus, stall, stolpebu, skur, tjone og 2 utenglader. Det ble opplyst at åker og eng var «av anselig størrelse og bonitet», frukthagen var god, det var mye løvskog, og havnehagen som hadde svært god jord, kunne dyrkes opp. Ved skiftet etter Mari i 1803 var bruttoformuen 2175 dlr. og nettoformuen 1522 dlr. Taksten for gården, som skyldte 18 ¾ 1, lp., ble 1800 dlr. De hadde 4 hester og 10 kuer. Sølvtøyet ble verdsatt til 19 dlr. 1 1823 ble gården delt.
Det søndre bruket, seinere bnr. 2
ble overtatt av sønnen 1) Torger Ellefsen, f. 1798, d. 1858, g. m. Kari Reiersdtr. Haugerud f. 1803, d.1861. Barn: Bernt, Elling, Åse Maria (g. m. Simen Jørgensen Øksne). Kjøpesummen var 1200 spd. Enka overdro i 1859 til sønnen 2) Bernt Torgersen, f. 1827, d. 1911 g. m. Helle Rasmusdtr., f. 1837 på Skjåstad-eie, d. 1920. Barn: Kari (g. m. Hans Sørsdal på Gåserud), Martine (g. m. Olaves Eek), Marie (g. m. Ludvik Hellum), Torger, Ragna (g. m. kjøpm. O. M. Foss), Elling (til Unnelsrud). I 1905 overdro Bernt til sønnen 3) Torger Sauve, f. 1874, g. m. Hilda Elise Evensdtr. Sand, f. 1871 i Hurum, d. 1950. Barn: Helga Ellen (g. m. Hans M. Stokke), Marie (g. m. Olaf Egge), Bernt, Ella, Einar (g. m. Ester Røyne), Trygve (g. m. Ester Rød). Torger Sauve har hatt atskillige tillitsverv. I sine unge år var han en ivrig skiløper, og deltok flere ganger i Holmenkollen i 1890-åra. Gården er nå overtatt av sønnen 4) Bernt Sauve, f. 1904, g. m. Gudrun Sørum, f. 1906. Barn: Ragne Berit, Kari.
Det nordre bruket, seinere bnr. 1,
ble visstnok drevet av Ellef Torgersen til han døde. Han satte opp nye hus her. Så ble bruket overlatt til sønnen 1) Markus Ellefsen, f. 1804, d. 1873, g. m. Maren Maria Nilsdtr. Renskog, f. 1814 på Meren, d. 1868. De hadde ingen barn, og tok til seg Maren Marias brorsønn 2) Christen Nilsen, f. 1844 på Egge. Han kom hit da han var 6 år. I 1873 fikk han skjøte på gården. Han var gift med Regine Hansdtr. Helgerud, f. 1849, d. 1938. Barn: Sigrid, Harald, Nils, Helga, Magnhild, Anna, Karl, Ansten. I 1905 utstedte Christen skjøte til sønnen 3) Harald Saue, f. 1876, d. 1958. Han var først gift med Ingebjørg Eriksrud, d. 1937. Barn: Torbjørn. Annen gang giftet han seg med Hjørdis Rustad, f. 1898 i Kristiansand. Saue hadde atskillige tillitsverv, og var bl. a. stortingsmann i 3 perioder. Han forpaktet i 1950-åra gården til Alf Justad. H. Saue bygde fjøs i 1906 og de andre uthusa i 1912 og sidebygning i 1916. Han drenerte eiendommen og plantet frukthage. Sønnen 4) Torbjørn Saue, f. 1900 overtok i 1959. Han er gift med Ingeborg Frogner. Barn: Harald, Elise, Bernt.
Husmenn.
(Om husmenn på Heggsbru - se nedafor.)
Huken. Jens Hansen, g. m. Kari Olsdtr., nevnes 1734 og 1760. Tajet. Ingebret Nilsen, f. ca. 1828, g. m. Gunhild Eriksdtr., f. ca. 1832. Barn: Emilie, Maren. Ingebret, som var slakter, er den eneste husmannen som nevnes her, og han bodde her til plassen ble nedlagt i slutten av 1860-åra.