RYPE

Gårdsregister

Innhold

Rype ligger i stort sett slett lende sørøst for Bø. Høyden over havet er ca. 200 meter, og grunnen består av morenejord.

Gårdens innmark er omgitt av skog på alle kanter. Grensa i vest og nord, mot Eikeberg og Bø, følger Bøelva. Ellers grenser skogen mot Heia i sør og mot Stabekk i sør og øst.

Gårdsnavnet kommer av gno. Ripar - kant, forhøyning. Rype ble rimeligvis ryddet i gammelnorsk tid. Det finnes 6 gravhauger fra vikingtida på gården, men disse må trolig settes i forbindelse med Stabekk, som sikkert er en vikingtidsgård. Rype ble nedlagt etter Svartedauen, men i 1575 var den tatt opp igjen av Øde.

Gården ble i 1694 delt i to like store bruk. Bruk I ble delt i tre deler i 1839. Lajordet og en frukthage, 1 ort 20 skil., ble skyldsatt fra bruk la 25/1 1849 og lagt til bruk Ila. Det som var igjen av bruk Ia, 3 ort 14 skil., Rypeløkka, fikk senere bnr. 1. Fra bruk Ib ble et skogstykke på 16 skil. skilt ut 7/12 1847 og lagt til bruk IIa. 2 ort 9 skil. ble skyldsatt fra bruk Ib 31/5 1849 (lagt til bruk IIa i 1854). Fra det samme bruket ble 1 ort 20 skil. skilt ut 5/10 1867 og lagt til bruk Ic. Plassen Rypebråtan, 8 skil., bnr. 5, ble skyldsatt fra bruk Ib samme dato. Resten av bruk Ib, 5 skil., fikk bnr. 2. Eieren av bruk Ic kjøpte til 2 ort 1 skil. av Heia i 1863. 2 skil. av Heia-parten ble solgt fra i 1866, mens resten ble en del av bruk Ic. Som nevnt ble 1 ort 20 skil. av bruk Ib i 1867 lagt til bruk 1c, som senere fikk bnr. 3. I 1751 ble et skogstykke av Bø, Tangen, kjøpt til bruk II. Denne halvparten av gården ble i 1806 delt i to like store bruk. Et skogstykke av bruk Ib på 16 skil. ble i 1847 slått sammen med bruk IIa. I 1849 ble 1 ort 20 skil. av bruk Ia lagt til dette bruket, og i 1854 skjedde det samme med 2 ort 9 skil. av bruk Ib. Endelig ble den største delen av bruk IIb, 1 daler 3 skil., i 1863 slått sammen med bruk IIa. Resten av bruk IIb, 3 ort 9 skil., gikk inn i Øvre Stabekk. Mesteparten av bruk II, med deler av bruk I, fikk bnr. 4. Fra bnr. 4 ble Vestenga, bnr. 6, 2,31 mark, og Vestre Rype, bnr. 7, 4,64 mark, skilt ut henholdsvis 9/7 1878 og 6/10 1888. Nordre Rype, bnr. 9, 2,75 mark, ble skyldsatt fra bnr. 7 12/4 1915. Det var 6 bruksnr. på Rype i 1886, 7 i 1904 og 23 i 1976.

Gamle hus. Både hovedbygningen og uthuset på Rypeløkka ble bygd før 1900. På bnr. 2 er stuebygningen gammel. Den felles driftsbygning for bnr. 2 og bnr. 4 ble satt opp ca. 1885. Hovedbygningen på bnr. 4 skal være fra midten av 1800-tallet. Også hovedbygningen på Vestenga, bnr. 6, stammer fra før 1900. Den ble sikkert bygd i slutten av 1870-åra, da bruket ble utskilt.

I 1702 oppstod en grensetvist mellom Rypes og Øvre Stabekks oppsittere og eiere. Bertel Stabekk ble det året stevnet for retten og anklaget for å ha ryddet en rugbråte i Rypes skog. Skredder Hans Gulbrandsen, som tidligere hadde bodd hos sin stefar på Stabekk, uttalte i retten at han ikke kjente til at Stabekk gikk lengre enn til Viermyr. Det ble til slutt slått fast at bråten skulle tilhøre Rype. Delet skulle gå fra det vad som støter imot Solli skog østover til sognedelet mellom Asker og Lier, videre nedover til Viermyrbekken, så tvert over Viermyr mot vest, derfra nedetter ei lita jot og helt til Stabekks eng hvor Stabekks eng lå på den østre side og Rypes hestehage på den vestre side.

Bekkekvern nevnes på Rype første gang i 1661. Den lå i Bøelva på grensa mot Eikeberg.

Husmannsplasser. Rypebråtan ble tatt opp ca. 250 meter sørvest for det nåværende bnr. 3 senest i 1798. Denne plassen ble skilt ut som selvstendig bruk, bnr. 5, i 1867. En plass som i 1865 kalles Rypestua, ble tatt opp før 1850 Den er kanskje identisk med Pikkerud som nevnes i 1875. Pikkerud lå nesten ved Asker-grensa.

Areal og husdyrhold idag. Rypeløkka, gnr. 156, bnr. 1: Ca. 50 mål dyrket mark. Ca. 190 mål skog. Melkeproduksjon. Rype, gnr. 156, bnr. 2 og 9: 87 mål dyrket mark - eng, korn, poteter og rotvekster. 5-6 kuer og noen ungdyr. Rype, gnr. 156, bnr. 3 + Heia, gnr. 159, bnr. 7: 100 mål dyrket mark - eng, korn og poteter. 200 mål prod. skog. 10-12 kuer og 2-3 ungdyr. Rype, gnr. 156, bnr. 4: 80 mål dyrket mark - korn og litt eng. 230 mål prod.skog. Det ble slutt med kuer i 1970. Vestenga, gnr. 156, bnr. 6: 75 mål dyrket mark - korn. 75 mål skog. Griser og høns.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

Håndv.folk

1801

15

2

5

      

1865

26

1

6

2

1

1

 

Matrikkelgården Rype. Gnr. 156.

Rype var ødegård i 1588 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på ca. 8 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 10 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 2 kviger og 8 sauer. 1661: Skog til husbehov, bjelker og «gran jufer» og sperrer. Bekkekvern til husbehov. Noe rydningsland. Tiende 1666 av 12½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/16 tn. rug og 20 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 148. Sand- og steinjord. Skog til brensel og gjerdefang. Bekkekvern. 1 husmann sår ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 10 lp. 1739: Skogen er liten og ødelagt. 1803: Skog til brensel og gjerdefang, må leie sommerhamn. 1820: Skog til husbruk på bruk I og -til fornødenhet på bruk II. 1838: Nytt matr.nr. 161, ny skyld 6 daler 3 ort 5 skil. 1865: 320 mål åker og dyrket eng på flat mark med dels måtelig, dels god jord, derav 35 mål på Rypeløkka, bruk Ia (bnr. 1), 23 mål på bruk Ib, 94 mål på bruk Ic (bnr. 3) og 168 mål på bruk II (bnr. 4). Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna på bruk la og bruk Ic. Bruk II har omtrent 30 mål dyrkbar jord. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er måtelig/tålelig dyrket (unntatt bruk lc som er godt dyrket). Foruten det oppgitte areal på bruk II, er det 32 mål myr og skog.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

4

6

5

18 ½

1723

2

  

10

  

8

8

25 5/8

1803

4

  

8

  

6

8

40

1820

4

  

11

  

12

12

42

1865

3

  

16

  

2

17 7/8

122 ½

Høyavling 1723 - 20 lass, 1865 - 215 skpd.

Husdyrhold og avling ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

BrukIa

(bnr.1)

1

2

6

1

BrukIb (bnr.2)

  

2

1

  

BrukIc (bnr.3)

2

5

4

1

BrukII (bnr.4)

3

8

10

1

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bruk Ia

(bnr. 1)

¼

  

½

2

4

Bruk Ib (bnr. 2)

1/8

  

3/8

1½

4

Bruk Ic (bnr. 3)

½

  

1

4

6

Bruk II (bnr. 4)

½

½

1½

8

14

Rypestua, plass

        

1

 

Rype

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol ½ ertogbol. Da gården ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet, gjorde Lier prestebol krav på hele landskylda, 5 lp. i 1575. I 1624 og senere var skylda 10 lp. I 1823 ble det gitt kongeskjøte til brukerne Erik Eriksen, Kari Jensdtr. og Nils Andersen.

 

Brukere.

Anders, br. senest 1593-1647. Enka Kirsti fortsatte å bruke gården etter mannens død. Ca. 1651 overtok II) Ole Olsen Unnelsrud, f. ca. 1615. Hans første kone døde i 1672. Så giftet han seg med Tora Ingebretsdtr., d. 1723. I det siste ekteskapet var det minst 4 barn, hvorav ett het Mari. Ole nevnes som postbonde fra 1682. Hans enke giftet seg i 1694 med Christoffer Pedersen Kittelserud, som samme året fikk bygselbrev på halvparten av gården. Dermed ble den delt.

 

Bruk I.

Christoffer Pedersen Kittilsrud. Han brukte denne halvparten av gården bare kort tid. I 1695 byttet han bruk med stefaren 2) Mikkel Larsen Kittilsrud (bror til Christoffer Larsen Ila), f. ca. 1659, d. 1742. Første gang var han gift med enka Anne Nilsdtr. Kittelsrud (tidligere gift med Peder Christoffersen Kittelsrud), d. 1717. Hans siste kone var Berte Eriksdtr. Hallingstad, f. ca. 1696 (1690?), d. 1766. Barn: Anne (se nedenfor), Anne (g.m. Erik Håkensen Stustad - se der og nedenfor), Mari. I 1740 overtok svigersønnen 3) Lars Håkensen Stustad, f. ca. 1715, d. 1782, g.m. Anne Mikkelsdtr. Rype f. 1718, d. 1787. Barn: Mikkel, Ambjørg (g.m. hammersmed Ludvig Tillesen ved Dikemark jernverk), Erik, Håken, Marte. I 1766 opplyses det at Lars ikke maktet å drive bruket p.g.a. fattigdom og at det derfor ble utstedt festebrev til sønnen 4) Mikkel Larsen, f. 1741, d. 1782, g.m. Johanne Christoffersdtr. Mikkel tok straks pantelån på 62 dlr. Men heller ikke han så seg i stand til å sitte med gårdsbruket, og allerede i slutten av det året han overtok, måtte han vike bygsla. Mikkel døde en marsdag i 1782 på vei hjem fra Bragernes. Det står anført i kirkeboka at han hadde drukket og at han hadde vært i slagsmål. Bruket var i 1766 blitt bygslet til farbrorens 5) Erik Håkensen Hennum (se Stustad). Ved skiftet etter ham i 1790 var boet fallitt. Passiva var 1 ¼ dlr. større enn aktiva. I desember året før var bygsla blitt overtatt av sønnen 6) Erik Eriksen, f. 1761, d. 1849, g.m. Marte Tollefsdtr., f. ca. 1770, d. 1848. Barn: Ellen (g.m. Christoffer Andersen Heia), Marte, Erik, Tollef, Andreas, Karen. I 1798 tok han pantelån på 200 dlr. Erik fikk kongeskjøte for 450 spd. i 1823, og han utstedte da en pantobligasjon for hele kjøpesummen. I 1839 delte han bruket mellom tre sønner og tok selv livøre.

 

Bruk Ia (Rypeløkka, bnr. 1)

ble i 1839 solgt for 300 spd. til 1) Erik Eriksen, f. 1798, d. 1864, g.m. Live Karine Jensdtr. Stabekk, f. 1803, d. 1860. Barn: Jens, Ellen Mathea, Gunhild Kirstine. Han lånte 200 spd. i 1845, og i 1849 tok han 2.-prior. pantelån på 535 spd. sammen med sine brødre. Det sistnevnte året solgte han Lajordet og en frukthage, 1 ort 20 skil., for 400 spd. til Anders Halvorsen på bruk IIa. I 1852 ble det utstedt auksjonsskjøte for 400 spd. til Jens Hallingstad og 2) Andreas Eriksen Rype (se nedenfor, bruk Ic). Andreas fikk skjøte på medkjøperens halvdel samme dato. Han pantsatte straks eiendommen for 78 spd. I 1856 økte han pantegjelda med 390 spd. Andreas overdro i 1879 til sønnen 3) Lars Andreassen, f. 1841, d. 1917. Han solgte i 1910 til 4) ingeniør Engebr. Soot, f. 1855 på Strømsfoss i Østfold, d. 1913, g.m. Margit Horn, f. 1869, d. 1953. Barn: Sven. Bruket har vært drevet av forpaktere siden 1910. 1 1916 giftet enka seg med Fredrik E. Weidemann. Så overtok sønnen 5) Sven Soot, f. 1908, g.m. Mette Amundsen, f. 1921. Barn: Trond Engebret, Morten Even. I 1973 overdro han til sønnen 6) Trond Engebret Soot, f. 1944.

 

Bruk Ib (bnr. 2)

ble i 1839 solgt for 200 spd. til 1) Tollef Eriksen, f. 1800, g.m. Margrete Gulbrandsdtr. Haskoll, f. ca. 1806. Barn: Maren Kirstine (g.m. Kristoffer Pedersen, Drammen). Han lånte 224 spd. i 1843. Siden fortsatte han å låne. Men for å klare seg, måtte han også selge fra deler av eiendommen. Eit skogstykke på 16 skil. ble i 1847 overdradd til Anders Halvorsen på bruk IIa. Fem år senere ble 2 ort 9 skil. solgt for 350 spd. til Salomon Hansen Bergsmarka, Asker. I 1867 avhendet han 1 ort 20 skil. for 300 spd. til Anders Andreassen på bruk Ic. Dessuten solgte han samme året fra plassen Rypebråtan, 8 skil. (bnr. 5). På dette tidspunkt hadde Tollef igjen bare 5 skil. (bnr. 2). Han bodde her ennå i 1875. Senere overtok 2) Hans Andersen Rype, som eide bnr. 7 og som flyttet til Heia omkring 1900 (se Heia). Trolig i 1907 ble eiendommen tatt i bruk av svigerønnen 3) Nils Opsal (se Sørsdal). Hans svigermor overdro i 1916 bnr. 2 og bnr. 9 (skilt ut fra bnr. 7) til 4) J. Braaten. Ved en dom av 1918 ble 5) Einar Jensen kjent eiendomsberettiget til bruket. Han utstedte året etter skjøte til 6) Svein, Hans og Torleiv Næstegård fra Gol. De solgte i 1922 til 7) Gustav M. Gustavsen, f. 1883, g.m. Martha Olsen Thorsrud. Barn: Olav Guttorm, Reidun Elise. I 1950 overdro han til 8) Per Rype, f. 1925, og Håkon Rype, f. 1928. Den førstnevnte solgte i 1953 sin halvpart til broren Leif Rype, f. 1919, d. 1953. Håkon Rype ble eneeier ved skifteskjØte året etter. I 1956 solgte han til svogeren 9) Ingvar Gulliksrud, f. 1919, g.m. Erna Rype, f. 1922. Barn: Kjell, Svein.

 

Bruk Ic (bnr. 3).

I 1839 ble 1/3 av bruk I overdradd for 200 spd. til 1) Andreas Eriksen, f. 1804, d. 1886, g.m. Kirsti Larsdtr., f. ca. 1818, d. 1859. Barn: Ellen Lovise (ugift), Lars, Marte (g.m. Martin Trulsen, Moss), Martin, Østen (til Solstad), Erik, Anders (til Haverstad), Hans. Han tok pantelån på 90 spd. i 1843. Gjelda økte i 1849, da han lånte 535 spd. sammen med sine brødre. I 1852 fikk han auksjonsskjøte på bruk Ia, og samme dato solgte han bruk Ic for 785 spd. til 2) Anders Andreassen Brastad, f. 1830, d. 1912, g.m. Anne Dorthea Andersdtr. Eikeberg, f. 1830, d. 1887. Barn: Karen Andrea (g.m. Peder Johansen Sørsdal), Anders (til Eikeberg), Ingeborg Kirstine (g.m. Ole Larsen Burud, Bærum), Emilie (g.m. Olaus Hennum - til Amerika), Andreas, Petra Anette (til Amerika), Julie (g.m. Hans Christensen Hjerpsen, Asker, sønn av Christen Hjerpåsen fra Gravdal). I 1863 fikk han auksjonsskjøte for 750 spd. på 2 ort 1 skil. i Heia (solgte fra 2 skil. i 1866), og i 1867 kjøpte han til 1 ort 20 skil. av bruk Ib for 300 spd. Anders solgte i 1905 alt han eide i Rype og Heia, bnr. 3, til sønnen 3) Andreas Andersen Rype, f. 1864, d. 1953, g.m. Seffa Krisitensdtr. Hjerpåsen, Asker, f. 1872, d. 1921. Barn: Anders ( til Korsgården i Mjøndalen), Karl (til Bø), Anne Dorthea (g.m. enkem. Bernhard Bakke), Sigurd, Albert (d. 12 år gral.), Soleim, Ingrid (g.m. Bernhard Bakke), Anta (g.m. Gustav Ekstrøm, Sverige), Margrethe (ugift), Andreas (til Øvre Stabekk), Alvilde, Gudrun (g.m. Hans Kårsgården, Mjøndalen), Ingeborg (g.m. Olaf Oppheim - til Korsgården). I 1898 hadde han fått auksjonsskjøte på bnr. 7 på Heia. Andreas gikk konkurs, men konkursboet utstedte i 1908 skjøte til hans kone. De solgte i 1910. I 1914 fikk Seffa Rype skjøte på Øvre Stabekk. Kjøper av Rype var Andreas Andersens brordatters mann 4) Thore Ellefsen Tveten, f. 1873, d. 1973, g.m. Gunhild Andrea Andersdtr. Ekeberg, f. 1888. Barn: Erik Arvid. I 1952 solgte han til sønnen 5) Erik Arvid Tveten, f. 1911, g.m. Oddbjørg Marthinsen, Sande, f. 1913. Barn: Grethe, Torunn.

 

Bruk II.

Halvparten av gården ble i 1695 bygslet stil 1) Helge Ingebretsen (se B). I 1746 opplot han bygsla for sønnen 2) Halvor Helgesen, f. 1710, d. 1771, g.m. Dorthea Toresdtr., f. ca. 1715, d. 1798. Barn: Ambjørg (g.m. Nils Nilsen Buttedal, senere Klemmetsdal), Ellen (se nedenfor). I 1751 kjøpte han til et skogstykke av Bø, Tangen, for 100 dlr. Ved skiftet etter ham i 1772 var bruttoformuen 367 dlr. og nettoformuen 324 dlr. Løsøret ble vurdert til 111 dlr. Boet eide bl.a. et sølvkrus til 8 dlr. og 3 tinnfat til 1 dlr. Lars Mortensen på Bø hevdet at det skogstykket av Bø som Halvor hadde kjøpt i 1751, skulle falle tilbake til Bø. Halvors enke benektet dette, og slik ble det. I 1772 ble det utstedt festebrev til svigersønnen 3) Anders Nilsen Buttedal, f. 1744, d. 1809, g.m. Ellen Halvorsdtr. Rype, f. 1753, d. 1839. Barn: Halvor, Anne, Nils, Dorte (g.m. Peder Gregersen Eikeberg), Kristine (g.m. Anders Christoffersen Heia), Håken (til Onstad), Helge, Jens (til Onstad). I 1779 lånte han nesten 40 dlr. og pantsatte da bl.a. 2 hester, 8 fe og 6 sauer. I 1806 opplot han bygsla for sønnene Halvor og Nils. Et par år senere kjøpte Anders Øvre Stabekk for 2000 dlr.

 

Bruk IIa (bnr. 4)

ble i 1806 bygslet til 1) Halvor Andersen, f. 1775, d. 1817, g.m. Kari Jensdtr. Solstad, f. 1776, d. 1852. Barn: Anders. Han ble i 1810 utlagt halvparten av Øvre Stabekk etter sin far. Enka fikk i 1823 kongeskjøte på bruket for 250 spd., og tok da pantelån for hele kjøpesummen. I 1844 lånte hun 100 spd., og i 1848 økte hun pantegjelda til 600 spd. Så overtok sønnen 2) Anders Halvorsen, f. 1811, d. 1880, g.m. Ingeborg Pedersdtr. Hårberg, f. 1818, d. 1900. Barn: Halvor (til Vestenga - se nedenfor), Peder, Karen, Hans (til Heia), Stine (g.m. kjøpmann Jens Olsen i Skippergaten i Oslo), jens, Gunhild Mathea, Ellen Andrea (g.m. Lars Jonsen Rustad, Asker), Håken. I 1847 kjøpte han et skogstykke på 16 skil. av bruk Ib for 100 spd., og i 1849 sikret han seg Lajordet og en frukhage, 1 ort 20 skil. av bruk la, for 400 spd. 1 1854 fikk Anders auksjonsskjøte på en part på 2 ort 9 skil. (utgått fra bruk Ib) for 430 spd. Denne delen hadde tilhørt Salomon Hansen. Anders lånte 216 spd., og Økte gjelda med 90 spd. to år senere. I 1863 makeskiftet han så endelig til seg 1 daler 3 skil. av bruk IIb mot halvparten av Øvre Stabekk. Han utstedte da en pantobligasjon på 1200 spd. I 1879 solgte han Vestenga, bnr. 6, 2-,31 mark, til sønnen Halvor, og i 1889 fikk sønnen Hans skjøte på 4,64 mark, bnr. 7. Resten, bnr. 4, ble overtatt av sønnen 3) Peder Andersen, f. 1844. Han drev bruket sammen med sine søsken Gunhild og Håken. I 1927 ble det utstedt auksjonsskjøte til Inga Thorsdahl og Peders brorsønn 4) Anders Halvorsen Rype, f. 1876, d. 1951, g.m. Lena Stabæk, f. 1892 på Ulven. Barn: Halvard, Gunnar (til Asker), Leif (se bnr. 2+ 9), Elsa (g.m. Godtfred Tveten), Erna (g.m. Ingvar Gulliksrud - se ovenfor, bnr. 2 + 9), Per ( til Asker), Håkon (se ovenfor, bnr. 2 + 9), Arne (til Asker), Bjørn. Han fikk straks skjøte på Inga Thorsdahls halvpart av bruket. I 1920 hadde han kjøpt bnr. 7. Den delen ble i 1953 solgt til sønnen Per, og samme året ble bnr. 4 overdradd til sønnen 5) Halvard Rype, f. 1916, g.m. I Signe Leren, f. 1912 i Gudbrandsdalen, d. 1943. Barn: Liv (g.m. Johan Kannestrøm, Kristiansund), Sigmund. Så giftet han seg med Elsa Amalie Pedersen, f. 1913 i Oslo.

 

Bruk IIb

ble i 1806 bygslet til 1) Nils Andersen, f. 1779, d. 1863, g.m. Anne Margrete Pedersdtr. Gui, Asker, f. 1788, d. 1862. Barn: Anders (til Ila), Peder (til Øvre Stabekk), Andrine (g.m. Østen Larsen Eid, Asker), Halvor, Ellen Sørine (g.m. Lars Christoffersen Ødegaard, Kittelserud). Nils flyttet snart til Stabekk; han ble utlagt halvparten av Øvre Stabekk etter sin far i 1810. I 1823 fikk han kongeskjøte på 2 ½ lp. i Rype for 250 spd. Hele kjøpesummen ble stående i bruket mot pant. I 1863 makeskiftet hans arvinger 1 daler 3 skil. av dette bruket til eieren av bruk Ila. Som vederlag fikk de halvparten av Øvre Stabekk. Det som gjenstod av bruk IIb på Rype, gikk inn i Stabekk.

 

Vestenga, bnr. 6.

Det var trolig i 1874 at dette bruket ble overtatt av 1) Halvor Andersen, f. 1842 på Rype, d. 1889, g.m. Maren Andrea Christoffersdtr. Tveiten, Sylling, 1841, d. 1923. Barn: Ingeborg (g.m. Kristian Ruud, Ullensaker), Gunhild Kirstine (g.m. kjøpmann Otto Høiby, Oslo), Anders, Asta Marie (g.m. Kristian Eide, Lommedalens Trevarefabrikk), Jenny Kristine (g.m. Amund Hellum), Kristoffer (til Oslo). Han fikk skjøte av sin far i 1879. I 1892 solgte enka til 2) Edvard Knutsen fra Brenna av Bø, f. 1860 på Hauger i Asker, d. 1932, g.m. Nikoline Andersdtr. Onstad, f. 1859, d. 1945. Barn: Gunhild (se nedenfor), Karen (g.m. Svend Johansen Brastad). Edvard var flink møbelsnekker. I 1932 overdro enka til svigersønnen 3) Andreas Amundsen, f. 1885, d. 1946, g.m. Gunhild Knutsen, f. 1894. Barn: Erik, Astrid (g.m. Kolbjørn Olsen Heien - se under Onstad), Gudrun (g.m. Arvid Høgås), Kristoffer, Ragnhild, Olga (g.m. Ingvald Bruheim fra Sogn, best. av Heien handelsforening). I 1955 overtok sønnen 4) Erik A. Rype, f. 1914, g.m. Eva Eriksen, d. 1955. Barn: Randi.

 

Bnr. 7.

I 1889 ble det utstedt skjøte til 1) Hans Andersen Rype, som omkring 1900 flyttet til Heia (se der). Bruker fra ca. 1900 var svigersønnen 2) Kristoffer Olsen Auvi, f. 1867, d. 1954 på Åsaker i Røyken, g.m. Ingeborg Hansdtr. Rype, f. 1876 i Asker, d. 1957. Barn: Olaf Halfdan, Gudrun Margrete, Borghild, Solveig Marie, Karen, Thorolf, Konrad, Inger, Halvard. Han flyttet til Onstad innen 1906. En part på 2,75 mark, bnr. 9, ble skilt ut i 1915. Året etter utstedte enka Marie Rype skjøte på bnr. 7 til 3) A. J. Gran og Albert Sæthre. Sæthres bo solgte i 1919 halvparten til O. Stemsrud. Året etter ble det utstedt skjøte til 4) P. H. Snellingen, som samme året solgte til 5) Andreas A. Rype (se ovenfor, bnr. 3). Han overdro i 1935 til 6) Anders H. Rype (se ovenfor, bnr. 4). I 1953 solgte han til sønnen 7) Per Rype (se ovenfor, bnr. 2).

 

Husmenn.

Rypebråtan.

Fra 1798 nevnes Andreas Andersen, f. 1779 på Sagvollen, d. 1859, g.m. I Guri Olsdtr. Vøienenga, Asker, f. ca. 1776, d. 1837; barn: Dorte (g.m. Johannes Andersen Viulstad), Ole (til Eikebergenga), Anne (g.m. matros Jacob Abrahamsen, Holmestrand); g.m. II Petronelle Pedersdtr. Hørte, f. ca. 1777, d. 1850. Andreas døde på plassen. Rypebråtan ble skilt ut som eget bruk, bnr. 5, i 1867.

 

Rypestu/Pikkerud.

I 1846 ble en plass under Rype overtatt av Lars Andersen Bergeie, Asker, f. ca. 1814, d. 1878, g.m. Kirsti Nilsdtr., f. 1820 på Asdøl-eie. Barn: Anne Mathea, Helene, Martin, Maren, Nikoline (g.m. Kristoffer Olsen Onstad), Anton. De nevnes på Rypestua i 1865 og på Pikkerud i 1875. Men det er kanskje samme plassen det er snakk om i begge tilfelle. Lars døde på Rype-eie. Husene på Pikkerud brant ned like før århundreskiftet. Enka og dattera Helene bodde senere på Bruåsen i Asker.

Gårdsregister

Innhold