RØYNE
Røyne ligger i hellende lende nord for Skustad, ca. 340-380 meter over havet. Grunnen består av sandmold. Gården grenser til skogen på alle kanter.
Gårdsnavnet betegner et sted der det vokser rogn. Det er rimelig å anta at Røyne ble ryddet senest i vikingtida. Gården ble to-delt i gammelnorsk tid, men ble lagt øde etter Svartedauen. Nordre Røyne var gjenryddet i 1577, mens Søndre Røyne ikke nevnes før i 1616.
Søndre Røyne (gnr. 183): Husmannsplassen Røynehaugen, 1 ½ lp., ble frasolgt i 1792. Ved skjøte av 2/11 1824, tgl. 30/1 1829, ble en hamnehage, 1/10 lp., senere bnr. 7, skilt ut fra denne parten. Resten av Røynehaugen ble samtidig delt i to like deler, hver på , 7/10 lp. Disse to partene ble slått sammen igjen i 1839 og fikk senere bnr. 6. Resten av gården ble delt i to like store bruk i 1800. Fra den ene halvparten, bruk I, ble skogen, senere bnr. 1, skyldsett til 1 lp. 21/10 1806. Det som gjenstod av bruk I, ble to-delt i 1811. Den ene halvdelen, bruk Ia, 2 ¼ lp., fikk bnr. 3 (Værhaug). Herfra ble Åsegård, 0,33 mark, skyldsett som bnr. 4 5/5 1883. Fra bruk Ib ble Røyneenga skyldsatt til 1 ort 15 skil. 26/7 1851. En part på 7 skil., bnr. 5, ble 28/6 1865 skilt ut fra Røyneenga, som gikk inn i bruk IIa (se nedenfor). Det som gjenstod av bruk Ib, Roa, fikk bnr. 8. Skagen til bruk II ble frasolgt i 1807, men det ser ut til at den ble gjenkjøpt omkring 1820. 10/5 1826 ble bruk II ( 5 ½ lp.) delt i to like store bruk, bruk IIa og bruk IIb. Bruk IIb ble delt i to like store deler samme året. Den ene av disse delene ble i 1841 slått sammen med bruk IIa, og i 1850 skjedde det samme med den andre halvparten. Røyneenga, en part på 1 ort 15 skil. av bruk Ib, gikk inn i bruk IIa i 1849. (Som nevnt ble bnr. 5, 7 skil.,
Røynegårder med Holsfjorden.
skilt ut fra Røyneenga i 1865). Fra det bruket som bestod av bruk II med del av bruk Ib, pluss en hamnehage på 7 skil. av Søndre Skustad (lagt til i 1858), ble en part på 1 ort 3 skil. skyldsatt fra 28/6 1865. Denne delen ble slått sammen med parter av Nordre Røyne. Det bruket ble ved skyldsetningsforretning 21/7 1871, tgl. 6/7 1876, delt i to jevnstore bruk, bnr. 9 og bnr. 10 (se under Nordre Røyne). Resten av bruk II m.m., 1 daler 3 ort 15 skil., fikk bnr. 11.
Nordre Røyne (gnr. 184) ble delt i to jevnstore bruk omkring 1685. Skogen til bruk I ble 11 / 9 1811 skyldsaft fra med skyld 1 ½ lp. Denne skogparten ble snart henregnet til Søndre Røyne, trolig fordi eieren også hadde kjøpt skog fra denne gården. Skogen av bruk I fikk senere bnr. 2 under Søndre Røyne (gnr. 183). Resten av bruk I fikk bnr. 1. Skogen til bruk II ble skyldsatt fra med skyld 1 ½ lp. 22/6 1810, men ble kjøpt tilbake til bruket igjen i 1828 (senere frasolgt igjen og gjenkjøpt). En part på 1 ¼ lp., senere bnr. 2, ble skilt ut fra bruk II 11/9 1811. En gang før 1820 ble en annen part solgt fra. Den ble satt til 10 skil. i matrikkelen av 1838, og gikk senere (i 1862) inn i bruk II igjen. I 1829 ble Utenga, 19 skil., solgt fra bruk II, men den ble lagt til det samme bruket igjen i 1850. 1 ort 3 skil. av Søndre Røyne ble lagt til i 1865. Bruk II meddel av Søndre Røyne ble ved delingsforretning 21/7 1871, tgl. 6/7 1876, delt i to like store bruk, som fikk bnr. 9 og 10 under Søndre Røyne (gnr. 183). Fra bnr. 10 (2,15 mark) ble gårdsbruket skyldsett som bnr. 17 (1,15 mark) 16/1 1909; skogen beholdt bnr. 10. På samme måte ble gårdsbruket skilt ut fra bnr. 9 (2,12 mark) som bnr. 19 (1,10 mark) ved skyldsetningsforretning 1/6 1912.
Antall bruksnr. på hver av Røyne-gårdene.
1886 |
1904 |
1976 |
|
Søndre Røyne, gnr. 183 |
13 |
13 |
57 |
Nordre Røyne, gnr. 184 |
2 |
2 |
5 |
Av gamle hus kan nevnes stuebygningene på bnr. 1 og 2 på Nordre Røyne. Den på bnr. 1 skal være fra 1878. Stabburet her oppgis å være satt opp i 1827.
Skogen. Delet i skogen mellom Røyne og Østre Solberg ble oppgått 19/7 1745 (se Solberg). Søndre og Nordre Røyne hadde felles skog inntil 26/4 1799, da det ble inngått en delekontrakt. Nordre Røyne skulle ha den nordre delen av skogen, mens det som lå sør for delet, tilfalt den andre gården. Det var bare selve skogen som ble delt. Seterhamn, fegang, dammer og fiskevann skulle imidlertid fortsatt være felles for de to gårdene (pantebok nr. V, fol. 550b).
Kvern nevnes på Nordre Røyne i 1711 og i 1747, og på Søndre Røyne i 1723 og i 1803.
Første gang i 1744 hører vi om felles seter for de to Røyne-gårdene. Den lå like nordvest for Svartvannet, og ble nedlagt ca. 1880. Søndre Drag hadde også fjøs her; det ble revet omkring 1910.
Husmannsplasser. Røynehaugen under Søndre Røyne nevnes fra 1751, men ble sikkert tatt opp før 1723. Denne plassen ble solgt fra som eget bruk (bnr. 6) i 1792. Håvaldsrud, under Søndre Røyne, ble tatt opp 200-300 meter vest for bnr. 1 på Nordre Røyne i annen halvpart av 1700-tallet. Plassen fikk navn etter den første husmannen her, Håvald Olsen. Håvaldsrud ble nedlagt innen 1865. Senest fra 1790åra var det også en plass under Nordre Røyne. Vi vet ikke hva den het, men kanskje var den identisk med Røynehagen, som nevnes første gang i 1821. Røynehagen ble nedlagt en gang mellom 1865 og 1875.
Areal og husdyrhold ilag. Værhaug, gnr. 183, bnr. 3: Ca. 30 mål dyrket mark - eng og rotvekster. 20 mål hamn. 40 mål skog. Roa, gnr. 183, bnr. 8 + Skustad, gnr. 181, bnr. 9, og gnr. 182, bnr. 3: 20 mål dyrket mark. Søndre Røyne, gnr. 183, bnr. 11 og 42 + Skustad, gnr. 181, bnr. 5: 150 mål dyrket mark - vesentlig eng. 45 mål skog og utmark. 18 kuer og 18 ungdyr. Søndre Røyne, gnr. 183, bnr. 17 + Fuglerud, gnr. 185, bnr. 11, og Skjeggerud, gnr. 189, bnr. 2:90 mål dyrket mark - eng. 100 mål skog. 10 kuer og 10 ungdyr. Nordre Røyne, gnr. 184, bnr. 1 + gnr. 183, bnr. 2: 100 mål dyrket mark - mest korn, litt poteter. 820 mål prod. skog. 150 mål annen utmark. Nordre Røyne, gnr. 184, bnr. 2 + Fuglerud, gnr. 185, bnr. 4: 50 mål dyrket mark - eng. 10 kuer og 14 ungdyr.
Folketall.
Bondefolk |
Tjen.folk |
Husm.folk |
Håndv.folk |
Fat.folk |
|
1801 |
25 |
6 |
11 |
||
1865 |
37 |
6 |
7 |
3 |
1 |