OVERN MED GUTTEHOLMEN

Gårdsregister

Innhold

Overn ligger i Tranby sogn like nord for grensa mot Frogner, 160 meter over havet. Lendet er dels bakket, dels slett, og grunnen består av sand og leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Overn grenser i sør mot Gommerud, i vest mot Lierelva, i nord mot Tranby og i øst mot Haverstad, Båhus og Auvi. Båhus var tidligere en del av Overn. Gutteholmen ligger på en tange i elva sørvest for Utenga.

Gårdsnavnet kommer av gno. Ofrin, som er sammensatt av ofr - over og vin, og betydningen skulle da bli den høytliggende enga. Overn ble trolig ryddet i folkevandringstida, mens Gutteholmen blir nevnt forste gang i 1624.

Nordre Utenga med Kikut ble skyldsatt fra med skyld 9 1/6 lp. 21/6 1766. Ved skyldsetningsforretning 29/9 1779 ble Kikut, senere bnr. 6, skilt ut som eget bruk med skyld 2 1/16 lp. Søndre Utenga ble solgt fra i 1773, og fikk en skyld på 7 23/36 lp. En part på 8 lp., Båhus, ble skilt ut fra hovedbolet 25/10 1785. Denne delen ble i 1795 lagt til Auvi. I 1812 ble Nordre Utenga delt i to like store deler. Den ene halvparten ble i 1815 slått sammen med Søndre Utenga og fikk senere bnr. 5. Fra den andre halvdelen ble 17/18 lp. skilt ut 8/11 1833 og slått sammen med Gutteholmen til bnr. 4. Det som var igjen av denne halvparten, fikk bnr. 3. Hovedbølet ble delt i to, bnr. 1 og 2, ved delingsforretning 3/12 1846. Leirfall, bnr. 8, ble skilt ut fra bnr. 5 8/10 1913. Det var 6 bruksnr. på Overn både i 1886 og 1904, og 114 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. 2 er fra ca. 1840.

Skogen. I 1719 opplyses det at det var blitt oppgått et dele mellom Overn og Tranby 14-16 år tidligere. Dette skulle gjelde. Grensa begynte ved hjørnet av Markus Tranbys engjorde og gikk i østnordøstlig retning oppover åsen til en helle eller et flaberg ved alfarveien til Kristiania, «hvorved er og en bekketisle». Det ble satt opp et par steiner og hogd kors i trærne, og Tranbys eiendom lå på nordsida av delet, mens den sørlige del tilhørte Overn. Delet mellom Overn og Verpet skulle gå fra en merkestein ved en gran ved Kristianiaveien i retning sørøst til to firkantede steiner på Overnåsen, hvor Tranbys, Overns og Auvis eiendommer støtte sammen. Overns eiendom lå på sørsida av delet. Det ble også foretatt grensegang mot Auvi, og utgangspunktet her var to delesteiner på Overnåsen. Derfra gikk grensa mot sørvest nedover et bakkehell ned til et furutre, som det ble hogd kors i, og videre nedover en «iatta» til et sted hvor det ble satt opp delesteiner. Så skulle delet, gå i retning sørvest til vest til en bjørkestubb, hvor det også ble lagt delesteiner, så i vestsørvestlig retning til et «grobt skalleberg» ved det nordvestre hjørne av Skjeggeruds «havegård». Delesteiner nevnes her på pynten av fjellet. Videre gikk grensa i samme linje til en bjørk ved to jordfaste steiner, hvor det ble lagt opp delesteiner, så fra «skalleberget» i retning sørvest til en furu (hvor det var satt opp stein), videre over landeveien til en firkantet stein eller helle liggande i linje, så til en bergkant og endelig til hjørnet av Overns hestegård. Overns eiendom lå på nordsida av delet.

Kvern nevnes i 1741.

Husmannsplasser. Det bodde husmenn i Utenga fra senest 1651, og i 1737 var Kikut tatt opp. Både Nordre og Søndre Utenga og Kikut ble skilt ut som selvstendige bruk i annen halvpart av 1700-tallet (se ovenfor). Imidlertid nevnes husmenn i Utenga helt til 1865. Dessuten ble det utstedt husmannskontrakt på Hattremstua i 1893.

Areal og husdyrhold i dag. Overn, gnr. 123, bnr. 2: 84 mål dyrket mark. 16 mål prod. skog. Det ble slutt med kuer i 1973. Utenga, gnr. 123, bnr. 3, og Gutteholmen, gnr. 123, bnr. 4: 110 mål dyrket mark - grønnsaker og jordbær. Det ble slutt med kuer for 19 år siden. Utenga, gnr. 123, bnr. 5: 170 mål dyrket mark, derav 122 mål korn, 25 mål frukthage, 15 mål grønnsaker og 8 mål jordbær. 50-100 mål skog og utmark. Det ble slutt med kuer i 1960. Kikut, gnr. 123, bnr. 6 og 8, og Trygvold, gnr. 124, bnr. 13: 80 mål dyrket mark- grønnsaker og jordbær.

Folketall.

Overn.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

1801

14

6

6

3

1865

14

6

3

  

 

Gutteholmen.

 

Bondefolk

1801

4

 

Matrikkelgården Overn. Gnr. 123.

Overn var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 48 øyresbol. Skylda var i 1646 2 skpd. 13 lp. tunge og i 1670 og senere 2 skpd. 15 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 14 kuer og kviger og 10 sauer, og i 1657 av 2 hester, 5 kuer, 1 kvige, 6 sauer og 3 svin. 1661: Skog til gjerdefang og gårdsbehov. Tiende 1666 av 23 ¾ tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hvete og 5/16 tn. erter, og 1690 av 60 tn. havre og 1 ¼ tn. hvete. 1681: Denne gård er noenledes ved hevd. Åker og eng er god. Skog ligger ikke til gården. 1689/91: 6 hester, 20 fe, 20 store sauer, 6 store svin. Utsæd 26 tn. havre. 100 lass høy i gode år. Slett ingen skog. En bonde kan leve (dvs. av gårdens avl), men ikke han (o: brukeren), i hvorvel i hans tid er ryddet til 10 à 12 tn. sæd. 1723: Matr. nr. 130. Leirjord. 1 husmann sår ½ tn. havre. 1739: Skogen er ca. 440 meter lang og består av 25-årige graner og, bjørker. Grunnen er middelmådig. 1803: Har hverken skog eller sommerhamn, unntatt litt til brenneved. 1820: Ingen skog. Fiske i elva på Utenga og Kikut. 1838: Nytt matr. nr. 123, ny skyld 10 daler 1 ort 1 skil. 1865: 569 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med god jord, derav 126 mål på bnr. 1, 87 mål bnr. 2, 61 mål på Utenga, bnr. 3, 32 mål på Utenga og Gutteholmen, bnr. 4, 212 mål på Utenga, bnr. 5, og 51 mål på Kikut, bnr. 6. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 5, men utilstrekkelig. Dels lett, dels tålelig atkomst, del lette, dels tålelige driftsvilkår og bnr. 1, 2, 3 og 5 er godt dyrket, bnr. 4 er tålelig dyrket og bnr. 6 er måtelig dyrket. Elvefiske til bnr. 3, 4, 5 og 6 gir inntekt på tilsammen 7-8 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

3

14

12

23 ¾

1723

6

  

20

  

12

24

77 ½

1803

5

  

22

  

16

22

110

1820

4

  

18

  

16

18

81

1865

6

  

35

  

2

24 ¼

218 ¾

Høyavling 1723- 110 lass, 1865- 530 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

2

6

5

1

Bnr. 2

1

6

7

1

Utenga, bnr. 5

1

1

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

3/8

1

2 ½

¼

12

Bnr. 2

½

¼

1

2

¼

10

Gutteholmen, bnr. 4

¼

  

3/8

1

  

5

Utenga, bnr.5

½

¼

2

6

  

8

Plass u. Utenga

        

1/8

1

Kikut, bnr. 6

¼

  

½

1

  

5

 

Matrikkelgården Gutteholmen.

Gutteholmen var ødegård i 1624 og senere. Skylda i 1624 og senere var 1 bismerpund smør, omregnet 7 lp. tunge. Ingen tiende hverken i 1666 eller i 1690. 1723: Matr. nr. 161. Sand- og stenurjord. Skylda ble foreslått redusert med 4 2/3 lp. 1803: Ved et inneværende år opptatt endelig tingsvitne er det bevist at denne gård formedelst elvebrudd lider, og ringe jord således er deklinert - at pr. tiden utsæd ikun er 1 tønne. 1820: Ubetydelig fiskerettighet i elva. Er underkastet jordfall. 1838: Nytt matr. nr. 128, ny skyld 2 art 1 skil. 1865 - se Overn.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Kuer

Utsæd

Avling
 

og ungdyr

tn.

tn.

1723

2

1

31/8

1803

1

1

5

1820

1

¾

2 ¼

1865 - Se Overn.

Høyavling 1723 - 2 lass.

 

Eiere.

Overn.

I 1596 ble det utstedt et skiftebrev etter Bjørn Golberg og hustru i Gol, Hallingdal. Her hører vi at Veggjort Solvesen arvet bl.a. 6 ½ lp. i Overn i Lier etter sin avdøde far Solve Bjørnsen. Denne parten kan imidlertid ikke følges.

I 1615 føres brukeren Hans opp som eier av 15 lp. tunge 6 ½ lp. salt, og i 1617 heter det at han rådde for bygsla. Fra 1647 skyldte denne parten 27 lp. tunge.

I 1642 eide Jon Meren en part på 23 lp., og den var fra 1647 på 26 ½ lp. Hele gården oppgis i 1660 å tilhøre Nils Rasmussen og Hans Hansen Arctander (se nedenfor).

 

Gutteholmen.

I 1624 eide Frogner prestebol hele gården, som var på 1 bismerpund smør. Andreas Sørensen fikk kongeskjøte i 1833, og tok gården i bruk.

 

Brukere.

Overn.

Asbjørn nevnes i 1528 I) Hans, br. fra senest 1593, døde omkring 1640. Hans kone het Ambjørg. Av barn nevnes Even og Karen (g. m. Oluf Blakstad, Asker). Hans nevnes som bondelensmann fra 1635. Han hadde en del jordegods, bl. a. eide han parter i Auvi, Haverstad og Tveiten (i Sylling). Enka Ambjørg måtte i 1642 punge ut med 50 dlr. fordi hun hadde brukt «noe ringe jordegods» uten å svare skatt av det. Hun føres opp som bruker i 1645. Så overtok sønnen II) Even Hansen, f. ca. 1605, d. 1691, g. m. Mari Gundersdtr. Barn: Lasse, Hans, Gunder, Åse (g. m. Nils Olsen), Siri. Helt fra 1631 nevnes han som eier av jordegods i Skoger, nemlig Austad og Dannevik, pluss Haugen fra 1632. I 1643 pantsatte han 5 lp. i Haugen for 112 dlr. til Tore Olsen Åsen i Eiker. Det heter at denne gården var hans kones odelsgods. Even solgte Haugen til Hannibal Sehested i 1648. I 1645 hadde han måttet bøte for å ha tilføyd Ole Auvi et knivstikk, og noen år senere, i 1651, måtte han ut med en bot på 6-7 dlr. for slagsmål med Ole skredder.

Even pantsatte sin del av gården til Hans Larsen, og i 1660 tilhørte Overn i sin helhet svigersønnen Nils Rasmussen, g. m. Anne Hansdtr., og III) Hans Hansen Arctander, Bragernes, g. m. Ingeborg Hansdtr. Hans Hansen tok visstnok en del av gården i bruk. I 1662 pantsatte Nils Rasmussen, som da bodde på Hønefoss, 18 lp. i gården til medeieren, og i pantebrevet heter det at utstederen skulle «selv svare Even Overn for avståelsen av samme gård». I 1664 pantsatte Tron Rasmussen på Bragernes 18 lp. i Overn til Hans Hansen. Brukere fra senest 1664 var Even Hansens sønn IVa) Lasse Evensen, f. ca. 1642, og IVb) Ole Eriksen, f. ca. 1642, nevnt som bruker til 1670. De brukte hver sin halvpart av gården. I 1671 kom Lasse i krangel med svogeren Ingebret Grøtte, med den følge at Ingebret døde kort etter. Lasse ble stevnet for retten, anklaget for drap. Men vitnene var uenige om hendelsesforløpet og saken gikk til overdommeren. Hvordan det gikk videre er ukjent. Lasse brukte fra omkring 1671 gården sammen med broren IVc) Hans Evensen. Han hadde minst 3 barn, men vi vet ikke hva de het. Hans var rytter og hadde Overn som frigård. I 1673 ble han stukket i brystet med kniv av Anne Kjellsdtr. på Ila. Hans hadde sunget en dansevise om Grøtte-Kjell, og dette hadde fått Anne Kjellsdtr. til å miste besinnelsen. På tinget forlangte futen at knivstikkersken skulle betale bot for udåden og at Hans skulle bøte for helligbrøde fordi han hadde «slått taug» på en søndag. Retten frifant Hans, mens Anne ble dømt skyldig. Jorddrotten Ingeborg Hansdtr., Hans Arctanders enke, pantsatte i 1675 hele denne gårdens skyld, pluss 21 lp. i Hennum, for nesten 1061 dlr. til Hans Halvorsen på Strømsø. I 1679 pantsatte hun de to gårdene på nytt, sammen med annet gods, til Hans Halvorsen for 800 dlr. Enka etter Jon Meren, Kirsten Pedersdtr., hadde i 1677, sammen med barn og arvinger, utstedt et odelsløsningsbrev på 26 ½ lp. i Overn. Vi kjenner ingen nærmere enkeltheter i denne saken. I 1681 opplyses det at Lasse og Hans Evenssønner brukte hver sin halvpart av gården. Det heter samtidig at de to brukerne forstkommende vår skulle avstå gården og overlate bygsla til landherrens svoger (svigersønn?). Rytteren skulle for framtida bo på Høn i Asker, men han skulle fortsatt ri for Overn. Gården ble dermed overtatt av V) kaptein, senere oberstløytnant Erasmus Olsen Strømsøe, død en gang mellom 1718 og 1723, g. m. Johanne Hansdtr. Barn: Ingeborg (g. m. sersjant Jacob Moss), Elen (g. m. kaptein Johan Wibe), Johanne (g. m. fenrik Johan Steen), Anne (se nedenfor), Olinde, Karen (?). Ifølge en tinglysning i 1686 var pantebrevet fra 1679 blitt overdratt av Hans Halvorsens enke til Peder Søfrensen på Bragernes. Fra 1885 blir brukeren oppfort som eier av halvparten av gården, nemlig 27 ½ lp., og fra 1691 nevnes han som eneeier. I 1689 var det utstedt et odelsløsning brev av Even Hansen Overns barn og svoger på 27 ½ lp. i gården til kaptein Strømsøe. Det heter at denne parten «for rom tid siden» var blitt pantsatt av deres far til Hans Larsen. Kapteinen fikk i 1695 skjøte for 71 dlr. 2 ort på leidang og fôring i Overn og Hennum av baron Juel. I 1718 anklaget oberstløytnant Strømsøe Markus Tranby og Anders Hellum for ulovlig hogst i Overns skog. Begge de saksøkte erklærte seg skyldige, og det opplyses at partene skulle forlike seg. Året etter ble grensene mot Tranby, Verpet og Auvi oppgått (se ovenfor). Fra senest 1723 ble gården drevet av enka. En gang mellom 1730 og 1733 overtok svigersønnen, VI) løytnant, senere kaptein Sigmund Julius von Rabe, g. m. Anne Erasmusdtr. Strømsøe. I 1734 kjøpte han en part på 8 lp. for 174 ½ dlr. av sin kones svoger, fenrik Johan Steen. Rabe nevnes som eier av hele gården i 1737. I 1741 pantsatte han Overn for 1000 dlr., og året etter tok han et nytt pantelån for samme beløp. Han solgte i 1743 for 1000 dlr. til sin kones søstersønn, VII) kaptein, senere major Johan Christian Wibe, f. 1713, d. 1764, g. m. Anna Catharina Pihl. Barn: Joachim Johan, Ditlef, Ulrik Gustav, Anna Johanna, Rasmus Michael, Margrethe Maria. Ifølge en kontrakt av 1741 skulle Rabe og kona fritt kunne bruke, så lenge de levde, «den under gården henhorende eng udi Udengen - tilligemed den til gården henhørende husehage». Gårdens eier fikk rett til fri gjennomgang både med hest og krøtter. Kvernbruket skulle vare til felles benyttelse. Når Rabe og kona døde, skulle alt tilfalle gården igjen. Wibe tok straks pantelån på 200 dlr., og økte det med 200 dlr. året etter. I 1748 ble gjelda okt med ytterligere 300 dlr., og i 1750 tok han et nytt 2.-prior. lån på 300 dlr. Det nevnes også et pantelån i 1756, men beløpet er ukjent. I 1761 opptok han et 2.-prior. lån på 400 dlr. I 1752 hadde kaptein Rabe kjøpt 8 lp. i Overn for 174 dlr. av sersjant Jacob Moss på Haverstad. Denne parten hadde selgerens kone arvet etter sin mor, Johanne Hansdtr. Strømsøe. Moss solgte i 1756 odels- og åsetesretten til Overn til kaptein Wibe, og samtidig fikk Moss, som brukte Haverstad, lov til å flytte et gjerde inn på Overns grunn. Tillatelsen gjaldt bare så lenge sersjanten selv, eller kona, drev nabogården. Overn ble i 1757 taksert til 3000 dlr., og samme året fikk kaptein Wibe skjøte for 200 dlr. på de hus kaptein Rabe hadde bygd i Utenga. Samtidig betalte han 100 dlr. for bruksretten til det jordstykket som var blitt overlatt til Rabe i 1743. Wibe overtok også en frukthage som var blitt anlagt i Utenga. Kjøperen tok pantelån for hele kjøpesummen, dvs. 300 dlr. Enka tok i 1768 pantelån på 800 dlr. I 1766 var plassene Nordre Utenga og Kikut blitt skyldsatt fra med skyld 9 1/6 lp. Major Wibes enke solgte i 1769 gården for 3620 dlr. til VIII) Christen Rasmussen Gommerud. Barn: Ole, Christoffer, Anne (g. m. kvartermester, senere lensmann Johan Wibe Selboe), Christiane (g.m. Peder Pedersen Narverud, Eiker), Christian, Peder, Johannes. Søndre Utenga ser ut til å ha blitt holdt utenfor denne handelen, for i 1773 solgte boet etter enkefru Wibe denne delen til brukeren på Gutteholmen. Kjøperen av hovedbølet overtok i 1769 en gammel pantobligasjon på 1000 dlr. I 1787 tok han 1.-prior. pantelån på 700 dlr., og i 1792 fikk han låne ytterligere 300 dlr. hos samme långiver. Etter krav fra en annen kreditor var det i 1788 blitt tatt utlegg i løsøreeffekter for 345 dlr. hos Christen. I 1786 hadde han solgt fra en del av gården, Båhus, til svigersønnen Johan Wibe Selboe. I 1793 utstedte han skjøte for 1000 dlr. på halvparten av gårdens gjenvarende skyld til sønnen IXa) Christoffer Christensen, g.m. Kirsti Gundersdtr. Barn: Gunder, Berte, Berte Maria. Før han giftet seg, hadde han sønnen Fredrik med Åse Fredriksdtr. Hval-eie. Christoffer hadde egentlig kjøpt halvparten av gården 3 år før skjøtet ble utstedt. Han lot 700 dlr. bli stående i eiendommen mot pant. I 1793 solgte Christen Rasmussen den andre halvparten av gården for 1150 dlr. til IXb) Tore Pedersen Narverud fra Eiker. Handelen inkluderte halvparten av husene og halvparten av frukt- og urtehagen. I 1795 tok Ole Christensen Kopperud, Christoffers eldste bror, igjen hele hovedbølet, samt Båhus, på odel. Like etter utstedte han to skjøter på hovedbølet for tilsammen 2980 dlr. til X) Ole Pedersen Gjellebekk (se der). Fra 1826 tok han flere pantelån, og vi hører om et par kommisjonsforlik i begynnelsen av 1830-åra. I 1838 solgte han for 2300 spd. til XI) Even Hansen Hegg. De inngikk samtidig en avtale om at den stolen i koret i Tranby kirke som tidligere hadde tilhørt Tranby gård, skulle tilfalle Overn, på samme måte skulle Overns stol for framtida benyttes av Tranbys eiere. Selgeren Ole Pedersen bodde nå på Tranby, og hans sønn Ole gav avkall på sin odelsrett til Overn. Even overdro i 18,10 for 2400 spd. til XIIa) Gunder Gundersen Tråen fra Rollag, f. ca. 1807, og XIIb) Halvor Syvertsen Fjøslien fra Rollag, f. ca. 1797, g.m. Margit Gundersdtr., f. ca. 1795. Gunder flyttet i 1844 til Kongsberg, mens Halvor dro til Flesberg tre år senere. Gården ble i 1846 delt i to like store bruk.

 

Bnr. 1

ble i 1847 kjøpt for 1750 spd. av 1) Ole Svensen Sylling, f. 1823, d. 1868, g. m. Helle Tronsdtr. Enger, f. 1824, d. 1900. Barn: Carl (se bnr. 5), Thron. Enka giftet seg i 1873 med enkemannen Lars Evensen Overn, f. ca. 1822, d. 1896. Hun solgte i 1893 til sønnen 2) Thron Overn, f. 1865, d. 1956, g. m. Anne Wahl, Modum, f. 1894, d. 1955. I 1955 solgte han til 3) Buskerud og Vestfold Sinnssykeasyl.

 

Bnr. 2

ble i 1847 solgt for 1750 spd. til 1) Ellen Svensen Gunnerud, f. 1816, g. m. Oline Gundersdtr. Opsal, f. ca. 1823, d. 1856. Barn: Sven, Gunhild Kirstine (g.m. Jørgen Olsen Stein), Anne Marie (se nedenfor). I 1883 ble det utstedt skjøte til datteren Anne Marie Ellensdtr., f. 1855, d. 1910, som samme året giftet seg med 2) Reinhart Kristoffersen Helgerud, f. 1845, d. 1935. Barn: Martha, Elinor, Paula, Olaf (til Stastad). Tidligere hadde Anne Marie Ellensdtr. vart gift med Anton Hansen, f. ca. 1855, d. 1881. Barn: Anton. I 1927 solgte Reinhart Helgerud til stesønnen 3) Anton Antonsen Overn, f. 1881, d. 1940, g. m. Louise Hennum, f. 1885, d. 1965. Barn: Anstein, Anne Marie, Helene. I 1953 utstedte enka skjøte til sønnen 4) Anstein Overn, f. 1916, g.m. Liv Landfald, f. 1920. Barn: Anton, Klaus, Berit, Inger. I 1974 overtok sønnen 5) Anton Overn, f. 1945, g.m. Reidun Helgerud, f. 1946. Barn: Gro, Anne.

 

Båhus.

Se under Auvi.

 

Utenga

Husmenn.

I 1651 og 1652 nevnes Jon. Mellom 1665 og 1689 nevnes Knut, f. ca. 1605. Han hadde trolig datteren Kari (g.m. Borge Amundsen Ask). Knut svarte i 1666 tiende av 3 ¾ tn. havre. Torbjørn nevnes her mellom 1668 og 1675. Jakob Larsen, f. ca. 1781, brukte en plass i Utenga i 1800-01. Han var gift med Boel Pedersdtr., f. ca. 1785. Barn: Lars.

Husmann i 1865 var Ole Andersen, f. ca. 1805 i Lier, g. m. Petronelle Pedersdtr., f. ca. 1810 i Asker. Barn: Ingeborg.

I 1893 ble det gitt husmannskontrakt på Hattremstua til Johan Jonassen, f. ca. 1833 i Stavnes i Sverige, g. m. Anne Sørine Ingebretsdtr., f. ca. 1836 i - Asker. Barn: Carl Hjalmar, Gustava Betzy, Edvard Walfred. Han nevnes som innerst i 1875.

 

Nordre Utenga

Brukere.

I 1774 solgte dødsboet etter enkefru Wibe Nordre Utenga med Kikut, skyld 9 1/6 lp., for 1000 dlr. til 1) Elling Torbjørnsen, g.m. I Kari Andersdtr., f. ca. 1714, d. 1776; barn: Marte (g. m. Fredrik Olsen Kikut); g.m. II Marte Jonsdtr. Barn: Ole, Jon. Han betalte 300 dlr. kontant og lot resten av kjøpesummen bli stående i gården mot pant. Også løsøret og besetningen, bl. a. 2 hester, 6 kuer og 6 sauer, måtte pantsettes. I 1779 solgte han fra Kikut, og året etter utstedte han skjøte på resten, 7 lp., for 700 dlr. til 2) Anders Laastrup, g.m. Anne Margrete. Barn: Dorte Margrete. Han tok pantelån på 400 dlr. I 1784 overdro han for 700 dlr. til 3) Rasmus Jørgensen Lyngås (se der). Han tok pantelån på 200 dlr. I 1786 ble han dømt til å betale en gjeld på 16 dlr., pluss 5 dlr. i omkostninger, til Hans Faye. To år senere tok han 1.-prior. pantelån på 380 dlr. Denne gangen måtte han også pantsette besetningen, 2 hester, 10 fe og 12 sauer, pluss årets avling. I 1789 utstedte han skjøte for 950 dlr. til 4) etatsrådinne Fjeldstedt, f. Gabel, d. 1796. Barn: Michael, Mathias, Maria Christine, Karen, Waldemarette Andrea, Abel Johanne. Hun tak pantelån på 380 dlr. Da det var skifte etter henne i 1797, var bruttoformuen 2292 dlr. og nettoformuen 1711 dlr. Av sølv hadde boet en potasjeskje til 7 ½ dlr., 6 spiseskjeer til 10 ½ dlr., en fiskeskje til 3 dlr., 6 teskjeer til 2 ½ dlr., en sukkerklype til 1 ¾ dlr. og en liten bolle til 1 dlr. Det fantes også et gullur med tambaks ytterkasse og kjede, taksert til 40 dlr. Et 8-dagers stueur "av Kiplings" i blå, dels forgylt kasse ble satt til 24 dlr. Videre kan nevnes et skatoll med skjenk, og speildører i skjenken, til 20 dlr. Det var også en hel del tinn, og dessuten enkelte ting som var sølvbeslått. Bruket ble i 1796 solgt ved auksjon for 1300 dlr. til 5) løytnant, senere oberstløytnant Edvard Nicolai Finne (se Nordvestre Sørum). I 1808 utstedte han skjøte for 5000 dlr. til 6) kjøpmann Christian Ludvig Schultz Bjørn, Bragernes, f. ca. 1786, d. 1839, g.m. Maren Arctander, d. 1838. Barn: Christian Ludvig. Han tok pantelån på 2000 dlr. hos selgeren. I 1812 solgte han, men noen år senere kjøpte han igjen halvparten av bruket. I tillegg hadde han sikret seg Søndre Utenga i 1809. Nordre Utenga ble i 1812 solgt for 4000 dlr. til 7) Anders Augustinussen Utenga, f. 1791, d. 1869, g.m. Maria Isaksdtr. Landfall, f. ca. 1793, d. 1851. Barn: Anne Jørgine, Johanne (g.m. Anders Berntsen Hvalsholm), Lene (g.m. Nils Eriksen Hellum, senere til Hallingstad-eie), Augustinus, Isak. Han tok i 1812 tre pantelån på tilsammen 1900 dlr. Året etter opptok han et nytt lån på 267 riksbankdaler navneverdi. I 1812 hadde han solgt fra halvparten av bruket.

 

Utenga, bnr. 3.

Anders Augustinussen solgte i 1812 halvparten av sin eiendom for 2000 dlr. til moren 1) Ingeborg Larsdtr. (se Søndre Utenga). Hun tok pantelån på 1154 ¾ dlr. Året etter lånte hun først 25 riksbankdaler navneverdi, deretter 267 riksbankdaler navneverdi. I 1817 utstedte hun festebrev på jordstykkene Fallet og Holmen til Ole Amundsen. Senere samme året ble festebrevet overdradd til Paul Olsen Gutteholmen. I 1818 utstedte hun skjøte for 440 spd. og livøre til 2) Bernt Hansen Renskog (se der). Han overdro i 1828 for 700 spd. til 3) Ole Svensen Bakke-Meren, f. ca. 1798. Han tok straks pantelån på 500 spd. I 1831 lånte han 200 spd. To år senere solgte han fra ¼ av bruket for 200 spd. til eieren av Gutteholmen. Det som var igjen pantsatte han for 100 spd. i 1834. Ole var etter hvert kommet opp i økonomiske vanskeligheter, og i 1837 ble bruket solgt for 300 spd. til en av kreditorene, 4) Ole Torgersen Kvam fra Ueland i Bergen stift. Han overdro i 1839 for 400 spd. til 5) Nils Andersen Stabekk, som i 1840 utstedte skjøte for samme pris til 6) Lars Augustinussen Utenga eller Gommerud (se der). Han tok pantelån på 300 spd., bl.a. hos selgeren. Lars klarte imidlertid ikke å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, og i 1841 ble Gommerud solgt ved tvangsauksjon. I 1846 ble det utstedt auksjonsskjøte på Utenga for 351 spd. til 7) Christoffer Andersen Heia (se der). Han solgte i 1881 til 8) Anders Olsen Utengen, f. ca. 1851 i Gol. Barn: Svend, Olaf, Sigrid, Martin, Ivar. I 1916 solgte han til sønnen 9) Olaf Utengen, f. 1885. Året etter overdro han til 10) Erik Pedersen Hennum. I 1921 solgte han til 11) Martinius Ødegård, f. 1887 i Sigdal, g.m. Birgitte Brastad, f. 1892. Barn: Aslaug, Ragnhild, Åse, Arne. I 1932 kjøpte han til Gutteholmen, bnr. 4. I 1953 overtok sønnen 12) Arne Ødegård, f. 1927, g.m. Åse Svartild Gulliksen, f. 1928 i Lier. Barn: Kåre.

 

Utenga, bnr. 5.

I 1814 solgte Anders Augustinussen for 1500 riksbankdaler navneverdi til 1) Anders Isaksen. Han tok straks tre pantelån på tilsammen 1033 riksbankdaler navneverdi. Jordstykket Fallet ble festet bort til Paul Olsen Gutteholmen. I 1815 utstedte han skjøte for 2000 riksbankdaler navneverdi til 2) kjøpmann Bjørn (se ovenfor), som også eide Søndre Utenga. Disse to brukene ble slått sammen og fikk senere bnr. 5. Bjørn tok en rekke pantelån, og han fikk store vanskeligheter med tilbakebetalingen. I 1840 utstedte boet auksjonsskjøte for 3400 spd. til 3) smedmester A. P. Thune, som i 1855 solgte for 4400 spd. til 4) Christoffer Svensen fra Aker. Han tok pantelån på 920 spd. hos selgeren. I 1856 overdro han for 5000 spd. til 6) Thor Hattrem fra Lesja, f. ca. 1829, d. 1874, g. m. Anne Marie Syversdtr., f. ca. 1821 i Luster. Barn: Ragnhild, Anna, Hans Simon. Han tok i 1857 3.-prior. pantelån på 2000 spd., og økte det med 1000 spd. to år senere. Mellom 1863 og 1865 eide han også Kikut. Enka solgte i 1874 til 7a) Karl Andersen Nordal (se der) og 7b) Hans Andersen Nordal, f. 1848. De utstedte i 1891 skjøte til 8) Carl Olsen Overn, f. 1862. Fra senest 1900 ble bruket drevet av 9) landhandler Fredrik Wam, f. 1870, g.m. Anna Marie Torsdtr. Pechel, f. 1872 i Sandsvær. Barn: Anna, Thora, Arnt, Ingeborg, Napoline. Han fikk skjøte på bruket i 1907. I 1914 solgte enka til 10) Anton Johansen Opsal (se Berskog). Han overdro i 1918 til 11) Einar B. Sørsdal, f. 1889, d. 1973, g.m. Kirstine Opsal, f. 1895. Barn: Bjørn, Odd, Eva, Leif. I 1960 overtok sønnen 12) Bjørn Sørsdal, f. 1919, g. m. Eva Margrete Egge, f. 1924. Barn: Grete.

 

Søndre Utenga

ble i 1773 solgt av boet etter enkefru Wibe for 600 dlr., pluss omkostninger ved skjøte og skyldsetning, til 1) Lars Jakobsen Gutteholmen (se der). Året etter lånte han 600 dlr. mot pant i bruket med løsøre og besetning, deriblant 3 kuer og 3 sauer. I 1778 ble det utstedt auksjonsskjøte for 401 dlr. til hans brødre Erik Hallingstad, Ole Stein og Jens Brensrud, Asker. De tre brødrene hadde vart kausjonister for Lars, som i 1780 kjøpte tilbake bruket for 400 dlr. Han tok da pantelån for hele kjøpesummen hos to av brødrene. I 1783 lånte han 500 dlr. I 1791 overdro han for 500 dlr. til svigersønnen 2) Augustinus Eriksen, f. ca. 1766, g. m. Ingeborg Larsdtr. Gutteholmen, f. 1770. Barn: Anders (til Nordre Utenga), Lars (til Utenga og Gommerud), Anne (g. m. Andreas Sørensen Hen, Norderhov, senere til Gutteholmen), Erik, Eli (g.m. Ole Andreassen Rype-eie, senere Eikeberg-eie), Christen, Lars, Rasmus. Handelen inkluderte husene på Gutteholmen som skulle flyttes til Overn. Lars skulle ha føderåd, og han forbeholdt seg retten til å kjøpe gården tilbake for samme pris i tilfelle svigersønnen solgte eller falt ifra. I 1798 kjøpte Augustinus odelsretten for 300 dlr. av sin kones svoger Ole Olsen. Han tok pantelån for samme beløp hos sin far i 1800. Mellom 1800 og 1808 eide han også Kikut. I 1802 utstedte han føderådskontrakt til faren Erik Olsen, som tidligere hadde bodd på Jordbru under Eriksrud. Augustinus skulle overta og disponere 150 dlr. som hans stemor Eli Olsdtr. hadde testamentert ham. Dessuten skulle han ha 50 dlr. av sin far, mot å gi ham føderåd. Augustinus forpliktet seg til å sette opp uthus på Kikut, som faren skulle overta. Erik Olsen fikk rett til å bruke et jordstykke som begynte ved elva. I 1809 ble Utenga solgt for 4500 spd. til 3) kjøpmann Bjørn, som mellom 1808 og 1812 også eide Nordre Utenga. I 1815 kjøpte han tilbake halvparten av det sistnevnte bruket og slo det sammen med Søndre Utenga til bnr. 5 (se der).

 

Kikut, bnr. 6.

Husmenn.

Mellom 1737 og 1744 nevnes Jørgen Jakobsen. Barn: Ole, Karl, Jakob. 1 1745 giftet Ole Olsen seg med Ragnhild Torgersdtr. Året etter fikk de datteren Marte. Sven Nilsen bodde trolig her i 1748. Barn: Ole. I 1756 og 1757 nevnes Lars Toresen. Barn: Nils, Ole.

 

Brukere.

I 1779 utstedte Elling Torbjørnsen skjøte for 300 dlr. til svigersønnen 1) Fredrik Olsen, g.m. Marte Ellingsdtr. Utenga. Han tok pantelån for hele kjøpesummen. I 1783 solgte han for 250 dlr. til innehaveren av pantobligasjonen, 2) Augustinius Boysen, Bragernes. Han tok pantelån på 200 dlr. i 1784. Samme året fikk han tingsvitne om at bruket var så lite at det ikke kunne ernære en bondefamilie. Han var borger i Bergen i 1793, da han utstedte skjøte for 350 dlr. til 3) Erasmus Brandt, Bragernes. Bruket kalles Rolighet i skjøtet. I 1796 solgte han for 410 dlr. til 4) Jens Hansen Skjeggerud (se Skjeggerud i Tranby). Han tok pantelån på 750 dlr. I 1800 overdro han for 550 dlr. til 5) Augustinus Eriksen (se Søndre Utenga), som tok pantelån på 300 dlr. i 1802. I 1808 solgte han for 600 dlr. til 6) kjøpmann Mads Th. Møller, Bragernes. Handelen inkluderte en stuebygning med kjøkken, skorstein og jernkakkelovn, et lite skjul og et fjøs ved den nordre enden av huset, samt ladebygningen. Selgerens far, Erik Olsen, skulle fortsatt få bruke det søndre hjørnet av jorda. Enka utstedte i 1822 skjøte for 600 spd. til 7) Helge Olsen, g.m. Berte Nilsdtr. Barn: Nils, Anne. Han tok pantelån på 100 spd. i 1828. I 1831 overdro han til 8) Kittel Herbrandsen fra Eiker, som i 1834 solgte til sønnen 9) Juul Kittelsen, f. ca. 1791, g.m. Kari Nilsdtr. Barn: Andrea, Carl. Enka giftet seg annen gang med 10) Engel Henriksen, som i 1840 utstedte skjøte for 600 spd. til 11) Syvert Olsen. Han giftet seg annen gang med Kristiane Nilsdtr., og Syvert bodde på Fiskum-eie i Eiker i 1862. Året etter solgte enka for 1300 spd. til 12) Thor Hattrem (se bnr. 5), som i 1865 solgte videre for 1200 spd. til 13) Håken Andersen Daler, f. ca. 1834 i Eiker. Han tok straks pantelån på 800 spd., og i 1868 lånte han 320 spd. I 1869 utstedte han skjøte til 14) Gustav Christensen Lyngås (se der). Han solgte i 1873 videre til 15) Amund Iversen Nordal, f. ca. 1835 i Eiker, g.m. Oline Olsdtr., f. ca. 1825 i Lier. Barn: Julie, Ole Bernhard. I 1882 overdro han til 16) Knut Enger, som i 1884 makeskiftet bruket til 17) Alfred Nilson. I 1893 ble det utstedt auksjonsskjøte til 18) Bernt N. Buttedal. I 1906 solgte han til 19) Fredrik Wam (se bnr. 5), som i 1908 overdro til 20) Gustav Olsen. I 1915 solgte han til 21) Henry Opsahl (se Nedre Opsal). Han utstedte i 1919 skjøte til 22) Trygve Røed, f. 1899, g.m. Thora Opsahl, f. 1901, d. 1954. Barn: Esther, Johanne, Kirstine, Rolf, Bjørg, Inger. I 1921 kjøpte han Trygvold, gnr. 124, bnr. 13. I 1957 overtok sønnen 23) Rolf Røed, f. 1925, g. m. Reidun Eriksrud, f. 1931. Barn: Trygve, Tove-Lill.

 

Gutteholmen, bnr. 4.

Første gang i 1655 nevnes I) sersjant Jens Nielsen, d. 1684, g.m. Siri Evensdtr., d. 1672. De hadde minst 4 barn. Så ble bygsla overlatt til II) Rolf Hansen, nevnt som bruker til 1717. Han hadde minst ett barn. Senest i 1723 overtok III) Håken Olsen, d. 1727. Enka fortsatte å drive gården etter mannens død. I 1733 ble det gitt bygselbrev til IV) Truls Hansen, d. 1738. Hans kone døde også i 1738. Barn: Ole. Så overtok V) Jon Pedersen, som i nødsåra 1742-43 lånte korn for 1 ¾ dlr. Han flyttet på den tida til Sande. Deretter ble bygsla kanskje overtatt av VI) Christoffer Nilsen. Barn: Nils, Amund, Kirsti, Hans. I 1764 ble det utstedt bygselbrev til VII) Lars Jakobsen Hallingstad, f. 1736, d. 1809, g. m. Ragne Olsdtr. Barn: Eli (g. m. Ole Olsen, husmann på Renskog), Oline (g.m. Lars Hansen Gommerud), Ingeborg (g.m. Augustinus Eriksen Overn-Utenga), Anne (sinnsyk), Maren (g. m. Sander Povelsen, som tjente hos grev Reventlov i København). Hans kone ble dømt til tukthusopphold i 1783. Ved samme anledning heter det at hun var alkoholiker og at hun plaget sin mann. Ragne Olsdtr. drev med kramhandel i bygda, og i 1783 lot Lars bekjentgjøre at hans kone hadde ruinert ham med sine transaksjoner. Han slo fast at han heretter ikke ville betale det hun måtte låne, med mindre han selv hadde gitt sitt samtykke. Lars fikk senere innvilget skilsmisse fra sin kone. I 1773 hadde han kjøpt Søndre Utenga, men den ble solgt til en av svigersønnene i 1791. Han tok 2.-prior. pantelån på 96 dlr. i 1796, og da pantsatte han både los og fast eiendom, bl.a. 2 hester og 5 kuer. Ved skiftet etter Lars i 1809-10 var bruttoformuen 374 dlr. og nettoformuen 92 dlr. Gården var i 1797 blitt bygslet til VIII) Paul Olsen, Bragernes, f. ca. 1771, g.m. Åse Eriksdtr., f. ca. 1767, d. 1832. Barn: Anne (se nedenfor), Jørgen, Marte (g. m. Ole Svensen Gutteholmen), Eli. I 1833 ble det utstedt kongeskjøte for 226 spd. til svigersønnen IX) Andreas Sørensen Hen, Norderhov, f. ca. 1794 i Valdres, d. 1839, g.m. I Anne Augustinusdtr. Utenga, f. 1795, d. 1831; g. m. II Anne Paulsdtr. Gutteholmen, f. 1799. Barn: Johan Peter, Antonette. Han tok pantelån på 126 spd. Senere samme året kjøpte han til en del av Utenga. Da lånte han 200 spd. mot 1.-prior. pant i Utenga og 2.-prior. pant i Gutteholmen med løsøre. Lånet ble økt med 100 spd. i 1838. Han fikk økonomiske vanskeligheter; vi hører om forlik og eksekusjoner. I 1838 utstedte han skjøte på Gutteholmen med Utenga for 600 spd. til X) Håken Reiersen Hovland, Sigdal, g. m. Ragnhild Olsdtr. Han tok pantelån på 280 spd. hos selgeren. 1 1840 makeskiftet enka gården mot en part i Sjøliholt i Sigdal til XI) Cornelius Gundersen Sjøliholt, f. ca. 1793 i Valdres, g.m. I Jøran Torstensdtr., f. ca. 1788, d. 1854; barn: Gunder, Kirsti; g.m. II enka Helle Olsdtr. Røyne, f. ca. 1796 (?), d. 1863. Han tok en rekke pantelån. I 1862 forpaktet han bort fiskeretten for 2 pund ørret. Gården ble i 1865 solgt for 800 spd. til XII) Gudbrand Olsen Grevle, f. ca. 1839 i Eiker, g.m. Ingeborg Mari Hansdtr. I 1880 utstedte han skjøte til X III) Nils Larsen Renskog (se der). Gården ble fra nå av brukt under Renskog. I 1884 overtok sønnene XIV) Nils Andreas Nilsen og Johan Nilius Nilsen (se Renskog). Nils testamenterte sin halvdel til brødrene Mathias Nilsen og XV) Hans Nilsen. Mathias overdro sin del til Johan i 1912. I 1918 solgte også Hans til Johan, men samme dato utstedte Johan skjøte på hele eiendommen til Hans. Arvingene solgte i 1932 til Hartvig Renskaug, som overdro til Martinius Ødegård (se bnr. 3).

 

Husmenn.

Mellom 1799 og 1801 nevnes Sven Olsen, som fra 1803 brukte Tranby (se der).

Gårdsregister

Innhold