* Brukes sammen med Vestjordet, bnr. 4 på Øv. No. Sørsdal.
50- til 60-årige grantrær, hvoriblant det finnes noe sagtømmer, men
mest bygningstømmer. Her er det også noen steder hogd bråter, hvor det er
kommet opp noe ung tilvekst. De to eierne av disse gårdene har også en
annen skog, som er 885 meter lang fra øst til vest og 355 meter bred.
Halvparten av denne skogen vokser på god grunn, mens den andre halvdelen
har steinete og dårlig grunn. Her vokser gran, samt noe bjørk og or, som i
vest er 30 til 40 år og i høyden 60 år gammel. 1803: Skog til
husfornødenhet. 1 plass. 1820: Fiskeri verd 20 spd. 1838: Nytt matr. nr.
139, ny skyld 8 daler 2 ort 2 skil. 1865: 333 mål åker og dyrket eng på
flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav tilsammen 324
mål på bnr. 1 og Vestjordet, bnr. 4 av Øv. No. Sørsdal, og 9 mål på
Sørsdal skole, bnr. 5. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En
del dyrkbar jord på bnr. 2 og 3. Stort sett lett atkomst, tålelige
driftsvilkår og gården er stort sett godt dyrket. Fiske gir inntekt på
1-2 spd. årlig. 8-10 tlt. bjelker årlig av skogen. 3 plasser er ikke
opptatt i det oppgitte areal.
Eiere.
I 1617 rådde brukeren Einar for bygsla, og eide trolig da som i 1624 og
senere 15 lp. Denne parten tilhørte i 1647 Even Tannberg i Sande, og var i
1660 gått over til Christen Haldorsen Lærum i Sande. I 1668 makeskiftet
han til Amund Eriksen Gilhus. Hans sønn Aslak Amundsen Kjekstad solgte i
1751 for 700 dlr. til Anders Nilsen Nedre Opsal, som tok gården i bruk.
Ca. 1400 eide Tranby prestebol 8 øyresbol i Sørsdal. Denne parten var
sikkert blitt ervervet av presten før gården ble delt. Lier prestebol
hadde i 1575 tilsammen 8 skinn i Sørsdal-gårdene. I 1624 og senere oppgis
2 skinn for hver av de fire gårdene.
Brukere.
I 1593/94 het brukeren Jørgen eller Asbjørn. I) Einar, br. senest 1604
- ca. 1635. Han var selveier, og hadde også gods i Hennum. Så overtok II)
Jon, br. til 1641. Han ble etterfulgt av III) Sven Nilsen (sønn av Nils
Svensen på Ne. Sø. Sørsdal), nevnt som bruker til 1663. Han var trolig
gift med Rønnaug, som føres opp som bruker etter Sven. Jon Svensen Hennum
var sikkert deres sønn. Senest i 1665 overtok IV) Lars Berntsen, f.ca. 1637
(?), d. 1709. Med sin første kone hadde han følgende barn: Bent, Ragnhild
(g.m. Lars Lyngås), Sebjørn, Peder, Sven, Eli, Lars, Hans, Karen, Ansten,
Gunhild. Annen gang giftet han seg med Ragnhild Andersdtr. Opsal. Ved
skiftet etter Lars i 1709 var bruttoformuen 367 dlr. og nettoformuen 275 dlr.
Buskapen bestod av 3 hester (deriblant dragonhesten), 19 storfe, 12 sauer, 4
griser og 2 gjess. Følgende rom eller hus nevnes: Dagligstua, den nye
loftsbua, den gamle stua og bua under den gamle stua. En fossekvern ble
taksert til 2 dlr. Boet eide sølv for vel 10 dlr., nemlig et sølvbeger med
innskriften J.B.S. - R.A.D. 1703 og 4 skjeer, deriblant en med bokstavene
H.L.S. Av bøker fantes det en salmebok med 663 salmer, en salmebok «med
bekiendelse og skriftemaal», «den nye forordnede Kirckebog», « l Synachs
bog», en «vandrebog» og en «bibelske Kircke Huus og Haandbog». Et halvt
år senere utstedte Amund Gilhus bygselbrev til V) Sven Toresen 1tileren
(sønn av Tore Hansen Hval eller Meren), d. 1748. Betingelsen var at han
skulle gifte seg med enka Ragnhild Andersdtr., og dette vilkåret oppfylte
han før året var omme. Ved skiftet etter Sven i 1748 var bruttoformuen 500
dlr. og nettoformuen 150 dlr. Boet eide 5 lp. i Vestre Meren. Løsøret ble
solgt ved auksjon. Åbotsfallet ble satt til 192 dlr., men med denne
takstsummen erklærte eierens sønn seg utilfreds «så som garden er altfor
meget forfalden». Stuebygningen bestod av en stue «med kjøkken hos, item
for stue og sval, samt lofterom ovenpå». En annen bygning inneholdt
bryggerhus med loft ovenpå og skorstein, dessuten var det sval eller
forgang utenfor. Ellers nevnes kornbu med kammer over og sval foran, en
dobbelt bygning med 4 værelser med forstue, melkebu på den nordre side av
stuebygningen, ved- og sledeskjulene, fehus, saue- og svinehus, hestestall,
låve med 2 lader, 2 skikuer, tørkehus, smie og 2 utenglader «med
kjøreskur midt udi». I motsetning til husene på gården var seterhusene i
god stand. Under beskrivelsen av gjerdene nevnes følgende enger:
Kalveløkka, Åkerløkka, Vestjordet, Ladejordet og Smiejordet. Dessuten
blir plassen Furtnes omtalt. I 1751 solgte Aslak Amundsen Kjekstad i Røyken
gården for 700 dlr. til VI) Anders Nilsen Nedre Opsal, g.m. Karen Hansdtr.
Barn: Hans, Ragne, Peder. Han tok straks pantelån på 500 dlr. hos
selgeren, og økte gjelda senere samme året med 150 dlr. I 1754 pantsatte
han løsøret for 100 dlr. Anders solgte i 1755 for 800 dlr. til VII)
løytnant Schierling. Ifølge en kontrakt skulle Anders få bruke Åsjordet
for sin og konas levetid. De skulle bo i en ny stuebygning, og for øvrig
nevnes rett ifølge en kontrakt skulle Anders få bruke Asjordet for sin og
konas levetid. De skulle bo i en ny stuebygning, og for øvrig nevnes rett
til hamn og brensel i gårdens skog. Den årlige avgiften ble satt til 5 dlr.
I slutten av året 1755 utstedte løytnant Schierling skjøte for 850 dlr.
til VIII) Morten Larsen Sørsdal (oppr. Klemmetsdal) som i 1751 hadde
overtatt Øv. No. Sørsdal, da han giftet seg med enka Kirsti Pedersdtr. (se
nedenfor). Han tok 1.-prior. pantelån på 700 dlr. i 1756. Så ble gården
tatt på odel av Ole Andersen Kjekstad, som fikk skjøte for 700 dlr. i
1758. Like etter makeskiftet han Øv. Sø. Sørsdal til Morten Larsen mot
halvparten av Klemmetsdal. I 1765 solgte Morten til sønnen IX) Lars
Mortensen, f. 1739 på Klemmetsdal, d. 1819. Han tok straks pantelån på
650 dlr. I 1767 giftet han seg med enka Gunhild Christoffersdtr. Bø, f.
1745, d. 1836, og flyttet til Bø. Barn: Helle (g.m. Anders Pedersen,
Asker), Marte (g.m. Christian Hansen Drengsrud, Asker), Morten, Kristine (g.m.
Peder Evensen Askestad, Røyken), Anne, Christoffer (til Hellum), Lars (til
Bø), Anne. I 1768 utstedte han skjøte for 1950 dlr. til svogeren X) Nils
Andersen Tiby, f.ca. 1720, d. 1786, g.m. Mari Mortensdtr., f. 1735 på
Klemmetsdal. Barn: Marte (se nedenfor), Morten. Han solgte fra
Kortnestangen, iss lp., i 1770, og året etter tok han 1.-prior. pantelån
på 650 dlr. I 1773 solgte Nils halvparten av gården, og i 1779 utstedte
han brukskontrakt på resten til svigersønnen, kvartermester Johan Wibe
Selboe, g.m. I Marte Nilsdtr., f.ca. 1760, d. 1779; barn: Anne; g.m. II Anne
Christensdtr. Overn; barn: Michael, Christen. Kontrakten skulle gjelde for 6
år, og den omfattet også løsøre og en besetning på 2 hester og 6 kuer.
Avgiften ble satt til 6 dlr. pr. år, pluss skatter og avgifter. Dessuten
skulle svigerforeldrene i denne perioden ha føderåd, inkludert fri tobakk.
Selboe kjøpte Båhus av Overn i 1786. I 1785 hadde Nils Andersen solgt
også den andre halvparten av gården. Ved skiftet etter ham i 1786 var
bruttoformuen 1074 dlr. og nettoformuen 1027 dlr. Boet eide bl. a. en
pantobligasjon på 800 dlr. Blant løsøret kan nevnes et krus med sølvlokk
og 4 spiseskjeer av sølv. Gården var i 1773 og 1785 blitt solgt for
tilsammen 2400 dlr. til den forrige eieren, Lars Mortensen Bø. Han lånte
300 dlr. i 1773, og i 1803 tok han et nytt 1.-prior. pantelån, på 800 dlr.
Bø solgte han til stesønnen i 1786. I 1799 ble Lars innkalt til
forlikskommisjonen av kanselliråd Thams, som krevde at han skulle gi fra
seg den kullmilen han hadde i Engers skog. Lars hevdet imidlertid at
generalkrigskommissær Anker hadde bemektiget seg kullmilen. Det kom ikke
til noe forlik i saken, og den ble henvist til retten. I 1804 møtte Lars
atter en gang for forlikskommisjonen, fordi han hadde fornærmet Salomon
Nilsen og Halvor Olsen Sørsdaleie, samt Halvors kone Kari Olsdtr.. Denne
saken ble løst ved at Lars tilbakekalte sine ærekrenkende uttalelser. I
1803 hadde han overdratt halvparten av gården for 1199 dlr. til sønnen XI)
Morten Larsen, f. 1773, d. 1844, g.m. Ingeborg Kristine Olsdtr. Øksne, f.
1778, d. 1862. Barn: Gunhild (g.m. Jørgen Berntsen Øksne), Sille (g.m.
Christen Halvorsen Lyngås), Lars (til Ne. No. Sørsdal), Ole, Maren Johanne
(g.m. Ole Auensen Haskoll). Lars Mortensen lånte 451 dlr. av datteren Helle
i 1809, da han kjøpte tilbake Bø ved auksjon. Samme året solgte han den
andre halvparten av Sørsdal for 2000 dlr. til sønnen Lars, som straks gav
foreldrene lov til å bruke denne delen så lenge de ønsket det. Lars
Larsen flyttet snart til Bø, som han fikk skjøte på i 1812. I 1823 solgte
Lars Bø sin del av Sørsdal for 1950 spd. til broren Morten, som dermed ble
eneeier. Morten utstedte i 1843 skjøte for 2800 spd. til sønnen XII) Ole
Mortensen, f. 1816, d. 1877, g.m. Oline Larsdtr. Haskoll, f.ca. 1825, d.
1872. Barn: Morten, Lovise, Karl Ludvig, Hans, Gina Mathilde Susanne (g.m.
Anders Haverstad), Hanna Gustava. Ole tok i 1843 1.-prior. pantelån på 500
spd., som han innfridde med et lån på 1325 spd. året etter. Senere samme
året økte han gjelda med 600 spd., og i 1851 steg den med ytterligere 500
spd. Han tok flere pantelån senere, men da dreide det seg trolig
hovedsakelig om omplassering av gammel gjeld. Ole kjøpte i 1851 Vestjordet,
4 ort 18 skil., bnr. 4 på Øv. No. Sørsdal, og i 1863 sikret han seg bnr.
12 på Nedre Opsal. Den siste parten var et kalkberg. I 1878 utstedte hans
dødsbo skjøte til sønnen XIII) Morten Olsen, f.ca. 1847, g.m. Nikoline
Birgitte Paulsdtr. Rød, f. 1854. I 1890 ble det utstedt auksjonsskjøte til
XIV) Johan Pedersen Sørsdal (se Ne. No. Sørsdal). I 1914 ble gården solgt
til døtrene XVa) Gina Kristine Sørsdal, f. 1857, og XVb) Julie Othea
Sørsdal, f. 1866, g.m. konstabel Ole Trollerud, f. 1872. I 1929 fikk den
førstnevnte skifteskjøte på søsterens part i gården. Så overtok XVI)
Alf Frigaard, som i 1934 utstedte skjøte til XVII) Olaf Grøstad, f. 1901,
g.m. Klara Padderud, Asker, f. 1912. Barn: Alf, Reinhart, Helge, Inger. Han
satte opp ny hovedbygning i 1958. Gården blir nå forpaktet av sønnen Alf
Grøstad, g.m. Grete Opsal, f. 1938. Barn: Anne Marie, Kristine, Olav.
Husmenn.
Furtnes.
Første gang i 1734 nevnes Anders Christensen, g.m. II Åse Johansdtr.
Barn: Christen, Eli, Anders. Ved skiftet etter ham i 1749 var bruttoformuen
22 dlr. og nettoformuen 4 dlr. I 1762 ble Anne, datter av Håken
Christensen, født her.
Rotoa.
I 1759 ble det gitt kontrakt til Nils Olsen, f. 1722 på Heia, d. 1767,
g.m. Maren Simensdtr., f.ca. 1721, d. 1791. Barn: Kirsti (se nedenfor), Ole.
Nils skulle rydde et jordstykke. Han var fri for avgift de to første åra,
men skulle ifølge kontrakten svare 41/2 dlr. pr. år siden. Da det var
skifte etter Nils i 1767, var bruttoformuen 87 dlr. og nettoformuen 42 dlr.
Boet eide husene, som ble taksert til 50 dlr. Enka giftet seg i 1767 med Jon
Svensen (sønn av Sven Christoffersen Øvre Mørk), f. 1728, d. 1784. Ved
skiftet etter stesønnen Ole i 1783 oppstod det uenighet mellom arvingene.
Et friksjonsmoment var 12 sølv trøyeknapper som Jon Svensen påstod
tilhørte Ole Nilsen, og som den avdødes svoger Erik Hansen skulle ha satt
i sin egen trøye. Året etter var det skifte etter Jon, og da var
bruttoformuen 86 dlr. og nettoformuen 21 dlr. Husene ble satt til 35 dlr.
Snart overtok hans stedatters mann, Erik Hansen, f.ca. 1753, g.m. Kirsti
Nilsdtr., f.ca. 1754. Barn: Hans, Ellen, Oline, Helle, Mari. De bodde trolig
her ennå i 1822, da datteren Helle døde. I 1854 ble det gitt
husmannskontrakt til Sven Gulbrandsen, g.m. Berte (Kirsti?) Nilsdtr. Barn:
Karen Kirstine, Tollef. Han tok i 1857 pantelån på 200 spd. med pant i bl.
a. bruksretten til plassen. Sven nevnes her til 1861. Fra senest 1865 ble
plassen brukt av Bernt Johansen, f. 1828 på Kjenner-eie, d. 1898, g.m. Anne
Johanne Hansdtr., f. 1832 på Øde-Øksneeie. Barn: Maren, Hans, Johan,
Andreas, Karen Marie, Olaf, Anette. De hadde tidligere bodd på Øksnesvoll.
Bernt døde på Rotoa.
Damhagan.
Fra senest 1799 het husmannen her Peder Larsen, f.ca. 1750, d. 1822, g.m.
Anne Olsdtr., f.ca. 1759. Barn: Ole. De bodde på Opsal i 1793. I 1805
stevnet Peder gårdens eiere, Lars Mortensen og Morten Larsen, for
forlikskommisjonen. Husmannen kom med krav om fortsatt å få bruke plassen,
ellers måtte de erstatte de forbedringer han hadde foretatt. Peder bodde
på plassen ennå i 1818, da han møtte for forlikskommisjonen atter en
gang, etter å ha blitt stevnet av gårdens to brukere. Det omstridte
spørsmål var husmannens arbeid på gården. Etter mye diskusjon kom det
til forlik. Peder forpliktet seg til å arbeide 9 dager i slåtten hos begge
brukerne, og dessuten skulle han utføre 15 dagsverk i skogen for 15 skil.
pr. dag og kosten hos begge. Videre gikk husmannen med på å treske eller
gjøre annet gårdsarbeid i 15 dager hos begge brukerne om vinteren eller
våren - mot en betaling på 8 skil. pr. dag og fri kost. Peders kone skulle
forrette 4 arbeidsdager om sommeren både hos Lars og Morten, når hun ble
bedt om det. Videre ble det enighet om at hun skulle skjære 4 mål åker
for de to oppsitterne. Hun ble lovet fri kost og 8 skil. for hver sommerdag
og 12 skil. for hvert mål åker. Peder bodde på Sørsdal til han døde.
Plassen var ikke bebodd verken i 1865 eller i 1875, men i 1876 ble det gitt
bygselkontrakt til Mathias Andersen Kroft, f. 1848 i Modum, d. 1925, g.m.
Gunhild Kirstine Andreasdtr., f. 1845 på Kroft. Barn: Anders, Karen
Johanne, Amalie, Andreas. Mathias var steinhogger.
Rotosnare.
I 1857 ble det utstedt husmannskontrakt til Johan Guldbransen Kroft (se
der). Han hadde tidligere vært selveier på Kroft. Johan bodde på Sørsdal
til han døde.
Ølla.
Husmann her i 1865 var Nils Jensen Opsal (se Øvre Opsal). Inntil 1863
hadde han eid bnr. 13 på Øvre Opsal.
Gårdsregister
Innhold
