Øvre Nordre Sørsdal
Gnr. 135
Øvre Nordre Sørsdal var halvgård i 1577, men var kanskje fullgård i gammelnorsk tid, da den kan ha vært på omkring 28 øyresbol. Fra 1644 føres den opp som fullgård. Skylda i 1646 og senere var 22 ½ lp. 2 skinn, omregnet 24 1/6 lp. Gården skattet i 1628 av 13 kuer og kviger og 9 sauer, og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 10 sauer og 5 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. Tiende 1666 av 35 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 1 ¼ tn. rug, 516 tn. hvete og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn. 1681: Denne gård er ved god hevd. Åkeren er god, enga er mager. En liten granskog ligger til gården; mesteparten er uthogd av bonden. 1689/91: 3 hester, 9 kuer, 6 ungdyr, 6 sauer, 2 svin. Utsæd 9 tn. havre. 40 lass høy. Skog til husbehov. Han [o: bonden] og hans folk kan leve av avlingen i gode år. Driver med litt bordkjørsel for Bragernesborgerne. 1723: Matr. nr. 121. Leir- og moldjord. Skog til husfornødenhet, samt seter. I husmann sår 14 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 10 5/6 lp. 1727: 1 husmannsplass - sår ½ tn. havre. En liten bekkekvern til husfornødenhet. Skog til husfornødenhet. Seter på gårdens eiendom. Utsæd 10 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Avler 26 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 10 kuer, 6 sauer. Dagligstua må repareres på taket. Likeledes må småfehuset tas ned og forbedres med to omkverv. De andre husene er i bra stand. 1739 - se Øv. Sø. Sørsdal. 1803: Skog til husfornødenhet. 1 plass. 1820: Skog til salg 15 tlt. årlig. 1838: Nytt matr. nr. 140, ny skyld 11 daler 3 ort 7 skil. 1865: 264 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med (tålelig) god jord, derav 77 mål på bnr. 1, 28 mål på bnr. 7, 40 mål på bnr. 9 og 119 mål på bnr. 12. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 9 og 12, men utilstrekkelig. En del
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
2 |
7 |
4 |
6 |
7 ½ |
35 |
|
1723 |
3 |
12 |
5 |
13 ½ |
43 1/8 |
||
1803 |
3- 4 |
10 |
7 |
12 |
60 |
||
1820 |
4 |
14 |
14 |
14 |
63 |
||
1865 |
4 |
17 |
69 3/8 |
79 ½ |
Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 284 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Griser |
|
Bnr. 1 |
1 |
7 |
8 |
|
Knipen, plass |
2 |
|||
Gulliksrud, plass |
1 |
|||
Bnr. 7 |
4 |
|||
Bnr. 9 |
1 |
3 |
||
Gulliksrud, plass |
1 |
|||
Bnr. 12 |
3 |
7 |
8 |
1 |
Persbråtan, plass |
2 |
2 |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. 1 |
½ |
¼ |
1½ |
3 |
1 /8 |
5 |
Knipen, plass |
½ |
1 |
3 |
|||
Gulliksrud, plass |
¼ |
1 |
2 |
|||
Bnr. 7 |
1 /8 |
¼ |
1 |
3 |
||
Bnr. 9 |
¼ |
¼ |
1¼ |
6 |
||
Gulliksrud, plass |
¼ |
1 |
||||
Bnr. 12 |
½ |
¼ |
2 |
2 |
8 |
|
Haukelia, plass |
1 /8 |
1 |
||||
Persbråtan, plass |
1 /8 |
¼ |
1 |
4 |
||
Berget, plass |
1 /8 |
1 |
dyrkbar jord på bnr. 5. Stort sett lett atkomst, dels gode, dels måtelige driftsvilkår og gården er dels godt, dels måtelig dyrket. Fiske til bnr. 7 og 12 gir inntekt på 1 ¼ spd. årlig. 29-35 tlt. bjelker årlig av skogen. 2 skogplasser på bnr. 1, 1 plass på bnr. 9 og 2 skogplasser på bnr. 12 er ikke inntatt i arealet. Skogsretter hefter på bnr. 3 og 6.
Eiere.
I 1529 inngikk Halvor Torsteinson Åmot forlik med Eivind Torgjulsen om jordegods, slik at Halvor skulle ha 8 øyresbol i Åmot, mens Eivind skulle ha 9 øyresbol i Sørsdal «Øvregården og nordre». Denne parten i Sørsdal kan ikke følges videre.
I 1617 rådde brukeren Håken for bygsla og eide trolig 15 lp. da som i 1624. Han hadde 1 skpd. i 1635. Denne parten var i 1647 delt likt mellom sønnene Even, Mikkel Tranby, Jon Nes i Bærum og Johannes. Den førstnevnte brukte hele gården. Mikkel Tranby ervervet også en part på 2 ½ lp. (se nedenfor), og i 1657 kjøpte han 5 lp. for 60 dlr. av broren Johannes. I 1693 overdro Mikkel 9 lp. til døtrene Gyri, Gunhild og Ambjørg. Senere samme året solgte arvingene etter hans kone bl. a. 1 ¾ lp. i Sørsdal til Peder Matisen, baron Juels fullmektig. Brukeren Even føres fra 1672 opp som eier av 10 lp. i gården. Hans arvinger kjøpte i 1687 åsetesretten for 69 dlr. av Mikkel Tranby. Bygselretten til Mikkels del i gården var også inkludert i handelen. Dette skjøtet ble tinglyst av Håken Evensen, som senere samme året kjøpte leidang og foring i gården av baron Juel. Håken inngikk i 1692 skiftekontrakt med svogeren Hans Helgesen Sem i Asker angående arven etter Håkens foreldre. I 1698 utstedte Christoffer Christoffersen Sø. Linnes, Nils Anstensen Sørsdal og Peder Olsen Øksne skjøte på 8 lp. 1 ½ remål og åsetesretten til brukeren. Håken makeskiftet året etter 2 ½ lp. tg. i Stallerud i Ski anneks i Kråkstad mot vel 4 lp. i Øv. No. Sørsdal til Karen Olsdtr., enke etter Aslak Pedersen Nøstvedt i Ås.
2 ½ lp. tilhørte i 1624 Christoffer Sørsdal og i 1626 Gunder Meren. Eier i 1647 var Jakob Hårberg. Like etter ble parten overtatt av Mikkel Tranby, som hadde gods i gården fra før (se ovenfor).
I 1624 og senere eide Lier prestebol 2 skinn (se Øv. Sø. Sørsdal).
Brukere.
I 1593/94 het brukeren Jørgen eller Asbjørn. I) Håken Mikkelsen, br. senest 1604-ca. 1644. Han var gift med Gunhild Johansdtr. Barn: Mikkel (til Tranby), Even, Jon (til Nes i Bærum), Johannes. Håken var selveier, og hadde dessuten parter i Kroft og Dalenga. Så overtok sønnen II) Even Håkensen, d. 1686. Av barn nevnes Håken. Fra senest 1665 ble ¼ av gården drevet av sønnen III) Håken Evensen, f.ca. 1647, d. 1702, g.m. Berte (Birgitte) Pedersdtr. (datter av Peder Aslaksen Nøstvedt i Ås), d. 1721. Barn: Ragnhild, Peder, Aslak (til Greverud). Håken var rytter. Han overtok hele gården da faren døde. Ved skiftet etter ham i 1702 var bruttoformuen 768 dlr. og nettoformuen 748 dlr. Besetningen bestod av 4 hester, 26 storfe, 28 sauer og en del griser (alt både voksne og ungdyr). Foruten i Sørsdal eide boet parter i Greverud, Gryteland, Råum, alle i Kråkstad (?), og i Østensjø og Haug i Ås. Dessuten nevnes 118 av Kittelsrud sag i Sylling. En liten bekkekvern med redskap ble taksert til 2 dlr. Av hus nevnes dagligstua, den søndre nattstua, den nordre nattstua, den søndre bua og det nordre loftet. Det fantes sølv for ca. 55 dlr.: En sølvkanne på 59 lodd, verd nesten 30 dlr., med 3 knapper under og navnene Albert Passøn og Maria Hendrichsdatter på lokket, 3 staup, det ene med innskriften Peder Nielsen G.J.B., 13 skjeer (flere med innskrift) og et sølvkjede. Ellers etterlot avdøde seg bl. a. 3 bryggerkjeler av kopper og en liten kopper brennevinskjel med hatt. Av bøker nevnes.en ny forgylt salmebok med 768 salmer, en salmebok «sammensat av M.H.T.», en gammel salmebok som inneholdt 20 bøker, «en Kierche Hus og Reisebog», Thomas Kingos «Siunge Cor», «Siælens Urtegaard», «Synde speil, Indeholder 7 skiøne penitens prediche», «Kong Dauidz Tyehuus», «2 gl. synachs bøger», «en liden vandrebog», «en liden bog med bønner og salmer» og « 1 gl. bønnebog». Enka giftet seg i 1703 med IV) Nils Bentsen. Barn: Ingeborg, Mari. Ved skiftet etter Berte Pedersdtr. i 1721 var bruttoformuen 761 dlr. og nettoformuen 423 dlr. Buskapen bestod av 3 hester, 21 storfe, 20 sauer (derav 10 lam), 3 bukker og 11 griser. Gården ble taksert til 200 dlr. Boet eide også 15 lp. i Solberg i Sande og en liten part i Råum i Kråkstad. Parten i Solberg hadde enkemannen arvet etter sin far. Abotsfallet ble satt til 20 dlr., og herunder nevnes følgende hus: Dagligstua, den nordre stua, et sauefehus, fehuset, den nordre laden med skiku ved den vestre veggen, kjonehuset og den nordre hestestallen. En jernkakkelovn ble verdsatt til 12 dlr. Ellers kan nevnes et laksegarn og en lyster. Av gull fantes det en treleddsring til 4 dlr., en slett ring til 2 dlr., en riksdaler på 2 lodd «med Gyldenløfs portrait» og endelig en slett rund gullspenne som Mari Nilsdtr. hadde fått i faddergave. Sølvtøyet ble verdsatt til ca. 110 dlr. og bestod av en stor kanne med årstallene 1664 og 1703, verdi 29 dlr., en koks merket H.L.S. til vel 28 dlr., 2 pokaler, et beger med innskriften E.H.S.-R.S.D. 1686, et par spenner, et staup med 3 føtter og mange skjeer. Innskriften på sølvskjeene var 1647, 1686, 1693, 1703, C.C.S., P.S.S. 1705, B.H.E.-P.B.D. og H.E.S.-E.H.S. Ellers kan nevnes 2 speil. Av våpen var det en haglbørse med flintlås. Følgende bøker føres opp: «Himmel Nøgelen», en gammel kirkesalmebok, «Det Aandelig Juelle betenchning», Thomas Kingos «Siunge Cor», «Kong Davids tøyhuss», «Siungendes Tiidsfordriv» og «Syndernes Speil». Blant utgiftene føres opp 3 dlr. til «at fremkjøre og fortskaffe» 8 koster ved til Kongsberg sølvverk. Så ble gården overtatt av Berte Pedersdatters sønn V) Peder Håkensen, f. 1696, d. 1741, g.m. Marte Eskildsdtr. Stokker, Røyken, d. 1742. Enka giftet seg annen gang med VI) Borger Christoffersen Li, d. 1748. Senere giftet han seg med Kirsti Pedersdtr. Borger hadde ingen barn i sine to ekteskap. Hans siste kone hadde trolig vært gift før, for hennes sønn Erland Pedersen nevnes. Kirsti Pedersdtr. utstedte i 1748 en pantobligasjon til sin avdøde manns søsken for deres arv etter Borger (250 dlr.). Enka giftet seg i 1751 med VII) Morten Larsen Klemmetsdal (se der). Han fikk i 1762 skjøte på nesten 8 ½ lp. for 800 dlr. av Anne Christoffersdtr., som var enke etter Aslak Håkensen Greverud. Morten hadde kjøpt Øv. Sø. Sørsdal i 1755. I 1769 solgte han Øv. No. Sørsdal for 1495 dlr. til stesønnen VIII) Erland Pedersen Ravnsborg, Asker. Inkludert i handelen var 3 kakkelovner, 1 hest og 8 tn. såkorn (havre). Kjøperen gav moren og stefaren føderåd, som skulle bestå av 1 tn. hvete, 1 tn. rug, ½ tn. erter, 2 tn. bygg, 1 tn. blandkorn, 5 tn. havre, 2 tn. malt, ½ tn. salt, 1 skjeppe linfrøsæd og 1 kvarter god fet speksild. Videre skulle de ha 3 kuer, 4 sauer og 1 gris, som Erland forpliktet seg til å fø. 1 tylft bjelker skulle han hogge og drive fram til elva for stefaren. Morten og kona skulle bo i den søndre stuebygningen og dessuten ha fri hest til kirken og andre steder - når de forlangte det. Brensel skulle også skaffes og hogges. Derimot skulle de gamle selv koste sin begravelse. Erland tok straks pantelån på 1195 dlr. hos stefaren. I 1770 økte han gjelda med 298 dlr. Samme året fikk han skjøte på noen arveparter i gården. Erland bodde på Skansen (?) i Asker i 1773, da han utstedte skjøte for 2000 dlr. til IX) Hans Andersen Sørsdal, f. 1750, d. 1815, g.m. Stine Christensdtr., f.ca. 1744. Barn: Anders, Nils (til Renskog), Hans (til Drag), Christian, Christen, Jørgen, Anne Marie (g.m. Lars Larsen Bø). Han overtok odelsgården Ne. Sø. Sørsdal i 1780, og lånte da 2000 dlr. mot pant i begge gårdene. I 1787 innfridde han gjelda med et nytt lån på 2000 dlr. I 1788 utstedte han bygselbrev til X) Even Aslaksen (bror til Gunhild Aslakdsdtr., g.m. Even Evensen Lyngås). Han lånte i 1792 200 dlr. og pantsatte da bl.a. 3 hester, 7 fe, 8 sauer og 2 griser. Innen 1801 ble gården tatt i bruk av eierens sønn XI) Anders Hansen, f. 1776, d. 1826. Han giftet seg første gang med Malene Gundersdtr. Egge, f. 1770, men de ble senere skilt. I 1820 giftet han seg med tjenestepiken Petronelle Helgesdtr., f. 1795. Barn: Gunhild Kristine, Anne Helene, Maren Karine, Nikoline. Enka giftet seg annen gang med Hans Olsen Opsal. Ved skiftet etter sin far i 1815 hadde Anders overtatt halvparten av Ne. Sø. Sørsdal, mens Øv. No. Sørsdal var blitt delt mellom tre av hans brødre.
Bruk I.
Halvparten av gården, 12 1/12 lp., ble i 1815 utlagt til 1) Nils Hansen Meren (se Sø. Meren og Sø. Renskog). 1/8 av Haukeliskogen av Ne. Sø. Sørsdal ble lagt til dette bruket. Nils tok flere pantelån, og i 1831 måtte han finne seg i at det ble tatt utlegg i løsøret for gjeld. I 1824 hadde han kjøpt til vel 1 lp., Vestjordet, av bruk II. Nils solgte i 1836 for 1800 spd. til svigersønnen 2) Sven Svensen Sylling, f. 1804, g.m. Ahlet Johanne Nilsdtr., f. 1811. Barn: Anne Kirstine (g.m. Andreas Hansen Torsrud), Ellen Mathea, Sven, Karen Mathea, Helene, Nils, Anders. Sven tok l.-prior. pantelån på 1000 spd. i 1843, samme året som han solgte fra plassen Haukelia; skyldsatt til 23 skil. I de nærmeste åra tok han flere pantelån, men det resulterte bare i at det i begynnelsen av 1850-åra flere ganger ble tatt utlegg i eiendommen for gjeld. Han prøvde å løse sine økonomiske vanskeligheter ved å selge fra jordstykker. Således avhendet han i 1850 2 ort 19 skil., en del av det senere bnr. 7, og i 1851 4 ort 18 skil., bnr. 4 (Vestjordet). I 1853 utstedte han skjøte på resten av bruket for 2400 spd. til 3) Christoffer Hansen Tveiten, Sylling, f.ca. 1807, g.m. Gunhild Kirstine Larsdtr. Bø, f. 1814. Barn: Anne Maria (g.m. Christoffer Christensen Tveiten), Hans, Lovise (g.m. lærer Severin Olaus Larsen, Kristiania), Maren Andrea, Marte, Kurstine, Lars, Christoffer, Gunhild Kirstine. Christoffer tok pantelån på 400 spd. i 1856, og litt senere begynte også han å selge fra deler av bruket. I 1858 solgte han to parter, nemlig Haukeli skog, 1 ort 17 skil., bnr. 3, og Stuverud, skyldsatt til 1 ort 7 skil. Året etter kvittet han seg med enda en del av utmaka, bnr. 6, med skyld 1 ort 18 skil. Og endelig avhendet Christoffer i 1863 3 daler 4 ort 21 skil., bnr. 1. Nå hadde han igjen bare bnr. 5 på 1 ort 2 skil., en part som i 1865 kalles en skogbråte.
Bnr. l.
I 1863 ble 3 daler 4 ort 21 skil. kjøpt for 2200 spd. av 1) Rasmus Olsen Opsal, f. 1828, d. 1880, g.m. Maren Trulsdir. Solberg, f. 1829, d. 1885. Barn: Marta, Birgitte (g.m. Rasmus Narvesen Enger). Rasmus solgte fra et skogstykke, bnr. 8, i 1873. Samme året kjøpte han Vestjordet, bnr. 4. Skifteretten utstedte i 1889 skjøte til nevøen, 2) sersjant Ole Nilsen Opsal, f. 1857, d. 1927, g.m. Gunhild Paulsdtr. Hørte, f. 1858, d. 1940. Barn: Nils, Lilly, Paul, Ingeborg, Kristine (g.m. Einar Sørsdal, Overn-Utenga), Ragna (g.m. Lars Hellum), Margit. I 1924 solgte han til sønnen 3) Nils Olsen Opsal, f. 1883, d. 1960, g.m. Anna Hansdtr. Rype, f. 1888, d. 1955. Barn: Ole, Hans, Narve, Gunhild, Marie, Rolf, Ragnar, Kolbjørn, Else, Gerd. I 1955 utstedte han skjøte til sønnen 4) Ragnar Opsal, f. 1918, g.m. Mary Hekleberg, f. 1920 i Røyken. Barn: Grete (g.m. Alf Grøstad på Sørsdal), Jorun, Bjørg. Han forpakter bort jorda.
Vestjordet, bnr. 4.
I 1851 ble to parter på tilsammen 4 ort 18 skil. solgt for 572 spd. til 1) Ole Mortensen Sørsdal (se Øv. Sø. Sørsdal). Han solgte i 1871 til sønnen 2) Morten Olsen (se Øv. Sø. Sørsdal), som i 1873 utstedte skjøte til Rasmus Olsen. Rasmus eide fra før bnr. 1,
Bnr. 7.
I 1850 ble 2 ort 19 skil. kjøpt for 250 spd. av 1) Ole Larsen Meren, f.ca. 1818, d. 1867, g.m. Oline Andersdtr., f. 1824 på Opsal-eie, d. 1892. Barn: Anne Lovise (g.m. Lars Larsen Opsal), Elise. I 1858 kjøpte han til en part på 1 ort 7 skil. (Stuverud) for 200 spd. Enka utstedte i 1887 skjøte til svigersønnen 2) Lars Larsen Opsal (se Nedre Opsal). I 1889 solgte han til 3) Hans Christoffersen Meren, som i 1896 overdro til 4) Martin Nilsen, f. 1854 i Røyken, g.m. Olivia Olsdtr., f. 1870 i Sør-Odal. Barn: Jenny, Orlaug, Margit, Nora. Enka solgte i 1911 til 5) Marinius Gustavsen, f. Ekseter 1886, g.m. Mina Halvorsdtr., f. 1889 i Trysil. I 1918 utstedte han skjøte til Håkon Skui, som eide Storenga, bnr. 12.
Bruk II (bnr. 9).
I 1815 ble ¼ av gården, 6 1/24 lp., utlagt til 1) Christian Hansen, f. 1786, g.m. Anne Christoffersdtr. Ila, f. .1786 (?). Barn: Hans, Christoffer, Gunhild. Christian, som tok flere pantelån, satt trangt i det. Vi hører bl.a. om utpantning for skyldig skatt. I 1823 solgte han fra Engerud med Vesle-Stuverud, skyldsatt til 7/32 av bruket. Året etter måtte han utstede skjøte på Vestjordet, som utgjorde 3/16 av det opprinnelige bruket. Resten av eiendommen overdro han i 1826 for 800 spd. til 2) Abraham Larsen Kittelsrud, f. 1804 på Kopperutleie, g.m. I Grete Halvorsdtr. Lyngås, f. 1810, d. 1845; barn: Lars, Hans; g.m. II Anne Eriksdtr. Hørte, f. 1809, d. 1869; barn: Kirstine (g.m. Andreas Andersen, Drammen), Elise (g.m. lærer Ole Svendsen Enger - se nedenfor, bruk III), Grete. Han lånte 200 spd. i 1842. I 1844 makeskiftet han bruk II mot bruk III (unntatt et skogstykke og halvparten av plassen Gulliksrud) til broren 3) Erik Larsen (se nedenfor). Abraham måtte dessuten ut med 600 spd. i mellomlag. Erik solgte fra bnr. 11 i 1867. Enka utstedte i 1872 skjøte til sønnen 4) Lars E. Sørsdal, f. 1844, men i 1874 gikk handelen om igjen. I 1876 overdro Ingeborg Olsdtr. bnr. 9 til 5) Morten Olsen Sørsdal (se Øv. Sø. Sørsdal), som året etter utstedte skjøte til 6) Peder Olsen Kjeldaas (se Lyngås). Han solgte i 1900 til 7) Tollef Henriksen Blaaflot, f. ca. 1856 i Lærdal, g.m. Britta Håkonsdtr., f.ca. 1856 i Amerika. Barn: Henrik. I 1908 utstedte han skjøte til 8) Ole Andersen Thon, som i 1910 overdro til 9) Guri Sebjørnsdtr. Sørsdal (se bnr. 2 på Ne. No. Sørsdal). I 1942 solgte hun til svigersønnen 10) Olav Rogstad, Ø. Sandsvær, f. 1914, g.m. Gunborg Sørsdal, f. 1915. Barn: Liv Synnøve.
Bruk III (Storenga, bnr. 12).
I 1815 ble ¼ av gården, 6 1/24 lp., utlagt til 1) Christen Hansen, f. 1789, g.m. Marte Hansdtr. Enger, f.ca. 1794. Barn: Hans, Anders, Christoffer, Karen Mathea. 1/8 av Haukeliskogen ble lagt til dette bruket. I 1823 kjøpte han til en del av bruk II, nemlig Engerud og Vesle-Stuverud, skyldsatt til omtrent 1 ¼ lp. Året etter tok han 2.-prior. pantelån på 400 spd. I 1836 utstedte han skjøte for 1600 spd. til 2) Anton Georg Bjørn, f.ca. 1813, g.m. Ingeborg Marie Andersdtr. Sørsdal, f.ca. 1810. Barn: Andreas Marine, Christiane Lovise. Han lånte straks 1400 spd. Like etter begynte vanskelighetene å melde seg, og i 1840 måtte han selge for 1340 spd. til 3) Erik Larsen Sørsdal, f. 1810 på Kittelsrud, d. 1870, g.m. Ingeborg Olsdtr. Lyngås, f. 1823. Barn: Lars, Ole. I 1844 makeskiftet han bruket, unntatt et skogstykke og halvparten av plassen Gulliksrud (skyld 21 skil.), mot bruk II og 600 spd. i penger til broren 4) Abraham Larsen (se ovenfor). Han lånte 900 dlr. i 1862. I 1872 ble bnr. 13 solgt fra, og samme året ble resten, bnr. 12, kjøpt av svigersønnen, 5) lærer Ole Svendsen Enger, f. 1841, g.m. Elise Abrahamsdtr. Sørsdal, f. 1850. Barn: Svend, Anna, Alfred. Bruket ble i 1875 drevet av Anders Hansen, f. 1806 på Ytre Fuglerud, g.m. Gunhild Oline Hansdtr., f. 1810 på Kornerud. Barn: Nils, Nikoline, Olava, Martin. I 1890 utstedte Ole Svendsen skjøte til 6) lærer Håken Jensen Skui, f. 1851 i Bærum, d. 1937, g.m. Tilla Hansdtr. Helgerud, f. 1864, d. 1929. Barn: Bergljot, Trygve, Ragnar (til Opsal). Han kjøpte bnr. 7 i 1918. 1 1921 solgte han bnr. 7 og 12 til sønnen 7) Trygve Skui, f. 1896, g.m. Marie Hansen, Holla i Telemark, f. 1895. Barn: Torunn, Håkon, Arne, Astrid, Bjørn. Han kjøpte halvparten av Midtenga av Nedre Opsal i 1960. Fra 1965 har bruket vært forpaktet av sønnen Håkon Skui, f. 1928, g.m. Elise Eriksrud, f. 1934. Barn: Trygve, Reidar, Tormod.
Husmenn.
Smedløkka eller Tamburløkka.
Første gang i 1716 nevnes Anders Olsen smed, d. 1740. Barn: Abraham, Halvor, Nils. 1 1729 kom det til rettssak mellom Peder Håkensen på Øv. No. Sørsdal og bøndene på de to nedre Sørsdal-gårdene angående eiendomsretten til plassen Anders smed brukte. Etter skogdelet i 1711 var denne rydningsplassen blitt liggende i et område tilhørende brukerne på Nedre Sørsdal. Det viste seg imidlertid at plassen ikke var særskilt nevnt i beskrivelsen av delet i 1711, og da den hadde fulgt Øv. No. Sørsdal «langt over hevds tid», fant retten at den fremdeles skulle tilhøre denne gården. Det oppgis ikke noe navn på plassen, men den var kanskje identisk med Smedløkka, som i 1782 ble bygslet til tambur Peder Olsen; g.m. Anne Olsdtr., f.ca. 1761. Barn: Ole, Ellen, Ragne, Hans, Anders, Henrik, Nils. Den årlige avgiften ble satt til 5 dlr. I 1791 kjøpte han Haugen (senere Tamburhaugen) av Opsal, og her var det skifte etter ham i 1794. Smedløkka var ikke bebodd i 1801, men i 1821 ble det utstedt kontrakt på Tamburløkka, som vel er samme plassen, til Peders sønn (?) Nils Pedersen, f. 1793 (?). Han bodde på Sørsdaleie også i 1815, da han giftet seg med Kirsti Olsdtr. Solbergeie, f.ca. 1793. To år senere giftet han seg med Anne Larsdtr. Valstad, f.ca. 1795. Nils overdro i 1832 bruks- og eiendomsretten til halvparten av plassen for 80 spd. til kjøpmennene Gulbrand og Hans Henriksønner.
Storenga.
En plass her ble i 1776 bygslet til smed Elling Jakobsen (sønn av Anne Larsdtr., bror til Lars Jakobsen Bøeie og svoger til Paul Hansen Torsrudhaugen) ca. 1742, d. 1797, g.m. Oline Pedersdtr. (datter av Peder Larsen Torsrud), f. 1760, d. 1795. Barn: Anne, Peder, Jakob (til Nedre Opsal). Ifølge kontrakten skulle bart svare en årlig avgift på 14 dlr. og bygge hus til selveie. Ved skiftet etter Oline Pedersdtr. i 1795 var bruttoformuen 208 dlr. og nettoformuen 198 dlr. Husene ble verdsatt til 60 dlr. Boet eide en obligasjon på 100 dlr. Da det var skifte etter Elling to år senere, utgjorde bruttoformuen 242 dlr., mens nettoformuen var på 167 dlr.
Bekken.
I 1788 ble det gitt husmannskontrakt til Mikkel Svensen, f.ca. 1754 (ca. 1740?), d. 1826, g.m. Maree Pedersdtr., f.ca. 1741, d. 1820. Barn: Peder, Ole, Mari, Sven, Anne, Anders. Han skulle bygge stue på plassen. I 1804 ble han stevnet for forlikskommisjonen av husbonden sin, Anders Hansen, for å ha misligholdt sine forpliktelser. De ble nå forlikte om at Mikkel skulle betale 2 års resterende avgift av plassen, 1 ½ dlr. årlig, innen nyttår, mot fradrag av 3 ort 14 skil. som han hadde til gode. Ellers forpliktet husmannen seg til å arbeide 3 uker på gården i slåttonna, 14 dager i skuronna og 1 måned om vinteren, når kornet skulle treskes. Han lovte å komme når husbonden sendte bud på ham. Betalingen skulle være den som var gjengs i bygda. Mikkel bodde på Sørsdaleie til han døde.
Gulliksrud.
I 1837 utstedte Abraham Larsen og A. G. Bjørn husmannskontrakt på to bråter kalt Gulliksrud til Henrik Henriksen Rotoa, f.ca. 1791, d. 1855, g.m. Berte Karine Jakobsdtr., f.ca. 1806 i Røyken, d. 1879. Barn: Hans Jakob, Maren (g.m. Gunder Ellingsen Bøhagen), Peder, Berte Helene. Det skulle svares en årlig avgift på 2 spd., og kontrakten gjaldt for hans og konas levetid. Enka brukte plassen ennå i 1875. I 1865 og 1875 var det også en annen husmann med jord på Gulliksrud, nemlig Andreas Henriksen, f.ca. 1818 i Asker, d. 1891, g.m. Larine Andreasdtr., f. 1817 på Bøeie, d. 1877 på Sørsdaleie. Barn: Gunhild, Lisa, Anton. De nevnes på Sørsdaleie første gang i 1853. Så overtok sønnen Anton Andreassen, f. 1857, g.m. Anna Andersdtr., f.ca. 1872 i Eidskog. Barn: Laura, Alfred Marinius. De bodde her også i 1900.
Haukelibråtan.
I 1854 festet Christoffer Hansen bort Haukelibråtan til Hans Olsen Torsrud.
Knipen.
I 1860 ble det gitt bygselkontrakt på Bråtan m. m. til Hans Larsen, f.ca. 1818, d. 1892, g.m. Helene Rasmusdtr., f. 1822 på Engereie, d. 1896. Barn: Lars, Randine, Berte Marie, Hanna, Hans, Christian (til Kroft). Hans nevnes imidlertid som husmann på Sørsdal allerede i 1853. I 1865 kalles plassen Knipen. Helene og Hans bodde her til de døde. I 1900 nevnes Nils Andersen, f. 1838 i Lier, g.m. Anne Berntsdtr., f. 1842.
Persbråtan.
I 1865 og 1875 nevnes Anders Gulbrandsen Kroft, f. 1835, g.m. I Andrine Eriksdtr. Grøstad, f.ca. 1822 i Sande; barn: Maren; g.m. II Mathea Berntsdtr. Kroft, f. 1851; barn: Gina, Marte, Anne Marie, Johan Adolf. De bodde på plassen ennå i 1887, men flyttet innen 1900.
Berget.
Mellom 1856 og 1865 nevnes Peder Andersen, f.ca. 1814 i Sverige, g.m. Oline Hansdtr., f.ca. 1829 (?) i Valdres. Barn: Anne, Hans, Karen.
På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde i 1875 Ole Olsen, f. 1821 i Sylling, d. 1892, g.m. Live Herbrandsdtr., f.ca. 1822 i Nes, Hallingdal. Ole døde på Sørsdaleie.
Hans Andersen, f. 1848 i Tranby, var også husmann på Øv. No. Sørsdal i 1875. Han var gift med Berte Marie Stensdtr., f. 1851 på Sjåstadeie. Barn: Sten.