ØVRE MØRK

Gårdsregister

Innhold

Øvre Mørk ligger øst for Sjåstad på leirgrunn i vekslende lende ca. 80 meter over havet. Gården grenser i nord og nordøst langs Glitra mot Svere, Kulberg og Korsrud, i øst mot Åmot, i syd mot Meren og i vest mot Rød og Sjåstad. Gårdsnavnet (gno. Mórk) betyr skog, udyrket mark eller utmark.

Gården ble ryddet i vikingtida. I 1665 ble den delt i to like store bruk, bruk I og 11. Bruk I -ble delt i to, bruk I a (seinere bnr. 1) og bruk I b (seinere bnr. 8) i 1774. Fra bruk I b (bnr. 8) ble Mørkhaugen, bnr. 5, skyldsatt 25/9 1849. Bruk II ble delt i to, bruk IIa, (seinere bnr. 2) og bruk IIb i 1748. Fra bruk IIa (bnr. 2) ble bnr. 3 skyldsatt i 1855, og fra bnr. 3 ble bnr. 4 skyldsatt i 1866. Bruk II b ble delt i bnr. 6 og 7 i 1853. Det var 8 bnr. i 1886, 16 i 1904 og 26 i 1952.

Av gamle hus minnes ennå den gamle hovedbygningen på bnr. 1; den ble revet i 1917. Alfred Mørk på Bakke-Meren forteller at de hadde felles tun her før, og de kalte brukene «Oppistua» og «Neristua».

Det har ikke vært annen skog enn hagaskog til gården. De har leid seterhavn. På bnr. 1 hadde de i gamle dager seter i Almedalen under Bakke-Meren.

Det oppdyrkede jordstykke Hagabråtan ble lagt ut til plass i 1767. Plassen som seinere ble kalt Mørkhaugen, ble skyldsatt i 1849.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

6

15

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

19

7

8

2

  

1865

27

12

    

2

 

Matrikkelgården Øvre Mørk. Gnr. 79.

Øvre Mørk var fullgård i 1577 og trolig også i gammelnorsk tid, da gården var på minst 16 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 ½ skpd. Gården skattet i 1628 av 8 kuer og kviger og 4 sauer, og i 1657 av 4 hester, 8 kuer, 4 kviger, 9 sauer og 3 svin. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. 1665: 4 hester, 20 kuer og 10 sauer. Utsæd 16 tn. korn. Skog til brensel. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 10 settinger rug og 40 brugder lin, og 1690 av 40 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5 skjepper erter og 5 skjepper hveite. Ryttergårdsbesikt. 1689-91: 4 hester, 12 kuer, 8 ungdyr, 10 sauer, 4 griser. Utsæd 12 tn. havre, 2 tn. blandkorn. Ca. 60 lass høy. Skog bare til gjerdefang; må kjøpe brensel og leie havn. Kan ikke leve av gårdens avl og avgrøde, men må undertiden kjøpe både til føde og såkorn. Driver med litt bordkjørsel for borgerne på Bragernes. 1723: Matr.nr. 50. Leirgrunn. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. 1 husmann, sår ½ tn. havre. Skylda foreslått forhøyet 10 lp. 1727: 4 hester, 15 kuer, 12 sauer. Utsæd 14 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Høyavling 40 lass. Ingen skog. 1 husmannsplass - sår 1 kvarter havre. 1739: Ingen skog, bare havnehager, åker og eng. 1760: Ingen skog. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjøring. 1803: Skog såvidt loven hjemler. 1820: Adgang til ubetydelig fiskeri. 1838: Nytt matr.nr. 81, ny skyld 10 skylddaler 1 ort 20 skilling. 1865: 627 mål åker og dyrket eng i dels slett, dels bakket lende med vesentlig god jord, derav 156 mål på bnr. 1, 98 mål på bnr. 2, 69 mål på bnr. 3 + 4, 30 mål på bnr. 5, Mørkhaugen, 105 mål på bnr. 6, 102 mål på bnr. 7 og 66 mål på bnr. 8. Besværlig atkomst, måtelige driftsvilkår, men godt dyrket. Adgang til fiske for alle bruk gir en samlet årsinntekt på ca. 9 spd.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

8

  

5

9

9 ½

37 ½

1723

3 ½

  

14

  

12

15

50

1760

4

  

14

  

10

13

44

1803

8

  

16

  

16

20

100

1820

8

  

12

  

12

22

99

1865

7

  

23

  

16

21 ½

146

Høyavling 1723 - 35 lass; 1760 - 46 lass; 1865 - 360 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr.1(m/ Nedre Åmot)

2

10

7

2

Bnr. 2

1

5

6

  

3+4

1

3

    

5

  

2

4

1

6

1

4

5

1

7

2

5

6

2

8

1

4

3

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1(m/ Nedre Åmot)

¼

3/8

2

3

¾

3

Bnr. 2

¼

1/8

¾

3

1/8

3 ½

3 + 4

¼

  

1

2

¼

2

5

¼

1/8

¾

2

¼

3

6

3/8

1/8

1

2 ½

¼

4

7

¼

1/8

1

2 ½

¼

4

8

1/8

½

½

1

1/8

2

 

Eiere.

Hval kirkes prestebol eide omkring 1400 16 øyresbol i gården. Det er trolig at skylda har vært noe større og at det også har vært andre eiere, men det er ikke nevnt andre. I 1575 var hele gården, 1 ½ skpd., tillagt Lier prestebol. Brukeren Svend Christoffersen fikk i 1823 kongeskjøte på en fjerdepart av gården, bruk I a, for 700 spd. Brukeren Andreas Svendsen fikk i 1845 skjøte på en fjerdepart, bruk I b, for 1155 spd. I 1850 ble det utstedt kongeskjøte på ennå en fjerdepart, bruk II b, til brukeren Herman Stensen for 900 spd., og endelig fikk Bent Larsen kongeskjøte på den siste fjerdeparten, bruk IIa, for 1000 spd. i 1852.

 

Brukere.

Jon nevnes 1528-29. Anders nevnes 1593.

I) Rasmus, br. seinest 1604-1614, g. m. Ragnhild. Enka måtte i 1617 bøte 2 daler fordi hun ikke ville fløte tømmer fra Holmen til Strømmen, hvor kongens skip Raphael ble bygd. II) Sebjørn, br. 1627-1632. III) Lars, br. 1632-1645. IV) Ole, br. 1645- ca. 1665. I tida 1647-1650 brukte han visstnok sammen med IV) b) Erik. Omkring 1665 ble bygsla delt mellom Oles sønner.

 

Bruk I

ble bygslet til 1) Ole Olsen, f. ca. 1635. Av barn nevnes Jens og Ole (til Søndre Renskog). Ole opplot i 1692 bygsla for sønnen 2) Jens Olsen, f. ca. 1664, d. 1699, g. m. Ingeborg Olsdtr. Øksne, visstnok død 1730. Barn: Astri, Lars. Enka giftet seg i 1699 med 3) Bent Larsen, d. 1708. Derpå ble bygsla overlatt til 4) Christoffer Svendsen fra Korsrud (se der), d. 1717. Så overtok 5) Christoffer Bentsen, d. 1731, som brukte gården til omkring 1725, da bygsla ble overlatt til 6) Svend Christoffersen, d. 1742, g. m. Goro Jonsdtr. Øvre Rød, f. 1703, d. 1742. Barn: Christoffer (se nedafor), Jon, Kirsti, Ole, Bent, Christian (se nedafor), Nils. Ved skiftet etter Svend og kona i 1742 fikk hver av sønnene 20 dlr. og datteren halvparten. Gården ble straks bygslet bort til 7) Sebjørn Andersen fra bruk II, f. 1708, d. 1768, g. m. Bente Olsdtr. Barn: Christoffer, Anne, Anne Maria, Anders. Sebjørn kjøpte i tida 1763-1768 5 lp. i Glitre i Modum med husmannsplassene Bråten og Støa for i alt 930 dlr. Han pantsatte dette for 380 dlr. i 1768. Ved skiftet etter Sebjørn i 1768 var bruttoformuen 1270 dlr. og nettoformuen 310 dlr. De 5 lp. i Glitre ble taksert til 730 dlr. og løsøret til 370 dlr. Det fantes sølv for 7 dlr., tinn for 4 dlr., messing for 1 dlr. og kopper for 5 ¾ dlr. Enka fortsatte å bruke gården til hun i 1774 opplot bygsla for sønnen og svigersønnen, slik at bruk I ble delt.

 

Den gamle hovedbygning på Øvre Mørk, gnr. 79/1. Revet ca. 1916.

 

Bruk Ia - bnr. 1

ble i 1774 bygslet til Sebjørns sønn 1) Christoffer Sebjørnsen, f. 1751. En aprilkveld i 1776 gikk Christoffer ned til elva for å skyte oter, og det samme gjorde Jakob Nilsen Sjåstadhammeren, men de visste ikke om hverandre. Begge hadde oter-pipe som etterlignet oterens skrik slik at oteren svarte. Begge pep, og begge mente at det var oteren som svarte. Da Christoffer stakk hodet opp ved brukaret, mente Jakob at det var en oter, og skjøt. «Jeg fikk den», ropte han og løp for å finne byttet, men i stedet fant han Christoffer død. - Gården ble nå bygslet til 2) Christoffer Svendsen, som før hadde hatt Åmot (se der). Han var født på Mørk 1729. Ved skiftet etter Christoffer i 1789 var bruttoformuen 198 dlr. og nettoformuen 99 dlr. Enka Kari Jonsdtr. fortsatte å bruke til hun i 1797 tok føderåd hos sønnen 3) Svend Christoffersen, f. 1771, d. 1833, som først var gift med Ingeborg Ellensdtr , f. ca. 1774, d. 1812. Barn: Christoffer, Nils, Karen Johanne. Så giftet han seg med Marte Olsdtr. Ila, f. 1789, d. 1874. Barn: Ingeborg, Karen Dortea (g. m. Steen Hermansen Mørk), Andreas, Jørgen. Svend fikk kongeskjøte for 700 spd. i 1823 og tok pantelån på 267 dlr. straks, men forhøyet det til 300 spd. i 1829. Enka giftet seg i 1840 med 4) Hans Sebjørnsen Åmot, f. ca. 1803, d. 1863, som fra 1848 også brukte Nedre Åmot. Enka overdro gården her og Åmot til sin sønn 5) Andreas Svendsen, f. 1822, d. 1877, g. m. Gunhild Ulriksdtr. Meren, f. 1849 på Svangstrand, d. 1930. Andreas solgte i 1846 plassen Mørkhaugen og jordstykket Sørhagan for 300 spd. til Ole Christensen Mørkhaugen, og samtidig solgte han fra nesten halve gården som ble lagt til bruk IIb. Til. gjengjeld kjøpte han til et skogstykke av Vestre Meren, bnr. 15. Enka giftet seg i 1879 med 6) Peder Christoffersen Bjørhus, f. 1850 på Solberg i Nedre Eiker, d. 1932. Barn: Marthe, Maren (g. m. Guttorm Hansen Utengen) Margrethe (g. m. Thomas Johansen Holter, Tveten). Peder bygde stabbur i 1880. Han solgte fra Åmot i 1885 og seinere Granly, bnr. 10. I 1905 overdro han gården her til svigersønnen 7) Lars A. Wam, f. 1878 på Hvam, d. 1950, g. m. Marthe Mørk, f. 1880. Wam kjøpte til Amotsbråtan, gnr. 76, bnr. 26 i 1920, og et skogstykke, gnr. 77, bnr. 18 i 1927. Han bygde uthus i 1908, og i 1917 bygde han ny hovedbygning og rev den gamle. Gården ble i 1959 overdratt til 8) Svein Lokkeberg, f. 1907 i Fredrikstad, g. m. Aslaug Wam (Wams pleiedatter), f. 1905. Barn: Inger Helene. Løkkeberg la om driften til korndyrking i 1950. De har 9 mål frukthage.

 

Bruk Ib - bnr. 8

ble i 1774 bygslet til Sebjørn Andersens svigersønn 1) Christen Pedersen Hårberg, f. 1754, d. 1823 (sønn av Peder Iversen Nedre Brastad), g. m. Anne Maria Sebjørnsdtr. Mørk, f. 1754, d. 1816. Barn: Pernille, Sebjørn, Christoffer, Oline, Bente, Marte, Maria, Jonille, Peder, Ole. Christen sa i 1781 fra seg bygsla og flyttet til plassen Hagabråtan eller Mørkhaugen under Mørk, og i stedet ble bygsla overlatt til den tidligere husmannen på den samme plassen, 2) Christian Svendsen, født på Mørk 1734 (sønn av Svend Christoffersen på bruk I), d. 1818, g. m. Ambjørg Nilsdtr., f. ca. 1741, d. 1816. Av barn nevnes Sibille (g. m. Amund Carlsen), Svend og Gunhild. Christian pantsatte løsøret for 100 dlr. i 1782. I 1810 tok han føderåd hos dattersønnen 3) Sven Amundsen, f. 1789, d. 1844, g. m. Ingeborg Jørgine Gulliksdtr. Gifstad, f. ca. 1793, d. 1836. Barn: Sille (g. m. Fredrik Andersen Bakke-Meren), Anne Kirstine (g. m. Anders Andersen Justad-eie), Gunhild Sørine, Andreas. I 1845 ble det utstedt kongeskjøte til sønnen 4) Andreas Svendsen, f. 1827, g. m. Birgitte Berntsdtr. Rød, f. ca. 1828, d. 1858. Han solgte i 1886 for 4800 kr. til søstersønnen 5) Svend Fredriksen, f. 1860 på Bakke-Meren, g. m. Åse, f. 1855 i Nes, Hallingdal. Barn: Alfred. Svend kjøpte til bnr. 11 fra bnr. 1 i 1898, året etter kjøpte han til bnr. 12 fra bnr. 7. Kort etter solgte han fra bnr. 14 og 16. Han overdro i 1912 det hele til sønnen 6) Alfred S. Mørk, som i 1919 flyttet til Bakke-Meren (se der) og solgte til 7) Hans Sydseter, g. m. Birgitte Haug. I 1933 ble gården overdratt til 8) Gerhard Nærstad. Nærstad flyttet i 1950 til Solhaug av Mørk, bnr. 15 og 16 (se der), og overdro bruket her til 9) Karl og Erling Nordhagen.

 

Bruk II

ble omkring 1665 bygslet til 1) Hans Olsen, d. 1691. Av barn nevnes Ole, Anne, Goro, Ingebret. Bygsla gikk så i arv til svigersønnen 2) Lars Pedersen, d.1697, g. m. Anne Hansdtr. Barn: Hans. Enka giftet seg i 1697 med 3) Sebjørn Nilsen Buttedal, som døde før 1707, for da giftet Anne seg med 4) Anders Olsen Svere, f. ca. 1682, d. 1757. Barn: Sebjørn (til bruk I), Ole, Lars. I 1748 opplot Anders bygsla for to av sønnene slik at bruket ble delt.

 

Bruk IIa (bnr. 2 m.m.)

ble bygslet til 1) Ole Andersen, f. 1711, d. 1761, g. m. Gunhild Olsdtr., f. ca. 1708, d. 1773. Barn: Anders, Ole. Da Gunhild døde, ble bygsla overlatt til sønnen 2) Anders Olsen, f. 1750, d. 1774, g. m. Anne Henriksdtr. Korsrud, f. 1754, d. 1778. Enka giftet seg i 1775 med 3) Lars Larsen, f. ca. 1748, d. 1811 (sønn av Lars Trulsen på Søndre Huseby). Lars giftet seg annen gang med Elisabeth Brynildsdtr. Hennum, f. ca. 1759, d. 1821. Barn: Lars, Maren Johanne (g. m. Peder Henriksen Korsrud), Hans. Lars og kona tok i 1810 føderåd hos sønnen 4) Lars Larsen, f. 1782, d. 1870, g. m. Kirsten Johanne Christensdtr. Gifstad, f. 1791, d. 1851. Barn: Bent, Helle Larine (g. m. Hans Svendsen Gunnerud), Anne Maria, Elisabeth, Karen, Larine, Lars, Hans. I 1852 ble det utstedt kongeskjøte for 1000 spd. til sønnen 5) Bent Larsen, f. 1812. Bent solgte i 1860 fra snaut halvparten av bruket til broren Hans (se under bnr. 3). Arvingene utstedte i 1894 skjøte til Bents brorsønn 6) Karl Hansen, f. 1869. Han kjøpte i 1917 også bnr. 7 av Henrik Mortensen, og overdro s.å. alt til 7) Reinholt Utengen, som i 1925 solgte til 8) Oskar Dahlgren, f. 1887, g. m. Ingrid Hagen. Barn: Karen Johanne.

 

Bnr. 3

Bent Larsen på bnr. 2 solgte i 1860 fra dette bruket til broren 1) Hans Larsen, f. 1830, g. m. Elen Karine Knutsdtr. Barn: Lars, Marte, Knut, Kirsten Johanne, Caroline, Karl. Hans solgte i 1867 fra bnr. 4. Enka overdro i 1902 til sønnen Karl Hansen, som trolig drev bruket under bnr. 2. Han solgte fra bnr. 13, Heggestad, i 1902, men bnr. 3 og 13 ble slått sammen igjen da hans arvinger i 1919 utstedte skjøte på bnr. 3 til eieren av bnr. 13 2) Lauritz A. Pettersen, f. 1869, g. m. Hanna Magnor. Bruket er nå overdratt til Georg Lyngås og dermed slått sammen med bnr. 6.

 

Bruk IIb

ble i 1748 bygslet til Anders Olsen Mørks sønn 1) Lars Andersen, f. 1714, g. m. Ragne, Olsdtr. Vestre Meren, f. 1723. Ved skiftet etter Lars i 1753 var bruttoformuen 618 dlr. og nettoformuen 68 dlr. Enka giftet seg med 2) Nils Halvorsen, f. ca. 1726, d. 1793. Han fikk bygselbrev i 1754. Barn: Lars, Anne, Oline. Nils pantsatte løsøret for 127 dlr. i 1777. I 1793 tok han og kona føderåd hos svigersønnen 3) Tosten Mikkelsen Nedre Brastad, f. ca. 1742, d. 1796. Han var først gift med Ingeborg Kristine Olsdtr. Barn: Ole. I 1790 giftet han seg med Anne Nilsdtr. Mørk, f. 1760, d. 1809. Barn: Michael, Ingeborg Kirstine, Nils. Enka giftet seg i 1800 med 4) Hans Ingebretsen, f. ca. 1759, d. 1835. Barn: Ellen Marie, Åse. Ved skiftet etter Anne i 1809 utgjorde aktiva 100 dlr., men passiva løp opp i 1156 dlr. Foruten at løsøret var pantsatt for 140 dlr., var det en god del kjøpmannsgjeld. Åbufallet ble taksert til 738 dlr., og husa var altså meget forfalne. Hans giftet seg annen gang med Ragni Amundsdtr. Asdøl, f. 1777, d. 1809. Så giftet han seg med Kirstine Madsdtr., f. ca. 1771, d. 1848. Barn: Anne, Oline. De fikk i 1819 føderåd hos 5) Herman Stensen Justad, f. ca. 1779, d. 1872, g. m. Eli Paulsdtr. Justad, f. 1787 på Svere, d. 1867. Barn: Paul Christian, Steen, Martin, Live, Helle. Herman kjøpte til et stykke av bruk I b i 1849, og året etter fikk han kongeskjøte på bruket her. I 1853 delte han gården i to, seinere bnr. 6 og 7, og lot to av sønnene få hver sin del.

 

Bnr. 6

ble overdratt til Hermans eldste sønn 1) Paul Christian Hermansen, f. 1820, g. m. Anne Marie Sebjørnsdtr. Åmot, f. 1820. Barn: Anton, Herman, Cilia, Martin, Otto, Paul, Hans, Elen Marie (g. m. Nils Kristensen Holmen). I 1896 utstedte Paul skjøte til sønnen 2) Hans Paulsen, f. 1857, g. m. Lisa Gudbrandsdtr. Barn: Paul Kristian, Asbjørn Martinius. Så overtok sønnen 3) Paul Hansen Mørk, f. 1890, g. m. Gunhild. Barn: Hans, Herman, Olaf, Gudrun. Han solgte i 1937 til 4) Truls Holmen, som i 1941 overdro til 5) Georg Lyngås, f. 1919, g. m. Thea Opsahl, f. 1921. Barn: Martin, Magnhild, Arne. Lyngås har bygd stabbur og sidebygning. Han har kjøpt til bnr. 3 og 13, Heggestad, men har solgt fra husa der.

 

Bnr. 7

overdro Herman Stensen i 1853 til sønnen 1) Steen Hermansen, f. 1822, g. m. Karen Dortea Svendsdtr. Mørk, f. 1818. Før 1900 overtok sønnen 2) Herman Steensen, f. 1858, som visstnok i 1907 solgte til 3) Henrik Mortensen Ringstad. I 1917 ble gården overdratt til Karl Hansen, og ble dermed slått sammen med bnr. 2.

 

Bnr. 5 - Mørkhaugen (Hagabråtan).

Christian Svendsen fikk feste på denne plassen i 1767, men i 1781 bygslet han bruk I b av Mørk (se der), mens leilendingen der Christen, Pedersen Mørk (se

foran) flyttet hit. Christen skulle betale 6 dlr. i avgift og arbeide på gården når det forlangtes. I 1820 ble plassen overlatt til sønnen 1) Ole Christensen, f. 1795, d. 1874, g. m. Kari Trulsdtr. Meren-eie, f. ca. 1797, d. 1864. Barn: Christian, Hans, Truls, Anne Marie, Andreas, Martin, Bernt. Andreas Svendsen på bruk Ia ustedte i 1846 skjøte til Ole på plassen Mørkhaugen og jordstykket Sørhagan for 200 spd. Bruket ble skyldsatt i 1849 og fikk seinere bnr. 5. I 1867 overdro Ole for 300 spd. og føderåd til sønnen 2) Bernt Olsen, f. 1842, g. m. Anne Helene Eriksdtr. Meren-Utenga, f. ca. 1850. Barn: Karen, Ole, Erik, Hans Petter, Lars, Petronelle, Alf Bernhart, Karl Johan, Thorbjørn, Harald, Anne Marie. Bernt kjøpte samtidig også bnr. 4, og i 1889 kjøpte han bnr. 9 fra bnr. 1. Seinest 1922 overtok sønnen 3) Alf Mørk, f. 1884. Han kjøpte samtidig til Nedre Nygård, gnr. 81, bnr. 11, og fra før satt han med Alfstad, gnr. 77, bnr. 2. Gården ble i 1930 overdratt til 4) Nils A. Mehren, som i 1938 overtok farsgården Søndre Meren (se der) og overlot gården her til broren 5) Eivind Mehren, f. 1906, g. m. Helga Udengen, f. 1913. Barn: Randi, Solveig, Birgit. Mehren har kjøpt til også bnr. 18 og 24. Han driver vanlig gårdsbruk, men driver med med grønnsaker og frukt ved siden av.

 

Bnr. 10, 17, 18 - Granly.

Peder Christoffersen på bnr. 1 solgte i 1898 bnr. 10 til 1) Jens Ellensen. Han kjøpte til også bnr. 17 og 18. 11919 utstedte han skjøte til 2) Andreas Kristoffersen. I 1930 ble bruket overdratt til 3) Ivar Søhus fra Valdres, g. m. Gjertrud Kvale. De overdro i 1943 til sønnen 4) Henry Søhus, f. 1913, g. m. Kirsten Holmen. Barn: Tove Sigrun.

 

Solhaug - bnr. 15, 16.

1) Nils B. Røed, f. 1826, g. m. Berte Maria Knutsdtr., f. 1829, kjøpte bnr. 15 og 16 fra bnr. 6 og 8 i 1899. I 1910 solgte enka til 2) Ingvald Tollefsen, f. 1868 i Hemsedal, d. 1934, g. m. Nikoline Andersen, f. 1880 på Stenberg, d. 1948. Tollefsen kjøpte i 1924 til bnr. 9 av Rød. Enka overdro i 1950 til svigersønnen 3) Gerhard Nærstad, f. 1903, g. m. Gudrun Tollefsen, f. 1902. Barn: Grethe Irene. Nærstad driver også jorda som tilhører bnr. 14. Ved siden av gårdsbruket driver han med drosjekjøring.

Gårdsregister

Innhold