Østre Sylling
Gnr. 174
Østre Sylling var fullgård i 1577 og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 24 eller 24 1/3 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 1 skpd. 6 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 4 hester, 14 kuer, 6 ungdyr, 17 sauer og 3 svin. 1661: Skog til små huggenlast og til gårdsnytte. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/6 tn. erter, 5/16 tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre og 2 ½ tn. rug. 1723: Matr.nr. 165. Sand- og leirjord. Skylda ble foreslått redusert med 6 lp. 1739: Skogen, som har god grunn, er 440 meter lang og 130 meter bred. Den består av 40-årige graner med god vekst, men mye er uthogd. 1803: Har hverken fornøden skog eller sommerhamn. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 179, ny skyld 6 daler 18 skil. 1865: 369 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord på Østre Sylling med en part av Valstad, derav 184 mål på bnr. 1, 100 mål på bnr. 2, 70 mål på bnr. 3 med bnr. 4 på Valstad og 15 mål på Sylling skole, bnr. 4. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstekkelig. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er måtelig/ tålelig dyrket (unntatt bnr. 4 som er godt dyrket).
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
2 |
6 |
3 |
7 |
7 |
32 ½ |
|
1723 |
1 |
8 |
4 |
10 |
30 5/8 |
||
1803 |
4 |
10 |
10 |
10 |
50 |
||
1820 |
4 |
12 |
12 |
12 |
48 |
||
1865 |
3 |
14 |
4 |
11 ½ |
87 ½ |
Høyavling 1723 - 10 lass, 1865 - 222 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Griser |
|
Bnr. 1 |
3 |
6 |
7 |
1 |
Bnr. 2 |
2 |
5 |
6 |
1 |
Bnr. 3* |
1 |
4 |
6 |
1 |
Sylling skole, bnr. 4 |
1 |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. 1 |
¼ |
¼ |
¾ |
4 |
1 /8 |
5 |
Bnr. 2 |
¼ |
¼ |
1 |
4 |
1 /16 |
5 |
Bnr. 3* |
¼ |
¼ |
¾ |
4½ |
1 /8 |
7 |
Sylling skole, bnr. 4 |
1 /8 |
1 /8 |
½ |
3 |
* Brukes sammen med Valstad, gnr. 172, bnr. 4.
Eiere.
I 1393 solgte Tora Torgjulsdtr. 8 øyresbol for 16 kyrlag til bisp Øystein. Dessuten maskeskiftet bispen til seg 8 øyresbol mot 4 øyresbol i Egge. Alt dette må en gang før reformasjonen ha blitt overdradd til Eiker prestebol som i 1628-29 og senere eide 20 lp. I 1832 ble det utstedt kongeskjøte på halvparten av gården for 500 spd. til brukeren Oline Hansdtr. Den andre (halvdelen ble i 1858 kjøpt til selveie for 1650 spd. av Nils og Kristian E1lingsønner Sylling.
Før 1390 gav Håken Sjåstad Asker prestebol 8 øyresbol for at det skulle holdes bønner for ham og kona. Parten skyldte i 1575 5 lp. og i 1628-29 og senere 61p.
Ca. 1400 eide Sylling prestebol 1 ertogbol i en av Sylling-gårdene. Denne parten nevnes ikke senere.
Brukere.
I 1528 het brukerne på de to Sylling-gårdene Bjørn og Gunner. I) Nils nevnes som bruker 1593-1614. II) Anders, br. senest 1617-1631. Så ble bygsla overlatt til III) Peder Christoffersen (sønn av Christoffer Opsal), f. ca. 1603, d. 1688. Av barn fra hans første ekteskap nevnes Anders og Peder (til Kittelsrud). I et senere ekteskap hadde han barna Christoffer (til Kittelsrud) og Nils (d. ung). De to sistnevntes mor var sikkert Anne Nilsdtr., d. 1717, som var Peders siste kone. Han nevnes som skyss-skaffer. Peder eide 5 lp. odelsgods i Kittelsrud og flyttet dit omkring 1660. Østre Sylling overlot han til sønnen IV) Anders Pedersen, f. ca. 1631, g.m. Ragnhild (?), d. 1699. Barn: Hans, Christoffer, Kirsti (g.m. Sven Nilsen - til bruk T). Fra 1703 nevnes hans sønn V) Hans Andersen, d. 1713, g.m. Kari Aslesdtr. Sylling, d. 1752. Barn: Anders, Asle (husmann u. Hennum i 1747), Peder (til bruk II), Ragnhild, Hans (til Røyne). Ved skiftet etter ham i 1713 var bruttoformuen 107 dlr. og nettoformuen 44 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, 10 storfe, 5 sauer og 2 griser. Den avdødes gangklær ble taksert til vel 2 dlr. Nå ble gården delt i tobruk.
Bruk I, bnr. 1.
Halvparten av gården ble omkring 1713 overtatt av Anders Syllings svigersønn 1) Sven Nilsen, f. ca. 1663, d. 1744, g.m. I Kirsti Andersdtr. Sylling, d. 1701; barn: Lars (til Røyne og Vestre Sylling) ;g.m. II Kari Nilsdtr., d. 1708; barn: Kirsti; g.m. III Berte Larsdtr., d. 1733; barn: Anders, Nils, Henrik, Lars, Hans. Sven hadde bodd på gården siden 1700, da han giftet seg første gang. Han var ikke opprinnelig liung, for i 1739 opplyses det at han hadde bodd i bygda i ca. 50 år. I 1734 ble det utstedt bygselbrev til sønnen 2) Anders Svensen, f. 1710, d. 1779, g.m. Marte Christensdtr. Vestre Sylling, f. 1709. Barn: Berte (g.m. Sebjørn Nilsen Asdøl), Kirsti (se nedenfor), Helle. Husene på gården brant ned natten mellom den 8. og 9. november 1750. I 1762 overtok svigersønnen 3) Didrik Larsen Vestre Sylling, f. 1734 på Røyne, d. 1823, g.m. Kirsti Andersdtr. Sylling, f. 1742, d. 1833. Barn: Lars, Marte (g.m. enkem. Anders Hansen Eik), Ambjørg (g.m. Didrik Hansen Hørte), Anders, Christen, Sven (til Vestre Sylling), Hans, Sten, Ole. Han gav svigerforeldrene livøre. I 1802 vek han bygsla for sønnen 4) Lars Didriksen, f. 1763, d. 1826, g.m. Oline Hansdtr. Enger, f. 1776, d. 1853. Enka fikk i 1832 kongeskjøte på bruket for 500 spd., og tok da pantelån for hele kjøpesummen. Like etter giftet hun seg med 5) Ole Larsen Kittelsrud, f. 1799, d. 1882, g.m. II Maren Johanne Ellingsdtr. Sylling, f. 1821, d. 1901. Barn: Olava (g.m. sersjant Mikkel Andersen Rønningen, Vang på Hudmarken), Karen (g.m. Ole Drag - til Amerika), Karoline (g.m. Jon Martinsen Stovi, Bærum), Elling. Han lånte 250 spd. i 1851 og 200 spd. i 1867. Så overtok sønnen 6) Elling O. Sylling, f. 1865, d. 1928, g.m. Alida Mathilde Jonsdtr. Ås, Øvre Eiker, f. 1877. Barn: Ole, Ella, Pauline. Hans solgte fra Gønlund, bnr. 13, i 1906. 1 1931 ble bruket overtatt av 7) Håkon A. Mehren, f. 1902, g.m. Valborg Utengen, f. 1907. Barn: Bjørg (g.m. Arne Riddervold, Kirkerud), Rolf. Han fikk skjøte av enka i 1934. I 1972 solgte han til sønnen 8) Rolf Mehren, f. 1935, g.m. Solveig Tandberg, f. 1940. Barn: Wenche, Håkon Olav, Jan Helge.
Grønlund, bnr. 13.
I 1906 ble det utstedt skjøte på bnr. 13 til 1) Ole Hansen Skustad. Han solgte i 1918 til 2) Jens T. Opsahl (se Skjeggerud). Han kjøpte til Sydjordet, bnr. 25 (utgått fra bnr. 1 i 1919) i 1920. I 1922 fikk han så skjøte på Musedokka, gnr. 175, bnr. 11 (utgått fra bnr. 4 i 1919). Asta Opsahl Straumann solgte i 1958 til sønnen 3) Ingvar Opsahl, f. 1911, d. 1958, g.m. Aslaug Kjærran, Gildeskål. Enka utstedte i 1974 skjøte til nevøen 4) Rasmus Bjørkelo, f. 1942 i Romsdal, g.m. Reidun Hauglien, Toten. Barn: Odd Ivar.
Bruk II.
Kari Aslesdtr., enka etter Hans Andersen, giftet seg i 1713 med 1) Hans Tronsen, f. ca. 1684, d. 1732. Barn: Sven, Ambjørg (g.m. Steffen Korneliussen Gjellum, Modum). Han fikk bygselseddel på dette bruket i 1713. Enka fortsatte etter mannens død. Senere overtok hennes sønn 2) Peder Hansen, f. 1706, g.m. Gunhild Pedersdtr. Barn: Berte. I 1749 sa han fra seg bygsla p.g.a. «armod og fattigdom». Så overtok 3) Nils Ellingsen Valstad, f. 1734, d. 1802, g.m. Maree Anstensdtr. Saue, f. 1748, d. 1800. Barn: Eli, Anne, Kristine (g.m. Hans Christoffersen Valstad), Elling, Gunhild, Lisbeth. Før han giftet seg, hadde han sønnen Ingebret med Gulbjørg Trordtr. Egge-eie. Husene på gården brant ned natten til den 9. november 1750. I 1771 fikk Nils skjøte på halvparten av Valstad, som han solgte igjen i 1800. Ved skiftet etter ham i 1803 var bruttoformuen 417 dlr. og, nettoformuen knapt 5 dlr. Av husdyr var det 2 hester og 5 kuer. Boet eide 6 spiseskjeer av sølv som hadde inskripsjonene A.P.S.Ø. 1717, A.P.S.Ø. - D.P.D. 1715 og D.A.S.S. 1718. På et ølkrus med sølvlokk stod navnene Elling Torgersen Walstad og Elie Nilsdatter og årstallet 1770 (verdi 8 dlr.). I 1803 ble det utstedt bygselseddel til sønnen 4) Elling Nilsen, f. 1785, d. 1869, g.m. Kari Andersdtr. Brevik, f. 1785 på Eik, d. 1877. Barn: Nils, Marte, Anders, Hans, Maren Johanne (g.m. enkem. Ole Larsen på bruk 1), Kristian, Jørgen, Mathea (g.m. Gunder Andersen Svere), Karen (g.m. Hans Andersen, Kongsberg). I 1806 tok han igjen bruk 11 på Valstad på odel, men solgte straks fra halvparten. Resten fikk senere bnr. 4, og herfra ble bnr. 3 solgt i 1863. Sønnene Nils og Kristian fikk kongeskjøte på halvparten av Østre Sylling for 1650 spd. i 1858. De tok da pantelån på 1855 spd. og gav foreldrene livørekontrakt. I 1859 ble en part på 1 ort 6 skil., Sylling skole (bnr. 4), skilt ut. Resten ble samtidig delt mellom de to brødrene, slik at Nils fikk det største bruket.
Bnr. 2.
I 1859 ble en part på 1 daler 4 ort 10 skil. overtatt av 1) Nils Ellingsen, f. 1812, d. 1878. Barn: Julius, Emilie (g.m. Lars Iversen Øvre Justad-eie), Anette. Annen gang giftet han seg med Ingeborg Kristine Eriksdtr. Hørte, f. 1811. I 1876 solgte han fra en part på 2 ort 8 skil., nemlig Suserud, bnr. 6. Resten ble i 1879 utlagt til sønnen 2) Julius Nilsen, f. ca. 1841 i Kristiania. Samme året ble bnr. 7, 2 ort 16 skil., solgt fra. I 1882 utstedte han skjøte på resten av bruket til sin onkel 3) Kristian Ellingsen, som eide bnr. 3 (se nedenfor). Han overdro i 1897 både bnr. 2 og 3 til sønnen 4) Elling Kristiansen Sylling, f. 1867, d. 1913, g.m. Karen Andrea Andersdtr. Gunnerud, f. 1870, d. 1937. Barn: Kristian, Karen. Han kjøpte bnr. 4 på Valstad i 1908, men det ble solgt igjen i 1914. I 1913 solgte han både bnr. 3 og Østli, bnr. 21 (utskilt fra bnr. 2). Så overtok datteren Karen Sylling.
Bnr. 3.
I 1859 ble en part på 4 ort 17 skil. overtatt av 1) Kristian Ellingsen, f. 1824, g.m. Stine Andersdtr. Sylling, f. 1836 på Kopperud-eie, d. 1883. Barn: Elling, Anders, Marte (g.m. fattigforstander Paul Markus Mikkelsen Goplen, Kristiania), Hans, Karen. Innen 1865 overtok han også bnr. 4 på Valstad, etter sin far. Men denne parten solgte han igjen i 1883. I 1879 solgte han fra Gjerstad, bnr. 5, skyldsatt til I ort 23 skil. Kristian kjøpte til bnr. 2 i 1882. I 1897 overdro han bnr. 2 og 3 til sønnen 2) Elling K. Sylling (se ovenfor, bnr. 2). Han solgte i 1913 bnr. 3 og 21 til Ole O. Horn, som eide bnr. 3 på Vestre Sylling (se der).
Gjerstad, bnr. 5.
Bnr. 5 ble utskilt fra bnr. 3 i 1879, og i 1882 ble det utstedt skjøte til 1) Andreas Fredriksen Wam (se Hvam). I 1909 overtok 2) Gunerius Larsen, f. 1876 på Skustadbråtan, d. 1949, g.m. Marie Kristiansen Østengen, f. 1881, d. 1959. Barn: Thora Elise (g.m. Hansen, Mjøndalen), Lovise Kristine (g.m. Leif Helgesen, Delekant), Knut, Gunnar Magne, Lena Marie (g.m. Andreas Rype, Kulberg), Eva (g.m. Pedersen, Lakselv), Ragnhild Solveig (g.m. Iversen, Mjøndalen), Rolf Øivind. Han fikk skjøte på bruket i 1918. I 1945 solgte han til sønnen 3) Knut Larsen, f. 1916, g.m. Mary Wam, f. 1922. Barn: Tore Runar, Kjell Eivind.
Husmenn.
Mellom 1782 og 1801 nevnes Christian Andersen, f. ca. 1756, g.m. Ingeborg (Inger) Andersdtr., f. ca. 1761. Barn: Mari, Anne, Gunhild (g.m. enkem. Lars Christensen Gunnerudstua), Ingeborg.
En gang mellom 1792 og 1795 ble en annen plass overtatt av skredder Anders Gundersen (sønn av Gunder Jakobsen Langbråtan, Enger), f.ca: 1766, g.m. Dorte Andersdtr., f. ca. 1772. Barn: Birte, Gunder, Anne. Tidligere hadde de bodd på Hørte-eie og Brevik-eie.