*Fuglerud, gnr. 132, bnr. 4, ble brukt som underbruk.
Eiere.
I 1615 var 6 lp. i selveie. De resterende 6 lp. tilhørte i 1624 Amund
Pedersen Kosrud med søsken. I 1631 pantsatte Christen Christensen Kovestad 6
lp. i Østre Rød til Jon Auensen Tordenstjerne på Gullaug. Hele gården var
imidlertid i selvele i 1635.
Brukere.
I 1528 nevnes Guvad. I 1593/94 het brukeren Halvor. 1) Peder, br. senest
1604-1623. Han eide Øvre Nordre Hennum i 1617. I 1622-23 måtte han bøte for
å ha skåret 5 tylfter bord på en avdømt sag, «som dog berettes av ham at
ville have til husbehov». Så overtok II) Erik Torbjørnsen, br. til omkring
1645. Han var bror til Pål Torbjørnsen Onstad, som i 1638 pantsatte 2 lp. i
Rød til Erik. Den neste brukeren var sønnen (?) III) Ole Eriksen, br. til
1659. Det var skifte etter ham i 1660. Av barn nevnes Guro (g. m. Jon Jonsen
Øvre Rød) og Erik (til Ellevog). Han var trolig gift med Rønnaug Torgersdtr.,
som det var skifte etter i 1668. Enka hadde omkring 1660 giftet seg med IV)
Søren Christoffersen, f. ca. 1634, d. 1700. Annen gang giftet han seg med
Ingeborg Eriksdtr., d. 1718. Barn: Christoffer, Rønnaug (g. m. Ole Nilsen),
Anne. I 1665 fikk han skjøte på 6 lp. i gården av Ole Aslesen Hennum. I
1683 gikk stesønnen Erik Olsen Holtsmark til odelssøksmål mot Søren, men
de ble til slutt forlikte om at Søren skulle beholde gården. Ved skiftet
etter ham i 1701 var bruttoformuen 171 dlr. og nettoformuen 99 dlr. Av husdyr
var det 3 hester, 13 storfe, sauer og griser. Enka brukte gården etter
mannens død. Amund Eriksen Gilhus kjøpte i 1705 leidang og fôring i Rød av
friherre Gyldencrone. Omkring 1713 overtok førnevnte Erik Olsens sønn V) Ole
Eriksen, f. 1685 på Ellevog, d. 1729, g. m. Anne Larsdtr., d. 1731. Barn:
Erik, Helle (g. m. Ole Evensen Renskog), Henrik, Lars, Ole. Det opplyses at
han hadde arvet 4 lp. i Rød etter sine foreldre. Dessuten løste han inn 4
lp. ved skiftet etter sin tantes mann, Jon Jonsen, på Øvre Rød i 1713. De
resterende 4 lp. i gården kjøpte han av broren Gullik Eriksen Auvi, Røyken,
i 1721. Ved skiftet etter hans kone i 1732 var bruttoformuen 247 dlr. og
nettoformuen 148 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, 12 storfe, 13 sauer og 3
griser. Av sølv var det 1 beger og 2 skjeer, verd tilsammen vel 7 dlr.
Avdøde etterlot seg også bøker, nemlig en gammel forklaring over epistlene,
«Den bedendes kiede» og 2 gamle kirkesalmebøker. Hennes gangklær ble satt
til 3 dlr. Så overtok sønnen VI) Erik Olsen, f. 1713 på Ellevog, d. 1749,
g.m. I Bente Evensdtr. Renskog, f. 1712, d. 1742; barn: Ole, Even (til plassen
Kleiva), g.m. II Helleborg Nilsdtr.; barn: Anne ( g. m. Jens Bårdsen Rød -
se nedenfor, bruk IIc), Nils, Bent. I 1739, da han var soldat, stevnet han inn
en del vitner som skulle forklare hvorledes hans offiserer, kaptein Grønvold,
løytnant Rabe og sersjant Peder Andersen, hadde prylt ham på
ekserserplassen, med det resultat at han hadde blitt sengeliggende en tid. Han
klaget skriftlig til oberst Husmand, og klagen gjaldt visstnok også
behandlingen av andre menige i kompaniet. Under krigsforhøret kom det fram at
sersjanten hadde tvunget ham opp av senga og tatt ham med til Bragernes. På
tinget forklarte et kvinnelig vitne at hun hadde sett sersjanten slå ham med
påk eller kjepp. Jon Klemmetsdal påstod til og med at kapteinen hadde slått
Erik så kraftig med sin stokk at den gikk i stykker, og at han deretter hadde
fått tak i en ny stokk, som han så fortsatte å denge løs med. Offiserenes
fullmektig hevdet imidlertid at dette vitnet var «suspekt for dikt og
avundsverk», og forklarte at han hadde måttet løpe spissrot p. g. a.
oppsetsighet mot offiserene. Derfor ville han hevne seg nå, mente
fullmektigen. Jon fikk ikke lov til å svare på spørsmålet om offiserene
pleide å pryle soldatene på ekserserplassen. I 1745 tok Erik pantelån på
100 dlr. Han krevde takst i 1746. Da fantes det en storstue med skorstein,
kjeller og kjøkken (med skorstein og bakerovn), bryggerhus med skorstein,
matbu med nattstue over, fjøs, stall, 2 lader og en låve. Alle husene på
gården var i god stand. Utsæden ble anslått til 12 tn. havre, 2 tn.
blandkorn, rug og hvete, samt erter «etter leilighet». Høyavlingen ble
oppgitt til vel 30 favner. Gården hadde skog til husfornødenhet,
bygningstømmer, brensel og gjerdefang. Taksten ble 450 dlr. Det opplyses at
brukerens eldste sønn eide en part i gården med odels- og åsetesrett til
hele eiendommen. Han ville innløse sine søsken, pluss en pantobligasjon.
Erik fikk i 1747 skjøte på tre arveparter på tilsammen vel 6 lp. for 166
dlr. Samme året solgte han fra halvparten av gården. Da det var skifte etter
ham i 1749, var boet fallitt. Bruttoformuen var på 189 dlr., mens gjelda
utgjorde 249 dlr. Boet eide litt over 3 ¼ lp., som sammen med en
part tilhørende broren Ole ble solgt ved auksjon. Buskapen bestod av 1 hest
(vallak) på 15 år, 2 kuer, 1 kvige og 2 sauer.
Bruk Ia (bnr. 1).
I 1749 ble det utstedt auksjonsskjøte på halvparten av gården, 6 lp.,
for 209 dlr. til 1) Jakob Tostensen Kittelsrud. Halvdelen av husene på
gården var inkludert i handelen. I 1759 ble bruket tatt igjen på odel for
250 dlr. av den forrige eierens sønn, 2) Ole Eriksen, f. 1734, d. 1798, g. m.
Gunborg Tollefsdtr. Gilhus, f. ca. 1725, d. 1800. Barn: Erik, Bente (g.m.
Håken Eriksen Hennum). Han løste også inn bruk II, men solgte det igjen med
det samme. Pinseaften i 1762 brente husene på begge brukene. Samme året tok
Ole pantelån på 230 dlr., og i 1773 utstedte han en ny 1.-prior. obligasjon
på 200 dlr. I 1776 kvittet han seg med den gamle pantegjelda ved å oppta et
lån på 250 dlr. Han hadde i 1769 solgt fra Rødsholmen, skyldsatt til ½
lp., men denne parten ble kjøpt tilbake i 1775. I 1774 inngikk Ole en
kontrakt med eierne av bruk II angående vei til Storenga - og hamnegang.
Byrdene i forbindelse med veien ble fordelt mellom de fire brukerne, og alle
skulle ha fri passasje for fe og kjøring. Deling av hamna i skogen nevnes
også.
I 1790 utstedte Ole skjøte for 300 dlr. og livøre til sønnen 3) Erik
Olsen, f. 1762, d. 1811, g. m. Berte Eriksdtr. Hallingstad, f. 1760. Barn:
Ole, Erik. Han tok i 1803 1.-prior. pantelån på 250 dlr. I 1826 delte enka
bruket mellom de to sønnene, og tok selv livøre.
Bruk Ia (bnr. 1).
I 1826 ble 3 lp. solgt for 400 spd. til 1) Erik Eriksen, f. 1796, d. 1826,
g. m. Anne Larsdtr. Øde-Øksne, f. ca. 1791, d. 1828. Barn: Erik, Lene (g. m.
Gunder Andersen Hennum). Ved skiftet etter Anne Larsdtr. i 1829 ble bruket
utlagt for 550 spd. til sønnen 2) Erik Eriksen, f. 1820, d. 1844, g. m.
Kirsten Olava Larsdtr. Tranby, f. ca. 1818, d. 1868. Barn: Elise (g. m. Anders
Svensen Meren). Enka giftet seg i 1846 med 3) Paul Nilsen Brastad, f. 1816.
Barn: Kirstine, Anne Lovise (g.m. Morten Olsen Sørsdal), Petter. I 1865
kjøpte han til Kjonejordet, 3 ort. 22 skil. av bruk Ib. Paul lånte 500 spd.
i 1867. I 1878 utstedte han skjøte til 4) Andreas Olsen Rød (sønn av Ole
Hansen på bruk IIc), f. 1850, d. 1913, g. m. Hanna Emilie Kristiansdtr. Barn:
Helga Olava, Kirsten Kaspara, Halvard. Han kjøpte Sørsdal, gnr. 134, bnr. 4,
i 1884, og i 1887 overtok han bnr. 11 (bruk IIc) etter sin mor. I 1896 fikk
han auksjonsskjøte på et skogstykke av Øvre Opsal (bnr. 20). I 1913 ble
bnr. II og II, pluss parter av Sørsdal og Opsal, utlagt til sønnen 5)
Halvard A. Røed, f. 1892, d. 1970, g. m. Martha Windelstad, Asker, f. 1888,
d. 1957. Barn: Eva (g. m. Johannes Grøstad), Ambjørg, Halvard. I 1956
overtok sønnen 6) Halvard Røed, f. 1926, g. m. Aud Andresen, f. 1927. Barn:
Andreas, Sissel, Berit, Ottar, Trine.
Bruk Ib.
ble i 1826 solgt for 400 spd. av Berte Eriksdtr. til svigerdatteren 1)
Gunhild Paulsdtr. (datter av Paul Ulriksen på bruk IIa + IIb), f. ca. 1790,
d. 1828, enke etter Ole Eriksen, f. 1792, d. 1825. Barn: Erik, Paul, Rasmus.
Hun giftet seg i 1827 med 2) Nils Hansen Fuglerud, f. 1800. Barn: Ole. Han
giftet seg annen gang med Anne Henriksdtr. Funnesdal, f. 1800. Nils fikk i
1828 skjøte på bruk IIa og IIb av sin svigermor. Ved skiftet etter Gunhild
Paulsdtr. i 1830 ble bruk Ib utlagt for 400 spd. til hennes sønn 3) Paul
Olsen, f. 1820, d. 1850. Han tok i 1832 3.-prior. pantelån på 84 spd. I 1850
solgte han til broren 4) Rasmus Olsen, f. 1823, d. 1870, g.m. Berte Jørgine
Berntsdtr. Rød, f. ca. 1825, d. 1879. Barn: Ole, Erik, Gunder, Olava,
Petternille, Erik, Bernhard, Tilla, Jørgine. Rasmus skulle få overta bruket
med løsøre mot å gi broren opphold og pleie, og dessuten betale en
gjeldspost, pluss 60 spd. til to slektninger. Verdien av alt dette ble satt
til ca. 580 spd. 1 1852 tok han 1.-prior. pantelån på 360 spd., og etter
hvert fikk han så store økonomiske vanskeligheter at han måtte begynne å
selge fra deler av eiendommen. I 1858 ble en liten part på 1 skil. skilt ut,
og to år senere solgte han fra bnr. 5 på 1 ort 3 skil. En part på 19 skil.
ble i 1862 skyldsatt fra og solgt til eieren av bruk IIa + IIb (bnr. 6). I
1865 avhendet han Kjonejordet, 3 ort 22 skil., som gikk inn i bruk Ia (bnr.
1). Rasmus hadde nå igjen bare en part på 1 ort, og 16 skil. av dette ble
skilt ut som bnr. 9 i 1868. De resterende 8 skil., Taje (bnr. 4), solgte enka
til sønnen Gunder i 1873.
Rødsholmen.
I 1769 solgte Ole Eriksen jordstykket «Køyene» til Gulbrand Olsen
Fuglerud, oppr. fra Norderhov, g.m. Ingeborg Christoffersdtr. Fuglerud, f.
1736. Barn: Olea, Kirsti, Christoffer, Kari, Randi. Parten ble skyldsatt til
½ lp. og kalt Rødsholmen. Kjøperen betalte 106 dlr., og dessuten skulle han
svare en gratis arbeidsdag i året og betale 3 dlr. i skattehjelp til bonden
på Rød. Gulbrand fikk bl.a. fri hamn til en del sauer. Han tok straks
pantelån på 100 dlr. I 1775 kjøpte Ole Eriksen Rød tilbake Rødsholmen med
påstående hus for 100 dlr.
Bruk II.
I 1747 solgte Erik Olsen halvparten av gården, inkludert halvdelen av
husmannsplassen Kleiva, for 200 dlr. til 1) Bård Rasmussen Gunnerud, f. 1705,
d. 1769, g. m. Gunhild Hansdtr., d. 1757. Barn: Rasmus, Hans, Eli (se
nedenfor, bruk IIb), Jens, Berte. Han utstedte straks en pantobligasjon på
159 dlr. Ved skiftet etter kona i 1757 var bruttoformuen 333 dlr. og
nettoformuen 92 dlr. Bruket ble taksert til 200 dlr. Buskapen bestod av 2
hester, 6 kuer, 5 sauer med lam, 1 voksen purke og 1 unggalte. Av bøker
nevnes en bibel og enhuspostill. I 1759 ble denne halvparten av gården tatt
igjen på odel for 333 dlr. av Ole Eriksen (se bruk I). Bård fikk imidlertid
kjøpe tilbake eiendommen like etter, for 420 dlr. Pinseaften i 1762 brente
husene på begge brukene ned til grunnen. Bård satte opp nye hus, og i 1764
lånte han 290 dlr. for å kvitte seg med gammel gjeld. Senere samme året
måtte han. etter odelskrav, utstede skjøte for 650 dlr. til Even Eriksen,
som bodde på plassen Kleivstua under Rød. Bård fikk straks kjøpe tilbake
bruket for 750 dlr. Even fikk nå kontrakt på plassen Kleivstua for sin egen
og konas levetid. Etter deres død skulle både jordveien og hustomtene på
plassen falle tilbake til gården. Ved skiftet etter Bård: i 1770 var
bruttoformuen 584 dlr. og nettoformuen 133 dlr. Denne halvparten av gården
ble verdsatt til 500 dlr. Løsøret var blitt solgt ved auksjon året før.
Ved skiftet ble sønnene Rasmus og Jens uenige om hvem av dem som skulle
overta gårdsbruket. Rasmus hadde den beste odel, for han var eldst, men Jens
var gift med datter av den tidligere eieren Erik Olsen, og på dette grunnlag
truet han med å gå til odelssøksmål. Det kom imidlertid til enighet om at
Rasmus skulle få utlagt bruket for takstsummen 500 dlr., mot straks deretter
å gi broren skjøte på halvparten for 250 dlr. Men saken endte med at
eiendommen ble delt i tre like store deler, på den måten at den nest eldste
broren, Hans, fikk den tredje delen.
Bruk IIa
ble ifølge en delekontrakt av 1771 overtatt av 1) skoleholder Rasmus
Bårdsen, f. 1726 på Gunnerud, g. m. Marte Olsdtr., f. ca. 1720, d. 1805.
Barn: Gunhild (g. m. Lars Nilsen - se nedenfor), Sven, Mari. Bård. Han bodde
på plassen Leiret under Frogner prestegård i 1749, men mellom 1755 og 1762
nevnes han på plassen Kleiva under Rød. I 1771 tok han pantelån på 200 dlr.
Ved skiftet etter ham i 1795 var bruttoformuen 365 dlr. og nettoformuen 79 dlr.
Det nevnes at den eldste sønnen tjente som skrivekarl hos fogd Widerø, og at
enka etter den andre sønnen bodde på Huseby. Enka etter Rasmus ville sikre
seg opphold på plassen Kleiva, men inntil den ble ledig, skulle hun ta i bruk
Haugebråtan. Rasmus hadde kjøpt husene på Kleiva, og de ble ved skiftet
taksert til 10 dlr. Det var skifte etter Marte Olsdtr. på Kleiva i 1805-06
(se nedenfor). Bruket ble i 1796 solgt ved auksjon til svigersønnen 2) Lars
Nilsen Kroft (se der). Han tok straks pantelån på 159 dlr. Husene på Kleiva
var unntatt fra handelen, for de skulle svigermoren ha. Lars og Gunhild hadde
selv bodd på Kleiva før de kjøpte gårdsbruket. I 1803, da det heter at
Lars var gammel og svak, solgte han bruket. De bodde på Strømsø 2-3 år
senere. I 1803 var det blitt utstedt skjøte for 598 dlr. til Paul Ulriksen,
som året etter kjøpte bruk IIb (se nedenfor).
Bruk IIb
ble i 1771 overtatt av 1) Hans Bårdsen, f. 1728 på Kornerud, g. m. Randi
Olsdtr. Rød. Han tok straks pantelån på 160 dlr., som han innfridde med et
nytt lån på 160 dlr. i 1790. I 1791 solgte han for 340 dlr. til svogeren 2)
Erik Torgersen, tidligere Lyngås-eie, f. ca. 1736, d. 1798, g. m. Eli
Bårdsdtr. Rød, f. 1731 på Kornerud, d. 1796. Barn: Bård (til Heia), Syver
(til Sørsdal). Han lånte straks 200 dlr. Ved skiftet etter Eli i 1797 var
bruttoformuen 512 dlr. og nettoformuen 147 dlr. Gårdsbruket ble solgt ved
auksjon, og Erik flyttet til Overn. Året etter ble han funnet død på
Leirsletta, og da det var skifte etter ham i 1799, viste boet et underskudd
på knapt 3 dlr. Ved auksjonen i 1797 var tilslaget gått for 394 dlr. til 3)
Bent Halvorsen Kittelsrud (se Vestre Hennum). Han solgte i 1804 for 550 dlr.
til Paul Ulriksen, som eide bruk IIa.
Bruk IIa + IIb (bnr. 6)
ble i 1803 og 1804 kjøpt for tilsammen 1148 dlr. av 1) Paul Ulriksen fra
Ringerike, f. ca. 1763, d. 1827, g. m. Ragnhild Olsdtr., f. ca. 1747, d. 1835.
Barn: Gunhild (se nedenfor, og ovenfor, bruk Ib). Dessuten nevnes Ragnhild
Olsdatters sønn Ole Christoffersen Svarvestolen i Modum. Paul tok pantelån
på 350 dlr. i 1804. I 1808 måtte han kjøpe odelsretten for 30 dlr. av Jens
Bårdsen. Enka solgte i 1828 for 775 spd. og livøre til svigersønnen 2) Nils
Hansen Fuglerud, som året før hadde overtatt bruk Ib, da han giftet seg med
Gunhild Paulsdtr. (se ovenfor). Ved skiftet etter Gunhild i 1830 ble bruk IIa
+ IIb, 41p., utlagt for 500 spd. til hennes sønn fra første ekteskap, 3)
Erik Olsen, f. ca. 1816. d. 1846, g. m. Lovise Eriksdtr. Øde-Øksne, f. ca.
1819. Barn: Erik. I 1832 tok han 1.-prior. pantelån på 350 spd., og
erstattet det med et lån på 300 spd. i 1843. Erik satt trangt i det og
solgte i 1843 fra Hagen. bnr. 10, 14 skil. I 1846 avhendet han ytterligere 16
skil., som senere gikk inn i bnr. 7. Enka giftet seg i 1848 med 4) Christian
Johansen Rød, f. ca. 1821 i Svelvik. Barn: Edvard, Sven, Johan. Han lånte 3
spd. i 1851. Christian kjøpte en part på 19 skil. som ble skilt ut fra bruk
Ib i 1862, og denne delen ble slått sammen med bruk IIa + IIb til bnr. 6.
Året etter tok han pantelån på 500 spd. I 1881 utstedte han skjøte til
sønnen 5) Edvard Christiansen, f. 1853, d. 1921, g.m. Anne Regine Pedersdtr.
Landfall, f. 1857, d. 1931. Barn: Hilda Lovise (g. m. Gunnar Hennum), Marta
Olava, Lina Marie, Petronelle, Kaspara. Eivind, Ragnhild (g.m. Nils Evensen
Nærstad, Hole), Margit, Olav. Trygve (til Kikut av Overn). Han hadde kjøpt
Enga, bnr. 8, i 1879. I 1910 kjøpte han Utenga av Tranby, men i 1898 hadde
han overdratt Rød til 6) Andreas Hansen Torsrud, f. 1843, d. 1907, g.m. Anne
Karine Kristensdtr., f. 1838 i Ø. Eiker, d. 1906. Barn: Karen, Thorvald,
Anette (g.m. Nils Buttedahl). I 1907 ble det utstedt skjøte pr bnr. 6 og 8
til sønnen 7) Thorvald Røed, f. 1876, d. 1959, g.m. Inger Marie Gravdal, f.
1879, d. 1961. Barn: Astrid (se nedenfor). Han kjøpte Haga, bnr. 16, i 1912.
I 1959 overtok svigersønnen 8) Martin Sklistad, f. 1912, g.m. Astrid Røed,
f. 1907. Barn: Inger Marie. Han hadde kjøpt bnr. 9 og 13 i 1948. I 1968 satte
han opp ny hovedbygning.
Bruk IIc, bnr. 11,
ble i 1771 overtatt av 1) Jens Bårdsen, f. 1733, d. 1775, g.m. Anne
Eriksdtr. Rød, f. 1741, d. 1801. Barn: Bård, Gunhild (g. m. Nils Andersen
Nordal). Han lånte 200 dlr. i 1771. Enka giftet seg annen gang med enkemannen
2) Hans Thomassen, f. ca. 1722 (ca. 1727?), d. 1801. Barn: Ingeborg (g. m.
Anders Henriksen. Opsal.) I 1795 solgte han for 200 dlr. og livøre til
stesønnen 3) Bård Jensen, f. 1770, d. 1836, g. m. Kirsti Ellingsdtr.
Klemmetsdal, f. ca. 1778, d. 1853. Barn: Anne (g. m. enkemannen Jens
Christensen Sjåstad-eie), Elling, Gunhild, Jens (til Østre Haugerud). Han
lånte 50 spd. i 1836. Ved skiftet etter ham i 1837 ble bruket utlagt for 330
spd. til sønnen 4) Elling Bårdsen (se Onstad). I 1839 solgte han for 600 spd.
til 5) Nils Henriksen Funnesdal (se der). Han utstedte i 1846 skjøte for 600
dlr. til 6) urmaker Christian Andersen, Drammen, g. m. Anne Marie Håkensdtr.
Barn: Nikoline Johanne. Han lånte straks 550 spd., og fikk snart økonomiske
problemer. I 1851 ble det utstedt auksjonsskjøte for 400 spd. til 7) Ole
Hansen Fuglerud (se Ytre Fuglerud). I 1851 og 1864 lånte han henholdsvis 250
spd. og 400 spd. Enka solgte i 1887 til sønnen Andreas, som eide bnr. 1 (se
ovenfor).
Husmenn.
Kleiva (Kleivstua).
Første gang i 1730 nevnes Rasmus Iversen (se plassen Kleiva under Øv. No.
Hennum). Fra omkring 1755 ble plassen brukt av skoleholder Rasmus Bårdsen.
Han nevnes her til 1762, og han overtok senere bruk IIa (se ovenfor). Så
nevnes Even Eriksen (sønn av nr. VI Erik Olsen), f. 1739. Han var gift med
Lisbeth Olsdtr. Holtsmark-eie, f. 1734. I 1764 tok han igjen bruk II på odel,
men overdro straks til den forrige eieren med en fortjeneste på 100 dlr. Even
fikk da kontrakt på plassen (se ovenfor). Han bodde på Bragernes i 1774, da
han pantsatte plassen for 29 dlr. I 1795 nevnes Lars Nilsen, som året etter
fikk skjøte på bruk IIa etter sin svigerfar, førnevnte Rasmus Bårdsen (se
ovenfor). Kleiva ble så trolig overtatt av hans svigermor, Marte Olsdtr. (se
bruk IIa), som det var skifte etter her i 1805-06. Boet var da fallitt. På
plassen var det en råtten stue tekt med spon. På kjøkkenet var det
skorstein, mens stua inneholdt en jernkakkelovn. Ellers fantes det en gammel
låve og lade tekt med rughalm. Et jordstykke ved stuebygningen var
tilstrekkelig til 1 ku. Husene ble taksert til 12 dlr., og de var allerede
blitt solgt, mens Marte levde, for 20 dlr. til Ole Larsen, f. ca. 1758, d.
1813 på Rød, g.m. Randi Olsdtr. Ole hadde imidlertid ikke betalt de siste 5
dlr. av kjøpesummen, og skjøtet var derfor ikke undertegnet av Marte Olsdtr.,
men bare av hennes lagverge og to vitterlighetsvitner. Han opplyste at han
ville sende skjøtet til tinglysning. Ole hadde korn- og høyavling til
halvnings, og ved skiftet etter Marte ble den andre halvparten av avlingen
auksjonert bort sammen med løsøret.
I 1801 ble en plass vi ikke kjenner navnet på, brukt av skredder Peter
Larsen, f. ca. 1748, g. m. Larine Larsdtr., f. ca. 1745. Barn: Lars.
Bråtan.
Mellom 1862 og 1900 nevnes skomaker Petter Pettersen, f. ca. 1828 i Arvika,
Sverige, g.m. Oline Olsdtr., f. ca. 1833 i Nes på Hedmarken, d. 1900. Barn:
Petter, Martinius, Bernhard, Olaus, Gustav, Elise Marie, Lovise.
Taje.
I 1865 ble plassen brukt av Anders Nilsen, f. 1822 i Tranby, g. m. Karen
Amundsdtr., f. 1816 på Buttedal-eie, d. 1876. Barn: Anne M. Hansdtr. (!),
Nils, Torger, Andreas. De hadde tidligere vært innerster på Lyngås og
Klemmetsdal, og husmannsfolk på Hårberg. På Rød nevnes de til 1876.
Gårdsregister
Innhold
