ØSTRE HAUGERUD

Gårdsregister

Innhold

Østre Haugerud ligger vel 240 meter over havet i litt hellende lende sør for Hennum. Grunnen består av myrjord og sandmold. Gården grenser mot Hallingstad i sør, mot Stustad og Hennum langs Hennumsveien i vest, mot Hennum i nord og mot skogen i øst.

Gårdsnavnet er dannet av flt. av gno. Haugr = haug, og ruð= rydning. Haugerud ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt etter Svartedauen. Gården ble tatt opp av øde før 1575.

Husmannsplassen Haugerudbråtan ble skilt ut fra bnr. I som bnr. 2 7/11 1900. Det var I bruksnr. på Haugerud i 1886, 2 i 1904 og 3 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningen og uthuset på bnr. I er gamle.

Husmannsplasser. Haugerudbråtan var tatt opp i 1859, og ble skilt ut som bnr. 2 i 1900. En plass vi ikke kjenner navnet på, var tatt opp i 1855, og ble trolig nedlagt i 1894.

Areal og husdyrhold i dag. Østre Haugerud, gnr. 147, bnr. 1: Vel 100 mål dyrket mark - korn, poteter, eng. Det ble slutt med kuer omtrent midt i 1950-åra.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

1801

2

5

  

2

1865

    

6

8

 

Matrikkelgården Haugerud. Gnr. 147.

Østre Haugerud var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid var gården på ca. 11 øyresbol. Skylda i 1617 og senere var 11 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 5 kuer (derav 1 kirkeku), 1 kvige og 4 sauer. 1661: Skog til brensel. Tiende 1666 av 5

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

3

  

1

2

3

5

1723

½

  

3

  

2

3

8 ¾

1803

2

  

4

  

6

5

25

1820

1

  

4

  

5

4

14

1865

1

  

4

  

2

3

21 ½

Høyavling 1723 - 6 lass, 1865 - 70 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Kuer

Haugerudbråtan, plass

1

Plass

1

 
 

Bygg

Poteter
 

tn.

tn.

Haugerudbråtan, plass

1/8

1

Plass

  

2

Gården ble brukt under Hellum.

 

tn. havre, 5/16 tn. blandkorn og 5/16 tn. hvete, og 1690 av 2 ½ tn. havre og 1 ¼ tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 157. Steinurjord. Skylda ble foreslått redusert med 5 lp. 1739: Ingen skog. 1803: Ikke skog. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr. nr. 152, ny skyld 2 daler 13 skil. 1865: 136 mål åker og dyrket eng (foruten en myr på 40 mål) på vesentlig skrånet mark med måtelig jord. Dels froslendt. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Tålelig atkomst, måtelige driftsvilkår og gården er måtelig dyrket.

 

Eiere.

Bygselparten, 4 lp., var krongods i 1577 og senere, inntil den ble makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested i 1648. Dette godset kom i 1651 under kronen igjen, og ble i 1658 pantsatt til Marselius. Baron Juel solgte i 1695 13 lp. i Gifstad og 4 lp. i Haugerud for 139 dlr. til Johan von Cappelen, som i 1697 utstedte skjøte på Haugerud til Claus Svendsen. Det siste skjøtet må ha blitt annulert, for året etter solgte Johan von Cappelen til generalauditør Frandz Hendrich Schade. Hans arvinger overdro i 1712 til Peder Larsen, som tok gården i bruk.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 5 øyresbol. Denne parten skyldte i 1575 3 lp. og i 1617 og senere 4 lp. Brukeren Syver Eriksen fikk trolig kongeskjøte i 1827.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 øyresbol. Parten var i 1617 og senere på 3 lp. og tilhørte Lier prestebol. Den kom visstnok over i selveie i 1827.

 

Brukere.

I 1593/94 nevnes Erik. Bruker i 1604 var Knut. I) Amund, br. fra senest 1608. Omkring 1612 ble han avløst av II) Halvor, som var skyss-skaffer. Ca. 1620 overtok III) Oluf. Han var kanskje gift med Birgitte, for det var hun som i 1625 ble avløst av IV) Peder Larsen, nevnt som bruker til 1648. Mellom 1653 og 1659 nevnes V) Oluf. Så ble bygsla overlatt til VI) Bent Markussen, f.ca. 1600, d. 1672. Av barn nevnes Peder. Deretter overtok VIIa) Ingebret, trolig br. til 1712. I 1679-1680 nevnes imidlertid VIIb) Lars. I 1712 kjøpte VIII) Peder Larsen, d. 1742, gården av bygsla. Han var gift med Maren Eriksdtr., d. 1742. Av barn nevnes Lars. Han utstedte i 1740 skjøte for 160 dlr. til sønnen IX) Lars Pedersen, f. 1713, begravet 1766, g.m. Berte Ingebretsdtr. Barn: Peder, Mari, Siri, Ole, Sven, Hans, Ingebret. Han tok straks pantelån på 100 dlr. I nødsåra 1742-43 fikk han forstrekningskorn for 1 ¾ dlr. Pantegjelda steg til 270 dlr. i 1759, og da måtte han også pantsette bl. a. 2 hester og 5 kuer. Ved skiftet etter Lars i 1766 var både bruttoformuen og gjelda på vel 453 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr., men ble solgt ved auksjon for 350 dlr. til sønnen X) Peder Larsen, f. 1743, g.m. Kari Aslesdtr. Buttedaleie. Barn: Lars, Hans. Han lånte 370 dlr. med pant i bl. a. 2 hester, 2 kuer og 7 sauer. Panthaveren, steinhoggermester Stahlbuch, slo senere gården til auksjon, og i 1772 ble det utstedt auksjonsskjøte til Lars Eriksen Rype, som straks solgte videre for 400 dlr. til XI) Daniel Larsen Hennum (se Ne. No. Hennum). Han tok pantelån på 250 dlr., men klarte ikke rentene og måtte i 1776 selge for 310 dlr., som var det beløp han skyldte panthaveren, til XII) Hans Hansen Pukerud fra Skoger, f.ca. 1740, d. 1785, g.m. Kari Amundsdtr. Han utstedte en pantobligasjon for hele kjøpesummen. I 1781 kjøpte han halvparten av Store Reistad, men året før hadde han solgt Haugerud for 430 dlr. til XIII) Ole Larsen Fusdal fra Asker, f.ca. 1733, d. 1787, g.m. Maren Katarina Pettersdtr. Barn: Lars (til Nordal), Siren, Karen, Peter (til Øde-Øksne), Anne Katarina. Han lånte straks 240 dlr. Ved skiftet etter Ole i 1787 var bruttoformuen 494 dlr. og nettoformuen 91 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr., men da den ble solgt ved auksjon, måtte kjøperen betale 445 dlr. Løsøret ble solgt for 48 dlr. Det opplyses at hele familiens slekt, med unntak av barnas søskenbarn Andreas Andersen Hennum, bodde i Asker. Enka Maren Katarina Pettersdtr. oppholdt seg en tid hos sønnen Peter på Øde-Øksne, men døde hos en datter i Kristiania. Det var skifte etter henne hos sønnen Lars på Nordenga av Nordal i 1806. Tilslaget ved auksjonen i 1787 var gått til XIV) kaptein, senere major Johan Gotlib Schultze, f.ca. 1715, d. 1800. Han lånte 240 dlr. I 1801 ble det utstedt auksjonsskjøte på Haugerud, samt Verpet av Hårberg, for 750 dlr. til XV) rittmester Ferdinand Johan Diedrik von Rist, f.ca. 1755. Han var gift to ganger, og fra hans siste ekteskap nevnes datteren Dorthea Lorena von Schmiden. Rist tok i 1800 pantelån på 400 dlr. I 1802 solgte han Haugerud og Verpet for 899 dlr. til XVI) Christoffer Nilsen Fjell fra Ringerike (se Øv. No. Hennum). Han pantsatte begge eiendommene og løsøret for 600 dlr. I 1803 fikk han odelsskjøte på Haugerud for 630 dlr. av major Schultzes svigersønn Knud Tobroe. Christoffer skulle betale 440 dlr. i penger og dessuten overlate Tobroe Verpet, verd 190 dlr. I 1805 solgte han for 1000 dlr. til XVII) Syver Eriksen Sørsdal (se Ne. No. Sørsdal). I 1818 kjøpte han Gjellebekk med gjestgiveriet, og pantsatte da Haugerud for 1200 spd. i sedler og 1300 sølvspecies i klingende mynt. I 1827 fikk han visstnok kongeskjøte på Tranby kirkes og Lier prestebols parter i Haugerud. Enka Larine Jensdtr. giftet seg med Tollef Larsen Mørk, som i 1845 utstedte skjøte for 800 spd. på Haugerud og Stustad til XVIII) Jens Bårdsen Rød, døpt i 1821, g.m. Johanne Gundersdtr. Buttedal, f. 1827 på Meren. Barn: Bernt, Maren Sørine. Han tok pantelån på 675 spd., og innfridde gjelda med et lån på 700 spd. i 1849. I 1851 lånte han 110 spd. til. Fra senest 1865 ble gården drevet av XIX) Lars Larsen Hellum (se der), som fikk auksjonsskjøte i 1870. Han solgte i 1882 til XX) Johan Nilsen Buttedal, f. 1851, g.m. Katinka. Barn: Gunhild Marie, Petronelle, Johan Peter. Fra slutten av 1890-åra ble gården drevet av Edvard Christiansen Rød (se Østre Rød). I 1905 utstedte Johan Nilsen Buttedal skjøte til XXI) Anders Aslaksen Østre, f.ca. 1844, g.m. Gjertrud Pedersdtr., f, ca. 1863 i Flå, Hallingdal, d. 1904. Barn: Petra, Hjalmar. I 1906 solgte han til XXII) Gudbrand G. Tandberg fra Haug i Tyrifjord, f. 1857, g.m. Bertha Skinnes, Krødsherad. Barn: Gabriel, Maren, Gunnolf, Edle (g.m. Ragnar Hennum). I 1930 utstedte han skjøte til sønnen XXIII) Gunnolf Tandberg, f. 1896, g.m. Helga Auvi, f. 1896. Barn: Bertha Karin, Gudbrand, Rudolf, Arne.

 

Husmenn.

Haugerud bråtan.

I 1859 døde Andreas Borgersen, f.ca. 1811, g.m. Berte Marie Eriksdtr., f.ca. 1814 i Sande, d. 1902. Barn: Erik, Anders, Torger, Hans, Andrine (g.m. Jørgen Theodor Nilsen Åros, Røyken). Enka fortsatte å bruke plassen etter mannens død. I 1882 ble det utstedt bygselbrev til sønnen Erik Andreassen, f. 1838 på Tranby-eie, g.m. Karen Julianne Olsdtr., f. 1838 i Idd, d. 1892. Barn: Emilie, Anton, Anne Birgitte. Ifølge folketellingen av 1875 var Erik blind og ernærte seg ved å binde sopelimer. I tillegg hadde han understøttelse av statskassen. Tidligere hadde han vært veiarbeider og jernbanearbeider. I 1900 ble plassen skilt ut som eget bruk og i 1907 ble det utstedt skjøte til sønnen Anton Eriksen Haugerud, f. 1874, d. 1958.

I 1855 ble et jordstykke festet bort til Sven Bentsen Brurberg, f. 1800, d. 1864(?), g.m. Berte Nilsdtr., f.ca. 1800, d. 1868. Barn: Christian, Petronelle, Bent, Helle (se Hallingstad), Nikoline. Han eide bruk I på Brurberg inntil 1845. Så ble plassen overtatt av sønnen Bent Svensen, f. 1831, d. 1894. Bent døde på Haugerud.

I 1865 ble en plass brukt av dagarbeider Ole Knutsen, f.ca. 1815 i Hallingdal, g.m. Mari Larsdtr., f.ca. 1815 i Bærum. Barn: Christian, Anne, Maren, Anders.

Gårdsregister

Innhold