Eiere.
Ca.1390 eide Sylling prestebol 5 ½ øyresbol i «Roalds Enger», som
trolig var denne gården. Lier prestebol hadde 8 lp., dvs. halvparten av
gården, i 1624 og senere. Østre Enger ble delt i to like store bruk i
1752, og prestebolets part tilsvarer det senere bnr. 1. Brukeren Rasmus
Hansen fikk kongeskjøte for 1200 spd. i 1822.
Tor Sørsdal og kona, som det var skifte etter omkring 1520, etterlot seg
gods i bl.a. Enger, trolig i Østre Enger. I begynnelsen av 1600tallet eide
Christoffer Opsal halvparten av gården, dvs. 8 lp. Han makeskiftet i 1623
sin part i Enger, pluss 6 lp. i gården Hole på Ringerike, til prestebolet
i Oslo mot 5 lp. salt i Kittelsrud. Fra 1752, da gården ble delt, lå
Osloprestens eiendom i bruk II, dvs. Skjæret (bnr. 2). Brukeren Hans
Christoffersen fikk kongeskjøte for 1400 spd, i 1823.
Brukere.
Herman var bruker i 1593/94. I 1604 nevnes Knut. I) Halvor, br. senest
1612-1614. I 1617 nevnes II) Kjell. Han ble etterfulgt av III) Rasmus
Klausen, f. ca. 1589. Av barn nevnes Christoffer (til Valstad), Ingebret
(til Svang) og Ole. Senest i 1676 overtok sønnen IV) Ole Rasmussen, f. ca.
1633, d. 1697. Med sin første kone, som døde i 1679, hadde han sønnen
Rasmus. Så giftet han seg trolig med Marte Pedersdtr. To av barna het
visstnok Kari og Asle. Oles siste kone var Gyri Svensdtr. Kulberg, d. 1712.
Barn: Sven, Marte. I 1698 og 1699 utstedte henholdsvis sognepresten i Lier
og sognepresten i Kristiania bygselbrev til Ole Rasmussens sønn V) Rasmus
Olsen, f. ca. 1672, d. 1719, g.m. Ingeborg Ingebretsdtr. Vefferstad, d.
1755. Barn: Mari (g.m. Ole Bjørnsen Solberg), Anne (g.m. korporal Ole
Andersen), Hans, Kari (g.m. sin stebror Christoffer Larsen Skjæret - se
nedenfor). Ved skiftet etter Rasmus i 1719 var bruttoformuen 384 dlr. og
nettoformuen 303 dlr. Boet eide 4 lp. i Vefferstad, verdsatt til 50 dlr. Av
husdyr var det 3 hester, 12 storfe, 11 sauer, 2 geitebukker og 3 griser. Ei
bekkekvern med redskap ble taksert til 2 ½ dlr. Det føres også opp
smieredskap. Sø1vtøyet ble taksert til ca. 21 ½ dlr., og bestod av ei
skål på vel 15 lodd, et beger på 6 lodd og 5 par skjeer. Avdødes
gangklær var verd omkring 13 dlr. Det opplyses at han, sammen med Torkild
Hørte, hadde vært kirkeverge i Sylling. Enka giftet seg i 1719 med VI)
Lars Olsen Askjum, Modum, f. 1688, d. 1764. Lars, som var sønn av Ole
Bjørnsen Solberg i Lier, hadde i 1714 giftet seg med enka Gunhild Pedersdtr.
Askjum i Modum, f. ca. 1678, d. 1718. Med henne hadde han sønnen
Christoffer. Gunhild hadde tidligere vært gift med Christoffer Klemetsen
Askjum. Lars Olsen fikk bygselbrev på Østre Enger i 1719. I 1752 ble den
ene halvparten av gården overtatt av stesønnen Hans, mens resten,
Skjæret, samtidig ble bygslet til Lars' sønn fra første ekteskap,
Christoffer, som var gift med sin yngste stesøster.
Bruk I, bnr. 1.
Sognepresten i Lier utstedte i 1752 festebrev til 1) Hans Rasmussen, f.
ca. 1712, d. 1797, g.m. Marte Svensdtr. Toverud, f. 1731, d. 1766. Barn:
Ingeborg (g.m. Nils Rasmussen Svangstrand - til Bakkerud av Tveiten),
Gunhild (g.m. Rasmus Madsen Gampedalen, Kirkerud - til Svangstrand), Kari (g.m.
Lars Pedersen Levre i Bærum, senere til Østeren), Ragne (også kalt Randi)
(g.m. Lars Hansen Skustad), Marte, f. 1761 (g.m. Nils Olsen Opsal), Rasmus.
Ved skiftet etter Marte Svensdtr. i 1767 var bruttoformuen 284 dlr. og
nettoformuen 268 dlr. Boet eide sølvtøy til 13 ½ dlr. Dessuten var det en
bryggekjel av kopper til 3 dlr. og en del tinngjenstander. Ellers kan nevnes
en dame ridesal. I 1785 ble bruket bygslet til sønnen 2) Rasmus Hansen, f.
1763, d. 1836, g.m. I Ingeborg Kristine Ottersdtr. Justad, f. 1760, d. 1807;
g.m. II sin kusine Helle Christoffersdtr. Solberg (tidligere gift med Narve
Trulsen Solberg), f. 1767 på Skjæret, d. 1821; g.m. III Katrine Amundstr.
Sylling, f. 1795, d. 1872. Alle disse ekteskapene var barnløse. Faren fikk
livørekontrakt i 1789. Føderådet ble anslått til en årlig verdi av 30
dlr. Rasmus skulle betale sine søsken 81 dlr. i farsarv fordi han hadde
overtatt bygsla og løsøret. Han fikk i 1805 forpaktningskontrakt på en
del av Øvre Opsal, som hadde tilhørt svogeren Nils Olsen. Dette bruket ble
senere overtatt av Nils Opsals sønn. Rasmus kjøpte i 1811 Midtre Enger,
som senere ble tatt i bruk av en stesønn. I 1822 fikk han kongeskjøte på
halvparten av Østre Enger for 1200 spd. Han utstedte en pantobligasjon for
hele kjøpesummen til Opplysningsvesenets fond. Enka solgte i 1836 for 1200
spd. og livøre til sin manns stesønn 3) Tron Narvesen Brevik, f. 1796 på
Solberg, d. 1859, g.m. Randi Hansdtr. Skjæret, f. 1796 i Kristiania, d.
1888. Barn: Helle (g.m. Ole Svensen Sylling - til Overn), Narve, Anne Marie
(g. m. Hans Svensen Sylling), Marte (g.m. Torger Didriksen Kornerud), Hans,
Chritoffer, Randine (g.m. Hans Andersen Årkvisla), Karen (g. m. Hans Olsen
Toverud). Tron var med i Liers første formannskap. Han hadde fått skjøte
på Svarteberg i 1813. Ved skiftet i 1859 tilfalt Svarteberg sønnen Hans,
mens boets del av Enger ble utlagt for 3600 spd. til sønnen 4) Narve
Tronsen, f. 1826 på Rød, d. 1888, g.m. Gunhild Rasmusdtr. Svang, f. 1832,
d. 1915. Barn: Randine (g.m. I Ole Andersen Nordal; g.m. II Karl Andersen
Nordal), Tron, Laura (g.m. Lars Christoffersen Sørsdal - til Bakkerud av
Tveiten), Regine (g. m. John Johannesen Swang), Rasmus (til Røtvedt i
Aker), Thea Katrine (g.m. Truls Johan Wiel, Kristiania), Christoffer (d.
ung), Nelly Gustava (musikkutdannet, komponist). Han hadde tidligere bodd
på Hørte. I 1863 pantsatte han sin del av Enger for 1200 spd. I 1905
utstedte enka skjøte til sønnen 5) Tron Narvesen Enger, f. 1853, d. 1927,
g.m. Randi Hansdtr. Sylling, f. 1854, d. 1946. Barn: Narve, Hans (arkitekt,
bosatt i Sylling), Rolf (til Rustad i Aker), Gunhild (d. ung), Arne (til
Oslo), Trygve (til Horn), Randi Therese. Han overdro i 1923 til sønnen 6)
Narve T. Enger, f. 1878, d. 1943, -g.m. Johanne Olsdtr. Walstad, f. 1884, d.
1940. Barn: Tron, Ole (f. 1908, g.m. Ragnhild Grinaker, Storelvdal - til
Hønefoss), Arne (ingeniør, til Haugesund), Solveig (g.m. lektor Kjell
Arnesen fra Enebakk, nå Sarpsborg) Reidar (til Tveiten), Knut (bakermester
i Asker). I 1943 overtok sønnen 7) Tron Enger, f. 1907, d. 1967, g.m. Stine
Marie Horn fra Sylling, f. 1908. Ingen barn. I 1966 overtok nevøen 8) Narve
Enger (sønn av Ole Enger), f. 1941, g.m. Oddveig Langaker, Nes i
Hallingdal, f. 1941. Barn: Kari, Siri.
Bruk II, Skjæret (bnr. 2).
I 1752 festet Kristiania prestebol bort denne halvparten av gården til
Lars Olsen Engers sønn 1) Christoffer Larsen, f. 1715 på Askjum i Modum,
d. 1776, g.m. I sin stesøster Kari Rasmusdtr. Enger, f. 1714, d. 1752;
barn: Gunhild (g.m. I Helge Ingebretsen Bø; g.m. II Lars Mortensen
Sørsdal), Rasmus (til København), Lars (d. ung); g.m. II Marte Hansdtr.
Horn, f. 1730, d. 1811; barn: Kasper (d. ung), Hans, Lars (d. ung), Helle (g.m.
I Narve Trulsen Solberg; g.m. II enkem. Rasmus Hansen Enger på bruk I).
Christoffer bodde på Svangstrand før han overtok gårdsbruket. Ved skiftet
etter Kari Rasmusdtr. i 1753 opplyser enkemannen at han året før hadde
satt opp både innhus og uthus. Derfor var nesten alle midlene oppbrukt.
Løsøret mente han ikke kunne overstige en verdi av 100 dlr. Etter
forhandling med barnas tilsynsmann ble det til at Christoffer skulle betale
barna 120 dlr. i morsarv og selv bære skifteomkostningene. I 1774 fikk han
auksjonsskjøte på bruk I på Tveiten. Ved skiftet etter ham i 1776 var
bruttoformuen 1909 dlr. og nettoformuen 1725 dlr. Parten i Tveiten var blitt
kjøpt for 1323 dlr., men nå ble det sagt at denne eiendommen var mindre
verd, derfor ble den taksert til 1100 dlr. Av sølvtøy nevnes et brunt krus
med sølvlokk (verdi 10 dlr.), et mindre krus med sølvlokk (5 dlr.), en
potageskje (8 dlr.), et sukkerfat (7 dlr.), en sukkerbøsse (9 dlr.), en
kopp med to ører (8 dlr.), et par saltkar (9 dlr.), 2 dusin forskjellige
sølvskjeer (33 dlr.) og 6 teskjeer (3 dlr.). Ellers fantes bl.a.
gjenstander av tinn, kopper og messing. Et porselensfat nevnes også. Enka
giftet seg i 1776 med enkem. 2) Truls Narvesen Solberg (se der). Han fikk
festebrev på bruket samme året. I 1788 kjøpte han Midtre Enger, men denne
gården bygslet han visstnok bort. Enka solgte den i 1811 til svigersønnen
Rasmus Enger. Skjæret ble i 1813 bygslet til hennes sønn 3) Hans
Christoffersen, f. 1759, d. 1838, g.m. Anne Marie Køsten, f. 1765 på
Romsås i Ullensaker, d. 1851. Barn: Marte (se nedenfor), Randi (g.m. Tron
Narvesen Enger på bruk I), Maren (g.m. enkem. Chrisitoffer Larsen Hellum),
Anne Marie (g.m. enkem. Jon Olsen Torsrud, senere Kornerud), Christoffer
(til Tveiten), Petronelle (g.m. Ole Tollefsen Svangstrand, senere Tveiten).
Hans kone var datter av skoginspektør Peder Køsten og Randi Mathiasdtr.,
f. Sass (gift siste gang med Hans Hansen Horn). Før han overtok gården,
hadde Hans i mange år vært handelsmann (høker) i Grensen i Kristiania. I
1811 hadde han fått skjøte på den delen av Tveiten som hans foreldre
hadde eid. Han fikk kongeskjøte på Skjæret for 1400 spd. i 1823, og tok
da pantelån for hele kjøpesummen.
Skjæret mot Holsfjorden.
Tveiten ble i 1833 overtatt av sønnen Christoffer, mens Skjæret samme
året ble solgt for 1400 spd. og livøre til svigersønnen 4) Christen
Hansen Sørsdal, f. 1789, d. 1854, g.m. Marte HansdItr. Enger, f. 1794 i
Kristiania, d. 1857. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. enkem. Hans Didriksen
Tveiten, senere Svangstrand og Torsrud), Anne Marie (g.m. Didrik Svensen
Sylling), Hans (d. ung), Anders, Christoffer (til Tveiten), Karen Mathea (g.m.
Lars Christoffersen Hellum), Petronelle (g.m. Åke Hansen Kittelsrud eller
Skauen), Nils (kjøpmann og gårdbruker i Aker), Helene (g.m. stykkjunker
Hans Olsen Tveten i Oslo). Christen skildres som en harddriver. Det
fortelles at han for å forbedre jordsmonnet i bakkene ovenfor husene,
kjørte moldjord fra skogen. Han hadde arvet en fjerdedel av Øv.No.
Sørsdal i 1815, men dette bruket solgte han i 1836. I 1841 tok han
pantelån på 350 spd. Han kjøpte bruk I på Tveiten i 1852, og pantsatte
etterpå både Skjæret og Tveiten flere ganger. Hans del av Tveiten ble
overtatt av sønnen Christoffer i 1854, og i 1856 ble Skjæret kjøpt for
3666 spd. av en annen sønn, 5) Anders Christensen, f. 1828, d. 1914, g.m. I
sin kusine Anne Marie Jonsdtr. Kornerud, f. 1832 på Torsrud, d. 1862; barn:
Anne Marie (g.m. Kristoffer H. Sylling - kruttmester ved Nittedals
Kruttverk, senere driftsbestyrer ved Hoffs Kruttverk og Luntefabrikk i
Hønefoss), Christen; g.m. II Gunhild Helene Svensdtr. Enger, f. 1846, d.
1914; barn: Anna Martine (g.m. Anders Olsen Wahl i Lier), Sven (kjøpmann i
Drammen), Marthe (ugift - til Hagastua i Sylling), Maren (ugift - til
Hagastua i Sylling), Helga (jordmor), Gunhild (g.m. Petter Bernt Nilsen
Søgland Nessheim, Drammen -skilt), Hans, Ågot (g.m. Rolf Enger). Det var
skifteretten som utstedte skjøtet, men det opplyses at Christen hadde
ordnet handelen før sin død. Anders Enger var mye benyttet i kommunens
tjeneste. I 1914 ble det utstedt skjøte til sønnene 6a) Christen A. Enger,
f. 1861, d. 1924, ugift, og 6b) Hans A. Enger, f. 1879, d. 1960, g.m.
Ragnhild Kristine Sørsdal (datter av Lars Chr. Sørsdal på Bakkerud,
Tveiten), f. 1888, d. 1973; ingen barn. Hans Enger ble eneeier da broren
døde. I 1937 fikk han skjøte på Lierbanen, bnr. 3. Han solgte i 1951 til
søstersønnen 7) Anders Enger Wahl, f. 1913. Så ble gården tatt på odel
av de forrige eiernes søstersønn Hans Sylling (sønn av Kristoffer
Sylling), f. 1888, og dennes søstersønn 8) Kolbjørn Kornrud, f. 1916, g.m.
Kirsten Olsen, Sylling, f. 1920. Barn: Ragnhild (g.m. Nils Røed fra
Onstad), Paul. Kornrad fikk skjøte på eiendommen i 1952, og tok den i bruk
året etter. I 1954 utstedte han skjøte på halvparten til Hans Sylling.
Kornrud er nå eneeier av selve gården, som i 1972 ble skilt ut som bnr.
13. Halvparten av skogen, bnr. 2, eies imidlertid av Hans Syllings to døtre
Ellen (g.m. Magne Kongssund, Lillehammer) og Grethe (g.m. Ola
Christophersen, Oslo).
Husmenn.
Kvisla.
Senest i 1687 ble denne plassen tatt i bruk av skomaker Peder Larsen, d.
1700, g.m. Berte Olsdtr. Av barn nevnes Ole, Peder og Lars. Senere overtok
sønnen Ole Pedersen, f. 1685, d. 1765, g.m. Helge Olsdtr., d. 1750 ? Barn:
Berte, Peder, Anne (g.m. Jon Pedersen på Enger), Mads (til Gampedalen u.
Kirkerud). Ole fikk kornforstrekning for ¼ dlr. i nødsåra 1742-43, og
får betegnelsen meget fattig. Han ble etterfulgt av sønnen Peder Olsen, f.
1729,d. 1787, g.m. Marte Christensdtr., f. ca. 1740, d. ca. 1801. Barn: Ole,
Christen. Ved skiftet etter ham i 1787 var boet fallitt. Gjelda og
bruttoformuen beløp seg til henholdsvis 19 ½ og 15 ½ dlr. Kreditorene lot
imidlertid enka få beholde løsøret. Hun giftet seg annen gang med Knut
Pettersen, f. ca. 1755, d. 1827 på Toverud (som legdsfattig). I 1801
gifttet han seg med Berte Nilsdtr. Holmen-eie (tidligere gift med Jakob
Andersen Fuglerud). Det var skifte etter Berte i 1810. Så ble plassen
overtatt av stesønnen Christen Pedersen, f. ca. 1777, d. 1849, g.m. Kirsti
Olsdtr., f. ca. 1786, d. 1854. Barn: Marte (se nedenfor), Ingeborg, Peder
(til plassen Setrang - se nedenfor), Kristine (g.m. Ole Rasmussen Budstaden),
Ole, Helle. Den neste husmannen var svigersønnen Mathias Olsen, f. 1811 på
Kopperud-eie, g.m. Marte Christensdtr. Kvisla, f. 1812. Barn: Ole, Christen,
Martin (til Asker), Berte (til Amerika - g.m. Bjørn Halvorsen),
Christoffer, Kirstine (g.m. arbeider Hans Olsen i Asker), Hans, Peder, Anne
Marie (g.m. jernstøper Martin Hansen Asdøldalen). Fra omkring 1860 nevnes
ytterligere to husmenn på Kvisla. Mathias bodde på Øvre Kvisla. Han
flyttet visstnok til Bærum en gang etter 1875. Enka Sille Gundersdtr., f.
1852 på Meren, holdt til på Øvre Kvisla i 1900. Hun bodde her ennå i
midten av 1920-åra. Nedre Kvisla ble i 1850-åra tatt i bruk av Johan
Svensen, f. 1820 på Solberg-eie, g.m. Marie Hansdtr., f. 1823 i Lier, d.
1887. Barn: Marte Helene (til Amerika - g.m. Ole Olsen), Berte, Sille (g.m.
tjener Kristian Andreassen på Kornerud), Gunhild Kirstine, Anette. De
flyttet senere til Sjåhit u. Tveiten. Innen 1869 ble plassen overtatt av
Johan Edvard Halvorsen, som tidligere hadde holdt til på Hørtebråtan
(seder). I 1881 flyttet han og kona med de fire yngste barna til Hole. På
Søndre Kvisla bodde fra senest 1860 Gunder Christensen, f. 1817 på
Drag-eie, d. 1880, g.m. Kirsti Svensdtr. Drag, f. 1828. Barn: Karen, Martin,
Eveline (g.m. Andreas Christensen på Ulverud u. Holtsmark), Hans. Gunder
bodde her til han døde. Omkring 1895 ble en av Kvisla-plassene tatt i bruk
av skogsarbeider Mikal Pedersen, f. 1863 på Røyne, g.m. Marie Grete
Andreasdtr., f. ca. 1862 i Sverige. Barn: Peder, Erlend, Mina Marie, Signe
Elisabeth, Thorleif, Ragnvald. De to eldste barna var født henholdsvis på
Vestre Toten og i Ringsaker.
Langbråtan.
I 1746 døde Peder Olsen, som i nødsåra 1742-43 hadde fått
forstrekningskorn for 1 ½ dlr. Han etterlot seg bare gjeld da han døde. Av
barn nevnes Nils og Hans (til Mellom-Gullaug-eie). Så overtok sønnen Nils
Pedersen, f. ca. 1720, d. 1778, g.m. I Lisbeth O1sdtr., f. ca. 1710, d.
1765; barn: Rønnaug, Maren (g.m. Peder Olsen Enger-eie), Anne (g.m. Peder
Hansen Solberg-eie), O line (g.m. Ole Olsen Maren-eie); g.m. II Live Hansdtr.,
f. ca. 1733, d. 1773; barn: Lars (til Engerhagen). Innen 1787 ble plassen
tatt i bruk av Gunder Jakobsen, f. ca. 1730, d. 1821, g.m. I Barbro
Halstensdtr., f. ca. 1726, d. 1787; barn: Anders (til Sylling-eie), Jakob;
g.m. II Helle Andersdtr., f. ca. 1750, d. 1819; barn: Anders, Hans. Så
overtok sønnen Hans Gundersen, f. 1792, g.m. Kirsti Berte Olsdtr., f. ca.
1786,d. 1865. Barn: Helle, Ole (til Finsand u. Midtre Enger), Gunder (til
Sletta u. Vestre Enger), Hans, Jørgen. Hans pantsatte i 1831 hus og
løsøre for 50 spd. Det ser ut til at plassen ble nedlagt da Berte døde.
Hans flyttet så til Bakken u. Tveiten.
Setrang.
Det var trolig denne plassen som fra 1783 ble brukt av Ole Andersen, f.
ca. 1754, g.m. Kari Svensdtr., f. ca. 1757, d. 1810 på Engereie. Barn:
Barbro, Sven, Anne, Ingeborg, Kari, Ragne. Ole flyttet fra plassen etter
1810. I 1858 ble det utstedt husmannskontrakt til Peder Christensen, f. 1816
på Kvisla, d. 1893, g.m. I Mari Olsdtr., f. 1816 på Horn-eie, d. 1878;
barn: Christen (til Svingen u. Hørte), Kirsten, Andrine, Ole (til Bærum),
Karen (g.m. snekker Olaus Petersen Skjærs-eie, oppr. fra Bærum), Hans,
Martin (til Bærum), Christoffer; g.m. II Anne Margrete Svensdtr., f. 1854 i
Modum; barn: Sven. Enka bodde her ennå i 1900.
Engerhagen.
Det var sikkert denne plassen som før 1800 ble overtatt av Lars Nilsen,
f. 1773 på Langbråtan, d. 1845, g.m. Kari Iversdtr., f. ca. 1774 på
Horn-eie, d. 1858. Barn: Live, Nils, Birte, Iver, Helle. I 1858 ble det
utstedt husmannskontrakt til sønnen Nils Larsen, f. 1803, d. 1872, g.m.
Kirsti Andersdtr., f. ca. 1803 i Lier. Barn: Lars (til Bråtan u. Nedre
Opsal), Peder (til Sjåhit u. Tveiten), Christoffer, Sven, Siri (g.m. Jakob
Ellensen på Solli u. Tveiten), Ole, Andreas, Hans. Tidligere hadde han
vært husmann på Skjeggerud og på Gunnerud. Nils flyttet til Bakkerud av
Tveiten. Innen 1862 overtok Christian Christensen Hørte-eie, f. 1830 på
Eik-eie, g.m. Marte Trulsdtr., f. ca. 1834. Barn: Oline, Christen, Lina,
Thea, Eline, Tollef. Christian dro til Amerika i 1872. Hans etterfølger på
plassen var Hans Christensen, f. 1846 på Runsevoll u. Hørte, g.m. Anne
Markusdtr. Skustad, f. 1844. Barn: Karen, Gina, Karoline, Martin, Anna
Lovise. Fra slutten av 1890-åra nevnes Martin Jørgensen fra Kirketeigen,
f. 1875, g.m. Hilda Kristiansdtr. Opsal-eie, f. 1877. Barn: Jørgen,
Ingeborg Kirstine, Lilly Katinka, Jenny Elida, Marinius Hartvig, Jan Olav.
De flyttet herfra innen 1904.
Engersetra.
I 1865-66 nevnes en husmann med jord her, nemlig Johan Peter Gustavsen,
f. 1835 på Heia-eie, g.m. Anne Margrete Mattisdtr., f. 1838 på Berg-eie i
Asker. Barn: Anette, Johanne Marie.
Gårdsregister
Innhold
