Eiere.
Øren var sikkert gammelt adelsgods. Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla
1617, og eidde sikkert da som i 1624 hele gården, 1 ½ skpd. I 1639 var
Chrfr. Urne blitt eier, og han makeskiftet gården til Hannibal Sehested i
1648. Den ble inndratt under kronen i 1651 og pantsatt til handelshuset
Marselius i 1658. Assessor Lauritz Jacobsen på Bragnes fikk skjøte på
gården i 1682, og ved auksjonen over hans dødsbo i 1688 fikk amtmann
Tonsberg tilslaget for 404 dlr. Han overdro straks til Peder Eliesen
Søeboholm, som tok gården i bruk.
Brukere.
Sebjørn 1528. Ebbe 1593-94. Nils 1604. I) Rasmus, br. seinest 1612-1615,
eidde 18 lp. i Vines. II) Jon, br. seinest 1617-1624. Han var trolig gift
med Gunhild som brukte gården seinere og som i 1624 eidde 5 lp. i Tveiter
Øde og 4 ½ lp. i Killingsrud. I 1642 var bygsla overtatt av III) Hans, som
i 1652 ble etterfulgt av IV) Tron. I årene 1660-62 brukte V) Jeremias
gården. Så fulgte VI) Kristoffer Olsen, br. 1662-66. Han kalles «borger
på Landfalløen». Derpå ble bygsla overlatt til VII) Rasmus Mikkelsen.
Han fortalte i 1668 at han hadde deltatt i «Hannibals krig», (Hannibalsfeiden
1644-45). Rasmus brukte trolig gården til den ble solgt til VIII) Peder
Eliesen Søeboholm, g. m. Magdalene Hansdtr. Sommer. Han fikk i 1688 skjøte
på gården med 12 underliggende tomter som han skulle ha grunnleie av, og
tok straks pantelån på 450 dlr. hos Fredrich Mercher. I 1697 økte han
lånet til 550 dlr. Hans enke hadde visstnok en halvningsbruker, VIII b)
Henrik Persen som nevnes i tida 1708-11, og som var gift med Else Olsdtr.
Hun kom i 1711 for retten tiltalt for «begangent kjøpmannskap» med
Bragnes-borgeren Nils Christensens tjener som hadde stjålet varene fra sin
husbonde. I 1714 inngikk enkefru Elieson avtale med sønnen IX) Hans Jørgen
Pedersen Søeboholm om halvningsbruk av gården. Han forpliktet seg til å
holde i stand hus og gjerder og holde jorda i hevd. I 1717 fikk han skjøte
på eiendommen. Han var gift med Anna Mana Nieldsdtr. Bruun, og hadde med
henne to barn, Magdalene og Johannes. Ved skiftet etter Anna Mana 1724 var
bruttoformuen 2606 dlr. og nettoformuen 145 dlr. Gården med påstående
hus, kvernehus med to par kverner, to husmannaplasser og
grunnleie ble taksert for 1500 dlr. Grøtterud i Eiker, 10 lp.) som også
tilhørte boet, ble taksert for 120 dlr. Buskapen var 6 hester, 12 storfe,
11 sauer, 20 geiter og 6 griser. I hovedbygningen fantes følgende rom:
Dagligstue, stort kammer, lite sengekammer, kjøkken, loft over stua,
kjeller. Av hus ellers nevnes stolpebu, det øvre stolpehus, hestelade,
felade, fjøs, stall og tre skykuer. Sølvtøyet som besto av 14 skjeer og
ble taksert til 21¼ dlr., var merket med bokstavene «R. S. S. 1717», «H.
M. S. H.», «N. J. S. B.» og «P. E. S. M. J. D.» Det var 4 brokete
cartuns -gardiner i det lille sengekammeret og 4 cartuns gardiner med kapper
i dagligstua. I sengekammeret var det dessuten speil med glassramme. Av
våpen fantes en gammel kårde, en gammel børse med lås og en uten lås,
en hertzfenger med håndtak av sort hjortetakk og med geheng, en liten
rifle, en flintelåsbørse og to patrontasker. Videre fantes en arbeidsvogn,
14 dlr., to kjerrekister (!) med armer og aksel, i dlr. 3 ort, en stor
færingsbåt, 3 dlr. 1 ort, en ny liten robåt, 3 dlr. 3 ort, og en
tobakkskvern, 1 ort. - I 1727 solgte Søeboholm gården til Hans Hansen Horn
den eldre, Herman Hellesen Holter, Skjåstad, og X) Hans Hansen Horn d. y.,
g. m. Helle Hermansdtr. Holter. De tok straks pantelån på 600 dlr.
Brukeren ble seinere visstnok eneeier. Han flyttet til Fure i Modum og
solgte i 1734 gården her for 1600 dlr. til Peter Arboe og Mads Wiell, som
kjøpte gården til underhold for XI) Jens Madsen Wiell. Om ham heter det i
1738: «Jens Madsen Wiell, der nu er boende på gården Øren Sr. Arboe og
Mads Wiell tilhørende, har forhen vært borger og innvåner udi Strømsø,
og formedeist der sammesteds erlidte store skader ved sjøen og bankerotter
samt i annen måte er geråden udi sådan armod og slett tilstand at han
fast intet er eiende, ja enn ikke den besetning av hester og kveg hvormed
gården Øren som han påbor, brukes og dyrkes, men samme er ham av hans
venner til subsistanse og underholdning lånt og betrodd». På tinget der
dette kom fram, kunne lagrettesmennene bekrefte hans fattigdom, og de hadde
hørt rykter om at han skulle «ha lidt sjøskade og tatt fotlis av
bedragere og bankerotter i den tid han bodde på Strømsø». Eierne solgte
i 1749 for 1600 dlr. til XII) Lars Kristensen, som straks tok pantelån på
1500 dlr. Han greidde ikke forpliktelsene, og panthaveren Just Must lot
gården som nå var taksert for 1200 dlr., selge på auksjon i 1754 for 1600
dlr. til hans Jørgen Pettersen og Petter Bastiansen Koht, som lot Lars
bruke gården til de delte den mellom seg i 1757.
SØNDRE ØREN
ble overtatt av 1) kjøpmann Petter Bastiansen Koht, Bragnes. Han skulle
bl. a. ha et våninghus med stue, kammer og kjøkken, et to-etasjes stabbur,
en del tomter og husmannsplassen Sukka, foruten søndre del av jordveien.
Skogen ble ikke delt. Koht tok pantelån på 800 dlr. 1773 og forhøyet det
til 1288 dlr. to år seinere. I 1778 solgte han fra Ørenberget, og 1787
solgte han for 1300 dlr. fra et jorde på 6 lp. til eieren av Hotvet.
Arvingene overdro i 1798 resten av bruket for 1200 dlr. til Niels Bruun som
s. å. også kjøpte Nordre Øren.
NORDRE ØREN
ble i 1757 overtatt av I) feldbereder Hans Jørgen Pettersen. Det nevnes
at han skulle ha Landfalløyjordet, Stall-løkka, Sagløkka, Hestenga og
husmannsplassen Haukeli, foruten en del tomter. Av hus på hans part nevnes
våningshus med to rom, drengestue og bryggerhus. Han solgte i 1770 fra
Ørenløkka I for 400 dlr. og overdro resten for 890 dlr. til brorsønnen 2)
Hans Jørgen Gabrielsen Wægener. Omkring midten av 1770-åra ble gården
overtatt av 3) Gabriel Wægener, f. 1732, d. 1790. Han var gift 1. gang med
Sidsel Catharina, 2. gang med Christine Berg, d. 1773, og 3. gang med Anne
Dorthea Stranger. I 1. ekteskap hadde han to barn, Gabriel og Inger Marthea,
og i 3. ekteskap hadde han et barn, Catharina. I tida 1777-90 solgte han fra
en del jordstykker som ble slått sammen til ett bruk, Ørenløkka II, og
1779 solgte han tre jordstykker for 600 dlr. til kjøpmann Andreas Hofgaard.
Ved skiftet etter Wægener 1790 var bruttoformuen 1243 dlr. og nettoformuen
79 dlr. Det nevnes at bruket her hadde stor og god skog og gode åkrer og
enger. Taksten ble 1200 dlr., men auksjonsskjøte ble utstedt for 880 dlr.
til 4) sogneprest Guldberg, som satt med gården til 1796, da den ble tatt
på odel av Catharina Stranger Wægener. Hun utstedte i 1798 skjøte for
2200 dlr. til Nids Bruun. Dermed var
STØRSTEPARTEN AV ØREN IGJEN SAMLET
XIII) kjøpmann Niels Bruun lot avholde branntakst på husene he året
etter at han hadde overtatt. Våningshuset var to-etasjes og hadde kammer
med en enkelt jernkakkelovn og kjøkken med skorsten i 1. etasje, og «ved
siden derav» grunnmurt kjeller. I 2. etasje var det sal, kammer og «fadebod».
Bygningen hadde innelukket svalgang og var bordkledd og malt utvendig.
Taksten ble 500 dlr. Det var to tømrede 8-laftede sidebygninger, hvorav den
ene inneholdt vedskur, fjøs og vognremisse, den andre låve, to lader og to
skykuer. Begge var malt utvendig med tjære og brunrødt. Alle husene var
tekt med teglstein. Taksten ble i alt 800 dlr. I 1811 ble gården solgt på
auksjon for 11800 dlr. til XIV) kammerråd og fut Lind. Han utstedte i 1821
skadesløsbrev til statskassa, hvorved han pantsatte gården «inntil han
efter de av ham avlagte regnskaper i deres utstedte annotasjoner decideres
fri for ansvar». Hans enke tok i 1826 pantelån på 400 spd. I 1842 overdro
hun ved gavebrev hele gården med løst og fast mot livøre for seg til XV)
cand theol. Frederik Winsnes og «hans nuværende kjæreste Lovise N.
Høegh». De solgte i 1845 for 4520 spd. til XVI) Hans Hertrich Kiøsterud,
f. 1800, d. 1867. Kiøsterud dreiv en omfattende forretningsvirksomhet i
Drammen og omegn, og hadde bl. a. brenneri, såpekokeri, sagbruk og
skipsrederi. I 1847 kjøpte han Anker-Berskog, men solgte den nedre delen
med alle husene og beholdt den øvre delen. I sine opptegnelser opplyser
han: « 1854 fikk jeg samtlige bygninger i stand på øren, hvilke kostet å
oppføre 4700 spd. 1854 den 1. juni flyttet jeg opp til øren». Inntil den
tid hadde han bodd i Drammen. I 1861 kjøpte han til en part på 1 ort 19
skil. fra Ørenløkka II for 400 spd. Kiøsterud var gift 1. gang med
Tabithe Sophie Simers, f. 1796 i Fredrikstad, d. 1853. Barn: Erland, Abraham
Simers, Anne Margrethe (g. m. fabrikkbestyrer Johan Christian Wriedt),
Nicoline g. m. kjøpmann Harald Lyche), Anniken Elisabeth, Nicolai Andreas
Bull. Kiøsterud giftet seg annen gang med Julie Simers, f. 1825 i
Fredrikstad, d. 1888. Barn: Thorvald Sophus, Hans Julius, Tabitta Sophie,
Christian Fredrik, Anniken Elisabeth, Hans Julius, Rolf Simers, Anniken
Elisabeth. Kiøsterud minnes særlig på Åssida for et legat på 2000 spd.
som han opprettet til fordel for befolkningen på Åssida og Landfalløya.
Hans enke fortsatte å drive gården som gikk inn i Drammen i 1870.
Ørenløkka I
ble skilt ut fra Nordre Øren 1770 og solgt for 400 dlr. til 1) Christen
Lohrman, Bragnes. Ved auksjon over hans dødsbo i 1781 ble løkka solgt for
850 dlr. til 2) kjøpmann Søren Hamborg, Bragnes, som i 1783 fikk
tingsvitne om at løkka ikke var bebygd med våningshus og så liten at en
bondefamilie ikke kunne leve av den. Hans enke solgte i 1814 for 13333 ½
dlr. navneverdi til 3) Fant Hofgaard, som etter sin far arvet en part på
1½ lp. som var skilt ut fra Nordre Øren 1779. Den delen ble lagt til
Ørenløkka II i 1846. I 1819 ble eiendommen taksert. Det hørte ikke skog
til bruket, men eieren hadde rett til å ta gjerdefang i Ørens skog og rett
til å ha 2 kuer på beite der. Av hus fantes det bare en låvebygning som
inneholdt to lader, treskelåve, to skykuer og et lite kammer ovenpå. Ved
elva var det en bordtomt. Løkka var i god hevd. Den kunne fø 1 hest og 2
kuer, og utsæden ble anslått til 3 tn., som ga 6 foll. Taksten ble 800 spd.
I 1846 ble løkka solgt på auksjon til 4) kjøpmann Isak Jensen.
Kjøpesummen var 965 spd. Sannsynligvis bygde han hus her, for kjøpesummen
var 4000 spd. Da hans enke 3 år seinere solgte til 5) kjøpmann Andreas
Braaten, Drammen, som satt med bruket ennå da det kom inn under Drammen i
1870.
Ørenløkka II.
1) Garver Søren Huus, Bragnes, kjøpte i tida 1777-1790 flere små
jordstykker og fikk på den måten en liten løkke. Mesteparten av den ble
brukt til hustomter, men noe ble også dyrket. I 1793 solgte han den for 500
dlr. til svigersønnen 2) Lars Amundsen Moe. Hans arvinger solgte i 1842 for
600 spd. til 3) Anders Nilsen. Han kjøpte en part på 1 ½ lp. som hadde
ligget under Ørenløkka I, men solgte den til Hans Henrich Kiøsterud 1861.
Bruket her gikk inn i Drammen 1870.
Ørenberget.
1) Ola Gulbrandsen Krølling fikk skjøte på noen hus som sto her, for
98 dlr. i 1771. I 1776 fikk han festeseddel på tomta og rett til å ta
avfallsved i skogen og dessuten rett til å ha ei ku i havna. Disse
rettighetene beholdt han da han i 1778 fikk skjøte på en bråte her for 99
dlr. I 1801 solgte han det hele for 590 dlr. til Niels Bruun, som i 1803
overdro for 399 dlr. til 2) bokhinder Ole Schoug. Da denne løkka ikke var
matrikulert, mangler en midler til å følge den i detalj, men vi ser at den
i 1838 tilhørte 3) bokholder Larsen. Den siste brukeren her før bruket
gikk inn i Drammen i 1870, var 4) snekker Olaus Haug, f. 1813 i Lier; han
bodde her. Han var gift med Oline Marie Olsdtr., f. 1811. Barn: Andreas,
Olga, Gustav Adolf.
Husmenn.
Sukka.
Nils Svendsen, f. ca. 1630, nevnes 1665. Han hadde en sønn, Ingebret.
Mathias 1683. Jacob, f. ca. 1640, nevnes 1711. Morten 1730. Jørgen nevnes
1731-1735. Jakob Jørgensen 1739. Jørgen Jakobsen brukte plassen i 1757 og
betalte 3 dlr. i årlig avgift. I 1765 var den overtatt av Kristoffer
Bjørnsen. I 1776 solgte husbonden husene her for 40 dlr. til dragon Per
Eriksen, som i 1800 pantsatte husene til husbonden Niels Bruun for 47 dlr.
To år før hadde Bruun anklaget Per for ulovlig hogst i skogen, og det
hadde trolig sammenheng med det at Per ble utsagt fra plassen 1801. Bruun
betalte ham 144 dlr. for husene og nedla plassen.
Haukelia.
1) Anders Jensen, f. 1713, g. m. Siri Kristoffersdtr. Myre, fikk i 1741
skjøte på husene her; de besto av stue, fjøs og låve. I 1765 kjøpte han
et bruk på Myre (se der) og flyttet dit. Husene her solgte han til 2) Erik
Kristoffersen. Han overdro i 1777 husene for 40 dlr. til 3) Christen
Mustikeit, som straks pantsatte dem for 20 dlr. I 1781 solgte han husene for
40 dlr. til husbonden, og plassen ble visstnok straks nedlagt.
Gårdsregister
Innhold
