Nordre Drag
Gnr. 187
Søndre og Nordre Drag var trolig en gård i gammelnorsk tid (se Søndre Drag). Nordre Drag var ødegård i 1617 og senere. Skylda i 1624 og senere var 7 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 5 kuer, 7 kviger, 10 sauer og 4 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. Tiende 1666 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 2 ½ tn. rug og 5/16 tn. hvete, og 1690 av 15 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 181. Jordart: Sand og «skiærlændt» jord. Skog til brenneved og gjerdefang. Bekkekvern. Skylda ble foreslått forhøyet med 7 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: Skog til husfornødenhet. Utsæd 6 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Avler 20 lass høy. 2 hester med dragonhesten, 7 storfe, 4 sauer. Hus i forsvarlig stand. 1739: Skogen er 265 meter lang og 175 meter bred, og består av 40-årig gran, bjørk og or. Grunnen er middelmådig. 1803: Skog til husfornødenhet. 2 plasser. 1820: Fornøden skog. 1838: Nytt matr.nr. 192, ny skyld 4 daler 2 ort 16 skil. 1865: 185 mål åker og dyrket eng på flat mark med dels god, dels måtelig jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Besværlig atkomst, lette driftsvilkår og gården er måtelig dyrket. 2-3 tlt. årlig av skogen. 2 plasser er ikke tatt inn i arealet.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
1 |
4 |
3 |
6 |
4 |
10 |
|
1723 |
1 ½ |
6 |
2 |
6 ½ |
20 |
||
1803 |
2 |
6 |
4 |
7 |
35 |
||
1820 |
2 |
7 |
7 |
6 |
24 |
||
1865 |
2 |
5 |
2 |
65/8 |
44 ¾ |
Høyavling 1723 - 15 lass, 1865 - 70 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Griser |
|
Bnr. 1 |
3 |
9 |
16 |
2 |
Muggvik, plass |
2 |
|||
Dragsbekken, plass |
3 |
7 |
Hveite |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. 1 |
½ |
1¾ |
6 |
3 /8 |
12 |
Muggvik, plass |
1 /8 |
3 /8 |
1½ |
||
Dragsbekken, plass |
3 /32 |
¼ |
1½ |
2 |
Eiere.
Drag var sikkert en fullgård i gammelnorsk tid (se Søndre Drag). Da Nordre Drag ble tatt opp av øde omkring 1600, tilfalt hele skylda, 7 lp., Lier prestebol. I 1855 ble det utstedt kongeskjøte for 1700 spd. til Herman Hansen Drag.
Brukere.
Simen nevnes som bruker på ødegården Drag i 1604, og det var kanskje denne gården. I) Mikkel var bruker fra senest 1618. Han nevnes siste gang i 1632. II) Ole, br. 1628-1653. Han ble etterfulgt av III) Lars, nevnt til 1663. I 1654-55 måtte han bøte 6 ¾ dlr., men vi vet ikke hvilken forseelse han hadde gjort seg skyldig i. Så ble gården bygslet til IV) Jens Svensen Kulberg, f. ca. 1645, d. 1695. I 1695 ble halvparten av gården bygslet til V) skomaker Lars Larsen, f. ca. 1660, d. 1739, g.m. Åse Tronsdtr., d. 1752? Barn: Lars (var krøpling da han døde), Jens, Ingeborg, Gunhild, Mari (trolig g.m. enkem. Stein Åsmundsen IIa), Christoffer, Amborg. Han fikk bygselseddel på resten av garden i 1697. Så overtok sønnen VI) Christoffer Larsen, f. 1709, d. 1788, g.m. Eli Rasmusdtr., f. 1711 på Svangstrand, d. 1763. Barn: Lars, Rasmus (til Heia, senere til Skjellestad i Asker), Anders, Tolline (g.m. Nils Johannesen - husmann under Drag), Åse (ugift), Berte (ugift). Han lånte korn for 1 ¾ dIr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. Den 9. januar 1752 brant alle husene på gården. Ved skiftet etter Eli i 1763 var bruttoformuen 264 dIr. og nettoformuen 230 dIr. Av husdyr var det 3 hester, 13 storfe, 11 sauer, 1 grisepurke og I unggalte. Sø1vtøyet ble verdsatt til 5 dlr., og bestod av 4 gamle skjeer og 1 gammel koks. Ellers kan nevnes 2 gamle kvernsteiner med redskap (6 dlr.) og en gammel båt (2 ort). I 1788 overtok sønnen VII) Lars Christoffersen, f. 1741, d. 1813, ugift. Han lånte straks 199 dlr. av Jan Horn. I 1796 ble gården bygslet til Jan Horns sønn VIII) Otter Jansen Horn, f. 1782, d. 1808, g.m. Mari Larsdtr. Solberg, f. 1785 på Guransrud, d. 1818. Barn: Tolline (g.m. kirkesanger Nils Nilsen Hilsen på Hegg), Marte Marie (g.m. Jon Andersen Brevik). Den forrige leilendingen skulle ha sitt opphold på gården. Lars skyldte Otters far penger, og derfor skulle Otter overta alt løsøret etter ham når han døde. Gjelda var imidlertid større enn verdien av løsøret. Enka giftet seg i 1809 med IX) Hans Hansen Sørsdal, f. 1784, d. 1836. Barn: Otter (til Eik), Hans (til Kristiania, var først vervet soldat, siden handelsbetjent og spisevert), Lars (d. ung), Gunhild Kirstine (g.m. Knut Ellingsen Røyne - til plassen Dragsbekken). Annen gang giftet han seg med Stine Hansdtr. Toverud, f. 1796, d. 1876. Barn: Martin (d. ung), Marte (g.m. Jan Olsen Horn), Herman, Anne Marie (g.m. Elling Olsen Røyne), Lovise (g.m. Lars Christoffersen Røyne). I 1855 ble det utstedt kongeskjøte for 1700 spd. til sønnen X) Herman Hansen, f. 1825, d. 1886, g.m. Berte Vernsdtr. Drag, f. 1828. Barn: Stine (g.m. Christoffer Helgesen Lie på Horn), Hans, Werner (til Røyne), Anne Marie (d. ung), Randine (d. ung), Anders (drev Drammens Brenselssentral fra 1910 til 1927), Rasmus (gårdbr. på Haga). Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. Moren fikk livøre. I 1887 utstedte boet skjøte til sønnen XI) Hans Hermansen Drag, f. 1854, d. 1936, g.m. Dorthea Olsdtr. Gunnerud-eie, f. 1855, d. 1925. Barn: Bertha Andrea (se nedenfor), Harry (druknet i 1905). Han var ei tid i Amerika før han overtok gården. I 1919 overdro han til svigersønnen XII) Oscar Bautz (sønn av Carl Fusche og Marie, f. Langaas), f. 1882 i Kongsberg, d. 1969, g.m. Bertha Andrea Drag, f. 1882 i Amerika, d. 1939. Barn: Gunvor (g.m. Alf Langeland), Hans, Harriet (g.m. Jens Avdal), Karl (til Oslo), Ruth (g.m. Ed Cerre, Detroit), Elsa (g.m. Sigurd Hammerstad fra Toten), Odd Brynulf. Han var lærer på Øverskogen fra 1904 til 1942. Dessuten var han løytnant. 1 1954 overtok sønnen XIII) Hans Drag Bautz, f. 1912, g.m. Laura von Krogh, f. 1909 (død). Ingen barn. Han hadde kjøpt bnr. 6, 7 og 10 på Fuglerud i 1937, men solgte igjen i 1971. Jorda på Nordre Drag blir nå forpaktet bort.
Husmenn
Fra 1782 nevnes Nils Johannesen, f. ca. 1753, d. 1840, g.m. Tolline Christoffersdtr. Drag, f. 1748, d. 1831. Barn: Anders, Eli, Christoffer, Johannes. De bodde her så lenge de levde.
På en annen plass bodde fra senest 1795 Håvald Olsen, f. ca. 1769, g.m. Mari Jensdtr., f. ca. 1760. Barn: Ole, Eli, Lars. De hadde tidligere bodd på Brevik-eie. Fra Drag flyttet de en gang etter 1801.
Lybekk.
Plassen ble senest fra 1790-åra brukt av Iver Knutsen, f. 1747 på Horn-eie, d. 1809, g.m. Birte Olsdtr., f. ca. 1742, d. 1819 på Drag-eie. Barn: Ole, Kari, Knut (til Horn-eie), Hans. Som husmann med jord nevnes i 1801 også sønnen Ole Iversen, f. 1772 på Horn-eie, d. 1837, g.m. Maria Sørensdtr., f. 1772 på Justad-eie, d. 1836. Barn: Anne (g.m. Henrik Jensen Solberg-eie), Birte (g.m. Ole Eriksen Lindeberget, Toverud), Iver, Sørine (g.m. Rasmus Andersen Horn-eie), Hans Markus, Ingeborg (g.m. enkem. Ole Eriksen Lindeberget). De flyttet senere til Horn-eie og Fuglerud-eie, men kom innen 1809 tilbake til Drag-eie, hvor de bodde siden.
Muggvik.
Fra 1840-åra nevnes Johannes Knutsen (sønnesønn av ovennevnte Iver Knutsen), f. 1819 på Horn-eie, d. 1887, g.m. Berte Larsdtr., f. 1814 på Tveiten-eie. d. 1897. Barn: Knut, Lene, Berte, Ingeborg (g.m. Jakob Jonsen Myrbråtan, Holmen), Ole. Både Johannes og Berte bodde her til de døde.
Dragsbekken.
Knut Ellingsen Røyne, f. 1817, bodde trolig her fra 1838 da han giftet seg med Gunhild Kirstine Hansdtr. Drag, f. 1816, d. 1845. Han giftet seg annen gang med Nikoline Johannesdtr., f. 1827 på Drag-eie. Barn: Johannes, Gunnelius, Anne Marie, Elling, Martin, Nils. Han bodde på denne plassen ennå i 1872, men flyttet innen 1875 til Svang-eie.