NORDBY

Gårdsregister

Innhold

Nordby ligger på sand- og leirgrunn i delvis bakket, men mest slett lende 85 meter over havet. Gården grenser i sør mot Helgerud langs Bråsbekken og mot Kvakstad og Rød, i vest mot skogen, i nord mot Berfløt; i øst løper eiendommen ut i en spiss mellom Berfløtbekken og Bråsbekken. Skogen strekker seg vestover mot Rødsåsen.

Siste ledd i gårdsnavnet er gammelnorsk býr, som betyr gård, bosted; navnet «Nordgården» stiller gården i relasjon til en eller flere av gårdene sønnafor, altså Kvakstad eller -rød-gårdene. Gården kam ikke være eldre og må helst være yngre enn disse, så en må anta at også Nordby er ryddet i tidlig kristen tid. En gård med navnet Heidensrød (av mannsnavnet Heiðinn) ble ryddet omtrent samtidig i nærheten. Den ble nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Nordby. Navnet nevnes siste gang i 1595. En part av Berfløt med skyld 1 dlr. 6 skil. ble lagt til Nordby i 1840. Stykket kalles Brå. Nordby har aldri vært delt. Bnr. 2 ble skilt ut i 1908 med skyld 5 øre. Det var 2 bruksnr. i 1952.

Av gamle hus merker en seg hovedbygningen. Den har to rom og kjøkken med peis i 1. etasje, og før var det to rom og sal ovenpå. Overalt var veggene før rappet med kumøkk og leire og malt. Bygningen lå på røys, to lag stein med jord mellom, inntil det ble bygd kjeller i 1910. Bygningen som nå er mye ombygd, må antas å være bygd på 1700-tallet. Stabburet er også gammelt, og likeså bryggerhuset, men det er ombygd.

Det hørte opprinnelig ikke skog til gården, men det fulgte noe skog med den delen av Berfløt som ble lagt til Nordby i 1840. Seterhavn leidde brukerne i gammel tid på Avdalsetra i Meren-skogen. De fikk fornyet kontrakten om seterleie ved en rettssak i 1736 (se Meren).

Plasser. Nordby-stua var tatt opp ved grensen mot Rød i 1854. Plassen ble nedlagt omkring 1900, og brukes nå til kulturbeite.

Areal og husdyrhold 1955. 136 mål dyrket mark og 38 mål kulturbeite. 48 mål frukthage med 950 kjernefrukttrær og 180 steinfrukttrær, 35 mål åker, 75 mål eng, 2-3 mål poteter, 4 mål rotfrukter. 150 mål skog. 2 hester, 10 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høner.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

1

4

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

1801

9

    

1865

13

1

5

 

 

Matrikkelgården Nordby. Gnr. 56.

Nordby var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 22-23 øyresbol beregnet på grunnlag av boltallet ca. 1400 og skylda 1646 for en part av gården. I nyere tid er skylda av Heidensrød slått sammen med skylda av Nordby. I 1646 var skylda i alt 21 lp. tunge og 10 lp. salt. Året etter ble gården redusert til halvgård, og skylda ble satt til 17 ½ lp. korn 8 lp. salt, seinere 19 lp. tunge og 8 lp. salt. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 2 kviger, 9 sauer og 4 svin. I 1661 hette det at landskylda måtte reduseres. Gården hadde ikke skog. Tiende i 1666 av 12 ½ tn. havre, 4 tn. blandkorn, 5 settinger hveite og 20 brugder lin, og i 1690 12 ½ tn. havre, 5 tn. blandkorn og ½ tn. hveite. 1723: Gården hadde matr.nr. 89. Skylda - omregnet 1 ¼ skpd - ble foreslått nedsatt 15 lp. Leir- og sandjord. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1803: Skog til gjerdefang og noe til brensel. Må leie sommerhavn. 1820: Skog til husbruk. 1838: Nytt nr. 58, ny skyld 3 dlr. 2 ort. 1865: 154 mål åker og dyrket eng på dels flat, dels skrånet og bakket mark med god jord. Måtelig atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Havn dels utlagt av dyrket mark. 3 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

5

  

2

5

6 ¼

17 ½

1723

1

  

4

  

2

4

12

1760

1

  

3

  

3

4 ¼

10 ¾

1803

2

  

6

  

5

6

30

1820

2

  

4

  

4

5

20

1865

2

  

9

  

6

71/8

52

Høyavling 1723 - 9 lass

         «          1760 - 10  «

         «          1865 - 130 skpd.

Utsæd 1865: ½ tn. hveite, ¼ tn. rug, 11/4 tn. bygg, 1/8 tn. erter, 5 tn. havre, 8 tn. poteter.

 

Eiere.

Mikkel Nilsen på Huseby eide i 1612 12 lp., part 1. Parten var i 1647 gått i arv til Kristen Mikkelsen på Strøm. Skylda ble det året redusert med 2 lp. til 10 lp. 1 1660 eide Mikkel Nilsen parten, og i 1674 hadde hans bror jens Nilsen overtatt den. Han solgte i 1686 til Søren Kinch, Bragernes, og ved auksjon over hans dødsbo ble parten solgt for 56 dlr. til Anders Pay, Bragernes. Skjøtet ble utstedt i 1691. Pay og de følgende eiere oppgis å ha brukt gården selv, men de har sikkert hatt lottbrukere. Pay solgte i 1695 til Jens Madsen, Bragernes, som også ble eier av part 3, 8 lp. salt. Enka solgte i 1703 begge partene til byfuten Peder Povelsen, Bragernes. I 1711 ble det utstedt auksjonsskjøte for 80 dlr. til apoteker Gert van der Lith, Bragernes, som også ervervet part 2, slik at han satt med hele gården. I 1746 tilhørte gården assessor og toller Peder Willumsen, Kristiania, som i 1753 solgte gården på auksjon for 110 dlr. til Simon Peder Hierman. Av ham kjøpte Rasmus Nilsen Kroft for 200 dlr. året etter. Han pantsatte gården for 150 dlr. til selgeren. Rasmus tok gården i bruk.

8 øyresbol i Nordby tilhørte ca. 1400 Lauten prebende. Det oppgis at 1 skpd. var stiftsgods i 1557 og 1560. Sammenhengen her er uklar. Derimot ser det ut til at en finner parten på 8 øyresbol i 1595, da det i Oslo kapitels jordebok er ført opp en part i Nordby med skyld 10 lp. salt, og dessuten 5 lp. salt i den underliggende ødegården Heidensrød. Begge parter hadde før vært forlenet Klemet Pedersen, og ble nå forlenet kantor Klaus Berg. Skylda av de to partene økte noe etter hvert, slik at den største parten, part 2, kom opp i 9 lp. tunge i 1640, og den minste, part 3, skyldte 10 lp. salt i 1646. Heidensrød nevnes ikke etter 1595, og så lenge part 2 og 3 var forlenet til samme mann, hadde han mer gods i gården enn eieren av part 1, og dermed rådde han for bygsla. I 1618 oppgis det at kantor i Oslo domkirke, Hans Andersen, hadde 1 ½ skpd. i Nordby i forlening, men denne oppgaven kan ikke være riktig. Han rådde imidlertid for bygsla da. Men rådigheten over bygsla gikk snart over til eieren av part 1, da part 2 og 3 ble bygslet bort hver for seg.

Part 2 var i 1640 forlenet til Sevald Tommesen, men han pantsatte det året denne parten, som skyldte 9 lp. tg., til Nils Jensen, Bragernes. 1 1648 var parten overtatt av Ove Gedde, og han overlot den til stattholderen Hannibal Sehested. Så kom parten som det øvrige Sehesteds-godset i Lier under kronen i 1651 og ble overlatt til Marselius i 1658. Baron Juell satt med parten i 1688, og i 1705 utstedte friherre Guldencrone skjøte til Amund Eriksen Gilhus. Han må ha solgt parten til eieren av part 1 noen år etter.

Part 3, som i 1646 skyldte 10 lp. salt, men som året etter ble redusert til 8 lp. salt, var forlenet til kantor ved domkirken helt til den senest 1672 ble overlatt til oberst Broctorp. Fra ham kom parten til Nils Backe og Nils Madsen på Strømsø, og de solgte den til Nicolaus Omsted 1684. Omsted ville i 1686 foreta et makeskifte med Lier prestebol, som skulle få denne parten i Nordby og en part i Gravdal mot at Omsted fikk igjen ½ skpd. salt med bygsel i Mellom-Fjell i Skoger, men det ble ikke noe av makeskiftet. Omsted solgte visstnok i 1690-åra parten til eieren av part 1 (se ovafor).

 

Brukere.

Helge nevnes 1528. Hans nevnes 1557-58. Kristoffer nevnes 1560. Bo brukte gården i 1593-94. Han var sannsynligvis gift med Ingeborg som brukte gården i 1604.

I) Tor, br. seinest 1612-19. II) Hans, br. 1619-24, måtte i 1619-20 bøte 2 mark sølv for å ha forsømt skyssferd. III) Per, br. 1624-31. IV) Søren, br. 1631-40. V) Even brukte så gården til 1642. Derpå ble den liggende øde noen år, sikkert fordi skylda ble ansett for å være uforholdsmessig høy. Etter at gården var redusert til halvgård og skylda nedsatt i 1647, ble gården bygslet bort til VI) Helge, som satt her til 1651. Derpå ble bygsla overlatt til VII) Tore Evensen Eriksrud, f. ca. 1631, d. 1686. Enka brukte gården til omkring 1690. De følgende årene oppgis eieren av bygselsparten, Anders Pay, som bruker. Men han bodde i Bragernes, og hadde halvningsbruker; den virkelige brukeren var derfor sikkert sønn av forrige bruker, VIII) Jens Toresen, f. ca. 1654. Han ble en del år seinere etterfulgt av IX) Johannes Kristensen. Eieren Gert van der Lith krevde i 1716 at gården skulle ryddiggjøres og at Johannes skulle flytte, men det kom til en ordning slik at Johannes fikk fortsette å bruke gården. I 1746 ble gården bygslet bort på åremål til X) Jens Olsen, men alt året etter flyttet han til Brastad, og gården ble overtatt av XI) Borger Bentsen. I 1753 ble bygsla overlatt til XII) Klemet Larsen. Et års tid senere utstedte eieren Simon Peder Hierman skjøte til XIII) Rasmus Nilsen Kroft, f. ca. 1721, d. 1764, g. m. Eli Svendsdtr., d. 1756. Barn: Anne, Marte. Av kjøpesummen på 200 dlr. betalte han 50 dlr. kontant og utstedte pantobligasjon for resten. Ved skiftet etter Eli i 1756 var bruttoformuen 300 dlr. og nettoformuen 108 dlr. Gården ble verdsatt til 200 dlr. Buskapen besto av 2 hester, 8 storfe, 4 sauer og «en liten stuegris». I 1764 ble det utstedt auksjonsskjøte for 382 dlr. til XIV) Ola Andersen Mørk, f. 1711, g. m. Siri Andersdtr., f. ca. 1713, d. 1802. Barn: Kristen, Anne (g. m. Bent Jensen Berfløt), Anette (g. m. Peder Pedersen Justad). Ola tok straks pantelån på 100 dlr. Ola og kona fastsatte i 1774 at de skulle ha føderåd på gården, døtrene skulle ha 100 dlr. hver, og gården skulle overdras til eneste sønn XV) Kristen Olsen, f. 1742, g. m. Eli Pedersdtr. S. Justad, f. 1748, d. 1819. Barn: Anders, Larine, Peder, Ola, Magnus, Gunhild (g. m. Gunner Engebretsen Torstad). Kristen opprettet føderådskontrakt for seg og kona i 1801. Føderådet besto av 6 tn. havre, 3 tn. bygg, 1 tn..hveite, 1 kvarter rug, ½ tn. erter, 1 tn. malt, 1 kvarter salt, 4 bismermark humle, 1 kvarter god sild, 2 bismerpund torsk, et slakt til 5-6 dlr., 2 bismerpund flesk, 2 pund lin, fôr til to kuer og to sauer, og endelig 6 dlr. årlig i håndpenger. Føderådet til gamle Siri skulle fortsatt hvile på gården. Kjøpesummen skulle være 300 dlr. Seinest 1803 ble gården overlatt på disse vilkår til sønnen XVI) Anders Kristensen, f. 1798, d. 1825, g. m. Kari Kristoffersdtr. Barn: Kristen (til Haugerud), Kristoffer. Enka giftet seg i 1826 med XVII) Anders Hansen, f. ca. 1787. Han testamenterte i 1830 alt han eide til Kari. De overdro i 1836 halvparten av gården til Karis sønn Kristen, men gården ble sikkert ikke delt. Anders kjøpte i 1840 til en part på 1 dlr. 6 skil. av Berfløt. Ved skjøter av 1842, 1847 og 1856 ble alt overdratt til Karis sønn XVIII) Kristoffer Andersen, f. 1818, g. m. Eli Olsdtr. Stein, f. 1821, d. 1893. Barn: Andreas, Gunhild Olava (g. m. Reinhardt Jensen Eriksrud), Kristian (g. m. Hanna Marie Evensdtr. Skjeldrum fra Skoger), Anne (g. m. Ellef Nilsen Egge), Regine, Maren (g. m. skipsfører Johan Martinius Pedersen, Drammen), Olaus, Elise, Karine, Marie, Petra. Kristoffer utstedte i 1892 skjøte til svigersønnen XIX) Kristoffer Jensen Meren, g. m. Petra Kristoffersdtr. Nordby, f. 1864. Barn: Jens, Eli Serine, Konrad, Sigrid Marie. Kristoffer bygde låve og fjøs omkring 1900 og redskapshus i 1903. I 1908 solgte han til XX) Harald Helgerud, f. 1885, g. m. Alfhild Aamodt, f. 1886. Barn: Thorbjørn (g. m. Ruth Stampe), Einar, Hans (g. m. Berit Voldengen), Øyvinn. Helgerud har plantet til størsteparten av frukthagen, som nå er på 48 mål. Han har restaurert hovedbygningen og bryggerhuset og bygd ny stall 1922. Han har hatt flere tillitsverv. Gården ble i 1953 overdratt til sønnen XXI) Øyvinn Helgerud, g. m. Karin Vang. Barn: Geir.

 

Husmenn.

Ingebret Nilsen og hustru Gunhild Eriksdtr. nevnes 1860. Martin Bentsen, f. ca. 1838, nevnes som husmann i Nordbystua 1865-ca. 1890. Han var gift med Maren Håkensdtr., f. ca. 1829 d. 1883. Barn: Josefine, Kristine, Berte Maria, Hans, Bernhard, Regine. Annen gang giftet Martin seg med Helle Marie Borgersen. Barn: Inga Mathilde. Omkring 1890 ble plassen overtatt av sønnen Hans Martinsen, f. 1868, g. m. Berte Marie Ellingsen. Av barn nevnes Ole Martin og Karen Marie. Hans var visstnok siste husmann her.

Gårdsregister

Innhold