NORDAL

Gårdsregister

Innhold

Nordal ligger omkring 120 meter over havet i vekslende lende nord for Buttedal. Grunnen består av sand- og leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Gården grenser i nord mot Rød, i øst mot Hennum, i sør mot Buttedal og i sørvest mot Fuglerud. En del av gården ligger på vestsida av Lierelva, og har grense mot Øksne og Meren.

Nordal var trolig en del av en større gård som kanskje hadde navnet Dal, og som ble oppdelt i gammelnorsk tid (se Klemmetsdal). Det er registrert funn fra vikingtida på gården.

I 1755 ble gården delt i to like store bruk. Bruk I ble delt i to like store parter i 1782, bruk Ia og bruk Ib. 31/8 1799 ble vel 1 lp., Kjoserudbråtan, skilt ut fra bruk Ia. Herfra ble bnr. 17, 13 skil, skyldsatt 14/8 1871. Resten av Kjoserudbråtan, 20 skil, fikk bnr. 20. Nordalsholmen, bnr. 19, ble skilt ut fra bruk Ia 20/10 1800 og fikk en skyld på knapt 3 lp. 6/11 1812 ble Himenga av bruk Ia skyldsatt til 2 ¼ lp. Fra Himenga ble 2 ort 16 skil., bnr. 7, skilt ut 13/9 1876. De resterende 14 skil. fikk bnr. 25. Til det som gjenstod av bruk Ia ble 1 ort 11 skil. av bruk Ib (Taje, «Æblehagen» og «Kjøenhagen») lagt i 1843. Dette ble slått sammen med en part av bruk IIb2 i 1851 til bnr. 10. Bruk Ib ble i 1820 delt i to jevnstore deler, nemlig Søndre Nordal og Trollerud. Fra Søndre Nordal ble Holmen, senere bnr. 22, 2 ¼ lp., solgt i 1827. Utenga, på knapt 2 lp., inkludert hamnehagen Bjerkelund eller Trollerudhagen, ble skilt ut fra Søndre Nordal 13/10 1834. Jordstykket Taje, «Æblehagen» og «Kjøenhagen» ble 28/8 1843 skyldsatt til 1 ort 11 skil. og lagt til bruk la. De resterende 2 ort 1 skil. av Søndre Nordal gikk i 1854 inn i bnr. 2 på Funnesdal. Trollerud fikk sammen med deler av bruk II (Kopperud og Nordenga) bnr. 15. Fra bruk Il ble 5 lp., Nedre Nordal (inkludert Kopperud skilt ut 18/9 1770. Denne parten ble i 1776 delt i to like store deler, nemlig Nordenga og Baskerud. Nordenga gikk inn i Trollerud i 1826. Fra Baskerud ble det senere bnr. II, Dokka, skyldsatt til ½ lp. 1512 1822. Kopperud, 5/8 lp., ble skilt ut 15/5 1822 og lagt til Trollerud. Den Søndre tredjedelen av det som gjenstod av Baskerud ble 28/9 1838 skyldsatt fra og fikk senere bnr. 14. Resten fikk bnr. 13. Bruk II, minus de 5 lp. som ble solgt fra i 1770, ble i 1824 delt i to like store deler, bruk IIa (Nordre Nordal) og bruk IIb. Fra IIa ble bnr. 4, 1 skil., skilt ut 4/11 1846, og 28/11 1849 ble en part på 3 ort 6 skil. (Køienhagen, Overjordet og Tajeberget) og en annen part på 3 ort 18 skil. (Ånerudskallen og Kjoserudhaugen) skyldsatt fra som bnr. 2 og 3. Ånerud, bnr. 6, ble skilt ut fra bnr. 3 9/7 1886. De 2 skil. som gjenstod av Søndre Nordal, fikk bnr. 1. Vel 1 lp. av Kjoserudhagen ble 18/10 1825 skilt ut fra bruk IIb. Fra denne parten ble 10 skil., bnr. 24, skyldsatt 8/10 1845. Resten av Kjoserudhagen var på 20 skil. og fikk bnr. 23. Fra det som gjenstod av bruk IIb ble 2 ort 16 skil., bruk IIb2, skyldsatt 3/7 1844. Bruk IIb1 ble delt i bnr. 9 og bnr. 26 (Ånerudskallen) 9/7 1886. Resten av bruk IIb gikk i 1854 inn i bnr. 2 på Funnesdal. Det var 25 bruksnr. på Nordal i 1886, 26 i 1904 og 47 ca. 1970.

Husmannsplasser. Kopperud og Trollerud nevnes første gang henholdsvis 1770 og 1782. Disse to plassene var kanskje tatt opp alt i 1727, da det var 2 husmenn med jord under Nordal. I 1723 nevnes bare en husmannsplass. I 1841 ble det utstedt husmannskontrakt på Taje, som trolig ble nedlagt som plass i 1860. Taje ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 9 2/10 1909. Støkke var tatt opp i 1865, og den er kanskje identisk med Smedstua, som nevnes i 1875, og som trolig var bebodd også i 1900.

Areal og husdyrhold i dag. Nordal, gnr. 131, bnr. 1, 10 og 35 Rød, gnr. 133, bnr. 3 og 10 + Sørsdal, bnr. 136, bnr. 5: 90 mål dyrket mark - frukt og korn. 300 mål skog. Det ble slutt med husdyr i 1954. Ånerud, gnr. 131, bnr. 6, 7 og 26: 60 mål dyrket mark - eng, kålrot og poteter. 10 kuer og en del ungdyr. Trollerud, gnr. 131, bnr. 15: Ca. 130 mål dyrket mark - grønnsaker. Det ble slutt med kuer i 1966.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

Andre

1801

28

5

        

1

1865

55

3

6

1

14

1

4

 

 

Matrikkelgården Nordal. Gnr. 131.

Nordal var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 42 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 1 skpd. 18 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og 6 sauer, og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 6 kviger, 12 sauer og 2 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. Tiende 1666 av 17 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/8 tn. hvete, 5/8 tn. rug, 5/16 tn. erter og 40 brugder lin, og 1690 av 25 tn., havre, 7 ½ tn. blandkorn, 5/8 tn. hvete og 5/8 tn. rug. 1681: Denne gård er ved god hevd. Åker og eng er noe ufruktbar. Skog bare til gjerdefang. 1689/91: 4 hester, 10 kuer, 8 ungdyr, 10 sauer, 4 svin. Utsæd 12 tn. havre, ½ tn. «småsæd». 40 lass høy. Skog til fornøden brensel og gjerdefang. Han (3: bonden) og hans folk kan leve derav (c: av gården) i gode år. Driver med litt bordkjørsel for Bragernesborgerne. 1723: Matr. nr. 123. Sand- og leirjord. Skog til brenneved. 1 husmann sår ½ tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 3 lp. 1727: 2 husmannsplasser - sår 1 tn. havre. Ingen skog til gården. Utsæd 10 tn. havre, 1 ½ tn. blandkorn. Avler 40 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 12 kuer, 8 sauer. Hus i god stand. 1739: Gården ligger ved Lierelva, hvor det også er noe skog, men den rekker kun til nødvendig brensel for gården. 1803: Ingen skog eller sommerhamn. 1820: Ingen skog. Et ubetydelig fiskeri til bruk Ib er verd 15 spd. 1838: Nytt

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

4

6

6 ½

40

1723

3

  

12

  

10

12 ½

40 5/8

1803

5

  

20

  

21

20

100

1820

4

  

30

  

19

16 ½

72 ½

1865

3

  

30

  

9

20 ½

149 ½

Høyavling 1723 - 35 lass, 1865 - 464 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

    

1

  

Støkke, plass

  

2

    

Himenga, bnr. 7 og 25

    

5

  

Bnr. 8

  

1

    

Bnr. 9 og 26

1

3

3

  

Bnr. 10

3

8

6

2

Bnr. 11 og 12

  

1

1

  

Bnr. 14

  

1

    

Trollerud, bnr. 15

2

5

9

1

Bråtan, bnr. 17 og 20

  

1

2

  

Nordalsholmen, bnr. 19

  

2

8

  

Bnr. 24

  

2

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

          

4

Støkke, plass

1/8

  

½

1

  

4

Himenga, bnr. 7 og 25

1/8

  

¼

1

1/8

3

Bnr. 8

    

¼

    

3

Bnr. 9 og 26

1/8

  

½

½

  

3½

Bnr. 10

1

¾

2¼

5

3/8

12

Bnr. 11 og 12

1/8

  

¼

½

  

½

Bnr. 14

    

¼

1

1/8

4

Trollerud, bnr. 15

½

¼

1½

4

¼

14

Bråtan, bnr. 17 og 20

1/8

  

¼

½

  

3

Nordalsholmen, bnr. 19

1/8

  

¼

1

  

5

Bnr. 24

¼

  

¼

1½

  

3

 

matr. nr. 136, ny skyld 10 daler 1 ort 23 skil. 1865: 589 ½ mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels måtelig jord, derav 1 ½ mål på bnr. 1, 26 mål på bnr. 2, 52 mål på bnr. 3 og 6, 1 mål på bnr. 4, 47 mål på Himenga, bnr. 7 og 25, 2 mål på bnr. 8, 29 mål på bnr. 9 og 26, 76 mål på bnr. 10, 18 mål på bnr. 11 og 12, 23 mål på Baskerud, bnr. 13, 15 mål på bnr. 14, 159 mål på Trollerud, bnr. 14, 27 mål på Nordalsholmen, bnr. 19, 25 mål på Bråtan, bnr. 17 og 20, 28 mål på Utenga, bnr. 21, 22 mål på Holmen, bnr. 22, 25 mål på bnr. 23 og 13 mål på bnr. 24. Hamn med ubekvem beliggenhet på bnr. 2. Bnr. 10 har hamn med bekvem beliggenhet. Begge disse brukene har utilstrekkelig hamn. På Trollerud, bnr. 15, er hamna utlagt av det oppgitte areal. Måtelig eller tålelig atkomst (unntatt bnr. 9 som har lett atkomst), dels lette, dels tunge driftsvilkår og gården er godt eller måtelig drevet (unntatt Himenga, bnr. 7 og 25, som er dårlig drevet). Fiske til bnr. 13, 14, 19, 21 og 22 gir inntekt på 2 ½ spd. årlig.

 

Eiere.

I 1615 hadde brukeren 9 lp., og i 1617 heter det at han rådde for bygsla. 15 lp. var i selveie i 1624, og omkring 1641 ervervet brukeren ytterligere 5 lp., slik at han dermed eide tilsammen 1 skpd. I 1624 tilhørte 3 lp. Kari og Mari Henriksdøtre. Denne parten eide Nils Tranby i 1626, og senest i 1647 var den gått over til Gunder Meren. En tredje part, 5 lp., tilhørte i 1624 Ole Justad. Sten Horn, som var bruker på Nordal 1645-47, registreres som eier av bygselparten fra 1645, og innen 1661 sikret han seg også de 3 lp. som hadde tilhørt Gunder Meren. I 1667 kjøpte han 5 lp. av Ole Olsen Justad, og dermed satt han med tilsammen 1 skpd. 8 lp. i Nordal. Dette godset tilhørte i 1700 svigersønnen Rasmus Solberg, som nevnes som bruker fra 1702. Men i virkeligheten ble vel gården drevet av Rasmus Solbergs sønn Ole.

I 1624 eide Guttorm Linnes 5 lp., som senere ble overtatt av sønnen Ole. Parten var i selveie fra 1669, da Ole Guttormsens bror Peder pantsatte den for 30 dlr. til brukeren Nils Torsen.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol en part på 5 øyresbol, som i 1624 tilhørte Lier prestebol og skyldte 5 lp.

Ca. 1400 hadde Nonneseter kloster 7 øyresbol, men denne parten nevnes ikke senere.

 

Brukere.

I 1335 nevnes Orm, som da solgte en part i Mo i Hole. Tollef var bruker i 1528. I 1557/58 nevnes Tor. Hans kone måtte bøte 16 dlr. for å ha stjålet en skje. Mellom 1593 og 1604 nevnes Nils. I) Halvor br. senest 1612-1644. Han måtte i 1619-20 bøte 6 ¾ dlr. for ulovlig sagbruk på Nedre Egge. I 1624 eide Halvor, foruten bygselparten i Nordal, en part i Skjellestad i Asker, og fra senest 1626 satt han også med Ytre Mørk. Han økte sin eiendom i Skjellestad i 1632, da Stener Skjellestad pantsatte ½ skpd. for 40 dlr. til ham. I 1667 opplyses det at Halvor 20 år tidligere hadde leid skog nord for Pyntebekken av Opsalbøndene. Søren Hennum hadde hogd sagtømmer for ham der. Halvor ble etterfulgt av II) Sten Olufsen (se Horn), br. til 1647. Foruten det godset som hadde tilhørt hans forgjenger, eide han i 1647 to parter i Horn. I 1648 og 1649 nevnes III) Ole som bruker. Han var sikkert identisk med Ole Solberg, som var eier av en part i Hellum. Første gang i 1651 nevnes IV) Nils Torsen Sjåstad, f. omkr. 1625, d. 1702, g. m. Anne Nilsdtr. Sørsdal, d. 1699. Av barn nevnes Nils (til Sylling), Sven (til Gifstad) og Hans. I 1653-54 måtte han betale ½ dlr. i bot for «ulovlig gevær på våpenting». Fra 1669 eide han en part i gården, for da pantsatte Peder Guttormsen på Bragernes 5 lp. for 30 dlr. til Nils. 1 1686 ble han stevnet for retten av Gyri Sørsdal for angivelig å ha hogd tømmer i hennes skog og for tømmertyveri fra hennes sag (se Ne. Sø. Sørsdal). Nordal nevnes som majorens frigård fra 1675. I 1702 kjøpte gårdens eier, Rasmus Hansen Solberg, leidang og foring for 35 dlr. 3 ort av Gyldencrone. Rasmus nevnes som bruker etter Nils Torsens død, men Nordal ble sikkert drevet av sønnen V) Ole Rasmussen, f. 1674, g.m. Marte Eriksdtr., d. 1731. I 1721, da han fikk bygselbrev på gården av sin mor, eide han selv 5 lp. Året før hadde Bjørn Olsen Solberg kjøpt arveparter på til sammen 5 1/8 lp. Ole Rasmussens enke solgte i 1730 noe gods i Nordal og andre gårder til hans bror VI) Hans Rasmussen Solberg, f. 1681, d. 1758, g.m. Anne Pedersdtr. Øksne, f. 1690, d. 1770. Barn: Rasmus, Gunhild (g. m. Peder Hansen Horn - til Solberg), Ambjørg (g. m. Anders Sørsdal), Peder, Ole, Ansten, Mari (g. m. Markus Hansen Tranby). Han tok gården i bruk. I 1709 hadde han arvet en part etter sin far, og i 1724 hadde han kjøpt 5 lp. i Nordal av Nils Håkensen Brurberg, som igjen hadde kjøpt parten av sin far, Håken Jonsen, året før. Hans fikk i 1734 skjøte på 5 1/8 lp. av Bjørn Olsen Solberg, og i 1736 sikret han seg en liten part som tilhørte Hans Horn. I 1739 ble han stevnet for en gjeld på vel 57 dlr. til Mads Smit, men i 1744 betalte han vel 7 dlr. i skatt av en formue på 365 dlr. I 1755 solgte han fra halvparten av gården til en av sønnene. Ved skiftet etter ham i 1759-61 var bruttoformuen 3218 dlr. og nettoformuen 3008 dlr. Bruket ble taksert til 800 dlr. Boet eide pantobligasjoner til et samlet beløp av ca. 1600 dlr., pluss renter. En fossekvern på Buttedal-eie ble verdsatt til 8 dlr. Ellers kan nevnes sølv til bortimot 150 dlr., deriblant en sølvkanne på 100 lodd med navnene Roer Hellesen, Ellen Marie Eliasdatter og bokstavene H.K.J.(I?).S. - A.P.D.Ø., samt årstallene 1734 og 1699. Denne kanna ble verdsatt til 67 dlr. Videre fantes en mindre kanne, en liten boks, 3 staup, 3 små boller, 23 skjeer og 4 teskjeer, samt et steinkrus med sølvlokk. Inskripsjonene på de forskjellige sølvting var: Ambiør Michelsdattr. 1713, R.H.O. 1669, Anne Petersdattr. 1690, A.T.S. 1733, A.P.D. - H.R.S.S., R.H.S. - M.S.D. 1698, R.H.S. 1670, A. P.D. 1736 og J (1?). H.S. - M.C.D. - C.C.S.K. - A.M.D. 1701. Et engelsk stueur i dagligstua ble taksert til 30 dlr. Følgende bøker nevnes: Saxo Gramathica, Niels Aalborgs legebok, «Hr. Dasses Aandelige tiidsfordriv», «Peder Lauritzens forklaring over de 10 Guds bud», «Christiania Kirke Huus og Reise Haandbog», Den danske bibel, « 1 Tance af Bibelen», «Luteri Catechismi sang», «en bok om Evangelii sang», «9 stk. diverse salmer» og «andre gamle bøker». Boet eide også et speil med svart ramme. Avdødes gangklær regnes opp, deriblant en brun «klædess kjole med klædes knapper og ditto vest med 3 dusin sølvknapper», tilsammen verdsatt til 12 dlr„ videre «en randet verkens undertrøie med 1 dusin sølvknapper».

 

Bruk I.

I 1761 solgte Hans Rasmussens enke sin halvpart av gården for 800 dlr. til sønnen 1) Ansten Hansen, f. 1728, d. 1782, g.m. Larine Larsdtr. Øksne, f. ca. 1738, d. 1778. Barn: Anders. Dessuten hadde han, etter at kona var død, datteren Anne Maria med Gjertrud Hansdtr., som tjente hos Ansten. Han måtte i tillegg til kjøpesummen på 800 dlr. betale 100 dlr. for odelsretten til sin bror Rasmus. I 1763 tok han pantelån på 350 dlr., og innfridde det med et lån på 300 dlr. i 1774. I 1769 hadde han fått skjøte på en nesten ny stuebygning av sin mor for 130 dlr. Han skulle overta bygningen først når moren var død. Ansten ble i 1780 og 1781 dømt til å betale gjeldsbeløp på henholdsvis 200 dlr. og 210 dlr., pluss renter. Han omkom ved en drukningsulykke ved Lysaker i Bærum. Ved skiftet i 1782 var bruttoformuen 1635 dlr. og nettoformuen 467 dlr. Gårdsbruket ble delt i to da det ble solgt ved auksjon.

 

Bruk Ia (bnr. 10 m. fl.).

Halvparten av bruk I, med halvdelen av plassen Trollerud, ble i 1782 solgt ved auksjon for 655 dlr. til 1) Anders Eriksen Asbjørnlund (Asbjørnhus?), Modum, f. ca. 1735, d. 1784, g. m. Marte Nilsdtr. (datter av Nils Nilsen Hære i Modum), f. ca. 1747, d. 1811. Barn: Erik, Anne (g. m. Hans Nilsen Fuglerud), Nils, Hans, Gunhild, Narve. Han lånte 457 dlr. sammen med kjøperen av bruk Ib. Ved skiftet etter ham i 1784 var bruttoformuen 562 dlr. og nettoformuen 303 dlr. Hans del av Nordal ble taksert til 500 dlr. Enka tok i 1798 pantelån på 290 dlr. for å innfri en obligasjon fra 1782, og for å utbetale arven til de myndige barna. Året etter solgte hun Kjoserudbråtan, vel 1 lp., til en av sønnene. Resten av bruket overdro hun senere samme året for 400 dlr. og livøre til sønnen 2) Erik Andersen, f. ca. 1769, g. m. Randi Nilsdtr. Fuglerud, f. 1767. Barn: Anne (se nedenfor, plassen Taje), Marte, Oline. Før han giftet seg, hadde han sønnen Anders med Oline Hansdtr., som tjente på Hennum. I 1800 solgte han fra Holmen (knapt 3 lp.) på vestsida av elva. Erik tok pantelån på 218 dlr. i 1802. I de nærmeste åra foretok han flere ganger omplassering av gjelda, som også økte betraktelig. Resultatet ble at han fikk vanskeligheter med å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Derfor grep han igjen til utveien å selge fra et jordstykke. I 1812 var det således Himenga, 2 ¼ lp., som ble avhendet. To år senere solgte han resten av bruket, vel 3 1/3 lp. med presteparten, for 583 riksbankdaler navneverdi til 3) Peder Syversen, g. m. Berte Korneliusdtr. Barn: Gunhild, Anne. Han tok straks pantelån på 450 riksbankdaler navneverdi, og lånte henholdsvis 50 spd. og 100 spd. i 1819 og 1820. I 1822 utstedte han skjøte for 700 spd. til 4) Anders Christoffersen Hennum, f. ca. 1793, g. m. Larine Hansdtr. Sørum, f. 1791. Barn: Hans, Christoffer, Anne Maria, Lovise, Markus, Dorthea. Han nevnes som gjestgiver i 1827. I 1840 overdro han bruket for 1300 spd. til 5) Anders Olsen Opsal, 1809, d. 1895, g. m. Gunhild Kirstine Jørgensdtr. Sørsdal, f. 1817, d. 1904. Barn: Jørgen (se No. Sø. Sørsdal), Ole, Karl, Hans (til Overn-Utenga), Hilda (g. m. Erik Nilsen Buttedahl). Han tok i 1840 2.-prior. pantelån på 250 spd. Anders drev, liksom sin forgjenger, gjestgiveri. Ellers kan nevnes at han satt i styret for Lier Sparebank i 22 år. I 1843 fikk han auksjonsskjøte på Taje, « Æblehagen» og «Kjøenhagen», tilsammen 1 ort 11 skil. av bruk Ib (Søndre Nordal), og i 1851 kjøpte han til en part på 1 ort 20 skil. av bruk IIb2. Anders tok pantelån på 1000 spd. i 1862. Han drev også bruk II på Nedre Søndre Sørsdal i 1865. I 1873 solgte han til sønnen 6) Ole Andersen, f. 1843, d. 1875, g. m. Randine Narvesdtr. Enger, f. 1851, d. 1938. Barn: Anders, Narve, Ole. Han sikret seg også Sørsdal, gnr. 136, bnr. 5, et skogstykke som siden har fulgt Nordal. Enka giftet seg i 1880 med Oles bror 7) Karl Andersen, f. 1846, d. 1915. Barn: Hans, Kolbjørn, Anders, Gunhild. Han kjøpte også bnr. 3 og 10 på Østre Rød. I 1915 solgte han det han eide i Nordal, pluss parter i Rød og Sørsdal, til sønnen 8) Hans Nordal, f. 1883, g. m. Annette Tallaksrud, f. 1883, d. 1962. Barn: Rakel, Kaare, Erik. Han kjøpte Gatevinnen, bnr. 35, i 1917. I 1952 overtok sønnen 9) Kaare Nordal, f. 1919, g. m. Randi Karin Hennum, f. 1927. Barn: Edle, Hans, Ragnar. Han kjøpte bnr. 1, 9, 28 (Smestuhagen), 29 (Stabburstomten), 30 (Ringhaugen) og 31 (Taje) av Kjell Nordahl i 1953. Kaare Nordal har en større bigård. Han har høyere landbruksutdannelse og har drevet med undervisning og forskning i biavl tilknyttet Norges Landbrukshøgskole.

 

Bråtan (bnr. 20).

I 1799 solgte Marte Nilsdtr. Kjoserudbråtan, vel 1 lp., for 150 dlr. til sønnen 1) Nils Andersen, f. ca. 1772 (?), d. 1828, g. m. Gunhild Jensdtr. Rød, f. 1775, d. 1839. Barn: Anne, Anders, Marte (g. m. Jakob Larsen Sørsdal), Jens, Hans, Ole, Nils. I 1812 kjøpte han også Holmen, for 620 dlr. Han lånte da 650 dlr. Året etter tok han pantelån på 150 riksbankdaler navneverdi. I 1830 ble hans eiendom i Nordal utlagt for 350 spd. til sønnen 2) Anders Nilsen, f. 1802, g. m. Siri Jonsdtr. Nordal, f. ca. 1799. Barn: Nils, Jørgen, Ole. Hans mor tok livøre. Senere utstedte han skjøte (som ikke var tinglyst ennå i 1841) til broren 3) Hans Nilsen Hennum (se Øv. No. Hennum). Han solgte i 1841 for 200 spd. til 4) Nils Hansen Fuglerud (se Østre Rød). I 1850 overdro han bruket for 300 spd. til 5) Paul Nilsen Rød, som i 1857 solgte for 200 spd. til 6) Anders Hansen Torsrud, f. ca. 1827, g. m. Randi Karine Andersdtr. Fuglerud, f. 1832, d. 1877. Barn: Hans, Gunhild, Andreas, Thorvald (se Ne. No. Hennum), Hanna Birgitte, Martin. Han solgte i 1871, og i 1875 nevnes han som husmann på Hennum. En part av bruket på 13 skil., bnr. 17, ble først utskilt; resten, skyld 20 skil., bnr. 20, ble overdratt til 7) Søren Jonsen, g. m. Anne Lovise Olsdtr. Rød. I 1896 solgte han til 8) Ole Pedersen, f. ca. 1867 i Lier, g. m. Kari Olsdtr., f. ca. 1872 i Nes, Hallingdal. Barn: Peder, Thora. Han utstedte i 1905 skjøte til 9) Karl N. Ringstad, som i 1928 solgte til 10) Harald Andreassen Fuglerud.

 

Nordalsholmen, bnr. 19,

ble i 1800 solgt av Erik Andersen for 260 dlr. til 1) Ole Arnesen Nordal, som eide bruk Ib. Engstykket Holmen, som grenset til Meren i sør og til Øksnevoll i vest, hadde god jord og ble skyldsatt til litt under 3 lp. I 1804 ble bruket tatt igjen på odel av selgerens datter Anne Eriksdtr., f. 1799. På hennes vegne tok Erik Andersen pantelån på 270 dlr. I 1812 ble det utstedt skjøte for 620 dlr. til Eriks bror 2) Nils Andersen, som på forhånd eide Kjoserudbråtan (se ovenfor). I 1830 ble hans eiendom i Nordal utlagt til sønnen 3) Anders Nilsen (se ovenfor). Holmen og en part i Søndre Meren ble i 1845 solgt ved auksjon for 454 spd. til 4) Nils Nilsen Hennum (se Vestre Hennum). I 1848 tok han 1.-prior. pantelån på 150 spd. Han utstedte i 1866 skjøte på Holmen, med del av Meren, til 5) skolelærer Jørgen Hansen, f. ca. 1827. Barn: Hans, Marte. Han eide også Øksnevoll, gnr. 73, bnr. 5, som han holdt utenfor handelen da han i 1879 solgte til 6) Truls Olsen Meren, f. 1834, d. 1927, g. m. Karen Marie Olsdtr. Mørk, f. 1840, d. 1914. Barn: Karen Johanne, Ole, Hans, Martin, Oskar, Halvard, Thea Kristine, Karl. I 1886 eide han bnr. 4, 11 og 17 på Søndre Meren. I 1910 utstedte han skjøte på Holmen, inkludert Rønningen, bnr. 11 på Søndre Meren, til sønnen 7) Karl Trulsen Holmen, f. 1882, g. m. Hilda Thorstensen. I 1919 solgte enka til sin svigerinne 8) Thea Holmen, f. 1880. Hun utstedte i 1924 skjøte til broren 9) Halvard Holmen, f. 1878, d. 1956, g. m. Jenny Pedersen, Risør, f. 1892, d. 1970. Så overtok pleiesønnen 10) Karl Huseby, f. 1930 i Ullensaker, g.m. Bjørg Ottesen, f. 1929 på Høybråten. Barn: Tom. Han har ført opp nytt uthus og restaurert stuebygningen.

 

Himenga.

I 1812 solgte Erik Andersen ei eng på 2 ¼ lp. for 1000 dlr. til 1) Jon Olsen. Han tok i 1813 pantelån på 500 riksbankdaler sølvverdi. I 1815 og 1821 lånte han henholdsvis 538 riksbankdaler navneverdi og 230 spd., det siste oppgis å være 2.-prior. lån. Han satt trangt i det, og i 1822 ble han dømt til å utstede lovlig skjøte til 2) Nils Pedersen Sørsdalsbakken, g. m. Anne Andersdtr. Barn: Maren Dorthea, Anne Kristine, Gunhild, Marte. Skjøtet, som ble utstedt i 1823, lød på 420 spd. Han tok i 1830 1.-prior. pantelån på 45 spd., og økte det med 100 spd. to år senere. I 1832 solgte han for 400 spd. til 3) Anders Fingarsen Bakke-Meren (se der). I 1834 overdro han til 4) Hans Didriksen Tveiten, som i 1839 solgte for 300 spd. til 5) Andreas Eriksen (se Hallingstad). 1 1840 lånte han 800 spd. sammen med flere, og i 1851 tok han 1.-prior. pantelån på 100 spd. Bruket ble i 1865 forpaktet av enka Ingeborg Andreasdtr., f. ca. 1827 i Lier. Hun hadde vært gift med Christian Larsen. Sønnene Lars Christiansen og Karl Hansen nevnes. I 1876 ble 2 ort 16 skil. av eiendommen, bnr. 7, skyldsatt fra. De resterende 14 skil., bnr. 25, kjøpte 6) Hans Christensen, som i 1905 solgte til 8) Ernst Andersen (se Kimerud av Hårberg). Han overdro i 1910 til 9) Hans Svendsen Dokka (se nedenfor). I 1920 solgte han til 10) Georg A. Fuglerud, f. 1895, d. 1969, g. m. Anna Larsen, f. 1893, d. 1963. Barn: Alf, Arne, John.

 

Bnr. 7

ble i 1876 overtatt av 1) Lars Berntsen, f. 1826 på Funnesdal, d. 1888, g. m. Ellen Lovise Pedersdtr. Nordal, f. 1827, d. 1878. Barn: Andrea, Peder, Bernt, Randine (se nedenfor, bnr. 9), Nils, Gunerius. Han fikk skjøte på bruket først i 1886. Samme året kjøpte han Ånerud, bnr. 6, av bruk II (se nedenfor, bnr. 3). Lars eide også Ånerudskallen, bnr. 26 (se nedenfor, bruk IIb1). I 1892 solgte arvingene til 2) skomaker Hans Pedersen Nordal, f. ca. 1854 i Lier, g. m. Elen Andersdtr., f. ca. 1855 i Asker. Barn: Peder, Marie, Asta, Anders, Nicolai, Kaspara, Kolbjørn, Signe. Han hadde i 1880 kjøpt bnr. 5 og 18. Ifølge en eiendomshevdsdom av 1915 var sønnen 3) Peder Hansen, f. 1880, berettiget til bnr. 6, 7 og 26. Han solgte i 1918 til 4) Alf Finsrud, f. 1896, d. 1973, g. m. Karen Klemetsdal, f. 1891, d. 1962. Barn: Aksel, Julius, Eli, Ivar. I 1957 overtok sønnen 5) Ivar Finsrud, f. 1926, g. m. Elbjørg Fuglerud, f. 1931. Barn: Terje, Runar, Aud Sofie, Alf Erik.

 

Bruk Ib,

med halvparten av plassen Trollerud, ble i 1782 solgt ved auksjon for 655 dlr. til 1) Bjørn Helgesen, Modum (bror til Peder Helgesen Fossum, Modum), g. m. Eli Nilsdtr., f. ca. 1741, d. 1787. Barn: Berte (g. m. Ole Nilsen Hære, Modum), Marte (g. m. Halvor Henriksen på Nordal), Anne (g. m. husmann Ellef Tronsen på Nordal), Ragne, Ingeborg, Helle, Kari, Nils, Helge. Han tok straks pantelån på 457 dlr. I 1783 kjøpte han også bruk II, for 948 dlr., og da lånte han 500 dlr. Ved skiftet etter hans kone i 1788 var bruttoformuen 1576 dlr. og nettoformuen 244 dlr. Gården ble oppropt på auksjon, men kjøperen kunne ikke skaffe kausjonister. Dessuten var budet så lavt, 512 dlr., at skifteretten måtte fraråde et slikt salg. Taksten for ¾ av Nordal var blitt satt til 1400 dlr. Enkemannen solgte bruk II i 1789, og i 1791 avhendet han bruk Ib for 660 dlr. til 2) Ole Arnesen Tallaksrud (se Klemmetsdal). En tid eide han også Nordalsholmen. 1 1820 solgte han omtrent halvparten av bruket til sønnen Bernt.

 

Søndre Nordal.

I 1822 solgte Ole Arnesen omtrent halvdelen av bruk Ib for 400 spd. til svigersønnen 1) Lars Larsen Rød, f. 1797, d. 1881, g. m. Oline Olsdtr. Nordal, f. 1798, d. 1876. Barn: Lars (se under husmenn), Andrine (g. m. smed Anders Henriksen), Ole, Anders, Anne Maria, Bernt, Anders. Han gav straks sine svigerforeldre forpaktningskontrakt for deres levetid. I 1827 solgte han fra sin del av Holmen, bnr. 22, skyldsatt til 2 ¼ lp., og i 1832 kvittet han seg med Utenga, knapt 2 lp., inkludert hamnehagen Bjerkelund eller Trollerudha(u)gen. Men disse salgene ser ikke ut til å ha bedret hans økonomi vesentlig, og i 1843 ble det utstedt auksjonsskjøte for 160 spd. på jordstykkene Taje, «Æblesha(u)gen» og «Kjøenhagen» til Anders Olsen Nordal, som eide bruk Ia. Denne parten ble skyldsatt til 1 ort 11 skil. eller 5/12 av Lars Larsens eiendom. De resterende 2 ort 1 skil. solgte han i 1850, sammen med løsøret, for 300 spd. til sønnen 2) Ole Larsen, f. 1824, d. 1882. Han var umyndiggjort i 1854 da hans verge utstedte skjøte for 420 spd. til Hans Halvorsen Funnesdal. Denne parten gikk dermed inn i bnr. 2 på Funnesdal.

 

Holmen, bnr. 22.

2 ½ lp. ble i 1827 solgt for 260 spd. til 1) Christoffer Nilsen Meren (se No. Meren). I 1878 ble eiendommen utlagt til sønnesønnen 2) Erik Nilsen, f. 1864, d. 1886. Ved skiftet etter ham i 1887 overtok broren 3) Christoffer Nilsen Meren (se No. Meren). Han solgte i 1904 til Martin Svendsen Utenga, og siden har dette bruket ligget under Vestre Meren, gnr. 74, bnr. 3.

 

Utenga, bnr. 21,

på knapt 2 lp., inkluderte hamnehagen Bjerkelund eller Trollerudha(u)gen, og ble i 1832 solgt for 300 spd. til Ia) Christoffer Nilsen Meren (se No. Meren) og Ib) Torjus Olsen Øksnevoll (se der). De utstedte i 1866 skjøte for samme pris til den sistnevntes sønn 2) Ole Torjusen (se Øksnevoll). Han døde alt året etter, og i 1871 solgte faren til 3) Jens Christoffersen Meren (se Sø. Meren). I 1897 utstedte han skjøte til sønnen 4) Ole Jensen (se Øksnevoll), som i 1913 overdro til Martin Nilsen Utengen, og siden har denne parten vært brukt under Sø. Meren, gnr. 75, bnr. 16.

 

Trollerud (bnr. 15).

I 1820 solgte Ole Arnesen omtrent halvparten av bruk Ib for 400 spd. til sønnen 1) Bernt Olsen, f. 1789, d. 1832, g.m. Mari Hansdtr., f. ca. 1795 i Asker. Barn: Anne, Ole, Andrine, Helle, Hans (til Sø. Stokke), Gunhild. I 1823 kjøpte han til Kopperud, 5/8 lp. av bruk II, og i 1826 sikret han seg også Nordenga, 2 ½ lp. også av bruk II. Han tok pantelån på 150 spd. i 1825, og økte det med 100 spd. i 1832. I 1833 lånte enka 100 spd. Ved skiftet etter Bernt i 1853 ble bruket utlagt for 1650 spd. til sønnen 2) Ole Berntsen, f. 1821, d. 1855. Hans mor fikk livøre. Ole tok 3.-prior. pantelån på 450 spd. I 1854. I 1858 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1650 spd. til hans søstre, 3a) Helle Berntsdtr., f. 1826, og 3b) Gunhild Berntsdtr., f. 1831, d. 1906. De tok straks pantelån på 200 spd., og i 1868 lånte de 320 spd. Helle testamenterte sin del av gården til søsteren i 1890. Fra senest 1875 ble bruket drevet av 4) Anders Olsen, f. 1841 i Sylling, d. 1906, og han ble gift med Helles og Gunhilds fosterdatter Marie Olsdtr., f. 1849 i Kristiania. Barn: Bernt, Martin, Oskar, Andreas, Hans, Asta Lovise, Karl. Han fikk skjøte på eiendommen først i 1906, av Gunhild Berntsdtr. I 1917 solgte enka til sønnen 5) Martin Trollerud, f. 1876, d. 1963. I 1963 overtok 6) Juul Solli, f. 1947, g. m. Anne Grete Flem, f. 1948, Barn: Jon Andre. Solli satte opp nytt våningshus i 1970 og lager i 1971.

 

Bruk II.

I 1755 overdro Hans Rasmussen halvparten av gården for 800 dlr. til sønnen 1) Peder Hansen, f. 1724, d. 1796, g. m. Ingeborg Andersdtr. Sørsdal, f. 1738, d. 1812. Barn: Anne (g. m. Christoffer Larsen Hellum), Hans, Siri (g.m. Nils Jensen Hellum), Anders, Ingeborg. Han tok straks to pantelån på tilsammen 800 dlr. Faren gav ham samtidig kontrakt på den andre halvparten av gården. Den skulle Peder bruke til halvnings. Han flyttet til Hennum etter at bruket i 1759 var tatt igjen på odel av broren 2) Rasmus Hansen Gjellebekk, f. 1715, d. 1784, g. m. Petronelle Olsdtr. Gjellebekk, f. ca. 1723, d. 1773. Barn: Gunhild (g. m. Hans Larsen runnesdal), Ole, Hans, Peder. Han tok straks to pantelån på tilsammen 800 dlr. Litt senere samme året lånte han ytterligere 250 dlr., til kjøp av husdyr og fôr. Da pantsatte han bl. a. 3 hester, 6 kuer, 12 sauer og 5 griser. I 1761 solgte han odelsretten til bruk I for 100 dlr. til broren Ansten. Året etter lånte han 850 dlr. for å innfri de to pantobligasjonene fra 1759. Gjelda økte med 150 dlr. i 1767, og da måtte han også pantsette bl. a. 4 hester, 11 kuer og 5 griser. Rasmus solgte fra Nedre Nordal, 5 lp., i 1770, og i 1772 tok han l.prior. pantelån på 400 dlr. Ved skiftet etter hans kone i 1775 var bruttoformuen 777 dlr. og nettoformuen 188 dlr. Taksten ble 600 dlr. På eiendommen stod det en 6-laftet stuebygning bestående av stue med kakkelovn, kjøkken med skorstein og sal og kammer (med kakkelovn) i annen etasje. Huset var tekt med takstein. Ellers nevnes fehus med 15 båsrom, bryggerhus, stolpebu og englade på Nordalsholmen. Bare halvparten av de tre sistnevnte bygningene tilhørte boet. Det meste og beste av skogen var blitt solgt fra i 1770, slik at det nå knapt var skog til brenneved og gjerdefang. Løsøret ble taksert til 177 dlr., og deriblant nevnes mange tinngjenstander, men ikke noe sølvtøy. I 1777 ble bruket solgt for 522 dlr. og livøre til sønnen 3) Ole Rasmussen, f. 1752, g. m. Anne Marie Larsdtr. Brastad, f. 1743. Barn: Petronelle, Anders. Han lånte straks 500 dlr., og økte gjelda med 67 dlr. i 1779. I 1783 utstedte han skjøte for 948 dlr. til 4) Bjørn Helgesen, som året for hadde kjøpt bruk Ib (se ovenfor). Han solgte bruk II i 1789 for 900 dlr. til 5) Rasmus Jørgensen Overn-Utenga, oppr. Lyngås (se der). Han utestedte en pantobligasjon på 500 dlr. Så gikk Anders Olsen (sønn av nr. 3 Ole Rasmussen) til odelssak, og ifølge en lagtingsdom i 1791 skulle Rasmus flytte og overlate bruket for 1000 dlr. til Anders, som bare var 10 år gammel. Men eiendommen ble snart overtatt av Anders Olsens formynder, den tidligere brukeren Peder Hansen Hennum. Han døde i 1796, og i 1797 ble bruket utlagt til sønnene 6a) Hans Pedersen, f. 1762, d. 1801 på Tveiten i Sylling, g.m. Guri Larsdtr. Linnevollen, f. 1774, d. 1846 på Eikeberg; barn: Peder, Anders; og 6b) Anders Pedersen (se Ne. No. Hennum). Noen måneder senere solgte Anders sin del for 728 dlr. til broren, som da lånte 799 dlr. I 1800 utstedte han skjøte for 1456 dlr. til 7) Lars Nilsen Meren, f. ca. 1755, d. 1812, g. m. Kirsti Olsdtr., f. ca. 1760. Barn: Anne (se nedenfor, bruk IIb) Ragne (g.m. Bernt Henriksen Funnesdal), Gunhild Marie, Lars, Petronelle (g. m. Jeronimus Mikalsen Stenbekk). Det anmerkes i skjøtet at salget var blitt fremtvunget av Anders Olsen som var odelsberettiget, men som hadde latt løsningsretten gå over til Lars Meren. Sistnevnte måtte betale 300 dlr. for odelsskjøtet. I 1805 tok han 1.-prior. pantelån på 800 dlr., og samme året måtte han ut med 160 dlr. for å fri seg fra nye odelskrav. Enka utstedte en pantobligasjon på 300 spd. i 1821. Ved skiftet i 1824 ble bruket delt mellom en sønn og en svigersønn.

 

Bruk IIa (Nordre Nordal)

ble i 1824 utlagt til 1) Lars Larsen, f. 1806, g.m. Ellen Maria Henriksdtr. Funnesdal, f. 1813, d. 1886. Barn: Lars, Kirstine, Hans, Maren, Gunhild Marie (g. m. Martinius Hansen, Tangen, Drammen), Nikoline. I 1840 forpaktet han bort jordstykket Lajordet til Ole Andersen Nordal på 7 år. Den samlede avgift ble satt til 168 spd. Lars tok flere pantelån, men fikk snart vanskeligheter med å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. I 1846 solgte han fra et jordstykke på 1 skil. for 12 spd. (bnr. 4). Tre år senere avhendet han bnr. 2, 3 ort 6 skil. Samtidig solgte han også en part på 3 ort 18 skil., bnr. 3. Dermed satt han igjen med et jordstykke på bare 2 skil., bnr. 1. Lars betegnes fra nå av som husmann.

 

Bnr. 2 og 3.

I 1849 solgte Lars Larsen tre jorder, «Køienhagen», Overjordet og Tajeberget, skyldsatt til 3 ort 6 skil., for 450 spd. til Hans Olsen Hennum, og siden har denne parten vært brukt under Dalenga av Øvre Søndre Hennum. I 1849 overdro Lars Larsen sin del av Ånerudskallen og Kjosrudhagen, 3 ort 18 skil, for 350 spd. til Bernt Henriksen Funnesdal. Ånerud, bnr. 6, ble i 1886 kjøpt av sønnen Lars Berntsen Nordal på bnr. 7; resten, bnr. 3, har siden vært brukt under Funnesdal, bnr. 1.

 

Bruk IIb

ble i 1824 utlagt til 1) Peder Hansen Skauen, f. ca. 1803, d. 1844, g. m. Anne Larsdtr. Nordal, f. 1795 på Meren. Barn: Lars, Anne Kirstine, Oline, Gunhild Marie, Ellen Lovise (g.m. Lars Berntsen - se ovenfor, bnr. 7). I 1826 forpaktet han bort sin del av Ånerudskallen på 3 år til Erik Hennum. Avgiften var på 50 spd. Samme året solgte han fra en del av Kjoserudhagen (med hus), skyldsatt til vel 1 lp. I 1828 ble det foretatt utpanting hos ham to ganger, den ene gangen for skyldig skatt, og senere fordi han hadde unnlatt å levere magasinkorn. Like etter må han ha overlatt bruket til 2a) Erik Hennum, og 2b) Ole Andersen Opsal, g. m. Anne Kristine Nilsdtr. Barn: Randi, Andrine. Ihvertfall den førstnevnte av disse var Peder Hansens kreditor. Ole Andersen tok i 1831 pantelån på 200 spd., og han fikk snart større økonomiske vanskeligheter enn han kunne makte. Hans del av bruket ble i 1844 skyldsatt fra og solgt ved auksjon.

 

Bruk IIb1

ble i 1844 skyldsatt til 2 ort 16 skil. og solgt for 200 spd. til 1) Klemet Hansen Eik. Senere må 2) Jon Nilsen ha overtatt, for han solgte i 1848 for 420 spd. til Elling Sebjørnsen Åmot, som samme dato utstedte skjøte for 350 spd. til Anders Henriksen og Lars Larsen Nordre Nordal. Bruket ble så tatt på odel, og de måtte straks utstede skjøte for 340 spd. til 3a) Ellen Lovise Pedersdtr. og 3 b) Oline Pedersdtr., f. 1821, d. 1898. Ellen Lovise giftet seg med Lars Berntsen, som senere kjøpte bnr. 6 og 7 (se ovenfor). Oline var gift med Ole Olsen, f. ca. 1835 i Frogner sogn. Ånerudskallen, bnr. 26, tilfalt Lars Berntsen, og har siden vært brukt under Ånerud. Den andre halvdelen fikk bnr. 9.

 

Bnr. 9.

I 1899 solgte 1) Ole Olsen til 2) maler Ole Larsen Nordal, f. 1859, g. m. Randine Larsdtr. (datter av Lars Berntsen og Ellen Lovise Pedersdtr.), f. 1859. Barn: Ellen Lovise, Lilly, Bjarne, Ragne, Arvid, Dagny Ovalda, Nicolai Rudolf. I 1909 solgte han bnr. 28, 29, 30 og 31 til 3) Ludvig Karlsen, som eide bnr. 1 og 8. Han fikk skjøte på bnr. 9 i 1916. 1 1939 ble hans eiendom overtatt av 4) Kjell Nordahl. Han solgte i 1953 bnr. 1, 9, 28, 29, 30 og 31 til Kaare Nordal, som eide bnr. 10 m. fl.

 

Bruk IIb2

må en gang etter 1844 ha blitt overtatt av Reier Nikolaisen Klemmetsdal (se der). 1 1851 solgte han 1 ort 20 skil. for 190 spd. til Anders Olsen, som eide bruk Ia. De resterende 1 ort 15 skil. ble senere samme året solgt for 230 spd. til Ole Larsen Nordal. 1 1854 ble hans part solgt ved auksjon for 164 spd. til Hans Funnesdal, og gikk dermed inn i bnr. 2 på Funnesdal.

 

Kjoserudhagen.

I 1826 solgte Peder Hansen vel 1 lp. av Kjoserudhagen for 400 spd. til 1) Anders Knutsen Labakke (se Sagvollen). Han lånte straks 100 spd. I 1832 utstedte han skjøte for 270 spd. til 2) Nils Olsen Lyngås. Bnr. 24, 10 skil., ble skyldsatt fra i 1845. Resten, bnr. 23, som var på 20 skil., ble i 1868 solgt av Nils Olsens arvinger til Hans Hansen Fuglerud, og har siden vært brukt under Fuglerud.

 

Nedre Nordal,

5 lp., ble i 1770 skilt ut fra bruk II og solgt for 840 dlr. til 1) Halvor Iversen Hage. Barn: Johannes, Eli. Handelen omfattet plassen Kopperud med en omkrets på 350 favner, et tilstøtende jordstykke som strekte seg langs Fuglerud med en omkrets på 721 favner, og endelig et «derved liggende» skogstykke som hadde en omkrets på 179 favner. På plassen stod noen gamle hus. Halvor tok straks pantelån på 726 dlr., og da måtte han pantsette bl. a. 2 hester, 8 kuer og 7 sauer. Bruket ble delt i 1776, da hans dødsbo solgte.

 

Nordenga.

Halvparten av Halvor Iversens eiendom ble i 1776 solgt ved auksjon for 250 dlr. til 1) Brynild Christensen Hennum (se Sø. Hennum). I 1787 utstedte han skjøte for 350 dlr. til 2) Lars Olsen Østre Haugerud, f. ca. 1763, d. 1810, g. m. Anne Sebjørnsdtr., f. ca. 1761. Han lånte 300 dlr. hos selgeren, og måtte da også pantsette bl.a. 2 kuer og 2 sauer. Da han innfridde denne pantobligasjonen med et nytt lån på 300 dlr. i 1798, ble bruket taksert til 530 dlr., hvorav jordveien utgjorde 450 dlr. Enka giftet seg i 1810 med 3) Ole Christoffersen Rød. Han tok i 1820 pantelån på 125 spd. I 1823 utstedte han skjøte for 700 spd. til 4) Ole Ølvesen, som senere samme året solgte for samme pris til 5) Syvert Olsen Småland. Han overdro i 1826 for 600 spd. til Bernt Olsen, som var eier av Trollerud (se ovenfor).

 

Baskerud (bnr. 13).

Ved auksjon etter Halvor Iversen i 1776 gikk halvparten av hans eiendom for 250 dlr. til 1) Peder Rasmussen Skustad (se der), som i 1778 solgte videre for 270 dlr. til 2) Gulbrand Andersen Leirberg, f. ca. 1741, d. 1791, g. m. Magnhild Olsdtr., f. ca. 1745, d. 1797. Barn: Anne (se nedenfor), Inger, Olea, Torgine (Toline ?). I 1794 tok enka pantelån på 180 dlr. for å innfri en obligasjon fra 1778. Hun utstedte i 1797 skjøte for 295 dlr. til svigersønnen 3) Ole Halvorsen, g. m. Anne Gulbrandsdtr. Nordal. Barn: Gunhild, Halvor. Han solgte året etter for 600 dlr. til 4) Jakob Ellefsen, f. ca. 1755, d. 1817, g. m. enka Thore Helgesdtr., f. ca. 1751. Barn: Ellef, Elling. Dessuten nevnes Thore Helgesdatters sønn fra første ekteskap, Helge Halvorsen. Jakob tok pantelån på 300 dlr. i 1802. I 1812 overdro han for 500 dlr. og livøre til sønnen 5) Ellef Jakobsen, f. ca. 1791, d. 1844, g. m. Kirsti Paulsdtr. Auvi. Barn: Thore (se nedenfor), Anne (g. m. Anders Jensen Hennum), Jakob, Ellen, Karine, Berte (g. m. Johan Halvorsen Tormodsrud). Han tok flere pantelån mellom 1812 og 1818, og i 1822 solgte han fra jordstykket Dokka på ½ lp. Året etter så han seg også nødt til å avhende Kopperud. Denne parten ble skyldsatt til 5/8 lp., og kjøper var Bernt Olsen på Trollerud. I 1834 solgte Ellef den søndre tredjedelen av sin eiendom, bnr. 15. Likevel måtte han låne 255 spd. i 1836. Samtidig utstedte han skjøte på resten av Baskerud for 255 spd. til sine barn, 6a) Jakob Ellefsen, f. 1819, og 6b) Thore Ellefsdtr., f. ca. 1815, d. 1848, g. m. Helge Gulbrandsen fra Asker. Barn: Ellef, Kirsti. De opptok lån, men fikk vanskeligheter med forpliktelsene. I 1859 ble det utstedt auksjonsskjøte for 450 spd. til Sven Jakobsen Rød, som samme dato solgte for 600 spd. til Sven Hansen. Han tok pantelån for hele kjøpesummen året etter. Baskerud har siden vært bruk under Vestre Meren, gnr. 74, bnr. 3.

 

Dokka (bnr. 11).

I 1822 overdro Ellef Jakobsen ½ lp. for 200 spd. til 1) Hans Nilsen Fuglerud (se Ytre Fuglerud). Han solgte i 1832 til 2) Torger Johannessen, g. m. Eli Olsdtr. Barn: Ole, Johan, Erik. I 1833 lånte han 200 spd. Fire år senere tok han et 1.-prior. pantelån på 100 spd., og innfridde gjelda med et lån på 143 spd. i 1843. I 1845 solgte han for 250 spd. til 3) Hans Pedersen Fuglerud (se Ytre Fuglerud). I 1866 ble bruket utlagt for 300 spd. til sønnen 4) Peder Hansen (se Ytre Fuglerud). Vesleenga, bnr. 12, ble skilt ut i 1879. Enka utstedte i 1897 skjote til 5) Hans Svensen Meren. I 1910 kjøpte han også bnr. 25 (Himenga). Han overdro i 1913 bnr. 11 til Gustav Fuglerud (se Ytre Fuglerud, bnr. 5).

 

Bnr. 14.

I 1834 solgte Ellef Jakobsen den søndre delen av Baskerud, ½ lp., for 200 spd. til 1) Jens Nilsen Nordal, f. ca. 1803, d. 1859, g.m. Johanne Pedersdtr. Barn: Gunhild Marie (se nedenfor). Han lånte 100 spd. i 1837, og i 1840 tok han pantelån på 800 spd. sammen med flere. Så overtok svigersønnen 2) Johan Christiansen, f. ca. 1839, g. m. Gunhild Marie Jensdtr. Nordal, f. 1841. Barn: Karoline Lovise, Edvard, Nikoline Dorthea. 1 1864 solgte han til 3) Ole Olsen. I 1879 ble det utstedt auksjonsskjøte til 4) Lars Iversen, g. m. Anette Helene Pedersdtr. Barn: Gina, Peder, Ludvig. 1 1902 utstedte han skjøte til enka 5) Maren Kristiansen, f. ca. 1849 i Modum. Barn: Kristian Svendsen, Karen Dorthea Svensdtr., Helga Svensdtr., Svend Mathisen. Bruket ble i 1907 solgt ved auksjon til Guttorm Hansen Utengen, som i 1909 kjøpte Utenga, bnr. 14 på Sø. Meren (gnr. 75) (se der).

 

Husmenn.

Taje.

I 1841 gav Lars Larsen Sondre Nordal husmannskontrakt til Anne Eriksdtr., f. 1799, d. 1860, på Taje, pluss et annet jordstykke. Hun skulle betale 16 spd. og en årlig avgift på 12 skil. Kontrakten skulle gjelde for hennes og foreldrenes levetid. Anne var datter av Erik Andersen som hadde eid bruk Ia.

 

Støkke.

I 1865 nevnes sønn av Lars Larsen Søndre Nordal, veivokter Lars Larsen, f. 1820, d. 1904, g. m. Petronelle Henriksdtr. Funnesdal, f. 1820, d. 1909. Barn: Ludvig, Berte Helene (g. m. Anders Gundersen Hennum), Ole, Erik. De bodde i Aker i 1852, da den eldste sønnen ble født, men de kom trolig tilbake til Nordal senest i 1856. I 1875 heter det at de bodde på plassen Smedstua. Lars døde på Nordal.

Gårdsregister

Innhold