Nedre Svere
Gnr. 85
Nedre Svere var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 24 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 28 lp. Gården skattet i 1628 av 8 kuer og kviger og 6 sauer, og 1657 av 2 hester, 7 kuer, 8 kviger, 7 sauer og 3 griser. 1661: Skog til smått sagtømmer og huggen last. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 5 tn. bygg, 5 settinger hveite, 5 settingen erter og 30 brugder lin, og 1690 av 7 ½ tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 55. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. Skylda foreslått redusert ½ lp. 1727: Dragongård. 3 hester, 11 fe, 6 sauer. Utsæd 12 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Ganske nye hus. Skog til husfornødenhet. 1739: Skogen som ligger i sameie med Øvre Svere, er vel 5 km lang og snaut 900 meter bred. 1760: 10 tlt. bjelker årlig av skogen. 1 plass, Bråtaåsen, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre, 2 lass høy, og før 1 ku. 1820: Måtelig beliggenhet. Skog til salg 5 tlt. årlig. 1838: Nytt matr.nr. 87, ny skyld 7 skylddaler 16 skilling. 1865: 270 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med vesentlig god jord, derav 135 mål på bnr. 1, 131 mål på bnr. 3 og 4 mål på bnr. 4. Måtelig atkomst, tungbrukt, og dels godt, dels måtelig dyrket. Inntekt av fiske 2 spd. årlig.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
2 |
8 |
6 |
8 |
9 |
35 |
|
1723 |
3 |
11 |
6 |
11 |
34 |
||
1760 |
3 |
8 |
7 |
11 ¼ |
40 |
||
1803 |
3 |
12 |
8 |
13 |
65 |
||
1820 |
4 |
8 |
8 |
11 |
49 ½ |
||
1865 |
4 |
12 |
6 |
11 |
75 ½ |
Høyavling 1723 - 30 lass; 1760 - 30 lass; 1865 - 205 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
Griser |
|
Bnr. 1 |
2 |
6 |
5 |
1 |
Bnr. 3 |
2 |
5 |
1 |
|
Bergarn |
2 |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Erter |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. 1 |
¼ |
¼ |
1 |
4 |
1 /8 |
5 |
Nygård |
1 /8 |
½ |
||||
Bnr. 3 |
¼ |
¼ |
1½ |
2 |
3 |
|
Bergarn |
1 /8 |
¼ |
2 |
Eiere.
Torgeir Andersøn solgte i 1439 11 øyresbol i Nedre Svere til Torgaut Benediktsøn, sønn av Benedikt Nikolassøn som fra 1388-89 eide 24 øyresbol i Øvre Svere. Det kan se ut til at Torgaut har eid noe mer også i Nedre Svere. Godset her må han ha overlatt til Mariakirken i Oslo, hvor en i 1542 finner at Korsalteret eide 10 lp. malt, part 1, og kommunitetet 7 lp. korn, part 2. Part 1 var i 1595 forlenet Hans Pedersøn til Sem, og i 1624 hans svigersønn, adelsmannen Gunne Lange. Part 2 fulgte kantoren i Oslo som kanongods. I 1624 eide videre Rosenkrantz 6 lp., part 3, som gikk i arv til Krfr. Urne. Det ser ut til at part 1 i 1647 var overtatt av Modum prestebol, som må ha hatt 5 lp. fra før, og som nå altså eide 15 lp. Dette godset fikk futen i Buskerud, David Sinchlar hånd om i 1664. Fra hans enke kom det til Hans Ovesen, som i 1698 solgte til Per Ambrosen Viker. Han overdro det til stesønnen Åke Reiersen, som ca. 1715 solgte til Paul Justad. Part 2 var i 1671 overtatt av oberst Broctorp; fra 1700 finner en Hans Bache som eier av parten, og han overdro den i 1703 til Paul Justad. Part 3 ble makeskiftet til Sehested i 1648, og kom under kronen i 1651. I 1658 ble parten overlatt til Marselius. Baron Jens Juel rådde over godset fra 1688. Ca. 1715 ble parten solgt til Paul Justad, som dermed eide hele gården. Sønnen Hans brukte den fra 1732, og ervervet ved arv og kjøp stadig mer av gården, slik at han fra 1748 satt som eneeier av gården.
Brukere.
Torer nevnes 1528. Pål nevnes 1560. Jon, br. 1593---1604, var kanskje gift med Ragnhild, som nevnes som bruker i tida 1612-1624. I) Kristoffer Jonsen, f. ca. 1585, br. 1625-1665. Av barn nevnes Jens og Jon (til Åmot). Bygsla ble så overlatt til sønnen II) Jens Kristoffersen, f. ca. 1635, br. ca. 1665-1670, g. m. Helga Andersdtr. (søster til Tollef Andersen Ve i Sande). Av barn nevnes Mari (g. m. Lars Hørte), Marte (til Hørte). Enka giftet seg i begynnelsen av 1670-åra med III) Ole Olsen, visstnok fra Vefferstad, d. 1687. Barn: Ole (til Tveten), Anders (til Øvre Mørk), Ragnhild, Helga (g. m. Knut Mikkelsen Ve i Sande), Mari. Enka fortsatte å bruke gården til det i 1703 ble utstedt bygselbrev til sønnen IV) Jens Olsen, g. m. Anne Hansdtr. I 1721 ble bygsla overlatt til V) Ellen. Andersen, som seinere flyttet til Nordre Meren (se der). Landherren overlot i 1726 gården til sønnen VI) Simen Paulsen Justad. Han overtok Øksne (se der), og gården her gikk så til broren VII) Hans Paulsen justad, f. 1707. Han var først gift med Anne Nilsdtr., d. 1744. Barn: Nils (til Bragernes), Paul (til Bragernes), Mari (g. m. Jens Reiersen, Bragernes), Elisabeth (g. m. Hans Reiersen, Bragernes). Annen gang giftet Hans seg med Gunhild Henriksdtr. Korsrud, f. 1726. Barn: Sten, Anne (g. m. Stille Andersen, Holmestrand), Kristiane (g. m. Lars Simonsen Drag), Maria (g. m. Anders Fredriksen), Ingeborg. Hans fikk i 1746 et gavebrev på 250 dlr. av sin mor, likesom sine søsken. Beløpene ble utlignet i jordegods. To år etter utstedte hans brødre skjøte på arveparter som i alt utgjorde 15 lp. 25 bismermark tunge. Prisen var 462 dlr. I 1760 tok han pantelån på 300 dlr. etter at han hadde betalt brorsønnen Ole Simensen Oksne 220 dlr. for odelsskjøte. I 1767 økte han lånet til 850 dlr. - En vårdag i 1735 red Hans til skogs for å finne tjenestejenta på Vefferstad, Ragnhild Olsdtr., som gikk og gjette. Han fant henne på en bråte. De trettet litt, og derpå slo han løs på henne med en «påk». Ragnhild slo igjen så lenge hun greide. De «nappedes lenge med hverandre, da Hans Paulsen omsider grep henne i håret med den ene hånd og slo henne med påken i hodet med den annen slik at hun falt til jorden og ble sittende,og Hans Paulsen ble ved og holdt kjeppen med begge hender og slo så - -- at blodet fløt ned etter hennes arm og hun var blå i sitt ansikt». Hva grunnen til overfallet egentlig var, røper ingen. Men Hans måtte bøte dyrt til kongens kasse for denne «grove og djervelige adferd og omgangsmåte imot et skrøpelig og avmektig kvinnemenneske», og dessuten erstatte Ragnhild «for hennes svie og verk, tidsspille og gjorte omkostninger» 8 dlr. og dessuten betale henne 6 dlr. i saksomkostninger. - Hans forbeholdt seg i 1769 en del av gården som føderåd og solgte for 1500 dlr. til sønnen VIII) Nils Hansen, f. 1733, g. m. Maren Kristoffersdtr. Nøste. Av barn nevnes Jens, Hans, Anne. Nils tok straks pantelån på 1150 dlr. Han flyttet til Bragernes og utstedte i 1784 skjøte for 1600 dlr. til søskenbarnet IX) Paul Ottersen Justad. Paul tok straks pantelån på 200 dlr. I 1793 måtte Paul betale 850 dlr. for odelsskjøte. Etter at Paul i 1787 hadde overtatt Justad (se der), flyttet han dit. I 1812 delte han gården her mellom to av sønnene. Han overdro
bruk I - bnr. 1
til sønnen 1) Otter Paulsen, £ 1785, d. 1873, g. m. Sigrid Stensdtr. Engen, f. ca. 1781, d. 1870. Barn: Paul, Sten, Jørgen, Helle, Sille, Paul Christian. Kjøpesummen var 2000 daler dansk kurant. Otter tok pantelån på 400 spd. i 1834. I 1852 overdro han gården til sønnen 2) Jørgen Ottersen, f. 1816, g. m. Sille Paulsdtr. Justad, f. 1823, d. 1907. Barn: Otter, Paul, Martin, Cilia, Helle, Mina. I 1886 utstedte Jørgen skjøte til sønnen 3) Martin J. Svere, f. 1855, som drev landhandleri her. Skifteretten utstedte i 1904 skjøte til 4) Jens S. Aasgaard, som i 1910 solgte til 5) Nils Martinsen Røine, f. 1874, d. 1953, g. m. Ingeborg Andersen. Barn: Martin (g. m. Ragnhild Justad), Maren, Bernhard, Gina, Anton, Olga, Narve. Røine overdro i 1951 til 6) Karsten Karlsen Hårberg, f. 1919, g. m. Karen Lyngås, f. 1918 på Torsrud. Barn: Liv Helene, Knut.
Bruk II - bnr. 3.
Paul Justad overdro i 1812 dette bruket til sønnen 1) Anders Paulsen, f. 1791, d. 1849, g. m. Gunhild Ellingsdtr. fra Vefferstad, f. 1795, d. 1826. Barn: Paul, Siri, Helle. Anders giftet seg annen gang med Berte Karine Christensdtr. Gifstad, f. 1804. Barn: Gunder, Christen, Herman, Siri, Jørgen, Otter, Bent. I 1849 ble gården overtatt av sønnene 2a) Paul Andersen, f. 1819. Paul overdro i 1853 sin del til eieren av den andre halvparten, broren 2 b) Gunder Andersen, f. 1830, g. m. Mathea Ellingsdtr. Sylling, f. 1829. Av barn nevnes Anders, Karen, Elling. Gunder solgte i 1854 fra Brurbergløkka til Christen Jensen. I 1860 flyttet Gunder til Sande og overdro for 3300 spd. til 3) Andreas Torgersen Vefferstad, f. 1823, d. 1871. Andreas var kommandersersjant. I 1882 ble det utstedt auksjonsskjøte til 4) Hans Mikaelsen Hvam. Han solgte fra skogen i 1888. Før 1900 overtok 5) Jørgen Nilsen Brurberg, f. 1851 på Eriksrud, g. m. Elise Markusen, f. 1849. Av barn nevnes Nils, Ingeborg, Martha, Laura. I 1909 overtok 6) Anders Wam, g. m. Lina Rød. Han solgte i 1913 til 7) Henrik Olsen Svere fra Stendike, f. 1873, d. 1943, g. m. Ingeborg Ellevog, f. 1873, d. 1957. Barn: Ole, Johannes, Gunhild, Karl, Ivar, Olga. Henrik overlot i 1938 gården til sønnen 8) Karl H. Svere, f. 1904, g. m. Anna Rundbråten, f. 1908. Barn: Harald, Berit. Karl Svere solgte i 1960 til 9) Ove Haug.
Husmenn.
Bråtaåsen.
Jon Kjøstelsen nevnes 1737. Tore Pedersen nevnes som husmann i tida 1754- 1760. I 1816 ble plassen brukt av Pål Hansen. Kristoffer Andersen, f. 1850, g. m, Eli Olsen, f. 1849, fikk bygselbrev i 1882. Av barn nevnes Anders, Alfred, Svend, Karl, Bernt, Adolf. Henrik Olsen Svere utstedte i 1916 skjøte til Kristoffers sønn Alfred Kristoffersen, f. 1883, d. 1956. Bruket er nå overtatt av svigersønnen Martin Kjenner.
Kråfte.
Rasmus Engebretsen, g. m. Mari Jonsdtr. Svere-eie, brukte plassen fra seinest 1758.
Berget.
Anders Andersen, f. ca. 1790, brukte plassen fra seinest 1822. Han var gift med Line Nilsdtr., f. ca. 1785, d. 1822. Da hun døde, fantes det ingenting som skifteretten kunne registrere. De fire barna skulle oppfostres på bekostning av fattigkassa.
I 1895 ble plassen bygslet til Hans Johansen, f. ca. 1869, d. 1954, g. m. Lovise Olsen, f. ca. 1874. Kontrakten gjaldt også på kones, barns og avkoms levetid. Av barn nevnes Olga. Hans var skomaker.
Sand.
Olaus Olsen, f. ca. 1838, g. m. Ase Paulsdtr., f. ca. 1815, brukte plassen i 1865. Før 1875 overtok Ole Hansen, f. ca. 1829, g. m. Marte Kristoffersdtr., f. ca. 1829 i Sigdal. Barn: Kristoffer, Jørgen, Otto, Tilla Marie.
Ollestua.
Ole Christiansen, f. ca. 1833, fikk kontrakt på denne plassen i 1861. Han var først gift med Gunhild Andersdtr., f. ca. 1840. Barn: Kristian. Gunhild døde før 1865, og Ole giftet seg med Gunhild Kristiansdtr., f. ca. 1846. Av barn nevnes Maren og Henrik. Den siste husmannen her skal ha vært Hans Mathisen, g. m. Anna.
I den andre stua med samme navn bodde fra 1856 Hans Auensen, f. ca. 1829 på Ringerike, g. m. Birte Andersdtr., f. ca. 1835. I 1875 var denne løkka overtatt av Bergsvend Reiersen, f. ca. 1829 i Heggen, g. m. Turi Halvorsdtr., f. ca. 1817, visstnok i Vang, Valdres. Turi bodde her som enke til etter 1905, og stedet ble etter henne kalt Turiløkka.
Bergarn.
I 1865 ble plassen brukt av Johannes Olsen, Johannes var teglsteinstryker. Han flyttet ca. 1870 til Muggerud, mens plassen ble overtatt av Kristian Jensen Muggerud (se der). I 1884 utstedte husbonden bygselkontrakt på Kristians, hans hustrus, barns og avkoms levetid. I 1900 var plassen overtatt av datteren Sille Kristiansen, f. ca. 1855. Anders Wam utstedte i 1913 skjøte til Alfred Selbo, d. 1960.
Nygård eller Hytta.
Peder Olsen, f. ca. 1808, g. m. Helle Andersdtr., f. ca. 1806, brukte plassen i 1865. I 1896 utstedte husbonden kontrakt til Ole Olsen, f. ca. 1863 i Odalen, g. m. Maren Larsen, f. ca. 1866. Av barn nevnes Ole, Karsten, Alma, Lars, Marta, Olga.
Svarthamna
ble i 1887 bygslet som arvefeste til Ingebret Paulsen, f. ca. 1849. Av barn nevnes Andreas, Jørgen,, Anders, Marie, Inga og Paul (til Søndre Ask, bnr. 1).