Nedre Stabekk

Gnr. 158

Gårdsregister

Innhold

Nedre Stabekk var ødegård i 1604 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 5 lp. tunge, pluss 4 album, omregnet tilsammen 5 1/18 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 5 sauer, og i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 8 kviger, 6 sauer og 1 svin. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Bekkekvern. Kalkbruk. Tiende 1666 av 17 ½ tn. havre og 7 ½ tn. blandkorn, og 1690 av 10 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 149. Sand- og steinjord. Skog til gjerdefang og brensel. Skylda ble foreslått forhøyet med 4 17/18 lp. 1739: Gården ligger ved Asker-veien og har ingen skog. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 163, ny skyld 2 daler 3 skil. 1865: 160 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels dårlig jord, derav 18 mål på bnr. 1, 35 mål på bnr. 2 og 107 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 2 og bnr. 3. Tålelige driftsvilkår, lettbrukt og gården er stort sett godt dyrket. Bnr. 2 har en årlig inntekt på 4 spd. for oppdemming av vannet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

1

5

 

3

6

6

25

1723

1

 

4

 

3

5

15

1803

1

 

6

 

7

6

30

1820

1

 

5

 

4

5 ½

16 ½

1865

1

 

7

 

8

7 1/8

46 ½

Høyavling 1723 - 7 lass, 1875 - 125 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

 

2

   

Bnr. 2

1

3

3

 

Bnr. 3

2

4

7

1

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

   

¼

1

 

2

Bnr. 2

1/8

 

½

2

1/8

5

Bnr. 3

¼

1/8

1

4

 

5

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol ½ øyresbol. Dessuten var det trolig i denne Stabekk-gården Korsbrødrenes kommune eide 1 øyresbol. Samme eier skulle ha 2 spann aure av «bua i fiskebekken». Det ser dermed ut til å ha ligget et betydelig fiske til denne gården. Mens gården lå øde, ble imidlertid disse partene glemt. Størsteparten av gården, 5 lp., var i selveie i 1624 og senere.

I 1575 hevet Tranby kirke 1 skilling 1 album i landskyld. Senere var denne parten på 4 album.

 

Brukere.

I) Jon, br. 1604-1647. Så overtok II) Tore Gulbrandsen, f. ca. 1629, d. 1683, g.m. Kari?, d. 1698. Barn: Guttorm, Gulbrand. Han eide 5 lp. i Jerpåsen i Asker. I 1653-54 måtte han bøte 6 ¾ dlr. fordi hans hund hadde bitt en person. Tore brukte også Heia fra begynnelsen av 1650-åra til ca. 1668, da han overlot den gården til sønnen Guttorm. Tore var kirkeverge, og dessuten nevnes han som postbonde fra 1682. Etter hans død fortsatte enka å drive gården. Det var trolig da hun døde at sønnen III) Gulbrand Toresen overtok (se Heia). Han levde bare til 1700, og samme året utstedte enka, Åse Christoffersdtr., skjøte på 2 ½ lp. til brorsønnen IV) Christoffer Jensen Kjenner, d. 1730, g.m. Gunnor Laugesdtr. (søster til Mikkel Laugesen i Lier), f. 1680, d. 1733. Barn: Anne (g.m. Gulbrand Larsen Kimmerud, Modum), jens, Tore, Kari (g.m. Christoffer Didriksen Kaggestad, Modu). Åse Christoffersdtr. og hennes barn skulle ifølge skjøtet årlig ha åkerland til 1 tønne utsæd. Dette skulle pløyes og harves for dem. Videre nevnes eng til ett kufôr, samt nødvendig husrom. I 1717 ble Christoffer gjenstand for en temmelig ublid behandling fra løytnant Hannibal Tranes side. En dag han kom kjørende, så han løytnanten ved Gregers Heggs hus. Trane red imot ham og spurte: «Hva er du for en?» Christoffer svarte: «Jeg er en bonde». Trane sa da: «Djevelen skal besette deg vil du ikke ta din hatt». Og dermed tilføyde han bonden mange slag eller hogg med kården. Christoffers hode var helt blodig da han ble tatt hånd om av folk som var i nærheten. Et vitne som forbandt såret, sa at det var en finger langt og at det gikk dypt inn i hodet. Det ser ut til at Christoffer kom seg igjen av skadene. Samme året som han støtte sammen med løytnanten, inngikk han kontrakt med sin fetter Christoffer Gulbrandsen for å unngå odelsprosess. De ble enige om at Christoffer Jensen skulle bebo og bruke hele Nedre Stabekk de 4 etterfølgende år, 1718-1721. Etter utløpet av disse 4 år skulle han avstå halvdelen av gården til sitt søskenbarn - mot at denne betalte ham 40 dlr. Chrisoffer Jensen skulle få beholde sin nye stuebygning, mens de andre husene på gården skulle deles etter loddkastning. Christoffer Gulbrandsen skulle i de første 4 år bo hos Christoffer Jensen som postbonde «eller hos en av de andre postbønder til tjeneste for å undgå verven og anden udskrivning». Dersom han i løpet av denne tida giftet seg eller bosatte seg et annet sted, skulle han ha 30 dlr. for sin odelsrett. I 1721 frafalt imidlertid Christoffer Gulbrandsen, som nå var blitt soldat, denne kontrakten. Han solgte odels- og åsetesretten til gården for 70 dlr. til sin fetter. Christoffer Jensen forpliktet seg til å sette opp et stuehus for selgerens mor førstkommende vår. Hun skulle dessuten fortsatt nyte det hun hadde forbeholdt seg ved skjøtet av 1700 . Ved skiftet etter Gunnor Laugesdtr. i 1733 var bruttoformuen 350 dlr. og nettoformuen 264 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 3 kuer, 3 kviger, 1 okse, 6 sauer og 3 griser. Blant løsøret kan nevnes en jernkakkelovn til 9 dlr. og en arbeidsvogn til 6 dlr. Så overtok sønnen V) Jens Christoffersen, f. 1715, d. 1762, g.m. Dorte Christensdtr. Sylling, døpt 1708 (levde ennå i 1769). Barn: Gunnor (g.m. Peder Larsen Fusdal, Asker), Marte (g.m. Ole Olsen Jerpåsen, Asker), Kirsten (g.m. enkem. Amund Olsen Torstad, Asker), Christoffer, Tore. Han lånte 99 dlr. i 1741 og 100 dlr. i 1744. Ved skiftet etter jens i 1762 var bruttoformuen 425 dlr. og nettoformuen 256 dlr. Gårdtaksten ble 350 dlr. Besetningen bestod av 5 storfe, 6 sauer og 3 griser. Enka opplyste angående gården at hennes mann hadde «anvendt megen flid til sammes forbedrelse på dens underliggende jorder». Av bøker eide boet en huspostill. Like etter at skiftet var avsluttet, fikk enka skjøte på arveparter på 2 ½ lp. for 175 dlr. Hun utstedte da en pantobligasjon på 150 dlr. I 1769 ble det utstedt skjøte` for 320 dlr. og livøre til sønnen VI) Christoffer Jensen, f. 1746, d. 1797, g.m. I Berte Nilsdtr., f. ,ca. 1738, d. 1783; barn: Kari (g.m Renholt Torkelsen ved Dikemark jernverk), Johanne, Else, Nils; g.m. II Malene Olsdtr., f. ca. 1752. Han tok straks pantelån på 340 dlr. I 1779 fikk han bygselbrev på Sagvollen og solgte Nedre Stabekk for 600 dlr. til VII) Hans Henrich von Scheel ved Dikemark jernverk. Han utstedte en pantobligasjon på 400 dlr. året etter. I 1790 ble det utstedt auksjonsskjøte for 551 dlr. til den forrige eieren Christoffer Jensen. Året etter solgte han fra halvparten av gården. Christoffer tok pantelån på 198 dlr. i 1793, og innfridde gjelda med et lån på 190 dlr. i 1796. Ved skiftet etter ham i 1797 var bruttoformuen 405 dlr. og nettoformuen 80 dlr. Gårdsbruket ble taksert til 280 dlr. Enka utstedte nå en pantobligasjon (2.-prior.) på 60 dlr.

 

Bruk I.

I 1791 ble halvparten av gården solgt for 275 dlr. til 1) Hans Andersen Padderud, Asker. Han overdro i 1794 til 2) Lars Svensen, som i 1796 utstedte skjøte for 250 dlr. til 3) Hans Larsen fra Dikemark jernverk, f. ca. 1756, d. 1820, g.m. Torbjørg Rasmusdtr., f. ca. 1753, d. 1808. Barn: Lars, Peder, Ole. Unntatt fra. handelen var Smalenga, som grenset til kongeveien, fehagen og alle husene. Denne parten ble skyldsatt til 5/6 lp. året etter, og ble i 1803 slått sammen med bruk II. Hans tok pantelån på 250 dlr. i 1806. Ved skiftet etter hans kone i 1808 var bruttoformuen 667 dlr. og nettoformuen 299 dlr. Bruket ble taksert til 500 dlr. Det opplyses at enkemannen hadde ført opp hus her. Av husdyr var det 1 hest, 2 kuer og 4 sauer med lam. Utsæden nevnes også: 1 tønne 6 skjepper havre, 1 skippund bygg, 1 setting torebygg og ca. 1 tønne 6 skjepper poteter. Av sølvtøy nevnes en spiseskje med innskriften T.O.S. 1732 og en annen spiseskje med bokstavene R.O.S.W.K.E.D. og årstallet 1758. Ellers nevnes en lys blå damaskes kåpe med sølvhaker (2 dlr.). Boet eide også bl.a. en bibel, Det nye testamente og en salmebok. Enkemannen nevnes som svoger av Christen Vinnes, I 1821 utstedte Hans skjøte til sønnen 4) Lars Hansen, f. ca. 1791, g.m. Anne Marie Olsdtr. Barn: Ole, Torger. Han tok i 1823 pantelån på 150 spd. Senere samme året lånte han 150 spd. til, og i 1829 økte pantegjelda med 200 spd. Lars solgte i 1834 for 525 spd. til 5) Asle Larsen, som eide bruk II (se nedenfor). Han overdro i 1839 for 600 spd. til 6) Erik Olsen Hallingstad (se der). Han lånte 150 spd. i 1841. I 1846 solgte han fra størsteparten av bruket, 2 ort 22 skil. kalt øgården (bnr. 2), for 580 spd. Resten, 8 skil. (bnr. 1), overtok senest i 1875 sønnen, 7) skredder Jakob Eriksen, f. 1824, d. 1908, g.m. I Berte Christensdtr. Stabekk, f. ca. 1827 på Ringerike, d. 1868; g.m. II Hågine Andreasdtr., f. ca. 1837 i Asker; barn: Erik. Han fikk skjøte av sine medarvinger i 1889. I 1916 solgte, sønnen Erik Jakobsen til Ingebret Larsen Stabæk, som omtrent samtidig overtok bnr. 3 etter sin far (se nedenfor).

 

Øgården, bnr. 2,

2 ort 22 skil., ble i 1846 overdradd for 580 spd. til 1) Christoffer Andersen Heia (se der). Han tok pantelån på 600 spd. i 1856. I 1863 solgte han til 2) Iver Jensen Stabekk, f. 1830 på Onstad, d. 1909, g.m. Karen Eriksdtr. Stabekk, f. 1812 på Rype (?), d. 1889. Barn: Julie Mathilde (se nedenfor). Han kjøpte til bnr. 6 på Heia i 1880. I 1889 solgte han til svigersønnen 3) Jørgen Andersen Onstad, f. 1855, d. 1940, g.m. Julie Mathilde Iversdtr. Stabekk, f. 1859. Iver kjøpte Nadderud i Bærum da han gav fra seg gården. Jørgen overtok senere Nadderud etter sin svigerfar. Stabekk solgte han i 1910 til 4) Ole A. Kjenner, f. 1880, d. 1945, g.m. Inga Hønsen, Sørum, f. 1881, d. 1971. Barn: Ingrid (g.m. Sigurd Ruud på Kjenner), Magna (g.m. Arne Østengen på Øksne), Gunda (se nedenfor). I 1956 overtok svigersønnen 5) Helge Sørum, f. 1912, g.m. Gunda Kjenner, f. 1918. Barn: Inga Kristine, Steinar, Alfred. Gunda Sørum eide fra før et skogstykke av BØ, gnr. 155, bnr. 10, sammen med sin søster Magna Østengen (hjemmel: skjøte av 1933). Herfra ble i 1972 utskilt gnr. 155, bnr. 32, som ved makeskifteskjøte av 1973 ble overtatt av Magna Østengen. Gunda Sørum overtok resten av bnr. 10. I 1974 gikk bruket overfil sønnen 6) Alfred Sørum.

 

Bruk II, gnr. 3.

Christoffer Jensens enke Malene Olsdtr. giftet seg i 1798 med 1) dragon Søren Andersen Stabekk, f. ca. 1775. Han lånte 300 dlr. i 1801. To år senere utstedte han skjøte for 699 dlr. til 2) Jens Amundsen Stabekk, f. ca. 1770, d. 1818, g.m. Gunhild Aslaksdtr., f. ca. 1778, d. 1855. Barn: Live Karin.e (g.m. Erik Eriksen Rype), jens, Anne Dorthea, Kirstine (g.m. Brede Christensen Hofstad, Asker), Andrine. Jens, som var fra Gui i Asker, hadde i 1798 kjøpt Langenga av bruk I for 250 dlr. Denne parten ble nå slått sammen med bruk II. I 1804 tok Jens pantelån på 299 dlr., som ble økt til 600 dlr. i 1806. Enka giftet seg i 1819 med 3) Asle Larsen fra Asker, f. ca. 1784. Barn: Marte (g.m. Hans Olsen Dalenga, Hennum). I 1834 kjøpte han også bruk I. men det solgte han igjen i 1839, samme året som han kjøpte Hallingstad. Bruk II ble samtidig overdradd for 950 spd. til stesønnen 4) Jens Jensen, f. 1811, d. 1865, g.m. Kristine Larsdtr. Stabekk (datter av Lars Halvorsen Eikeberg-Rinnen), f. ca. 1821. Barn: Johan (d. ung), Gunhild Kristine, Johan, Lene, Berte Andrea, Bernt. Han tok straks 2.-prior. pantelån på 150 spd. I 1843 innfridde han den gamle pantegjelda ved å låne tilsammen 282 spd. Jens solgte i 1848 for 1100 spd. til 5) Ingebret Helgesen Hallingstad, f. 1812 på Bråten u. Øvre Selvik i Sande, d. 1894, g.m. Berte Larsdtr., f. 1809 på Gunnerudstua, d. 1883. Barn: Grete (g.m. Andreas Paulsen), Anne, Hans, Lars, Lise Marie, Gustav (til Ulven), Nikoline. Selgeren overtok Ingebrets del av Hallingstad. Ingebret tok straks 2.-prior. pantelån på 500 spd. og 3.-prior. lån på 300 spd. I 1855 gav han sin kones stemor Gunhild Christiansdtr. livørekontrakt. Han utstedte i 1883 skjøte til sønnen 6) Lars Ingebretsen, f. 1844 på Kjelstad, d. 1936, g.m. Berte Gurine Iversdtr., f. 1850 på Berg-eie i Asker, d. 1928. Barn: Berte, Ingebret, Iver, Hans, Gunnar, Gunhild, Anna. I 1916 solgte han til sønnen 7) Ingebret Larsen Stabæk, f. 1882, d. 1934, g.m. Inga Marie Olsen, f. 1882 i Våler, d. 1956. Barn: Lars, Bjarne. Han kjøpte til Elvehøy, gnr. 161, bnr. 5, i 1919. I 1957 overtok sønnene 8a) Lars Stabæk, f. 1912, g.m. Tora Unstad, f. 1921 i Stjørdal; barn: Einar, Rigmor (g.m. Knut Nordal, Reistad i Lier), Ranveig; og 8b) Bjarne Stabæk, f. 1916, g.m. Bergljot Heien, f. 1915; barn: Berit (g.m. Arne Normann Martinsen).

 

Husmenn.

Sandbekken.

I 1665 nevnes Tore Bentsen, f. ca. 1629.

Gårdsregister

Innhold