Bnr. 4 ble drevet som underbruk under bruk I på Nordal.
Eiere.
Brukeren Sven Gundersen, som trolig døde i begynnelsen av 1620-åra,
eide 27 lp. Denne parten ble så delt mellom hans sønner. Nils Svensen, den
neste brukeren, arvet 6 lp. etter sine foreldre og kjøpte i 1643 6 lp. av
broren Alf i Vestre Bærum. Lars Svensen Klemmetsdal og Christoffer Svensen
Haugerud solgte i 1637 sine arveparter til broren Gunder Svensen Meren, slik
at denne dermed hadde tilsammen 15 lp. Parten gikk senere over til
dattersønnen Amund Eriksen Gilhus, som i 1669 utstedte skjøte for 300 dlr.
til brukeren Ansten Nilsen.
I 1624 og senere eide Lier prestebol 2 skinn (se Øv. Sø. Sørsdal).
Haukeliskogen ser ut til å ha vært særskilt skyldsatt. I 1624 eide
Gunder Meren ½ dlr. 2 penninger, og mellom 1637 og 1661 føres Nils
Sørsdal opp med 2 ½ lp. salt. I 1668 og 1669 svarte Amund Gilhus
odelsskatt av 1 ½ lp. salt i Haukelia. Bortsett fra i et skjøte av 1689
føres det senere ikke opp noen særskilt skyld for Haukelia (se ellers
brukere).
Brukere.
Bruker fra omkring 1520 var visstnok Ansten Torsen. Ifølge et gammelt
pergamentsbrev delte han og søsknene Alf, Nils og Jøran arven etter sine
foreldre i 1520 eller 1521. Tor og kona hadde etterlatt seg gods i Nedre
Sørsdal, Enger, Svang, Asdøl og Rudstaden. En direkte etterkommer av
Ansten var trolig I) Sven Gundersen, br. senest 1593-1622. Han var gift med
Rakel Olsdtr. Barn: Gunder (til Sø. Meren), Nils, Alf (til Vestre Bærum),
Christoffer (til Haugerud), Lars (til Klemmetsdal). Han eide hele gården,
unntatt presteparten. Så overtok sønnen II) Nils Svensen, nevnt som bruker
til 1659. Han var gift med Kirsten Berntsdtr. Barn: Sven (til Øv. Sø.
Sørsdal), Ragne (g.m. Pål Rasmussen Li), Anne (g.m. Nils Torsen Nordal).
Foruten parter i Sørsdal med Haukelia eide Nils i 1635 gods i Vekkeren i
Hole, i Søndre Semmen i Norderhov og i Neberg i N. Eiker. En part i Svang
føres også opp, men eiendomsretten til denne gården skulle vise seg å
bli omtvistet. Nils ble etterfulgt av sønnen III) Ansten Nilsen, f.ca.
1629, d. 1686, g.m. Gyri Mikkelsdtr. Tranby, f. omkring 1640, d. 1704. Barn:
Nils, Ragne (g.m. Peder Olsen Meren), Kirsten (g.m. Albert Nilsen Kruse - se
Ne. No. Sørsdal), Randi (g.m. Augustinus Borgersen, Eiker). I 1666
fredlyste Ansten, ved Jochum Grot, Haukeliskogen. Ingen måtte fordriste seg
til å hogge der så lenge den ikke var fratatt ham ved lov og dom. Samme
året stevnet Amund Gilhus bl.a. Ansten Sørsdal for retten angående
Haukeliskogen. Om denne saken vet vi bare at den ble henvist til åstedet.
Men det ser ut til at de impliserte parter ble enige om en kontrakt. To år
senere ble Ansten stevnet av Amund på nytt, bl.a. for å ha bygslet bort
Haukeliskogen til hogst i strid med kontrakten. Det viste seg imidlertid at
det hadde foregått ubetydelig hogst der. Ansten ble også anklaget for å
ha tatt ei lovbok i Amunds hus, og for ikke å ha betalt odelsskatten av den
jord som Amund eide i Sørsdal. Dessuten skyldte Ansten landskyld for ett
år. Retten fant at den saksøkte skulle levere lovboka tilbake. Videre
skulle han betale odelskatten for det gods Amund eide i Sørsdal, men
jordeieren skulle trekke dette ifra den sum Ansten skyldte i landskyld.
Året etter fikk brukeren skjøte på Amund Eriksens part i gården. I en
rettssak i 1686 var på nytt Haukeliskogen stridsspørsmålet. Nå anklaget
Gyri Mikkelsdtr., Anstens enke, Nils Nordal for ulovlig hogst og for å ha
tatt 14 sagtømmerstokker fra hennes sag og kjørt til sin egen. Nils hevdet
imidlertid at han hadde hogd tømmeret i sin skog og at Gyri hadde kjørt
det til sin egen sag. Amund Gilhus, Gyris fullmektig, la fram bl.a. gamle
pergamentsbrev angående Sørsdal og Haukelia. Det ene, et delebrev, var fra
kong Håkons 17. regjeringsår, mens det andre, et kjøpebrev på 10
øyresbol, var datert 1456. Nils Nordal la fram gjenpart av et skiftebrev
fra 1663 etter sin kones foreldre, Nils Svensen og Kirsten Berntsdtr.
Sørsdal. Ved hjelp av dette dokumentet ville han prøve å bevise at
Haukelia var en «sær» plass som ikke vedkom Sørsdal. Av skiftebrevet
gikk det fra at arvingene etter Nils og Kirsten delte 1 ½ lp. salt i
Haukelia, og at Nils Nordals kone arvet 1 remål salt. Hans kone ble også
tilskiftet 2 lp. i Sørsdal. Men Amund Gilhus benektet at det fremlagte
skiftebrevet var gyldig, og viste fram et skiftebrev etter Birgitte
Gundersdtr., utstedt på Nøstvedt i Follo i 1666, hvor det stod innført at
Haukelia skulle ligge under Nedre Sørsdal. Motpartens vitne, Halvor
Pedersen Meren, hevdet imidlertid at da salig Ansten Nilsen leide Sørsdal
av Halvors bestefar Gunder Meren, gav han 5 dlr. i feste for Sørsdal og 1
dlr. for Haukelia. Vitnet fremla et skiftebrev fra 1665 etter Gunder Meren
hvor det stod at Haukelia var et «sær stykke skog at skylde et lispund
korn med bygsel». Amund Gilhus erklærte at det skiftebrevet ikke kunne
bevise noe, da det manglet underskrifter, og han henviste til brev som
nevnte Sørsdal med underliggende Haukeli seterbol. Under henvisning til de
gamle dokumenter fant retten til slutt ikke å kunne skille Haukelia fra
Sørsdal. I 1689 fikk Nils Nordal skjøte på arveparter (2 lp.) i Sørsdal
med tilliggende Haukeli, samt foss og sag. Senere samme året makeskiftet
han til seg 4 lp. mot 6 lp. i Lille Kjørstad i Sandsvær av Lars Svensen
Opsal. Handelen inkluderte også 2 remål salt i Haukelia med anpart av
Asdølfossen. Da dette makeskiftebrevet ble tinglyst, sa Amund Gilhus, på
Gyri Sørsdals vegne, at «der går ingen sær landskyld av Haukeli, men er
Nedre og Søndre Sørsdal tilliggende lutter og lunder». Han lovte å
bevise dette utsagnet - hvis det ble nødvendig. Nils Nordal utstedte i 1699
skjøte på 8 ½ lp. i gården til IV) Nils Anstensen Sørsdal, d. 1720, g.m.
Karen Nilsdtr. Buttedal, f. 1681, d. 1760. Barn: Randi (g.m. Gunder Pedersen
Krokstad, N. Eiker, Randi overtok som enke Ne. No. Sørsdal), Anders,
Kirstine (g.m. Simon Nilsen Store Kolberg, Ø. Eiker). Han hadde også et
uekte barn, Mari, med Marte Jensdtr. Nils nevnes som bruker fra 1697, etter
sin mor. Han hadde vært selveier på Ne. No. Sørsdal fra omkring 1688. I
1702 ble Nils saksøkt av Peder Matisen for angivelig å ha forvoldt skade i
hans hus rett før jul året før. Klokker Peder Jakobsen på Tangen
forklarte i retten at da han satt i saksøkerens stue, kom Nils Sørsdal inn
og spurte om Peder Matisen ville ta imot penger for leidang og foring. Da
spurte Peder Matisen: «Er du høfligere enn du var sist?» Hvorpå Nils
svarte: «Jeg formoder at I skal også finnes bedre hos Eder.» Peder
Matisen tok ei bok i handa og spurte om Nils var for god til å ta av seg
lua. «Vil du ikke gjøre det for meg, så gjør det for min herre baron
Juels skyld», sa han, og dermed strøk han lua av bonden, så den falt i
golvet. Nils tok lua opp igjen og satte den på hodet. Så bød han fram
pengene for leidang og foring på nytt, men Peder Matisen svarte at han ikke
ville ta imot dem før han kom på tinget. Ifølge klokkeren gikk de så
løs på hverandre, med det resultat at saksøkerens kjole ble revet i
stykker. Etter at klokkeren hadde forklart seg, ble rettsforhandlingene
utsatt en stund, og Nils tok ut kontrastevning. Da saken fortsatte, ble Jon
Hennum ført som vitne. Han fortalte at Nils satte på seg lua da han skulle
betale, men at den ble slått av ham. Nils la den så på en stol og ville
betale, men Peder Matisen nektet å ta imot pengene, og viste ham ut. Den
andre nektet å gå, hvorpå Peder Matisen slo til ham og løp ut og ropte
at han måtte rømme huset for Nils. Snart kom han inn igjen og begynte å
skjelle ut Nils. Bonden på Sørsdal vant saken. Retten mente at han bare
hadde forsvart seg, og klokkerens vitneutsagn ble kjent maktesløst. Peder
Matisen måtte betale 4 dlr. Senere samme året fikk Nils auksjonsskjøte
på leidang og foring i begge de nedre Sørsdal-gårdene, samt i en
Hennum-gård. For dette måtte han betale vel 80 dlr. I 1717 kjøpte han
arveparter i de to nedre Sørsdal-gårdene, samt i Hennum og Asdøl, for
tilsammen 240 dlr. To år senere solgte svogeren Albert Kruse gods i
Sørsdal og Asdøl til Nils for 220 dlr. Ved skiftet etter Nils i 1720 var
bruttoformuen 1967 dlr. og nettoformuen 1496 dlr. Foruten i Sørsdal eide
boet parter i Asdøl, Øksnevoll, Dalenga og Tranby. Jordegodset ble taksert
til 1055 dlr. Besetningen bestod av 5 hester med dragonhesten, 30 storfe, 19
sauer med 25 lam, 11 griser og 3 gjess. Åbotsfallet ble satt til 71 dlr.,
og herunder registreres et gammelt stuehus, sengestua, hestestallen, 2 buer,
fehuset (bestående av 2 huslengder), et svinehus og bryggerhuset, som var
meget dårlig. I en annen sammenheng nevnes følgende rom eller hus:
Dagligstua, den nye stua, den nordre stua, nattstua, koven, det søndre
loftet, matloftet og melkebua. Asdøl sag med redskap befant seg i en meget
dårlig forfatning og ble verdsatt til 6 dlr. Sagtømmer nevnes også. Et
kvernhus som stod på samme sted som saga, ble taksert til 1 dlr. Av
sølvtøy var det en kanne på 65 lodd med den avdødes og enkens navn, samt
årstallet 1711, verdsatt til 32½ dlr., en mindre kanne med årstallet
1680, en liten sølvkoks med 2 ører og innskriften 1652, et sølvbeger med
årstallet 1698, en forgylt treleddsring, en forgylt ring «med et billede
udi», 8 «Knufler med en liden brosse», en del dukater, flere
sølvknapper, et signet med den avdødes navn i, og endelig var det mange
sølvskjeer. Skjeene hadde følgende inskripsjoner: Ekteparets navn og
årstallet 1698, den avdødes navn og årstallene 1698 og 1701, A.M.S. 1662,
Rasmus Christensen og Ansten Nilsen og årstallene 1663 og 1645,
O.O.S.-C.O.D. 1664 og N.A.S. 1686. Sølvtøyet hadde en verdi av ca. 90 dlr.
Av bøker fantes det en gammel bibel av «Christian Cossøbens (?)», Melbys
huspostill, «Den Siungende tidsfordrif», 2 gamle eksemplarer av den samme
i oktav, «Hovednøgel til himmelen», Thomas Kingos «Siunge Cor» og «den
halve part med Povel Justad udi den Norsche Lovbog». Boet eide også en
flintlåsbørse, en stor børse og en haglbørse. Smieredskap nevnes også.
Avdødes gangklær ble taksert til ca. 30 dlr. Det dyreste plagget var en
mørk grå vest med 3 dusin små runde sølvknapper, verdsatt til 5 dlr.
Etter at skiftet var avsluttet, ble enka stevnet av Albert Kruse, den
avdødes svoger, for angivelig å ha behandlet dødsboet på en mistenkelig
måte. Men da hun var villig til å avlegge benektelsesed, frafalt Kruse sin
påstand. Enka giftet seg så med V) Christen Steffensen, d. 1738. (Bror til
Jakob, Gudmund, Ingebret og Østen). I 1722 opprettet han kontrakt med sine
stebarn angående bruken av den halvparten av gården de hadde arvet.
Christen skulle betale en årlig avgift på 15 dlr. til deres formyndere.
Så overtok stesønnen VI) Anders Nilsen, f. 1714, d. 1766, g.m. I Ingeborg
Torgersdtr. Holtsmark, f. 1713, d. 1738; barn: Oline, Ingeborg (g.m. Peder
Hansen Hennum eller Nordal); g.m. II Ambjørg Hansdtr. Nordal, f. 1721 på
Solberg, d. 1771; barn: Nils, Hans, Gunhild (g.m. Hans Andersen Gunnersøe),
Ambjørg. I 1736 fikk han skjøte på en arvepart på vel 3 lp. av svogeren
Gunder Pedersen Krokstad. En like stor part kjøpte han i 1746 for 125 dlr.
av en annen svoger, Simon Nilsen Kolberg. I 1757 utstedte svigersønnen
Peder Nordal skjøte til Anders på vel 2 ¼ lp. for 56 dlr., og endelig
fikk han i 1760 skjøte på arveparter på vel 3 lp. i Nedre Sørsdal for
tilsammen 280 dlr. Ved skiftet etter Anders i 1766 var bruttoformuen 8432
dlr. og nettoformuen 8257 dlr. Taksten ble 2500 dlr. Boets utestående
midler beløp seg til hele 5005 dlr. Løsøret ble taksert til 847 dlr.
Dessuten hadde boet skåret trelast til 80 dlr. liggende ved Asdøl sag. Av
sølvtøy nevnes et lommeur til 12 dlr., en kanne på 100 lodd til 62 dlr.,
en mindre kanne til 39 dlr., en liten bolle og staup, 14 skjeer, 6 teskjeer,
en sukkerklype, et krus med sølvlokk til 6 ¼ dlr., et sølvegg, 2 par
spenner, 3 små ermeknapper og dessuten klær med sølvknapper. I smia var
det bl.a. en ambolt til 8 dlr. I storstua fantes et 8-dagers stueur i blå
kasse til 30 dlr., et stort speil med krone og forgylt ramme til 7 dlr. og
et dusin lærstoler med 2 lenestoler. På salen var det bl.a. 12 lærstoler
med trerygger. I 1771 ble det utstedt skjøte for 893 dlr. på arveparter
etter Ambjørg Hansdtr. til sønnen VII) Nils Andersen, f. 1744, d. 1774,
g.m. Marte Marie Winge, f.ca. 1745, d. 1818. De hadde to barn som døde mens
de var små. Nils kjøpte løsøret for 1200 dlr. Han tok straks pantelån
på 650 dlr. Enka giftet seg annen gang med VIII) Jørgen Ottersen Justad
(se Øv. Justad). I 1776 gikk den forrige eierens bror til odelssøksmål. I
overensstemmelse med en dom av 1780 overtok så IX) Hans Andersen, som fra
før eide Øv. No. Sørsdal (se der). I 1781 ble Hans stevnet av justisråd
Søren Hagerup i Kristiania for ikke å ha levert 3 stokker eik eller ask
som justisråden hadde kjøpt og betalt. De skulle brukes på skipsbyggeriet
Falchensteen. I alt hadde Hagerup kjøpt 29 trær av Hans, og de var betalt
med knapt 62 dlr. I 1795 utstedte Hans Sørsdal en kjøpekontrakt for 150
dlr. på Asdøl sag til Hans Røer, «proprietær til Krogstad spigerfabrik».
Denne saga hadde et priviligert skurkvantum på 1000 bord om året. To år
senere utstedte Hans skjøte på saga til Casper Holter for hele 1210 dlr.
Selgeren forbeholdt seg fri skur av 200 bord til husbruk av eget tømmer.
Denne retten til fri skur skulle tilligge Sørsdal som «en herlighed
ugjenkaldelig, så lenge bemeldte min av ham tilskjødede Asdøhl sag er
til, i hvis verge den enn måtte komme - - -». Ved skiftet etter Hans i
1815 ble denne gården og Øv. No. Sørsdal delt mellom hans seks sønner.
Bruk I, bnr. l.
I 1815 ble halvparten av gården utlagt til 1) Anders Hansen (se Øv. No.
Sørsdal). Han lånte 650 spd. og 320 spd. i henholdsvis 1820 og 1823. Enka
Petronelle Helgesdtr. giftet seg i 1827 med 2) Hans Olsen Opsal, f. 1800, d.
1842. Barn: Anders, Ole, Kirsten Olava, Hans, Marte, Hanna Petronelle. Han
ble valgt inn i Liers første formannskap. I 1845 ble det utstedt
skifteskjøte for 2800 spd. til stedatterens mann 3) Lars Mortensen
Sørsdal, f. 1814 (på Øv. Sø. Sørsdal), d. 1893, g.m. Gunhild Kirstine
Andersdtr. Sørsdal, f. 1820, d. 1884. Barn: Morten, Ingeborg Kristine (g.m.
Anders Olsen Sørsdal), Nikoline, Anders, Karoline Ovidia, Marinius (se Ne.
No. Sørsdal, bruk IIa, og Øv. No. Sørsdal, bruk II), Christian Ludvig
(til Hårberg), Karl, Hans. I 1875 var døtrene Ingeborg Kristine og
Nikoline henholdsvis husbestyrerinne og bakermester i Kristiania. Sønnen
Christian Ludvig var handelsbetjent i Kristiania. Lars tok 1.-prior.
pantelån på 1100 spd. i 1845. I 1851 lånte han 250 spd., og i 1860 tok
han et 2.-prior. lån på 1000 spd. Han lånte penger senere også, men da
dreide det seg visstnok hovedsakelig om omplassering av gammel gjeld. Lars
sendte sauer til hamning i Haukelimarka, men dette likte ikke de andre
oppsitterne som hadde hamn her. I 1851 måtte han love ikke å ha sauer på
beite i Haukelimarka for framtida. I 1864 solgte Lars fra Sydseterskogen,
bnr. 2, som ble skyldsatt til 1 ort 9 skil. Samme dato utstedte han også
skjøte på en annen like stor part, nemlig Haukeliskogen, bnr. 3. I 1884
solgte han bnr. 1 til sønnen 4a) Hans Larsen, f. 1859, d. 1932, g.m. Julie
Stabekk, f. 1854 i Bærum, d. 1934; barn: Lars, Harald, Marta, Einar; og 4b)
Morten Larsen, f. 1840. Hans kjøpte brorens del i 1910. I 1926 fikk han
auksjonsskjøte på Taje, bnr. 6 på Ne. No. Sørsdal. Samme året kjøpte
han også bnr. 10 på Øv. No. Sørsdal. Enka utstedte i 1934 skjøte til
sønnen 5) Harald Sørsdahl. I 1937 ble det utstedt odelsskjøte til Rolf
Sørsdahl, men bruket ble drevet av faren 6) Lars Sørsdahl, f. 1884, d.
1962, g.m. Anne Karlsen, Hitra, f. 1895, d. 1962. Barn: Julie, Howard, Leif,
Evelyn, Rolf, Ivar. Opplagsberg, bnr. 16 på Torsrud, ble kjøpt til i 1942.
I 1945 utstedte Rolf Sørsdahl skjøte til broren 7) Ivar Sørsdahl, f.
1927, g.m. Inger Lise Olsen, f. 1938 i Oslo. Barn: Anne Brit, Elin. Han
kjøpte til bnr. 7 på Nedre Opsal i 1955.
Bruk II, bnr. 4.
Halvparten av gården ble i 1815 utlagt til Hans Hansen Drag og 1)
Jørgen Hansen, f, 1790, d. 1853, g.m. Helle Larsdtr, Solberg, f. 1790, d.
1874. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. Anders Olsen Nordal), Marte Maria, Karen
Marta (g.m. Andreas Hansen Kittelsrud). Jørgen ser ut til å ha ervervet
brorens part noen år senere. Han lånte i 1821 100 spd. og 517 spd. I 1835
tok han 1.-prior. pantelån på 500 spd., som han innfridde med et lån på
595 spd. i 1842. Gjelda økte med 600 spd. i 1852, og i 1857 lånte enka
ytterligere 550 spd. Jørgen ble valgt inn i Liers første kommunestyre
(representantskap) i 1837. Fra senest 1865 ble eiendommen brukt under Nordal
av svigersønnen Anders Olsen (se Nordal). Helle Larsdtr. solgte i 1873 fra
to skogstykker, bnr. 5 og 6. Bnr. 4 overdro hun samme året til
dattersønnen 2) Jørgen Andersen Nordal, f. 1841, g.m. Anne Lovise Paulsdtr.
Rød, f. 1852. Barn: Ole, Kirsten Olava, Anna, Paul, Kirstine, Anders. I
1880 ble det utstedt auksjonsskjøte til svigerfaren Paul Nilsen Rød, men
det ser ut til at Jørgen fortsatte å drive bruket. I 1882 solgte Paul Rød
til Jørgens bror 3) Hans Andersen Nordal, f. 1848, som i 1893 overdro til
4) sersjant Edvard Kristoffersen Helgerud, f. 1852, d. 1938, g.m. Ingeborg
Gundersdtr. Klemmetsdal, f. 1863, d. 1901. Barn: Gunder, Stine, Karen,
Hilda, Kristoffer, Eivind. I 1928 utstedte han skjøte til sønnen 5)
Kristoffer Helgerud, f. 1896, d. 1973, g.m. Dagmar Karlsen, f. 1916. Barn:
Knut Egil, Ingeborg Kristine, Elsa Margrethe, Edvard, Gunnar, Bjørg.
Husmenn.
Haukelia.
Første gang i 1721 nevnes Christen Andersen, d. 1744. Hans kone døde i
1739. Barn: Anders, Lars, Birte. Hans kones bror het Ole Guttormsen. Ved
skiftet etter Christen i 1746 var bruttoformuen 57 dlr. og nettoformuen 45
dlr. Husene på plassen ble taksert til 12 dlr., og de ble kjøpt av
gårdens eier, Anders Nilsen. Husbonden uttalte at han allerede hadde fått
tak i en ny husmann og at denne skulle komme med det første. I 1783 lånte
Christoffer Pedersen 60 dlr. av husbonden sin, mot pant i avling og
løsøre. Plassen ble i 1784 festet bort til Nils Henriksen Sand, f.ca.
1747, d. 1809, g.m. Astrid Aslaksdtr., f.ca. 1752, d. 1835. Barn: Henrik
(til Funnesdal), Ingebret, Anders. Han skulle svare en årlig avgift på 16
dlr., eller 20 lester kull til Dikemark Verk. I 1801 opplyses det at sønnen
Ingebret var skomaker og at den yngste sønnen var skredder. Plassen ble så
overtatt av sønnen Ingebret Nilsen, f. 1779, g.m. enka Anne Torstensdtr.
(tidligere gift med Ole Hansen Rundtom, Torsrud - se der). Barn: Ole (til
plassen Labråtan u. Gunnerud), Andrine. Anne døde her i 1836. Fra senest
1865 ble plassen brukt av Hans Henriksen, f.ca. 1830 i Halden, g.m. Anne
Pedersdtr., f.ca. 1829 i Ulefoss (?). Barn: Peder, Henrik, Carl Gustav. Hans
var støper ved Asdøl støperi, og sønnen Peder var former samme sted. De
bodde på plassen ennå i 1875.
Bakken.
I 1772 var det skifte etter Bent Østensen (bror til Hans Østensen på
Haugen under Eriksrud), f.ca. 1737, d. 1772, g.m. Eli Olsdtr. Boet var
fallitt. Aktiva beløp seg til 42 dlr., mens passiva var på 57 dlr. Enka
giftet seg i slutten av året med enkemannen Erik Olsen Eriksrudeie. I 1775
nevnes Peder Iversen. Han pantsatte i 1784 husene og løsøret på plassen
til husbonden sin for 41 dlr. Det opplyses at Peder hadde satt opp nye hus,
og de bestod av stue og kjøkken med skorstein, lade og låve og stall og
fehus, alt tekt med bord. Husmannen hadde 1 hest og 1 ku. I 1800 stevnet
Hans Sørsdal Peder Sørsdalsbakken for folikskommisjonen for en gjeld på
vel 13 dlr. Husmannen kunne bare betale med arbeid, men ikke på kortere tid
enn ett år. De oppnådde ikke noe forlik, og saken ble henvist til retten.
Peder flyttet fra plassen like etter.
På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde i 1801 Anders Hansen, f.ca.
1749. I 1786, da han tjente på Sørsdal, hadde han sønnen Peder med Mari
Olsdtr. Klemmetsdaleie, f.ca. 1759. Året etter giftet de seg. Da de fikk
barna Christen og Sørine, i 1791 og 1794, bodde de på henholdsvis Hennum
og Rødeie..
På en annen plass bodde i 1801 Ole Olsen, f.ca. 1756, g.m. Toran
Ellingsdtr., f.ca. 1761. Barn: Rønnaug, Kari, Torkel, Ole. Sønnen Torkel
ble født på Tranbyeie i 1797.
Husmann med jord i 1801 var også Halvor Olsen, f.ca. 1759, g.m. enka
Kari Olsdtr., f.ca. 1752. Halvor hadde tidligere vært gift med Anne Olsdtr.,
og de bodde på Nøsteeie i 1785, da de fikk sønnen Ole. Karis første mann
var Jakob Rasmussen, som nevnes på Opsaleie i 1779. Med ham hadde hun
sønnen Peder. I 1804 stevnet Halvor og Salomon Nilsen, Lars Mortensen
Sørsdal for forlikskommisjonen for ærekrenkende uttalelser. Halvors kone
var også blitt fornærmet. Lars måtte tilbakekalle det han hadde sagt.
Fjell.
I 1864 utstedte Lars Mortensen kontrakt på Fjellsløkka til Ole Andersen
Kroft, f. 1794(?) i Norderhov, d. 1887, g.m. Anne Kirstine Nilsdtr.
Tallaksrud, f. 1791, d. 1876. Fra senest 1875 fikk de livøre av dreier Hans
Eriksen, f. 1850 i Strømm, d. 1926, g.m. I Helene Olsdtr., f. 1848 på
Engereie, d. 1887; barn: Ingeborg, Eli, Einar, Herman; g.m. II Birgitte
Halvorsdtr., f. 1869 i Nes, Hallingdal, d. 1960; barn: Harald, Kolbjørn,
Hilmar, Oskar, Helene, Erik, Herman. Han kjøpte Nordenga, bnr. 9 på Kroft,
i 1909. Fjell ble skilt ut fra gården som bnr. 8 i 1916. I 1930 overtok
sønnen Herman Fjeld, f. 1902, d. 1954. Han fikk auksjonsskjøte i 1935.
Fjell, bnr. 10, ble i 1939 solgt til Johan Bernhardsen, f. 1893, g.m. Paula
Kjenner.
Nysetra.
I 1865 og 1875 nevnes Gullik Evensen, f.ca. 1804 i Lyngdal, Numedal.
Moldkastet.
I 1865 og 1875 nevnes Nils Berntsen, f. 1813 på Kroft, g.m. II Jøran
Olsdtr., f.ca. 1815 i Ål, Hallingdal.
Kleiva
Her bodde i 1865 Christen Andersen, f.ca. 1792 i Lier, d. 1870.
Gårdsregister
Innhold
