Eiere.
Edmundsalteret eide ca. 1400 hele skylda, 12 øyresbol, som Kristin på
Egge hadde gitt fra seg mot 10 øyresbol i Heggedal. Etter reformasjonen ble
dette godset tillagt lesemesteren i Oslo med skyld 1 skpd. salt. I 1648 ble
det overlatt til stattholderen Hannibal Sehested, og så kom det som det
øvrige Sehesteds-godset i Lier under kronen i 1651 og ble overlatt til
Marselius i 1658. Baron Jens Juel solgte i 1694 til brukerne Ola Johansen og
Augustinus Bårdsen. Augustinus tok straks pantelån på 20 dlr.
Brukere.
Per nevnes 1528. I) Hans, br. seinest 1593-1639. II) Gunner, br.
1640-1648. Så ble gården bygslet til III) Halvor Hansen, f.ca 1600, g.m.
Kirsti, d. 1683. Barn: Ola (til Søndre Huseby), Nils. I slutten av
1660-åra overtok sønnen IV) Nils Halvorsen, f.ca 1644. Omkring 1670 ble
bygsla delt.
Bruk I
ble bygslet til 1) Bård. Det er mulig at det var den samme Bård som var
født på Nedre Egge, og som seinere kom til Årkvisla. I 1693 ble bygsla
overlatt til sønnen 2) Augustinus Bårdsen, g.m. Ambjørg Asbjørnsdtr.,
f.ca 1672, d. 1734. Barn: Asbjørn, Eli, Jon, Anne (g.m. Sven Jensen Ask).
Augustinus kjøpte gården av bygsla i 1694, og tok straks pantelån på 20
dlr. Omkring 1740 ble gården overtatt av sønnen 3) Asbjørn Augustinussen,
f. 1705, d. 1764, g.m. Anne Hansdtr. (enke etter Hans Klausen). Barn:
Ambjørg, Live (g.m. Morten Kristensen, Bragnes). Ved skiftet etter Asbjørn
i 1764 var bruttoformuen 715 dlr. og nettoformuen 650 dlr. Jordegodstaksten
ble 500 dlr. En del sølvtøy med merket A.A.S.E. var festensgave til Anne,
og ble ikke tatt med i skiftet. En kiste hadde innskriften E.A.D. 1736. Av
husdyr hadde de 2 hester og 8 kuer. Gården ble overtatt av svigersønnen 4)
Rasmus Ambrosiussen Viulstad, f. 1734, d. 1815, g.m. Ambjørg Asbjørnsdtr.,
f. 1740. Barn: Ragne, Anne. Han tok i 1770 pantelån på 500 dlr. Hans
hustrus halvsøsken protesterte mot at Rasmus overtok gården. Da han ikke
greide forpliktelsene, måtte han i 1777 selge til panthaveren 5) Nils Olsen
Hellum, f.ca 1733, d. 1807, g.m. Anne Amundsdtr., f.ca 1744, d.1831. Enka
giftet seg med 6) Hans Pålsen Narverud, Eiker, f.ca 1774, d. 1841. Hans tok
pantelån på 200 spd. i 1827, og økte pantegjelda til 7110 spd. i 1841,
etter at han i 1833 hadde kjøpt til en part på vel 2 lp. fra bruk 11. Ved
dødsboauksjonen i 1842 gikk tilslaget for 3350 spd. til 7) Brede Selbo.
Gården gikk på ny til auksjon, og i 1851 ble det utstedt skjøte for 2950
spd. til Christoffer Christoffersen Solberg og Simen Knudsen Bjørhus, og
så ble gården delt. Christoffer Solberg utstedte i 1852 skjøte på sin
del,
Bruksnr. 1
for 1800 spd. til stesønnen 1) Simon Eriksen Solberg, som i 1857 solgte
for 2400 spd. til 2) Kristen Andersen Haugerud (se der). Kristen reiv de
gamle husa, som lå tett ved husa til Olaf Egge, og bygde nye hus lenger
nede; den gamle sidebygningen flyttet han ned. I 1886 overdro han til
sønnen 3) Martin Kristensen, f. 1853, d. 1907, g.m. Karen Østensdtr.
Skustad, f. 1855. Barn: Kristen, Kirstine (g.m. Ole Syversen), Sigurd,
Ragnhild (g.m. Wilhelm Andresen), Østen, Marinius, Astri, Gunhild (g.m.
Ludv. Flater, Røyken). Enka overdro i 1915 til sønnen 4) Sigurd Egge, f.
1883, d. 1959, g.m. Marie Øksne, f. 1894, d. 1947. Barn: Martin, Karen
Helene. Gården er nå overtatt av sønnen 5a) Martin S. Egge, f. 1918, og
svigersønnen 5 b) Sverre Grønbekk, f. 1925, g.m. Karen Helene Egge, f.
1925. Barn: Marit, Kari.
Bruksnr. 2 m. fl.
1) Simen Knudsen Bjørhus solgte i 1856 sin del av Mellom-Egge for 2250
spd. til 2) Ole Hansen. Han solgte i 1862 fra bnr. 3 til 3) lensmann Alme,
som i 1866 fikk auksjonsskjøte også på resten av bruket, bnr. 2, for 1800
spd. Alme satt fra før med et skogstykke, bnr. 6, og fikk i 1866 skjøte
også på bnr. 7. Han solgte i 1874 fra bnr. 4 og bnr. 7 til Otter Hansen
Egge (se nedafor). I 1896 ble det utstedt skjøte på det som var igjen,
nemlig en del skog, bnr. 2, 3 og 6 (seinere slått sammen til bnr. 2) til
Ole Larsen Stavn, og dermed ble bruket slått sammen med Torstad, bnr. 1 (se
der).
Bruk II
ble i 1670 bygslet bort til 1) Ole Johansen, d. 1718, g.m. Live Olsdtr.
Barn Nils, Jøran (g.m. Ole Pedersen Ask), Marte (g.m. Bent Larsen Haskoll).
Ole kjøpte gården av bygsla i 1694. Da han var blitt en «gammel,
skrøpelig mann, gående på gravbredden», fikk han føderåd hos sønnen
2) Nils Olsen, g.m. Eli Olsdtr. Barn: Peder (til Søndre Justad), Lars (til
Hellum), Ambrosius, Ole. Nils fikk skjøte i 1716. I 1727 brente husa for
Nils og naboen Augustinus slik at de begge «gerådet udi fattigdom». Nils
tok i 1742 føderåd hos sønnen 3) Ambrosius Nilsen, f. 1718, d. 1773. Han
var først gift med Pernille Olsdtr. Øksne, d. 1756 (enke etter Lars
Larsen). Barn: Eli. Så giftet han seg med Marte Torsdtr. Egge, f.ca 1710,
d. 1766 (enke etter Anders Eriksen), og tredje gang giftet han seg med Helle
Andersdtr. Vefferstad, f. 1749. Barn: Nils. Ved skiftet etter Ambrosius var
bruttoformuen 581 dlr. og nettoformuen 454 dlr. Gangklærne hans besto av en
blå kledes kledning med vest og bukser og med sølvknapper, overlastipgs
trøye med sølvknapper, en blågrå trøye med sølvknapper, to par
skinnbukser med sølvknapper og dessuten skospenner av sølv. Et krus med
sølvlokk ble verdsatt til 5 dlr. og en del sølvteskjeer til 10 dlr.
Begravelsen kostet 40 dlr. Enka giftet seg med 4) Paul Ottersen Justad.
Barn: Anne Helene, Sille, Otter, Eli, Maren. I 1795 overtok Pauls stesønn
5) Nils Ambrosiussen, f. 1768, g.m. Anne Kristoffersdtr. Mørk, f.ca 1779.
Barn: Kirstine, Helle, Paul Christian, Ambrosius. Nils krevde takst i 1795.
Av hus fantes det da en stuebygning med stue, kammer og kjøkken i 1. etasje
og kammer og to loft i 2. etasje, en uthusbygning med låve, lade, to
skykuer og fjøs med 14 båser, et saue- og svinehus, stall til 3 hester med
låve og lade til, vedskur, kjone tekt med rughalm, et kvernhus og et
seterbol. Utsæden ble anslått til 8 tn. havre, et par tønner bygg, 2-3
kvarter hveite og like mye erter, og husdyrholdet til 2-3 hester, 10 storfe
og en del sauer. I havnehagen var det skog bare til brensel, men god havn.
Skogen var «av temmelig vidde og dels bjelkefør, likesom sammesteds er god
setermark:» I alt ble taksten 1600 dlr. Nils økte pantegjelda fra 250 dlr.
i 1796 til 930 dlr. i 1803. Året etter solgte han fra all skogen for 3299
dlr. til Casper von Cappelen. I 1812 fikk Nils 400 dlr. for datterens
odelsrett til skogen. Cappelens enke overdro hele skogen til ham igjen i
1828 mot en pantobligasjon på 300 spd. Nils solgte fra et par mindre parter
i 1828 og 1833. I 1835 solgte han resten for 600 spd. til 6) Ole Gulbrandsen
Øksnevoll. Ved auksjonen over dødsboet etter Ole i 1854 gikk tilslaget for
1200 spd. til lensmann Alme, som beholdt skogen, bnr. 6 (se foran), og
straks overdro resten til 7) Hans Berntsen Nordal. Han utstedte i 1858
skjøte for 1000 spd. til 8) Ole Halvorsen Kalager. Ole solgte i 1861 fra
Utenga, bnr. 8, til Simen Bjørhus. Resten, bnr. 7, slo lensmann Alme under
seg i 1866 og brukte det under bnr. 2 (se ovafor) til han i 1874 solgte fra
en del av bnr. 2, som fikk bnr. 4, og bruket her til 9) Otter Hansen, f.
1822 på Heggsbru. Fra før hadde han bnr. 4 av Vestre Egge. Han var gift
med Maren Johanne Gundersdtr. Egge, f. 1823, d. 1914. Barn: Helene Maria,
Maren, Hans, Sille Marie, Marinius. Enka utstedte i 1906 skjøte til sønnen
10) Marinius Ottersen, f. 1865, d. 1930, og svigersønnen Martin Larsen, f.
1858 på Ask, d. 1950, g.m. Sille Ottersdtr. Egge, f. 1863, d. 1939. Barn:
Ingeborg, Magnhild, Olaf. Marinius og Martin brukte gården sammen til
Marinius døde. De bygde stabbur og uthus ca. 1900, hovedbygning 1922 og
fjøs 1930. I 1941 utstedte Martin skjøte til sønnen 11) Olaf Egge, f.
1903, g.m. Marie Sauve, f. 1901. Barn: Martin, Torgunn. De bruker gården
nå.
Utenga, bruksnr. 8
Simen Knudsen Bjørhus fikk skjøte på dette bruket i 1861. Så hadde 2)
Kristian Olsen Kaldager bruket noen år. I 1901 overtok 3) Marinius M. Ask,
g.m. Mari Hagen, som fikk skjøte i 1906. I 1936 overtok sønnen 4) Martin
Ask, f. 1904, g.m. Anne Bjerknes. Barn: Magne, Solveig, Ruth.
Gårdsregister
Innhold
