Høyavling 1723 – 8 lass
-»-
1760 - 12 »
- » -
1865 - 100 skpd.
Utsæd av alle slag 1865: 1/8 tn. hveite, 1 ¼ tn.
bygg, 3 tn. havre, 3 tn. poteter.
Eiere.
Bygselparten, 10 lp., part 1, tilhørte i 1617 Ola Mork i Stokke, og var
i 1647 overtatt av Søren Berg i Våle. I 1660 tilhørte den Nils Nilsen
Brandt på Strømsø, som dreiv gården for egen regning.
Torkjell på Valle ga før 1400 2 ½ øyresbol til Frogner prestebol.
Nonneseter kloster kjøpte 1447 5 ½ øyresbol, men den parten må seinere
være overtatt av Lier prestebol, som i 1624 krevde landskyld av 10 lp.
Omkring 1650 ble prestebolsparten strøket i futens regnskaper, mens den
etter den tid ble ført opp med skyld 1 dlr. i prestens jordebøker. Presten
bygslet den bort særskilt etter den tid, og bortsett fra ei tid i 1770-åra
da brukeren på Lille-Valle bygslet parten, lå den visstnok under en
husmannsplass under prestegården.
Brukere.
Reier nevnes 1593. 1) Hans var bruker fra seinest 1604 til 1623. Enka
Birgit fortsatte å drive til bygsla i 1627 ble overtatt av II) Halvor. Fra
1645 skiftet brukerne raskt, med III) Ola 1645-1648, IV) Engebret 1649-1651,
og V) Pål 1651-1655. Han ble i 1655 stevnet av futen i Hallingdal for gjeld
på 4 ½ dlr. Men han kunne vise fram sedler fra futens hustru Marte for
føring til Holsfjorden. Marte red på en hest og hadde føring på en.
Dessuten hadde Pål kjørt 2 ½ tn. malt med to hester. Dette ville han ha
trukket fra i gjelda. VI) Jørgen bygslet gården i tida 1656 til 1660. Så
fulgte VII) Lars, g. m. Siri Jensdtr., f. ca. 1638. Enka brukte gården fra
omkring 1665 til den i 1668 ble overtatt av eieren VIII) Nils Nilsen Brandt
på Strømsø. Omkring 1690 overtok IX) Thomas Madsen Reier, som kjøpte opp
de forskjellige arvepartene i 1690-åra, og tok pantelån på 150 dlr. i
1696. Omkring 1710 ble gården overtatt av X) Søren Steffensen. I 1724 ble
det utstedt auksjonsskjøte til XI) Anders Simensen Holst. Hans svigersønn
Engelhard Robsahm overdro i 1742 for 320 dlr. til XII) studiosus Johannes
Risting, d. 1777, g. m. Anne Catrine Møller. Barn: Anne Maria, Anne, Per,
Marte Sofia, Jonas Andreas. Risting var klokker. Han utstedte pantobl. for
hele summen. I 1751 flyttet han til Holmen under Frogner og solgte for 400
dlr. til XIII) Johan Helmersen Thurau, som tok pantelån på 250 dlr. I 1753
ble gården utlagt til panthaveren, men det lyktes Thurau å ordne opp i
gjelda med et nytt lån på 290 dlr. i 1754. To år seinere solgte han for
400 dlr. til Simon Peder Hierman, som straks solgte med 120 dlr. fortjeneste
til XIV) Christen Biering, Bragnes. Pantegjelda hans var 300 dlr. Han
overdro i 1759 for 450 dlr. til XV) Ole Rosenlund, som økte pantegjelda til
350 dlr. Enka utstedte to år seinere skjøte for 450 dlr. til svogeren XVI)
bokhandler Johan Fredrik Klem, som tok pantelån på 300 dlr. og snart
forhøyde det til 700 dlr. med pant i gården og dessuten pant i 2 hester, 5
kuer, 3 griser, 6 sauer og en del redskaper. Han solgte for 1000 dlr. til
XVII) Christian Astrup, Bragnes, som dessuten måtte betale 700 dlr. for
odelsskjøte. I 1772 bygslet han den parten som tilhørte prestebolet, og
som før hadde vært bygslet bort til Anders Mikkelsen Gluggen. Astrup ville
i 1776 ha lettelser i skatten, og skaffet seg et utførlig tingsvitne om
hvor skrøpelig denne gården var. Han hevdet at det voldte ham «svære
bekostninger å ha denne lille gård, hvorav ingen bondefamilie har kunnet
leve og svare de derav gående skatter og utgifter». Enka gikk konkurs, og
kreditorene krevde takst i 1784. Av hus fantes det da en bordkledd, hvitmalt
stuebygning med tapetsert stue, blåmalt kjøkken og mjølkebu i 1. etasje,
og tapetsert sal i 2. etasje. Vinduene hadde trerammer. I kjøkkenet var det
et stort rødt, lakert hollandsk skap visstnok med 5 skuffer, og et blått
skap med glassruter og med mange skuffer til speserier. En annen bygning
hadde panelt og hvitmalt stue, kjøkken, kjeller og loft. Videre fantes det
vedskur, hønsehus, stall- og fjøsbygning, vognskur og låve med to lader.
Høyavlinga på de tre engjordene, hvorav det ene hette Kattingen, var 60
lass og utsæden på gården 8-9 tønner. Jorda var i god hevd. Gården
hadde en fruktbar urtehage, men ingen skog. Den som sto for drifta, var den
såkalte husmannen Lars Kristoffersen. Taksten ble 500 dlr., men tilslaget
gikk for 1020 dlr. til Peder Høg Smith, som lot enkefru Astrup bruke
gården. Smith tok i 1808 pantelån på 765 dlr. Ved skiftet etter ham i
1812 ble gården utlagt for 6000 dlr. til sønnen XVIII) Elias Elison Smith,
som straks pantsatte den for 20000 dlr. I 1817 fantes det bl. a. en ny
våningsbygning på 29 ½ alen X 15 alen, med spiskammer, kjøkken,
dagligstue, spisestue, forstuegang og havestue i 1. etasje, og med
pikekammer, sengekammer, losjerkammer og sal i 2. etasje. Gården hadde 150
mål dyrket mark, og kunne fø 3 hester og 8 kuer. Utsæden var 12 tønner
og avlinga gjerne 72 tønner. Året etter ble gården solgt ved
tvangsauksjon for 5425 spd. til XIX) kjøpmann Paul Halvor Paulsen. Han
solgte i 1859 til XX) Kristen Olsen Hvitbank, som visstnok snart overdro til
XXI) Martin Paulsen, f. 1837; han nevnes som bruker her 1865. Året etter
ble gården overtatt av XXII) handelsmann Jens Mathiesen, f. 1818, d. 1867.
Enka, Kristine, solgte 1874 til XXIII) trelasthandler Magnus Skahjem, f.
1824, som i 1882 solgte til Anna Olsen. Hun lot snart gården gå videre til
XXIV) Amund Iversen Vinnes, f. 1834, d. 1892, g. m. Oline Olsdtr. Nordal, f.
1825, d. 1903. Barn. Bernhard, Julie. Etter at Amund døde, ble gården
drevet av sønnen XXV) Bernhard Amundsen Valle, f. 1865, g. m. Helene
Olausdtr. Haga, f. 1872. Barn: Amund, Oline, Bolette, Olaf, Valborg, Ivar.
Bernhard Valle satte opp ny bygning etter brann. 1891. 1 1903 fikk han
skjøte på gården. Han har grøftet mye og brutt opp en del. Nå forpakter
han bort gården til sønnen XXVI) Ivar Walle, f. 1915, g. m. Margrete Knive
fra Øvre Eiker. Barn: Birgit.
Gårdsregister
Innhold
