Eiere.
Hovedøyklostret eide en part som etter reformasjonen ble inndratt under
kronen. Den skyldte i 1557/58 1 bismerpund humle. I 1628 ble den pantsatt til
Mikkel Nilsen Huseby, og i 1648 overtok stattholderen Hannibal Sehested. Denne
parten kom under kronen igjen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselis.
Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til sorenskriver Mathias Pedersen, som i
1703 solgte til Jon Larsen Haskoll. Han overdro i 1706 parten til apoteker
Gert von der Lith, som senere tok gården i bruk.
I 1612 eide Mikkel Huseby 1 hud, som senere ble overtatt av sønnen Åke
Viker. Jakob Nilsen Bergs barn registreres som eiere i 1672, og i 1685
tilhørte parten Lars Hansen. Senere gikk den over til general-major Caspar
Herman Hausman, som i 1710 utstedte skjøte til ovennevnte apoteker Gert von
der Lith.
Brukere.
Asbjørn nevnes i 1557/58. Herman nevnes i 1593/94. I) Åsmund, br. senest
1604-1614. Han betalte 1 dlr. i tredjeårstake i 1610, og var trolig gift med
Dorte, som brukte gården til omkring 1630. Hun fikk en medbruker, II) Jon
Haldorsen, som betalte førstetake (førstebygsel) i 1619. I 1636 måtte han
ut med førstetake på nytt. Denne gang betalte han 10 dlr. fordi han hadde
hjulpet en tyv og dermed forbrutt sin "tage". Omkring 1638 ble
bygsla overlatt til III) Lars. Han svarte 3 ort. i tredjeårstake i 1641. Så
ble gården bygslet til IV) Ole Olsen, f. ca. 1622, nevnt som bruker første
gang i 1653. Av barn nevnes Mons og Halvor. Omkring 1673 overlot han bygsla
til sønnen (?). V) Mons, f. ca. 1641, bruker til 1678. Fra omkring 1674 hadde
han en medbruker? VI) Halvor Larsen, d. 1705. Senere brukte Halvor gården
alene. Han var gift med Dorthea Christoffersdtr. Barn: Lars, Nils, Ane, Signe,
Ellen. I 1704 ble han sagt ut av eieren Jon Larsen Haskoll, men enka satt på
gården ennå i 1706, da den ble solgt. Den nye eieren tvang henne imidlertid
til å forlate Reistad. Ved skiftet etter Halvor i 1707 var bruttoformuen 148
dlr. og nettoformuen 121 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 11 storfe, 18
sauer og flere griser. Gården var i 1706 blitt kjøpt og senere tatt i bruk
av VII) apoteker Gert von der Lith. I 1715 makeskiftet VIII) Peder Christensen
Saue til seg gården (se Saue). Ved skiftet etter Peder i 1717 var
bruttoformuen 611 dlr. og nettoformuen 425 dlr. Boet eide 2 hester, 9 storfe,
5 sauer og 6 griser. Av løsøre fantes det bl. a. en haglbørse. I 1718
utstedte enka og hennes barn skjøte for 500 dlr. til IX) Jens Hallesen på
Bragernes, g. m. Mette Sophia. Han døde like etter, og så ble gården
bygslet til X) Ole Olsen, d. 1746, g.m. Mari Olsdtr., d. 1743. Barn: Ole,
Ellef, Bente. Omkring 1725 kjøpte han gården av Engelhardt Robsahm. Ole tok
pantelån på 600 dir. I l742-3 lånte han korn for 6 ½ dlr., og det heter da
at han var gått fra gården og eide ingenting. Først i 1745 utstedte
imidlertid dødsboet etter Mari Olsdtr. auksjonsskjøte for 545 dlr. til XI)
Anna Catharina Krefting, enke etter proprietær Andreas Walleur. Hun solgte i
1750 videre for samme pris. Den ene halvparten ble kjøpt av XIIa) Just Must.
Barn: Peder. Den andre delen gikk til XIIb) Herman Holm, f. ca. 1709, d. 1776.
Ved skiftet etter Just Must i Bragernes i 1755 ble jordegodset, deriblant
halvparten av Lille Reistad, utlagt til sønnen Peder. Han solgte videre til
XIIc) Anders Henriksen, Bragernes. Gården ble fra senest 1760 bygslet til XII
d) Fredrik Andersen, f. ca. 1713, d. 1762, g. m. Anne Olsdtr. Barn: Marie,
Anders, Ole. Ved skiftet etter Fredrik i 1762-63 var bruttoformuen 110 dlr. og
nettoformuen 57 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 4 kuer, 3 engelske sauer, 1
voksen purke og 1 vårgris. I 1764 solgte dødsboet etter Anders Henriksen
halvparten av gården for 312 dlr. til Herman Holm, som dermed var eneeier.
Dødsboet etter Herman Holm utstedte så i 1777 auksjonsskjøte for 1200 dlr.
til ovennevnte XIII) Peder Must, f. ca. 1755, g. m. Christina Andersdtr. Barn:
Just. Han var på forhånd innehaver av en pantobligasjon i gården. Peder
Must tok straks pantelån på 500 dlr. Han solgte i 1780 til IV) futen William
Lembach (se Strøm). Denne handelen skjedde i virkligheten i 1778, men den ble
ikke formelt avsluttet før Peder ble fullmyndig, dvs. 25 år. Lembachs enke
utstedte i 1784 skjøte for 1550 dlr. til XV) Anders Gabrielsen Smith. Han
solgte i 1793 for 1700 dlr. til XVI) Jon Nilsen Fossnes fra Modum, f. ca.
1739, d. 1798, g.m. I Ingeborg Hansdtr.; barn: Hans, Nils, Anders (til Brastad),
Kari (g.m. Ole Olsen Grava i Modum); g.m. II Marte Ingebretsdtr., f. ca. 1748,
d. 1794, barn: Ingeborg, Peder, Kirsti, Torger, Ingebret; g.m. III Berte
Torgesdtr.; barn: Ole, Jonine. Ved skiftet etter Marte Ingebretsdtr. i 1794
var bruttoformuen 1321 dlr. og nettoformuen 775 dlr. Gården ble taksert til
1200 dlr. Da det var skifte etter Jon Nilsen i 1798, var bruttoformuen 2387
dlr. og nettoformuen 1096 dlr. Taksten på gården ble satt til 1600 dlr.
Samme året ble det utstedt auksjonsskjøte for 2102 ½ dlr. til XVII) Hans
Torstensen "Bikjend" fra Eiker, f. ca. 1750, g. m. Goro Ingebretsdtr.,
f. ca. 1759. Barn: Ingebret, Anders, Marte, Else, Anne, Sven. Han tok
pantelån på 747 dlr. I 1799 stevnet han Hans Sørum for forlikskommisjonen
fordi denne hadde oppført 2 dammer som gjorde skade på hans eiendom. De ble
forlikt om at dammene skulle bli stående, men Hans Reistad skulle ha rett til
å sette opp et kvernbruk i Sørumsbekken, på Hans Sørums eiendom. I 1805
fredlyste Casper Holter og Lars Christensen jakt og fiske på denne eiendommen
og på flere av nabogårdene (se Viker). I 1810 solgte Hans Torstensen for
14000 dlr. til Casper Holter, som like etter lot gården gå videre for samme
pris til XVIII) Lars Christensen, som tidligere hadde kjøpt Sommerro. Han tok
pantelån på 9000 dlr. I 1826 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2515 spd.
til XIX) Christen Thoresen Christensen (se Søndre Linnes). Han tok straks
pantelån på 2525 spd. I 1831 overdro han gården for 2525 spd. til XX)
Gerhard Hofgaard (se Store Reistad). Selgeren holdt et lite skogstykke,
Seterskogen, utenfor handelen. Det var skilt fra den øvrige skog ved bi. a.
en bekk. Hofgaard utstedte i 1852 skjøte for 5000 spd. til XXI)
dampbåtfører Haaver Amundsen. Selgeren lovte å betale 500 spd. i tilfelle
odelssøksmål, uten hensyn til gårdens takst. Amundsen tok pantelån på
4000 spd. I 1855 ble gården solgt for 5750 spd. til XXII) Samuel August
Schvach. Han pantsatte eiendommen for 2450 spd. I 1855 ble gården solgt for
5750 spd. til XIII) proprietær Henry Knudsen. Han tok straks pantelån på
1222 spd., og økte det året etter med 1250 spd. I 1857 brente en sidebygning
og et reisverk på gården. Knudsen bygde opp nye hus istedenfor de nedbrente.
I 1859 utstedte han skjøte for 6000 spd. til XXIV) Ole Hansen Formo fra
Vågå, f. ca. 1816; barn: Hans, Marit, Gunder, Oluf, Reinhart; g.m. II Anne
Engebretsdtr. Raustå fra Nore, f. ca. 1846; barn: Kari, Engebret, Oskar. I
1873 solgte han til XXV) Holm Hansen fra Høland, f. 1817 i Enebakk, g. m.
Ingeborg Dorthea Møller, f. 1835 i Spydeberg. Barn: Michael Markus. Han
utstedte i 1886 skjøte til XXVI) skipskaptein Hans Martinius Jensen fra
Fredrikstad, f. 1846, g. m. Anne Kuline Johansen. f. 1854. Barn: Martha
Jonette, Hans Fredrik, Anna, Sigrid Theodora, John Just Sofus, Birger,
Ingeborg, Einar, Erik. I 1892 solgte han til XXVII) direktør Karl Fredrik
Muller, f. 1835 i Sachsen, g.m. II (?) Thora Mathilde Henriksen. Barn: Fredrik
Luise, Thor Barely. Han overdro i 1908 gården til XXVIII) Thorvald Bjerknes,
g.m. Helene Mathilde Karoline Gramm. I 1914 utstedte han skjøte til XXIX)
Gustav Adolf Svensen (se Store Reistad). Ved makeskiftebrev av 1914, tgl.
1921, overdro han gården, mot en eiendom i Drammen, til XXX) Kristi Meyer. I
1936 ble det utstedt skjøte til XXXI) Leif Drengsrud, g.m. Karen Alme. Han
overdro året etter gården til XXXII) Thor Otterbech. I 1939 solgte han
videre til XXXIII) Sigfred Stephensen, f. 1898. Barn: Else, Rigmor. Han solgte
i 1946 til XXXIV) J. Klaveness. Året etter ble det utstedt skjøte til XXXV)
Carl August Svensen, som eide Store Reistad (se der).
Husmenn.
Huset.
Den første husmannen her var trolig Sven Svensen som i 1739 fikk skjøte
på husene på plassen. I nødsåra l742-3 lånte han korn for ¾ dlr., og
betegnes som meget fattig. En gang før 1760 overtok sønnen Johan Svensen, f.
ca. 1731, d. 1785, g. m. Man Simonsdtr. Egge, f. ca. 1719, d. 1778. Barn:
Berte, Margarete, Søfrine, Ellen Kristine, Sven. Ved skiftet etter Johan i
1785 var bruttoformuen 54 dlr. og nettoformuen 39 dlr. Husene ble verdsatt til
30 dlr. Da skiftet ble holdt, bodde tre av barna hjemme på plassen. Det
opplyses at sønnen hadde lært snekkerhåndverk og at den eldste datteren
hadde lært skredderi. De to yngste døtrene tjente henholdsvis på Narverud i
Eiker og på Nordre Stokke. På denne plassen bodde også sannsynligvis
Gulbrand Iversen, nevnt mellom 1793 og 1801, f. ca. 1753, g.m. Kari Olsdtr.,
f. ca. 1763. Barn: Sissel, Kari, Oline, Iver.
Setervollen.
I 1834 fikk Anders Andersen husmannskontrakt på plassen.
Gårdsregister
Innhold
