Lille Landfall

Gnr. 9

Gårdsregister

Innhold

Lille Landfall var fullgård 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 28-30 øyresbol. Stomperud ser ut til å ha vært en fullgård på 20 øyresbol. Sukka var trolig en liten gård, men det er uråd å si noe om boltallet. Etter hvert gikk skylda av både Stomperud og Sukka inn i Lille Landfalls skyld, som i 1647 dermed var kommet opp i 60 lp. Gården skattet i 1628 av 7 kuer og ungdyr og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer og 5 svin. 1661: Skog til små bjelker og annen last. En liten bekkekvern. 1666: Tiende av 35 tn. havre, 12 ½ tn. blandkorn, 1 tn. hveite, 3 tn. rug, og i 1690 av 20 tn. havre, 2 ½ tn. bygg og 1¼ tn. rug. 1723: Skog til brensel. Skylda ble foreslått satt ned 10 lp. Gården fikk matr. nr. 8. 1739: Skogen som er snaut 900 m. lang og 350 m. bred, har hard og dårlig grunn og er sterkt uthogd. 1803: Skog til husfornødenhet og noe til salg. 1 husmannsplass. Priviligert sag og møllebruk. 1820: God beliggenhet. Skog til 6 tlt. tømmer årlig. 2 fosser, kvernebruk og priviligert sag. 1838: Ny skyld 17 dlr. 1 ort 5 skil. Nytt nr. 9. 1865: Innmarka, 450 mål, er for det meste flat mark med god, dels fortrinlig jordbunn. Havnegangen ligger laglig til, men består av en steinbråte og er utilstrekkelig. Atkomsten er lett og gården er lettbrukt, men de store brukene er måtelig drevet. Det kan hogges 18 tlt. bjelker årlig i skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

4

  

20

  

10

15

55

1723

3

  

13

  

14

15

47

1760

2

  

5

    

5

20(!)

1803

4

  

15

  

6

18

95

1820

4

  

16

  

13

15

68

1865

4

  

32

  

13

14 ½

119

Høyavling 1723- 46 lass

       -»-         1760- 30   »

       -»-         1865- 500skpd.

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865. Husdyrhold og utsæd.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Lille Landfall (brukes u/St. L)

3

12

5

1 ½

1 1/8

1 ¼

5

5

Bnr. 11

0

1

2

  

0

¼

0

1

» 18

0

2

0

¼

0

¼

0

1

» 19-21

0

1

0

1/8

0

1/8

0

¾

» 22

0

1

0

0

0

¼

0

0

» 12

0

1

0

1/8

0

0

0

0

» 13

0

2

2

¼

0

½

0

2

» 25

1

5

0

¼

½

1

0

4

» 26-27

0

3

2

¼

1/8

¼

0

2

(Utenom de bruk som er nevnt her, var det et par som gikk inn i Drammen i 1870 og som mangler bruksnr.)

 

Eiere.

Aule på Sukka hadde gitt Frogner prestebol 4 øyresbol som preste bolet eidde ca. 1400. Parten ble sikkert adelsgods ved makeskifte, og tilhørte i 1624 Rosenkrantz med en skyld på 5 lp. Resten av gården var sikkert bondegods i gammelnorsk tid og var det ennå på begynnelsen av 1600-tallet. 10 øyresbol i Stomperud ble i 1392 solgt av Alf Torsteinsen til Asbjørn Torgilsen, og en like stor part solgte Amund Bolt året etter til Torgils Torgilsen. Det var vel helst en av disse partene som før 1403 var gitt av Sigrid på Bære i Hobbøl til Hobbøl prestebol; fra prestebolet kom parten i Amund Bolts eie i 1403. Vi kan ikke følge partene, men kan konstatere at noe er blitt adelsgods, idet 5 lp. med bygsel tilhørte Rosenkrantz 1624. Resten av Stomperud var sikkert bondegods. 2½ øyresbol i Stomperud, «som årlig avgår 2 ½ lp. korn», tilhørte i 1590 Halvor Ormsen i Sande som solgte parten til brukeren Kristoffer; parten ble da slått sammen med skylda på Lille Landtall, og på samme måten var det sikkert gått med det øvrige bondegodset i Stomperud før. Adelsparten på 5 lp. fulgte det derimot bygselrett med, og det betydde reduksjon av dens verdi å slå den sammen med skylda på gården. Men likevel ser det ut til at det skjedde i 1630-åra etter at parten i 1626 var overdratt til Trygg Kristoffersen Dramdal ved makeskifte. Hvem som eidde Sukka i eldre tid, kan ikke sies med sikkerhet, men en kan gå ut fra at det var bondegods.

I 1601 eidde Gro Holm, enka etter forrige bruker Kristoffer, 25 ½ lp; av dette hadde hun 3 lp. ½ remål i pant av Tore Nilsen. Dette godset gikk i arv til sønnedatterens mann Halvor Jonsen Åmot, som i 1626 makeskiftet det til brukeren Amund Sørensen (se nedenfor). En annen hovedpart på ca. 15 lp. tilhørte på begynnelsen av 1600-tallet en Amund som sannsynligvis er identisk med brukeren i tida ca. 1600-1612. Godset ble delt mellom arvingene, men innen 1632 var mesteparten samlet av hans svigersønn Trygg Dramdal, som i 1626 hadde fått tak på Rosenkrantz's parter på 5 lp. i Lille Landfall og 5 lp. i Stomperud. Dessuten kjøpte han en part på 5 lp. av Tollef Killingstad i Eiker. Et par mindre parter på omkring 3 lp. førte Trygg og brukeren Amund rettssak om fra 1627 til 1632, og forholdet var så innviklet at da saka kom fram for lagmannen, visste han ingen annen råd enn å dele gården likt mellom dem. Brukeren Amunds part ble innløst av Halvor Åmots svigersønn Åsmund Dal i Ski omkring 1645. Den andre parten ble overtatt av Halvor Sjursen, Bragnes omkring 1640; han brukte halve gården selv. Begge partene ble overdratt til Hannibal Sehested i 1648. I 1651 kom gården under kronen og ble i 1658 pantsatt til Marselius. I 1682 ble den ene halvparten solgt til amtmann Mathias Tonsberg som slo parten sammen med Store Landfall og brukt det hele selv. Den andre halvparten kjøpte assessor Lauritz Jacobsen, Bragnes, og tok den i bruk. Marselius hadde visstnok fått skjøte på ¾ lp mindre enn gården skyldte. Det ble oppdaget i 1690, og den lille parten ble da registrert som krongods.

 

Brukere.

Ola 1528. I) Kristoffer Amundsen brukte gården seinest fra 1583 til sin død mellom 1590 og 1593. I 1583 ble Kristoffer bestjålet av «nogen tater», som tok fra ham tre sølvstøp, sølvbelter og annet «gjort sølv», og dessuten klede og lerret. Tateren ble fakket i Asker og ført til Akershus slott, men ble snart sluppet ut igjen etter at tyvekostene var tatt fra ham. Slottsherren overlot sølvet til gullsmeden Claus som laget en sølvkanne av det. Kristoffer dro inn til Akershus for å få på sølvet, men uten hell. I 1585 la Henrik Pedersen på Nesøen saka fram for Herredagen, men dette ble meget unådig opptatt av Ove Juel som hadde begått uretten. Ove Juel ble frikjent for søksmålet, og Kristoffer fikk aldri sakene sine igjen. Men Kristoffer satt nå likevel ganske trygt på gården som han selv eidde mesteparten av, foruten at han sikkert hadde annet jordegods. I 1590 kjøpte han 2½ øyresbol i Stomperud og betalte med 5 alner nerst (et slags tøy), 4 alner embret (også tøy), 2 pund nytt grytekopper foruten en sum på visstnok 4 ½ «gode gamle daler i penger». Dette var odelsgodset til Kristoffers hustru Gro Aslaksdtr., som brukte gården her som enke til hun giftet seg Amund Holm i Sande og flyttet dit omkring 1600. I 1601 skiftet hun med sønnene Aslak og Arne som fikk annet gods, mens hun beholdt 25 ½ lp. i gården her. Den ble tatt i bruk av II) Amund, som sannsynligvis var en sønn av Kristoffer i et tidligere ekteskap. Vi må anta at det var denne Amunds arvinger som vi seinere finner som partseiere. Han hadde i tilfelle sannsynligvis fire døtre; Anne, (g. m. Ellef Bjørnsen), Guri og to til. Amunds svigersønner var foruten Ellef, Søren Skatvet i Sigdal, Jon Kålbrekk og Trygg Dramdal i Eiker. Amund døde omkring 1612 og gården her ble da tatt i bruk av III) Ellef Bjørnsen, som var gift med Anne Amundsdtr. Han pantsatte i 1627 sin kones arvepart uten hennes samtykke, men seinere måtte han innløse pantet og sette det ut i overensstemmelse med Annes vilje. Ellef bad de først på Brunes og seinere på Tveiten i Modum etter at han i 1625 hadde opplatt gården her for IV) Amund Sørensen fra Vestre Kjøsterud (se der). Han fikk i 1627 Ellefs part i gården i pant og makeskiftet dessuten s. å. til seg 25 ½ lp. som Halvor Åmot hadde fått med sin kone Marte Aslaksdtr. Etter lagmannsdom av 9. mars 1632 skulle halvparten av gården tilhøre Amund, men han skulle bruke hele gården så lenge den tilhørte de daværende eiere. Amund var gift med Ingeborg Stiensdtr. Hun ble beskyldt for «trolldoms kunster» og henrettet, sannsynligvis tidlig på våren 1627. Halvparten av Amunds og Ingeborgs bo ble da dømt under kongen. Den 28. april s. å. ble boet registrert, og den 26. juli kom lagrettesmennene sammen med skriver, fut og lensmann og takserte boet. Alt ble skrevet ned. og her kan vi den dag i dag se hva en velstående bonde hadde i sitt hus for over 300 år siden:
 

daler

ort

skilling

1 sølvstøp, 1 kjede, 7 sølvskjeer, veide tilsammen 42 ½ lodd, hvert lodd vurdert for 40 skilling

17 ½

  

20

Nok 1 forgylt sølvbelte som var 25 stifter og satt på brun fløyel, derhos 1 sølvkjede med en liten knapp for

4

    

11 malm gryter, store og små, veide tilsammen 12 b.pd. og 4 mark, hvert pund vurdert for 6 ort

16 ½

  

22

I messing vannkar

1

    

1 kopper kjele, veide 3 b.pd., på 5 kvarter med et hult på bunnen, som står i pant av Ola Solberg, hvorpå berettes å

være fått i penger

13 ½

1

  

Den gamle kopperkjele, 1 b.pd

1 ½

    

Den gamle brennkopperkjele, 3 b.pd

4 ½

    

Den lille gamle koppergryte

  

1

  

2 jerngryter

  

3

  

34 bismermark gammelt tinn, hvert skålpund 16 skilling

3

1

  

4½ skålpund gammelt ubrukelig messing, hvert skålpund 16 skilling

  

3

  

En forbrent kopperkjele, 3 b.pd

4 ½

    
       
       
 

daler

ort

skilling

1 bolsterdyne

6

    

1 - » -

5

    

1 - » -

4

    

2 - » -

7

    

2 underdyner

6

    

1 gammel grå dyne

2 ½

    

1 gammel blårandet dyne

1 ½

    

2 dundyner, hver 5 dlr

10

    

4 hodedyner

4 ½

    

4 hodeputer

2 ½

    

4 små gamle hodeputer

1 ¼

    

1 flamsk sengeklede

10

    

2 små ditto

9

    

1 annet flamsk sengeklede

5 ½

    

1 tynt sengeteppe

2

    

1 gammelt sengeteppe

½

    

1 4-skjeftet sengeklede

2

    

1 3-skjeftet sengeklede

1 ½

    

3 gamle sengekleder

  

5 ½

  

3 gamle lerrets putevar

½

    

2 par lerretslaken

2

    

1 par laken

  

3

  

1 par laken

½

    
       
       
 

daler

ort

skilling

1 par strielaken

  

1 ½

  

3 gamle laken

½

    

2 gamle duker

2

    

1 duk, 9 ½ alen lang

2

    

4 små håndklær

  

2 ½

  

2 små benkedyner

2 ½

    

1 gl. Benkedyne

  

½

  

2 hynder

1 ½

    

2 -»-

1

    

6 -»-

2

1

  

1 bjørnetekken, overdratt med blått klede

2 ½

    

1 stor trekiste foruten jern

2 ½

    

1 sort kiste uten lås

1

    

2 gl. kister

1

    

1 glt. beslått skrinn

2

    

1 roskap

½

    

1 skap i storstuen

  

5

  

1 treseng sammesteds

1 ½

    

2 sengesteder i loftstuen

3

    

1 slagbenk

1

    

1 skap

  

5

  

1 skive

1

    

4 gamle kornkar

1

    
       
       
 

daler

ort

skilling

1 gammel jerntakke

½

    

3 små jernskorder

  

1 ½

  

1 kvinnesal

1

    

1 arbeidssele

    

20

3 par jern seleringer

    

18

3 gamle økser

½

    

1 slipesten med jernsveiv

1

    

1 karlslede foruten jern

  

3

  

1 stort ølfat

½

    

2 tylfter melketrau

½

    

½ tylft trefat

  

½

  

1 tylft tallerkener

  

½

  

2 små bekkekvernstener

2

    

1 muskett med sitt tilbehør

4

    

1 annen bøsse

3

    

1 brun hest

7

    

1 borket hest

7

    

1 brun hest

6

    

1 gl. sort hest

6

    

1 gl. sotet hest

6

    

1 tyr

2

    

1 gjelding

1 ½

    

1 kvige

1 ½

    
       
       
 

daler

ort

skilling

1 voksen kvige, koverdi

3

    

18 kjør, hver 3 dlr

54

    

7 kalver

3 ½

    

4 sauer og 4 små lam

2

    

8 ungsvin

4 ½

    

6 små griser

1

    

Herforuten befinnes tilståendes gjeld (tilgodehavende) efter Amund Landfalls egen beretning:
     

daler

Ola Brastad

    

5

Lars Pukerud

    

1

Herr Daniel på Modum

2 ½ tlt. sagtømmer

  

Rolf Berg sammesteds

3 ½ tlt. sagtømmer

  

Jørgen Hole

2 tlt. sagtømmer

  
       

Hver tlt. anslått til 1 dlr

    

8

 

Jordegods:

Kjøsterud (Mellom)

6

lp.

korn

Vestre Kjøsterud

10

»

mel

Ulverød

8

»

korn

Landfall

29 ½

»

»

Ensrud på Hadeland

20

»

mel

Vager på Ringerike

20

»

korn
       

I alt 4 skp. 13 ½ lp.

      

 

Amunds stebarn hadde innestående arv som omgjort i penger beløp seg til 134 dlr. Av gjelda som i alt utgjorde 97 dlr., merker en seg to poster på 3 ½ dlr. og 4 ½ dlr. for slaktekuer som han hadde kjøpt av Ola Valle og Per Knutsen på Toten, og dessuten en post på 8 ½ dlr.; den siste gjaldt kongens «rettigheter for efterstående skatt og ledingsmel nestforleden vinter (som) av Amund Landfall er oppebåret av en part bønder sammesteds som ikke på Akershus blev levert eftersom han som en leggsmann var tilnevnt».

Ved registreringen i april fantes det 42 tn. såkorn på Landfall og Kjøsterud. Den 20. august vurderte lagrettesmennene avlingen på de to gårdene, men «efterdi det syntes meget grønt og skrøpelig formedelst den våtaktige sommer og høst», satte de ikke avlingå høyere enn til 100 tn. havre, à 1 dlr., og 6 tn. hveite og erter, à 2 dlr.

Det som skulle deles mellom kongen og Amund når innestående arv og gjeld var trukket fra; var 207 dlr. i penger og 3 skpd. 8 lp. 2 ½ remål jordegods, som ble taksert til 90 dlr. pr. skpd. «efter velb. herr stattholders bevilgning og tillatelse».

Amund giftet seg igjen og fikk i hvert fall en datter. Han brukte gården til omkring 1645. Ikke lenge etter ble den delt.

 

BRUK I.

Det er uvisst hvem som satt med dette bruket den første tida etter Amund. 1) Arne Kristensen fra Stoppen, f. ca. 1617 d. 1691, nevnes her først 1653. Han måtte betale 1 dlr. i sikt for å ha forsømt å skysse futen i 1666. Bruket her ble i 1682 slått sammen med Store Landfall (se der), og opphørte å være selvstendig bruk til Store Landfall ble delt 1777. Mesteparten av dette bruket ble da overtatt av 2) Kristen Johannesen, f. 1741, d. 1818, som var yngste sønn av den tidligere bruker på Store Landfall. Han var gift med Malene Andersdtr. Kjøsterud, f. 1743, d. 1829. Barn; Johannes, Maren, Ingeborg (g. m. 1. Johannes Larsen Vines, g. m. 2. Kristen Persen Kolberg). Kristen begynte i 1801 odelssak mot enka etter broren på Store Landfall, og fikk skjøte på gården 1810. Kristens enke overdro i 1818 Store Landfall til sønnen og bruket her til svigersønnen 3) Kristen Persen Kolberg, f. 1793, g. m. Ingeborg Kristensdtr., f. 1784. Barn: Johannes, Ingeborg Marie, Anne Sørine (g. m. Kristoffer Torkildsen Vines). Ved skiftet etter enka Ingeborg i 1840 ble gården delt mellom hennes to sønner i første ekteskap; Augustinus slo sin part sammen med Store Landfall og den andre parten ble tatt i bruk av 4) Lars Johannesen, f. 1814, g. m. Ingeborg Nilsdtr. Renskog, f. 1820. I 1846 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2600 spd. til 5) Per Olaus Jakobsen Thorrud, som tok til å stykke ut bruket. Den eneste noe større parten solgte han i 1851 til 6) skipskaptein J. G. Brann for 2150 spd., og han solgte den i 1855 for 2900 spd. til Augustinus Johannesen på Store Landfall. I 1868 ble mesteparten av dette bruket skilt ut igjen og overtatt av sønnen 7) Nils Christian Angustinussen, f. 1839, g. m. 1. Berte Marie Pedersdtr, Berskog, fe 1845, d. 1875; g. m. 2. Anne Marie Simonsen, f. 1854. Barn: August Sigvald, Anna Dorthea, Elise Marie. Nils fikk skjøte 1875. Hans bror Andreas hadde overtatt en annen part som var skilt ut fra farens gård, og de to utskilte partene ble slått sammen i 1889, da Nils flyttet til Skoger og overlot sitt bruk til broren 8) Andreas Angustinussen, f. 1846, d. 1907, g. m. Helle Kristine Mosnes fra Ø. Eiker, f. 1860. Barn: Augustinius, Einar, Henrik, Anne Dorthea, Amalie Caspara, Erling. Enka solgte i 1916 til 9) Peder Chr. Thorrud, g. m. Mina Kaspara Stenshorne. Han flyttet til Busland i Eiker og overlot gården her til sønnen 10) Karl P. Thorrnd, f. 1897, g. m. Borghild Marie Loe. Barn: Mina Dagmar, Per, Nils. Thorrud tok til å selge tomter i 1920-årene, og gården er nå helt oppstykket.

 

BRUK II.

1) Halvor Sjursen på Landfalløya, f. ca. 1603, ble eier av halve gården omkring 1640 etter Trygg Dramdal som visstnok var hans stefar. Omkring 1645 tok han til å bruke sin part selv. Året etter prøvde han å få kjøpt den andre halvparten av gården av Åsmund Dal i Ski. Han leverte 9 kryssdaler til selgeren da avtalen om handelen korn i stand, og resten, 200 dlr. og en halv tønne laks, sku1le han betale når skjøtet ble utstedt. Men så ombestemte selgeren seg og ville ikke utstede skjøte. Halvor anla sak, men da samlet hele motpartens familie seg til forsvar for sin odel. Halvor Åmots svigersønn, Halvor Torsen Ramstad som var fra Skjeggerud i Lier og som en tid hadde brukt Egge (se der), leverte et egenhendig skrevet innlegg som han innledet slik: «Eftersom adskillige skribenter udi deres skrifter formelder om syv fornemmelig under udi verden, hver med sine omstendigheder, så synes mig nu udi dag at her gives årsag korteligen at røre noget om det åttende under». Han gjør så rede for saken og sier at hverken han eller hans familie vil sverge sitt gods inn under «en fremmed hovedløs asen». Derpå erklærer han: «Synes mig at det må vel kalles det åttende under at Halvor Sjursen eller nogen annen skal nøde eller tvinge nogen sin odel av. - - Om han var så vis som Salomon, stor som Goliat, veltalende som Cicero, bevandret som Jens Ålborg og grum som Jens Plauger, det siste under står ennu tilbake, som er at førenn leken endes, skal han uten tvil med sin revesvans. danse så lett som en «shade» fra Landfall». - Halvor tapte saken og måtte nøye seg med halvparten av gården. Men han eidde 2½ skpd. jordegods forøvrig. I 1648 overdro han sin part i Landfall til Sehested, og skulle til gjengjeld «nyte hans tomt på Landfalløen fri for grunnleie, arbeidspenge, skatt og skyssferd i (sin egen) og kvinnens samt et deres børns livstid». Bruket her dreiv han som leilending til ca. 1670, da bygsla ble overtatt av 2) assessor Lauritz Jacobsen. Han fikk skjøte på gården av Marsehus i 1682. Ved auksjonen over hans dødsbo i 1688 gikk tilslaget på 442 dlr. til landkommissarius Fredrik Mercher, som trolig straks overdro til 3) Hans Thommesen Hoffmand, «kornet under det Norske Nationale Regiment til hest». Han ble seinere kaptein, og det var han som i 1716 ledet anlegget av befestningsverkene ved Gjellebekk. Han fikk skjøte 1690 og tok pantelån på 442 dlr. hos selgeren. Det var nå 14 tomter her, og de svarte en grunnleie på i alt ca. 12 dlr. Hoffmand solgte i 1717 ennå to tomter fot 40 dlr. og skulle dessuten ha 1 dlr. årlig i grunnleie. Omkring 1730 ble gården overtatt av 4) Fredrik Fredriksen Hoffmand, som tok pantelån på 488 dlr. 1730. Tre år seinere solgte han for 1190 dlr. til 5) Hans Jørgensen. I 1749 var det synfaring og takst her i forbindelse med skiftet etter hans enke, madame Elisabeth Sophia. Av hus fantes det da en stor toetasjes bygning med stue, kjøkken og kammers i første etasje; i stuen var det en stor kakkelovn, og ved siden av stuen en murt kjeller. Kjøkkenet hadde «skorsten med bakerovn hos, meget comod (bekvemt) innrettet». I annen etasje var det to kammere uten kakkelovn eller inventar. På nedsiden av bygningen fantes det «en smukk innrettet og med stakittverk omhegnet frukt- eller urtehage»; Et mindre våningshus besto av stue og kjøkken i første etasje, kammer og loft i annen etasje. Videre fantes det to buer med loft over, en låve med to lader og to skykuer, med stall til tre hester under låven og med en «fårlade» ved siden av, fjøs av 5 lafts høyde med 20 båsrom og to trev oppå, tømret vedskur med tre rom, en fire-laftet utlåve, og et kvernhus med stort hjul og vannskur. Alle disse husene hadde teglsteinstak. En kjone hadde bordtak. Ved veien lå en fire-laftet husmannsstue. På plassen Berget var det stue, fjøs og fårhus, og det var inngjerdet åker og eng til plassen. Til gården hørte det 7 tomter; de som bodde her, eidde husene og betalte avgift for tomtene, i alt 20 dlr. Skogen var ganske god. Laksefisket i Drammenselva var «av god importance når det flittig beopagtes». Taksten ble 1000 dlr. Ved auksjonen i 1750 gikk tilslaget på 1500 dlr. til 6) Madame Hedvig Alstrup, (sal. Peder Jordhøys enke). Mot en avgift på 1½ dlr. til eieren av Store Landfall sikret hun seg rett til å demme opp Store Landfall-tjernet, og samtidig fikk hun satt i stand bekkekverna. Ved auksjonen over hennes dødsbo gikk gården for 2506 dlr. til 7) kjøpmann Peder Bech, som straks pantsatte gården for 1400 dlr. Bech var sikkert først og fremst interessert i fossen og møllebruket. Han kjøpte Landfall-tjernet og demmet det opp (se Store Landfall). Selve gården forpaktet han bort i 1758 i hvert fall for en tid til 7 b) Halvor Kristoffersen. I 1772 tok Bech lån på 1700 dlr. med 2. prioritet pant i gården og 1. prioritet pant i avling, løsøre og buskap på 3 hester og 11 kuer. Ved dødsboauksjon 1773 ble gården solgt for 3700 dlr. til 8) Johan Henrik Muus, f. 1745, d. 1821, som bosatte seg her. Han tok straks pantelån på 2000 dlr. Muus var gift 1. gang med Anne Sophie Holst, f. 1739, d. 1773, 2. gang med Annichen Gilhus Røer, f. 1736, d. 1776 (enke etter Nicolai Omsted), og 3. gang med Anne Dorph Falch, f. 1746, d. 1816. Barn i 1. ekteskap: Ingeborg Marie Barth, Isach, i 2. ekteskap: Annichen Sophie, og i 3. ekteskap: Annichen, Søren Falch, Ingeborg Marie Barth, Mette Elisabeth, Anne Cathrine, Annichen Elisabeth, Isach, Abraham Falch. Annichen Røer ante vel neppe at en av hennes forfedre, Kristoffer Amundsen, satt her på gården et par hundre år før. Hun hadde i sitt første ekteskap en datter, Nicoline Omsted. Ved skiftet etter Annichen 1776 var bruttoformuen 3192 dlr., hvorav løsøret utgjorde 692 dlr. og gården 2500 dlr. Nettoformuen var 487 dlr. Husene synes stort sett å ha vært de samme som i 1749. Av sølv fantes en spølkum, 9 dlr., en sukkerbøsse, 9 dlr., en fiskeskje, 2 2/3 dlr., to sukkerfat med forgylling innvendig, 10 dlr., 16 spiseskjeer med bokstavene W. A. A. D., 13 dlr., 6 mindre spiseskjeer med bokstavene M.K., 12 dlr., 12 teskjeer, 4 dlr., én sukkerklype, 3 ¾ dlr. Av tinnsaker var det en kaffekjele, en skjenkekjele og mange fat og tallerkener. Likeså var det atskillig utstyr av kopper og messing, og endelig fantes det 10 høyryggete forgylte stoler, 8 dlr., og en del skilderier. Muus som var forretningsmann, flyttet visstnok i 1787 til Kristiania og solgte da trolig straks til 9) justisråd Hans Henrich Scheel. Han fikk skjøte for 5000 dlr. 1790 og pantsatte straks gården for 4900 dlr. I 1796 solgte han for 6300 dlr. til 10) Even Gundersen Kjølstad fra Modum, f. 1762, g. m. Olina Nilsdtr., f. 1765. Barn: Gunder, Gunhild. Even hadde lovd organisten i Modum 50 dlr. til et nytt orgel, men hadde nok liten lyst til å oppfylle løftet, for organisten måtte stevne ham for forlikskommisjonen for å få pengene. Han dro til sjøs som matros i 1798 og overdro gården her for 6000 dlr. til 11) kjøpmann Christian Holst, Bragnes, f. 1740. Han hadde en priviligert sag på Horn, og den fikk han tillatelse til å flytte hit i 1801. Han dreiv både sagbruk og mølle her. Etter ham og sønnen kaltes gjerne gården Holste-Landfall. Holst bodde her de siste årene av sitt liv etter at han hadde sluttet som kjøpmann. Etter hans død i 1818 brukte enkefru Catharine Holst, f. Faje, gården til omkring 1825, da hun overlot den til sønnen 12) kjøpmann Elling Mathias Holst, Drammen, f. 1785, d. 1852. Han fikk skjøte først i 1840 for 5500 spd. Tre år seinere solgte han gården for 11000 spd. til 13) Hans Laurentzius Schmidt, f. 1799 i Slesvig, g. m. Karoline Emilie Vølner, f. 1809 i Drammen. Barn: Karoline Emilie, Else Marie. Schmidt tok til å selge tomter og parseller slik at gården ble helt oppløst i annen halvdel av forrige århundre. Innmarka og litt av skogen ble innlemmet i Drammen i 1870.

 

Husmenn.

Landfallplassen.

Hans Jonsen nevnes her i tida 1750-1770. Han var gift med Åse Olsdtr., f. 1699, d. 1770. Ola Nilsen, f. 1756, d. 1801, brukte plassen omkring 1800. Kona hette Pernille Andersdtr., f. 1750. Barn: Anders. Den siste husmannen her var Ola Andersen fra Brurberg, f. 1799, d. 1876, g. m. Anne Pålsdtr. fra Eiker, f. 1786, d. 1867. Barn: Hans, Anders. En av etterkommerne forteller at Ola bodde i et lite grått hus med stue og kjøkken, og hadde litt jord, ei ku og en eplehage med 7-8 trær. Han arbeidde på Store Landfall og dreiv ellers med å spikke garnvinner og reparere rokker.

 

Lurtopp.

1) Rasmus Ellensen, f. 1756, brukte plassen i 1801. Han var gift med Gunhild Ellensdtr. f. 1761. Barn: Ellen, Engelbret. Seinere ble plassen overtatt av sønnen 2) Ellen Rasmussen, f. 1792, som var den siste husmannen her. Hans kone hette Johanne Ingebretsdtr. Av barn nevnes Ingeborg, Ingebret, Rasmus.

 

Mølla.

Morten Nilsen, Sand, f. 1734, d. 1803, fikk bygselbrev på møllebruket og plassen i 1787, men sa i 1792 fra seg møllebruket og brukte seinere bare plassen, der han selv hadde bygd hus. Han var gift med Kirsten Nilsdtr. og hadde tre barn, Simen, Berte og Nils. Ved skiftet etter Kirsten i 1797 var bruttoformuen 162 dlr. og nettoformuen 58 dlr. Morten giftet seg så med enka Eli Fredriksdtr., f. 1755, som i 1814 solgte husene her til datteren Margrete Olsdtr., men det er mulig at plassen ble brukt av Elis tredje mann, Ola Halvorsen, som er nevnt 1823. I 1836 ble plassen bygslet bort til Bjørn Ellefsen, f. 1799, g.m. Bodil Olsdtr., f. 1787. De satt på plassen her til etter 1865 og var de siste husmannsfolkene her.

 

Bråtan.

Hans Olsen solgte husene på plassen i 1861 til Kristian Olsen, f. 1818 i Grue, g. m. Matea Olsdtr., f. 1824 i Våler. Barn: Karen, Olaf, Karl Olaus, Kristian Martin, Johan. De brukte plassen 1865 og var sikkert de siste husmannsfolkene her.

Gårdsregister

Innhold