LIAN
Lian ligger ca. 50 meter over havet i delvis bakket lende på leirgrunn nordafor Stoppen, og grenser i sør mot Stoppen, i øst mot Høvik, Kjelstad og Sandåker, i nord mot Viulstad og i vest mot skogen, uten naturlig markering på noen kant.
Lian (gno. * Hlidarnir - liene) ble trolig ryddet i yngre jernalder, og tre-delt i gammelnorsk tid, i Søndre, Mellom og Nordre Lian. Himmerike ble ryddet i kristen tid høyt oppe på ei lita slette ovafor Nordre Lian. Denne gården ble nedlagt etter Mannedauen og kom seinere inn under Nordre Lian. Stedet kalles nå Øgårn (Ødegården), men det gamle navnet ble brukt i offentlige dokumenter så seint som i 1817.
Søndre Lian ble delt i to bruk med navnene Søndre og Øvre Lian i 1724; en delekontrakt ble opprettet 5/10 1732 og tinglyst 6/7 1733, men den er visstnok ikke bevart. Det sistnevnte bruket ble delt i 1741, så det oppsto et tredje bruk, som i 1859 ble slått sammen med Søndre Lian. Herfra var Langløkka, seinere bnr. 3, skilt ut 1839. 1 1834 var ¾ av Mellom-Lian lagt til Søndre Lian. Fra resten av Mellom-Lian var tredjeparten, seinere bnr. 1, skilt ut fra hovedbølet, seinere bnr. 2, i tida 1840 - 1844. Ved en ny utskilling 1903 beholdt den utskilte parten bnr. 1, mens hovedbølet fikk bnr. 2 og 3. Nordre Lian ble i 1760-åra delt i et nordre og et Søndre bruk. I tida 1801-1809 var det nordre bruket todelt. Hele gården ble samlet 1824, men ble igjen delt ved skylddelingsforretning 29/5 1863, seinere bnr. 3 og 4, det første med hus oppe ved åskanten, det andre nedunder den bratte lia. To små parter, bnr. 2, Ødegården, og bnr. 1 ble skilt ut henholdsvis 1855 og 1865.
Søndre Lian hadde 3 bruksnr. 1904; ved utskilling av noen mindre parter økte tallet til 10 1952. Mellom-Lian hadde 3 bruksnr. 1904 og 4 1952. Nordre Lian hadde 4 bruksnr. 1904 og 8 1952.
Tunordningen er firkantet på Søndre Lian. Av gamle hus merker en seg hovedbygningen på Søndre Lian som ble kalt ny i 1843; den ble røstet om i 1880-åra.
Skog har det vært lite av til Lian. Den som var, lå innafor gårdsområdet, ikke oppe i åsen. I forbindelse med en takst på Nordre Lian 1792 nevnes det at skogen før hadde ligget i sameie med Søndre Lian, men sameia var delt for lenge siden. I en rettssak om Stoppen- og Flåtansameia i 1704 ble det spørsmål om Himmerike hadde hatt del i sameia, men ingen kunne svare sikkert på det. Søndre Flåtan lå etter Mannedauen under Søndre Lian til etter midten av 1600-tallet, så den tida hadde brukerne på Søndre Lian del i sameia.
Brukerne på Søndre Lian og Mellom-Lian innrømmet i en rettssak i 1680 at de hadde drevet krøttera over Søndre Flåtan når de skulle til seters, men hvor de setret, får vi ikke høre noe om her. Av et skifte på Mellom-Lian i 1715 framgår det at brukeren her skyldte 1 dlr. 1 ort «udi seterlønn» til Halvor Persen Meren, så på Mellom-Lian har de i hvert fall på den tid leid seterhavn i Merenskogen.
Husmannsplasser. Søndre Lian hadde husmannsplass på Søndre Flåtan før gården ble sjølstendig etter midten av 1600-tallet. Under Mellom-Lian ble det tatt opp en plass i utmarka i 1797, men hverken navnet eller stedet er kjent. I 1801 var det tatt opp en plass under Nordre Lian, trolig Roa i skogkanten nordvest for gården. Det ligger ennå et hus der, men plassen ble nedlagt i slutten av forrige hundreår. En plass under Søndre Lian, Høgda, var tatt opp ovafor gården 1865, men det var visstnok ikke stort mer jord enn sjølve tomta til den. Høgda ble frasolgt under forrige krig.
Krøtterhold og areal i dag. Søndre Lian, gnr. 34, bnr. 1: 2 hester, 2-3 kuer, 4 griser, 30 høns. 240 mål dyrket mark, derav 6-7 mål kulturbeite, 40 mål frukthage, 2 mål jordbær, 40 mål grønnsaker, 50-60 mål åker, 40-50 mål eng, 6-8 mål poteter, 10 mål rotfrukter. 20 mål er plantet til med storfruktede hasselnøtter. 20 mål skog. Øvre Lian, gnr. 34, bnr. 2, 7: 1 hest, 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 42 mål dyrket mark, 8 mål havn.
Mellom-Lian, gnr. 35, bnr. 2, 3: 1 hest, 2 griser, 20-25 høns. 36 mål dyrket mark, derav 2 mål kulturbeite og dessuten 2 mål annen havnegang på innmark. Jordbær og frilandsgrønnsaker dyrkes på 4-5 mål. For øvrig er hele eiendommen plantet til med frukttrær. Nordre Lian, gnr. 36, bnr. 3, med Nordre Flåtan, gnr. 33, bnr. 2: 2 hester, 6 kuer. 75-80 mål dyrket mark og dessuten 8-10 mål på Flåtan. Av dette er 8-10 mål havn, 18-20 mål frukthage, 2 mål bær, 12-15 mål åker, 30 mål eng, resten poteter og rotfrukter. 40-50 mål skog på Flåtan. Nordre Lian, gnr. 36, bnr. 4: 1 hest, 10 kuer, 5 ungdyr, 10-15 griser. 93 mål dyrket mark, derav 27 mål kulturbeite, 17 mål frukthage, 4 mål jordbær, 2 mål grønnsaker, 15 mål åker, 30 mål eng. 50 mål skog og havn.
Folketall.
1760: Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn
3 11
B.folk Husm.folk Tj.folk Håndv.folk Arb.folk Ft.folk Andre
1801 10 12 6
1865 8 8 6 6 2 3 2
