LI
Li ligger på en sidemorene ved skogkanten på Åssida, ca. 30 m. o. h. Husene ligger i ei nokså bratt sørhelling, men en del av innmarka er slett. Avstanden til hovedveien er ca. 800 meter.
Gården grenser i øst mot Myre, i sør mot Berskog, der grensen følger et høydedrag i terrenget. I vest er det ingen naturlig grense mot Berskog. Innmarka grenser i nord mot skogen, som strekker seg nordover til tjernet Løken og Liseterbekken, der grensen mellom Lier og Drammen nå går. En smalere remse av Li-skogen strekker seg herfra inn til Trettekollen. Li-skogen grenser nå mot Berskog både i vest og øst. Tverråsen og Klemmehøgda heter to fjellhøgder her. Langmyra strekker seg gjennom skogen i retning øst-vest. Det er bygd et sports kapell i Li-skogen, og ikke langt unna ligger utfartsstedet Tverken.
Li, bnr. 3.
Trettekollen i nordenden på Li-skogen har sitt navn fra omkring 1700, og navnet skyldes grensetvister mellom Li og Eik. Den 6. juni 1676 var det åstedssak på Lisetra nordafor bekken «som løper av Løken, og som ble kalt både Liseterbekken og Veerbekken. Kapellanen som bodde på Eik, Jacob Michelsen Snog, hadde stevnet Pål Li for å ha hogd i Eik-marka østafor Tverråsen og sønnafor Liseterbekken. Pål Li mente at dette var Lis skog. Men vitneprovene gikk Pål imot. Lars Berskog fortalte at den forrige kapellanen på Eik hadde gitt tillatelse da de satte opp husene på Li- setra. Tore Nordby fortalte at far hans, Even Eriksrud, hadde fått lov av oppsitteren på Li å drive med gildring vestafor Li- setra, men ikke østafor, der han bare fisket. Det ble forlik om at delet skulle gå snorrett fra den høyeste toppen på Lelangsåsen til en bestemt stein på Tverråsen og videre sørover til Skimten. Men i 1701 ble det strid om hva som var ment med den høyeste toppen på Lelangsåsen. Kristoffer Li mente at det var en topp tett ved Lelangen, mens motparten hevdet at det var lenger vest. Kristoffer tapte saka, og det ble fastsatt at delet skulle gå ut fra den toppen som etter den tid har hatt navnet Trettekollen. Men sagnet sier at bonden på Eik hadde fylt jord i skoene før han gikk hjemmefra om morgenen, og dermed kunne han trygt sverge på at han stod på Eiks jord enda han var langt inne i Li-skogen.
Li (av gno. Hlìd= li) ble trolig ryddet i vikingtida, og delt først l771- 73, og så varig delt i to like store bruk ved skyldsetningsforretning 22/9 1846. Det østre bruket var hovedbølet og har nå bruksnr. 3. Det vestre bruket hadde før bruksnr. 1, men har nå bruksnr. 8; et jorde som ble skilt ut 1906, belholdt nemlig bruksnr. 1. Omtrent samtidig med delingen i 1846 ble en del av skogen, bruksnr. 2, skilt ut; -skyldsetningsforretning ble foretatt 26/3 1853. Nyland, bruksnr. 4, ble skilt ut fra det østre bruket i 1888, og snart etter Ekkebråten, Gullhaugen og Fjellbu. I 1904 var det i alt 7 bruksnr. på Li, og ved byutvidelsen i 1951 var det 45.
Av husene på det østre bruket stammer hovedbygningen og side- bygningen fra tida før delinga. Ved den kortvarige delinga 1771-73 ble det satt opp en stue på det nye bruket; det er trolig den sidebygningen som ennå står på det vestre bruket. De øvrige husene her ble satt opp i 1850-årene. Tunene på de to brukene ligger tett inntil hver andre og er bare skilt ved et gjerde.
Innmarka ble klart skilt ved delinga i 1844; delet skulle følge «den fra Berskog-gårdene like i nord anlagte kjørevei som blir begge eiere til felles eiendom. Fra denne vei går grenselinjen 4 alen syd og vest fra gårdens uthus inntil hovedbygningens vestre vegg og herfra i like linje til skoggjerdet».
Skogen ble trolig skilt ut fra sameia med Kjøsterud 1573 (se Kjøsterud). Ved delinga 1844 ble skogen delt mellom brukene med et dele fra bygda inn til Trettekollen.
Li-setra er nevnt første gang i rettssaka 1676. Etter vitneutsagnene må det ha vært seter her en god stund alt da, i hvert fall fra omkring 1640. Setra lå 2-2 ½ times vei fra bygda ved Liseterbekken, tidligere kalt Veerbekken. I 1801 ble setra bygslet bort, og bygselsmannen skulle bygge hus, dyrke opp setra og gjerde den inn. De som bodde her i tida framover, levde sannsynligvis dels av å ta imot krøtter for betaling i sommertida, slik som folk kan huske at de har gjort på andre setrer her omkring. Men det er lenge siden det ble slutt på slikt på Li-setra, og den er nå lagt ut til skog.
En husmannsplass er nevnt første gang 1665. Plassen Rolighet som lå oppe i skogen ovafor Li, var tatt opp 1830 og ble nedlagt mellom 1865 og 1875 og lagt til skogen; men tuftene etter husene syns ennå.
Arealer, krøtterhold og utsæd.
På det østre bruket er det ca. 50 mål dyrket mark; av dette er 5 mål frukthage, en del brukes til jordbærdyrking, og resten drives som vanlig gårdsbruk. Skogen er på 500 mål. Husdyrholdet er 1 hest, 4 kuer, 5 griser og 30 høns. - På det vestre bruket er det 45 mål innmark; av dette er 4 mål frukthage, 8 mål åker, 28 mål eng og 4 mål poteter. Skogen er 300 mål. Av husdyr har en nå bare 1 hest.
Folketallet 1760: Menn fra 15 til 50 år - 1; gamle, kvinner og barn- 8.
Folketall 1801 og 1865.
Bondefolk Tj. folk Husm. folk Håndv. folk Arb. folk
1801 3 2 0 0 1
1865 9 2 2 2 2
Matrikkelgården Li. - Gnr. 4.
Li var fullgård 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 27 øyresbol. I 1617 og seinere var skylda 1 ½ skpd. tunge. Brukeren skattet 1628 som leilending av 8 kuer og ungdyr og 5 sauer, og 1657 av 3 hester, 10 kuer, 7 kviger, 12 sauer og 4 svin. 1661: Skog til smålast. 1666: Tiende av 30 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 10 set. erter, 5 set. hveite, 2 ½ tn. rug, 30 brugder lin, og 1690 av 27 ½ tn. havre, 1¼ tn. blankorn, 5 skjepper hveite og 5 skjepper rug. Ryttergårdsbesiktelse 1689/- 91 : Husdyrhold 3 hester, 9 kuer, 8 ungdyr, 12 sauer og 5 griser. Utsæd 12 tn. havre. Høyaving 30 sommerlass. Granskog til husfornødenhet samt gjerdefang og brenneved. I gode åringer kunne en leve av gårdens avl og avgrøde. En god gård. 1723: Skog- til hustømmer. Seter. En husmann uten utsæd. Skylda ble foreslått redusert 2 ½ lp. Gården fikk matr.nr. 4. Ryttergårdbesiktigelse 1727: 2 ½ hest med dragonhesten, 10 storfe, 6 sauer. Utsæd 10 tn. havre. Høyavling 26 lass. Låve og lader måtte nedrives og forbedres med nye stokker. I 1728 ble Li forkastet som dragongård, da den var «for ringe til dragonhold». 1739: Skogen som var vel 10 km. lang og 440 bred, hadde mye fjell-lende og dårlig grunn i sør, men var bedre nordover. Den var uthogd. 1803: Skog til husbehov og noe til salg. 1820: Måtelig beliggenhet. Skog til salg av 8 tlt.. årlig. Tung skogdrift. 1838: Ny skyld 7 dlr. 15 skil. 1865: 235 mål åker og eng på dels flat mark med god jordbunn; derav hadde det vestre bruket 110 mål og det østre 125 mål. Det første bruket var godt dyrket, det siste måtelig. Havnegangen var tilstrekkelig og lå bra til. I skogen kunne det hogges i alt 20 tlt. bjelker og 20 tlt. batting årlig, men driften var til dels tung.
Offisielle oppgaver over husdyrhold og avling gjennom 200 år.
