LAUGJORD
Laugjord lå ifølge biskop Jens Nilssøn (visitasreise 1595) tre pileskudd østafor Strøm, d.v.s. vel en kilometer. Det må lia vært i nærheten av bybrua. Gården ble trolig ryddet i kristen tid. I første del av 1600-tallet ble en del av den lagt ut til tomter, og i 1650 ble resten lagt ut til bymark.
Matrikkelgården Laugjord.
Laugjord var halvgård 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid. Gården ser ut til å ha vært på 13-14 øyresbol i gammelnorsk tid, og seinere på 16 lp. Skylda ble trolig satt opp til 25 lp. på begynnelsen av 1600- tallet, sannsynligvis som følge av at gården kastet av seg mye i form av tomteleie. Sikre oppgaver over skylda fins dessverre ikke, da gården ikke er nevnt i matrikkelen av 1647. Skylda ble slettet 1650. Etter den tid forekommer gården ikke i skattelistene.
Eiere.
Halvard Aslaksen solgte i 1376 10 ertogbol til Torkel Torsteinsen. Gunnar Eivindsen kjøpte 2 øyresbol i 1428. Ingen av disse partene kan følges. På 1500-tallet satt Eivind Olsen med 16 lp. I et arveskiftebrev fra 1601 sies det at parten skulle være gått i arv til hans sønner Ola og Pål Eivindsen, men dette: synes noe tvilsomt, da denne Eivind Olsen må være identisk med den Eivind Hoen som i 1544 makeskiftet 16 lp. til Peder Hansen Litle. Fra ham eller hans arvinger kom godset til familien Rosenkrantz. Enten må Rosenkrantz ha eidd mer gods i den samme gården, eller så må skylda være økt fra 16 lp. til 25 lp. mellom 1544 og 1624; det siste er nok det sannsynligste. 1 1624 eidde nemlig Jacob Rosenkrantz's arvinger 25 lp. i gården. Gården var i 1639 gått i arv til Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet den til Sehested. Han la gården ut til bymark i 1650 mot at borgerne skulle betale dobbelt grunnleie av sine tomter.
Brukere.
I) Nils brukte gården fra seinest 1593 til omkring 1620. Han eidde ½ skpd. jordegods. II) Albert, br. ca. 1620-1624. Han dreiv litt trelasthandel i smått med utenlandske skippere. Så overtok III) kjøpmann Henrik Rutz. Han dreiv bl. a. utstrakt trelasthandel. Både i 1624 og omkring 1650 nevnes han som huseier på Bragnes. Etter 1637 nevnes han ikke som bruker her, og det heter at gården lå øde. Gården ble kanskje alt på denne tid benyttet som havn for byfolkenes krøtter, slik at bestemmelsen om at gården skulle legges ut til bymark i 1650, bare betydde stadfesting av en ordning som alt var satt i verk.
