KROFT

Gårdsregister

Innhold

Kroft ligger i noe bakket lende nordøst for Hennum. Høyden over havet er ca. 350 meter, og grunnen består av sandjord.

Gården grenser i sørvest mot Hennum og ellers mot skogen.

Gårdsnavnet er ikke forklart, men det kan vel tenkes at det står i forbindelse med den høye åstoppen innenfor gården på en eller annen måte. Kroft ble ventelig ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men den ble gjenryddet innen 1588. I 1790 ble Kroftbråtan, ½ lp., skilt ut. Resten av gården ble delt i to like store bruk i 1797. Fra bruk I ble Nordenga, 1/3 lp., skilt ut 14/9 1804. Denne parten ble i 1810 lagt til Kroftbråtan, og herfra ble 10 skil. (bnr. 8) solgt i 1838. Resten av dette bruket fikk senere bnr. 7. Myra, 11 skil., ble skyldsatt fra bruk I 11/9 1847 og ble senere en del av bnr. 3 (se nedenfor). Fra bruk II ble ¼ lp. (bnr. 6) skilt ut ved skyldsetningsforretning 22/10 1812. En part på 6 skil. ble skyldsatt fra bruk II 29/5 1858 og ble slått sammen med Myra av bruk I til bnr. 3. Samme året ble det som gjenstod av bruk I slått sammen med resten av bruk II til bnr. 1. Herfra ble bnr. 2 skilt ut 23/10 1880. Hagen, bnr. 4, ble skyldsatt, fra 13/7 1881. Fra bnr. 1 ble også Mellomenga, bnr. 7, og Nordenga, bnr. 9, skilt ut 17/7 1885. Bråtan ble skyldsatt fra bnr. 5 som bnr. 10 21/9 1896. Det var 8 bruksnr. på Kroft i 1886, 11 i 1904 og 20 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningene på bnr. 1 og bnr. 2 + 3 er gamle.

Husmannsplasser. Det var trolig en husmann i Nordenga fra senest 1799. Denne plassen ble solgt fra i 1804. I 1865 ble Nordenga under bnr. 1 brukt av en husmann, og i 1885 ble plassen skilt ut som eget bruk. I 1801 nevnes to husmenn med jord, men vi vet ikke hvor den andre husmannen bodde. I 1821 ble Bråtan festet bort. Denne plassen ble fra senest 1865 brukt under bnr. 6 og 8, og ble i 1896 skilt ut fra bnr. 5 som bnr. 10. Snekkerstua var tatt opp øst for gården i 1824, og ble i 1897 skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 11, Kraftly.

Areal og husdyrhold i dag. Kroft, gnr. 143, bnr. 1: 40 mål dyrket mark. 60 mål skog og utmark. Kroft, gnr. 143, bnr. 2 og 3: 35 mål dyrket mark - eng og korn. 20 mål skog (hamn). Kroftenga, gnr. 143, bnr. 5 og 7: 50 mål dyrket mark - eng. 15 mål skog (hamn). 65 sauer. Det ble slutt med kuer før 1960. Kroft, gnr. 143, bnr. 6, 8 og 10 + Damhagan, gnr. 134, bnr. 9: 30 mål dyrket mark - eng. Det ble slutt med kuer i 1955.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

15

1

7

7

 

1865

13

1

8

7

3

 

Matrikkelgården Kroft. Gnr. 143.

Kroft var ødegård i 1588 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 5 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 3 kuer, 3 kviger og 2 sauer. 1661: Skog til gårdsfornødenhet. Tiende 1666 av 5 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/16 tn. rug, og 1690 av 7 ½ tn. havre og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 160. Sand- og steinurjord. Skog til brenneved og gjerdefang. Skylda ble foreslått forhøyet med 1 lp. 1739: Gården har bare åker og eng hvor det står litt bjørk og små granskog. 1803: Skog til husfornødenhet. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr. nr. 148, ny skyld 1 daler 1 ort 4 skil. 1865: 157(?) mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dårlig jord, derav 86 mål på bruk I + II, 14 (?) mål på bnr. 3, 14 mål på bnr.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

1

3

 

1

3

2

7 ½

1723

½

 

3

   

3

8 ¾

1803

   

5

 

6

5

25

1820

   

5

 

3

4

9 7/8

1865

   

6

 

4

5 ¼

26 ½

Høyavling 1723 - 6 lass, 1865- 72 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bruk I + II

1

4

4

 

Nordenga, plass

 

1

   

Bnr. 3

1

2

   

Bnr. 6 og 8

1

4

3

1

Haraldsrud, plass

1

     

Bnr. 7

 

2

   

 

 

Hveite

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bruk I – II

½

½

2

1/8

4

Nordenga, plass

       

3

Bnr. 3

 

3/8

1

1/8

2

Bnr. 6 og 8

1/8

½

 

5

Bnr. 7

1/16

3/8

1

 

3

 

6, 21 mål på bnr. 7 og 22 mål på bnr. 8. Hamn på bruk I + II, bnr. 3 og bnr. 7, men den er utilstrekkelig på de to sistnevnte brukene. Kornet modnes sent på bruk I + II, bnr. 7 og bnr. 8. Besværlig atkomst, tungbrukt (unntatt bnr. 8 som er lettbrukt) og gården er dårlig dyrket (unntatt bnr. 6 og bnr. 8 som er tålelig dyrket). 2 tlt. bjelker årlig av skogen.

 

Eiere.

På 1500-tallet tilhørte gården sikkert Even Klemmetsdal. Håken Sørsdal overtok i 1613 1/3 av skylda som pant av Torbjørn Halvorsen Hennum og hadde trolig arvet resten. I 1624 eida han ihvertfall 5 lp., dvs. hele gården. Eier fra senest 1647 var Sven Sørsdal. Hans sønn (?) Jon Svensen Hennum drev fra begynnelsen av 1690 åra gården som underbruk under Øv. No. Hennum.

 

Brukere.

Kjell, br. senest 1612-1620. Så overtok II) Asle, br. til 1648. Han ble avløst av III) Peder, br. til omkring 1659. Til 1663 nevnes IV) Ragnhild, som kanskje var enke etter Peder. Så ble bygsla overlatt til V) Peder Olsen, f.ca. 1637, br. til ca. 1670. I 1672 nevnes VI) Erik. Så overtok VII) Henrik, d. 1691. Deretter ble gården drevet som underbruk under Øv. No. Hennum av eieren VIII) Jon Svensen Hennum (se der). Fra omkring 1730 ble Kroft brukt av sønnen IX) Sven Jonsen, d. 1747, g.m. Ingeborg Larsdtr., d. 1749. Barn: Jon, Åse (se nedenfor). Han fikk utlagt størsteparten av gården ved skiftet etter faren i 1736. Samme året kjøpte han en arvepart på 1 lp. 2 remål av svogeren Hans Gundersen Hennum. Ved skiftet etter Sven i 1747 var bruttoformuen 230 dlr. og nettoformuen 203 dlr. Taksten ble 130 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 5 storfe, 4 sauer (derav 3 med lam) og 2 griser. Et par år etter Svens død falt Ingeborg Larsdtr. ned i brønnen og druknet. I 1747 var 3 lp. i gården blitt utlagt til sønnen X) Jon Svensen, f. 1730, d. 1750. Denne arveparten ble i 1751 utlagt til søsteren XI) Åse Svensdtr., f. 1733, d. 1809, som i 1754 giftet seg med Hans Andersen Holmen, Sylling, f. 1731, d. 1805. Barn: Anders, Ole, Jon, Ingeborg (g.m. Lars Larsen Skustad), Ingebret. Åse flyttet til Sylling, og Kroft ble solgt for 200 dlr. til X11) Lars Nilsen Hørte, som var gift med Åses kusine Siri Olsdtr. Hennum, f. 1731, d. 1770. Barn: Christoffer, Ole, Gunhild, Lars. I 1772 giftet han seg med Gunhild Rasmusdtr. Rød. Barn: Ole, Gunhild, Lars, Nils. Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen hos selgeren. I 1768 steg pantegjelda til 290 dlr. Ved skiftet etter Siri Olsdtr. i 1770 var bruttoformuen 358 dlr. og nettoformuen 268 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr. Lars reduserte gjelda til 60 dlr. samme året, men økte den til 95 dlr. i 1771. I 1772 utstedte han en pantobligasjon på 40 dlr., som var barnas arv etter deres mormor, Gunhild Larsdtr. Senere forlangte sønnen Christoffer å få utbetalt arven etter sin mor og mormor. Men da faren ikke så seg i stand til å, etterkomme sønnens krav, gikk Christoffer til rettssak i 1780. Lars lovte da å utbetale mesteparten av arven hvis han fikk noen måneders henstand. Hvis Christoffer ikke ville vente så lenge, fikk han bare selge det han var blitt utlagt i gården. Lars mente at sønnen, som ennå var ungkar, ikke trengte pengene så sårt, og at det derfor var urimelig av ham å tvinge sin far, som han visste var en fattig mann, i utrengsmål. Da saken kom opp igjen året etter, ble den avvist av mangel på bevis. I 1783 fortsatte imidlertid rettssaken, og utgangen ble at Christoffer og hans brødre Ole og Lars i 1784 utstedte skjøte til faren på sine arveparter etter moren for tilsammen 37 dlr. Lars tok da pantelån på 376 dlr. Like før var gården blitt taksert til 600 dlr. I 1790 solgte Lars for 590 dlr. til XIII) Peder Karlsen, som tok pantelån på 300 dlr. Selgeren holdt imidlertid Bråtan, en part på ½ lp., utenfor handelen. I 1797 fikk to kjøpere skjøte på 4 ½ lp. for 490 dlr.

 

Bruk I,

2 ¼ lp., ble i 1797 ervervet av 1) Anders Olsen Kroft, f. 1768, d. 1847, g.m. Gjertrud Arnesdtr., f.ca. 1771, d. 1852. Barn: Ole, Anne, Arne. I 1804 måtte Anders og eieren av bruk II, Jakob Olsen, betale Ingebret Christoffersen 50 dlr. for odelsretten. Samme året solgt Anders fra Nordenga, skyldsatt til 1/3 lp. Han lånte 100 spd. i 1830, og fordoblet pantegjelda i 1833. I 1840 utstedte han skjøte for 200 spd. til sønnen 2) Arne Andersen, f. 1807, d. 1877, g.m. Marte Olsdtr. Opsal, f. 1811, d. 1874. Broren Ole frasa seg odelsretten. I 1858 kjøpte han til bruk II for 300 spd. Like etter solgte han fra en part på 6 skil. av bruk II. I 1872 utstedte han skjøte på bruk I og II, bnr. 1, til 3) Christoffer Nilsen Kroft, f. 1834 på Skjeggerudeie i Sylling, d. 1898, g.m. Anne Hansdtr., f. 1841 i Strømm. Barn: Nils, Hans, Marte, Karen, Nikoline, Anne Kirstine, Laura, Sigrid, Petra. Han solgte fra en del jordstykker. I 1907 overdro enka til 4) Svend K. Kroft, f. 1878. I 1925 ble det utstedt auksjonsskjøte til 5) Karl Normann, som i 1936 solgte til 6) Peder K. Bråthen fra Ø. Sandsvær, f. 1898, g.m. Marie Stensrud, Modum. Barn: Liv Turid, Birger. Han solgte i 1954 til 7) Kristian Bording. I 1957 utstedte Solveig Bording skjøte til 8) Hans J. Larsen, som året etter solgte til 9) Roar Maure. Han forpakter bort bruket.

 

Bruk II.

I 1797 ble 2 ¼ lp. kjøpt av 1) Jakob Olsen Kroft, f.ca. 1762, d. 1818, g.m. Mari Olsdtr., f.ca. 1769, d. 1829. Barn: Ole, Lars, Ragnhild (g.m. Anders Olsen Meren), Gulbrand, Bernt, Anders, Anne, Oline. I 1831 opplyses det at sønnen Bernt var livsslave. Jakob måtte i 1804 betale 50 dlr. sammen med eieren av bruk I for å fri seg fra odelskrav. I 1812 solgte han fra ¼ lp. (bnr. 6). Året etter tok han pantelån på 150 riksbankdaler sølvverdi. I 1820 ble bruket utlagt for 200 spd. til sønnen 2) Ole Jakobsen, f.ca. 1789, d. 1832. Han utstedte en pantobligasjon på 46 spd. i 1822. I 1833 ble eiendommen utlagt for 250 spd. til hans brødre 3a) Lars Jakobsen, f.ca. 1790, og 3b) Gulbrand Jakobsen, f. 1795, d. 1847, g.m. Maren Svensdtr. Tranbyeie, f. 1799 på Overn, d. 1859. Barn: Johan, Sven, Martin, Tollef (til bnr. 3), Anders. De tok 1.-prior. pantelån på 125 spd. i 1842. I 1847 solgte Lars sin del av bruket for 100 spd. til Gulbrand, som senere samme året solgte fra Myra, skyldsatt til 11 skil. I 1848 ble eiendommen utlagt for 260 spd., pluss livøre verd 100 spd., til sønnen 4) Johan Gulbrandsen, f. 1821 på Bø-eie, d. 1880, g.m. I Andrine Ingebretsdtr. Haukelia (Sørsdaleie), f. 1813, d. 1869; barn: Gunder, Ingebret, Martin, Maren, Anders; g.m. II Maren Andersdtr. Foss, f.ca. 1819. Det ble flere ganger tatt utlegg i eiendommen for gjeld. I 1857 fikk Johan kontrakt på plassen Rotosnare under Sørsdal, og året etter solgte han sin del av Kroft for 300 spd. til Arne Andersen, som eide bruk I. (se ovenfor).

 

Kroftenga.

Lars Nilsen solgte mesteparten av gården i 1790, men han holdt igjen Kroftbråtan, ½ lp. Han bodde på Østre Rød i 1798 da han solgte for 140 dlr. til 1) Halvor Arnesen Haugerudeie, som året etter solgte videre for samme pris til 2) Simen Jensen Ulven, f. 1744, d. 1803, g.m. Anne Eriksdtr. Hallingstadeie (senere gift med Ole Andersen Sørsdal), f. 1771, d. 1836. Barn: Kari, Erik. Han tok pantelån på 99 dlr. Ved skiftet etter Simen i 1803 var boet fallitt. Aktiva var på 132 dlr., mens passiva beløp seg til 135 dlr. I 1807 utstedte enka skjøte for 180 spd. til 3) Ole Larsen Kroft (se nedenfor under husmenn). I 1810 overdro han bruket for 300 dlr. til 4) Bernt Nilsen Askenberg (se plassen Askenberg u. Lyngås), som i 1804 hadde kjøpt Nordenga, 1/3 lp. av bruk 1, for 150 dlr. Han hadde da lånt 100 dlr. I 1823 tok han pantelån på tilsammen 200 spd. Han solgte fra 1/3 av eiendommen (bnr. 8) i 1838. Resten (bnr. 7) overdro han i 1846 for 180 spd. til 5) Hans Simensen, f. 1812 på Hellumeie, d. 1846, g.m. Berte Larsdtr. Hellumeie, f.ca. 1817, d. 1847. Barn: Lars (til Hallingstad). Skjøtet ble imidlertid ikke utstedt før etter hans død. Bernt og kona, som tok livøre, skulle få bruke halvparten av jordveien så lenge de levde. Ved skiftet etter Berte Larsdtr. i 1849 ble eiendommen utlagt til sønnen Lars, som var bare 3 år gammel. I 1854 ble det utstedt auksjonsskjøte for 200 spd. til 6) Hans Aslesen, som året etter lånte 120 spd. I 1856 solgte han for 300 spd. til enka 7) Maren Karine Hansdtr. Jerpåseneie, Asker, f.ca. 1816, d. 1896. Barn: Hans Eriksen, Ingeborg Mathea Eriksdtr. Hun tok 2.-prior. pantelån på 58 spd. I 1896 utstedte arvingene skjøte til 8) Ole Andreassen, f. 1863, d. 1957, g.m. Helene Knutsdtr., f. 1858, d. 1937. Barn: Knut Adolf, Milla (g.m. Tollef Hellumbråten), Kristian (til Norenga, bnr. 9), Helga Kristine, Olga, Ragna Mathilde. Han kjøpte bnr. 5 i 1902. I 1928 solgte han bnr. 5 og 7 til sønnen 9) Knut Adolf Kraft, f. 1889. I 1962 overtok nevøen 10) Peder Svenningsen, f. 1924, g.m. Åse Fuglerud, f. 1924. Barn: Marit, Svein.

 

Bnr. 6.

I 1812 solgte Jakob Olsen ¼ lp. til 1) Harald Olsen, f.ca. 1769, d. 1826, g.m. Kari Evensdtr., f.ca. 1769, d. 1843. Barn: Torine (g.m. I Sven Olsen Torsrud; g.m. II Casper Simensen Svarteberg), Ole. Enka lånte 100 spd. i 1835. Så overtok sønnen 2) Ole Haraldsen, f. 1812 på Nordal, d. 1871 på Kjenner, g.m. I Ragne Olsdtr. Nordal, f.ca. 1798, d. 1841; g.m. II Anne Karine Andersdtr. Sørsdal, f. 1818 på Sagvollen, d. 1881. Barn: Hans, Ingeborg Kirstine (g.m. enkemannen Peder Andersen Eikeberg), Anne Marie (g.m. Hans Andersen Rype), Christian, Berte Andrea (g.m. Lars Larsen Gisle, Asker) Tolline (g.m. enkemanen Peder Andersen Eikeberg), Karl Otto. Han fikk i 1843 skjøte på søsterens arvepart for 100 spd., og tok da pantelån på 69 spd. Gjelda steg til 200 spd. i 1855. Ole hadde kjøpt det senere bnr. 8 for 100 spd. i 1838 og Myra av bruk I i 1847. I 1849 kjøpte han en del av Heia og flyttet snart dit. Bnr. 6 på Kroft solgte han i 1855 for 400 spd. til 3) Iver Johannessen, f. 1812 i Hole, d. 1890 på Hennum, g.m. Anne Marie Christensdtr., f. 1816 i Hole. Barn: Elen Marie (g.m. Karl Hansen Hennum), Ole, Anne Pauline. Han tok 2.-prior. pantelån på 100 spd. hos selgeren. Iver klarte ikke å sitte med gårdsbruket, og i 1865 finner vi ham som husmann på Hennum. I 1863 var det blitt utstedt auksjonsskjøte til 4) Petter Olsen Meren. Fra senest 1865 ble imidlertid både bnr. 6 og 8 brukt av 5) Andreas Guttormsen (se nedenfor, plassen Bråtan). I 1885 solgte Hans Olsen Heia bnr. 6 og Petter Olsen Kroft bnr. 8 til brukerens sønn 6) Nils Andreassen (se Ne. No. Hennum). Han hadde i 1876 fått kontrakt på plassen Bråtan, som hans far og farfar tidligere hadde brukt. I 1885 kjøpte han, i tillegg til bnr. 6 og 8, Mellomenga, bnr. 9, som inkluderte Bråtan. Nils flyttet senere til Hennum, og utstedte i 1897 skjøte på bnr. 6 og 8, samt Bråtan, bnr. 10, til 7) Martin Olsen Kraft, f. 1840 i Asker, g.m. Karoline Andersdtr., f. 1849 i Asker. I 1909 overdro han til 8) Hans A. Temte, g.m. Anna. De solgte i 1944 til svigersønnen 9) Thorstein Alme, g.m. Gudrun Temte. Året etter gikk handelen om igjen. I 1946 utstedte Hans Temte skjøte til 10) Gudrun Galåsen, g.m. Olav Galåsen. Hun fikk året etter skjøte på Damhagan, bnr. 6 på Øv. Sø. Sørsdal. I 1958 solgte hun til 11) Olav Brekke, som senere samme året overdro til 12) Ella Vestgaard, f. 1911. Hun leier bort jorda.

 

Bnr. 3.

I 1847 ble Myra, 11 skil. av bruk I, kjøpt for 70 spd. av 1) Ole Haraldsen Kroft (se ovenfor, bnr. 6). I 1852 solgte han for 100 spd. til 2) Ole Andersen Kroft, som i 1855 overdro for samme pris til 3) Tollef Gulbrandsen (sønn av Gulbrand Jakobsen Kroft), f. 1832 på Bø-eie, g.m. I Åse Andersdtr. Bøeie, f.ca. 1833, d. 1871; barn: Gustav, Maren Elise (g.m. Peder Andersen Bakke, Asker), Anton, Martin, Thea, Erik, Johannes; g.m. II Ingeborg Olsdtr., f. 1848 i Nes, Hallingdal; barn: Åse, Erik. Han tok i 1857 pantelån på 146 spd. I 1858 kjøpte han til en bråte på 6 skil. av bruk II for 100 spd. Det opplyses i skjøtet at kjøperen hadde brukt denne parten lenge. Senere samme året solgte han alt han eide i Kroft, bnr. 3, for 380 spd. til 3) Christian Iversen Bjertnes (Bjerknes?), g.m. Dorthea Auensdtr. Barn: Olaus. I 1859 var det skifte etter hans kone, og samme året utstedte han skjøte for 400 spd. til 5) Mads Davidsen, som tok pantelån på 134 spd. I 1863 overtok 6) Christian Fredrik Waldorf fra Kristiania, f.ca. 1827 i Danmark, g.m. Karen Ellensdtr., f. 1837 på Engereie. Barn: Karl Wilhelm, Katinka Eline, Johan Peter. Han pantsatte bruket for 350 spd. i 1863. Senest i 1871 ble eiendommen tatt i bruk av den tidligere eieren Tollef Gulbrandsen (se ovenfor), som siden 1858 hadde bodd på Tranbyeie og Kjennereie. Han fikk skjøte på bnr. 2 i 1888. I 1899 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 2 og 3 til 7) Hans Chr. Larsen Hennum og Iver Larsen Hennum. Den førstnevnte solgte i 1911 til 8) Harald Andersen Gulliksrud og Lauritz Andersen Gulliksrud. I 1919 ble det utstedt skjøte til 9) Martin Granbakken, som året etter overdro til 10) Andreas Berg. Han solgte i 1921 til 11) Sigvart Svenningsen. I 1936 ble det utstedt auksjonsskjøte til 12) Jørgen Karlsen, f. 1910, g.m. Agnes Sofie Fredriksen, f. 1914. Barn: Kirsten Johanne, Astrid Synnøve. Han leier bort jorda.

 

Nordenga, bnr. 9.

I 1885 ble 13 skil. skyldsatt fra bnr. 1 og overtatt av 1) Hans Eriksen Kroft, f.ca. 1849 i Odalen, g.m. Helene Olsdtr. Linnesvold. Barn: Ingeborg Elise, Oline. Hans far hadde tidligere vært husmann her (se nedenfor). Hans fikk ikke skjøte på bruket, men i 1896 utstedte Christoffer Nilsen skjøte til 2) Christian Hansen, f. 1865 på Knipen u. Sørsdal, g.m. Karoline Anette Mortensdtr. Barn: Hans, Elise, Marinius. I 1903 ble det utstedt auksjonsskjøte til 3) I. Grøstad. 4) Hans Eriksen Fjeld (se Ne. Sø. Sørsdal) kjøpte bruket i 1909. I 1933 ble det utstedt auksjonsskjøte til 5) Kristian A. Kraft, f. 1892, g.m. Ragna Skustad. Han solgte i 1951 til 6) Ole Martin Svenningsen, f. 1923, g.m. Randi Fuglerud, f. 1926. Barn: Bjørg, Ole Vidar.

 

Husmenn.

Nordenga.

Fra senest 1799 var skomaker Ole Larsen, f.ca. 1757, husmann på Kroft. Han var gift med Randi Olsdtr., f.ca. 1761. Barn: Siri, Ole, Lars. I 1804 opplyses det at Ole brukte den delen av Nordenga som ble solgt fra bruk I det året. Han kjøpte Kroftbråtan i 1807 (se ovenfor). På Nordenga under bnr. I nevnes første gang i 1865 Erik Hansen, f. 1815 i Vinger, d. 1887, g.m. Elise Larsdtr., f. 1827 i Sør-Odal. Barn: Hans, Birgitte, Mikal, Karoline, Elise, Edvard, Morten. I 1885 ble plassen skilt ut som eget bruk og overtatt av sønnen Hans (se ovenfor).

Hans Jonsen, f.ca. 1741, nevnes som husmann med jord i 1801. Han var gift med Birte Gundersdtr., f.ca. 1751.

 

Bråtan.

I 1821 ble et jordstykke kalt Bråtan festet bort til Guttorm Kittelsen (sønn av Kittel Guttormsen Opsal), f. 1790, d. 1830, g.m. Anne Andreasdtr., f.ca. 1779, d. 1847. Barn: Andreas, Rasmus, Gunhild Kirstine. Enka fortsatte å bo her etter mannens død, og senere ble plassen trolig overtatt av sønnen Andreas Guttormsen, f. 1816 på Hennum, d. 1888, g.m. Karen Johanne Narvesdtr. Kroft, f. 1816 på Kornerudeie, d. 1871. Barn: Nils, Anne Marie. Fra senest 1865 brukte han bnr. 6 og 8 (se ovenfor).

 

Snekkerstua.

I 1824 var det skifte her etter Jon (Jens?) Nilsen fra Eidskog, f.ca. 1741, d. 1823, g.m. Birte Wernsdtr., f.ca. 1771. Boet eide bare en 4-laftet stuebygning med en 5 skippunds kakkelovn, en gammel skinnfell, et laken, en gammel gryte og 2 trekjøreler. Snekkerredskapen hadde enka solgt for å få penger til begravelsen. Noen små gjeldssummer ble ettergitt, da det ikke var noe å betale med. Enka giftet seg i 1825 med Helge Christoffersen Lyngås, f.ca. 1771. Plassen ble skyldsatt fra bnr. I som bnr. 11, Kraftly, i 1897.

Gårdsregister

Innhold