Eiere.
I 1376 solgte Alf Ugestsen 6 øyresbol i Kovestad til Eivind Jonsen.
Handelen foregikk på «Ranfvika» (Ramvik i Hurum?). Denne parten kan
imidlertid ikke følges.
Ca. 1400 eide Frogner kirke 12 øyresbol, som den hadde kjøpt av Ketil på
Linnes for 4 mark 20 penninger. Denne parten var i 1575 på 10 lp. salt.
Ca. 1400 eide Frogner prestebol 1 2/3 øyresbol,
hvorav 2/3 øyresbol var gitt av Ketil på Linnes.
Parten skyldte i 1617 51p. salt.
I 1575 og senere føres Røyken prestebol opp med 5 lp. salt.
I 1542 lå ½ bismerpund humle til Mariakirkens kommune, og parten var
fortent Enevold Kruse i 1595. Den nevnes imidlertid ikke siden.
Det ser ut til at hele gården ble makeskiftet til stattholderen Hannibal
Sehested i 1648. Likevel gjorde presten krav på landskyld i 1667 (se
brukere). Gården kom under kronen i 1651, og ble overlatt til Marselis i
1658. I 1687 utstedte baron Jue1 skjøte til Christen Evensen Hannevik, som
samme året solgte videre til Sven Jonsen Vear, Røyken. I 1691 overdro han
til Peder Mathiassen Lund (sønn av sorenskriver Mathias Pedersen). Det var
trolig han som i 1702 solgte til Johan Katsch (Kadst?), som tok gården i
bruk.
Brukere.
Gåll nevnes i 1528. Peder nevnes i 1593/ 94. I) Christen Christensen, br.
senest 1604-1642. Han betalte 1 dlr. i tredjeårstake i 1616, og året etter
måtte han punge ut for åbotsfall. Han fikk en medbruker, II) Anders Olsen,
f. ca. 1581, d. 1674. Av barn nevnes Paul. I 1627 betalte han 9 dlr. i
førstebygsel for halvparten av gården. Anders ble i 1667 stevnet av
sogneprest Jens Nilsen for skyldig landsskyld av 5 lp. salt til Lier prestebol
for åra 1659-65. Dessuten krevde presten julemark til 3 dlr. og ferskmat til
1 ½ dlr. for det samme tidsrommet. Herr Jens la fram for retten en jordebok
fra 1638, skrevet av presteenka Ingrid Eriksdtr., og Jochums jordebok fra 1638
til 1643. I begge disse dokumentene stod prestebolet oppført med 5 lp. salt i
Kovestad. Peder hevdet at prestens part ble makeskiftet til Sehested, men da
han ikke klarte å bevise sin påstand, ble han dømt til å betale, til tross
for at han i virkeligheten hadde rett. Så ble bygsla overlatt til III)
Anders, d. 1695. Fra ca. 1685 brukte han gården sammen med den forrige
brukerens sønn, IV) Paul Andersen, f. ca. 1641, nevnt som bruker. til 1697.
Så overtok V) Peder, bruker til 1702. I det sistnevnte året ble gården
kjøpt av VIa) Johan Katsch, g. m. Dorthea Bragnes. Han kalles Johan Musikant
i 1730. I 1704 nevnes halvningsbrukeren VIb) Hans Evensen Mørk (se Ytre
Mørk), som da ble stevnet for retten av gårdens eier for ulovlig hogst og
for å ha flyttet et gjerde. Lovbruddet skulle ha skjedd både da Hans var
halvningsbruker og etter at han var sagt ut. Futen hevdet under rettssaken at
Katsch ikke burde bruke prokurator, siden det var en bonde som var tiltalt.
Katsch bad da om at saken måtte bli utsatt, slik at han kunne skaffe seg en
fullmektig, fordi han ikke behersket språket. Da saken var gjenopptatt, ble
det bevist ved vitner at Hans våren 1704 hadde flyttet et gjerde og hogd 1000
båndstaker til salg "udi Kåvestad eng". Han ble dømt til å sette
opp igjen gjerdet og erstatte hogsten. Senere nevnes en annen halvningsbruker,
VIc) Jørgen Johansen Enger, g.m. Gullaug Olsdtr. Enger, f. ca. 1668, d. 1737.
Barn: Ole, Håken, Anna, Kari. Ved skiftet etter ham i 1719 var bruttoformuen
141 dlr. og nettoformuen 94 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 11 storfe, 10
sauer og 2 griser. Avdødes gangklær ble taksert til vel 3 dlr., og bestod av
kjole, trøye og lue. I 1732 ble det utstedt skjøte for 840 dlr. til VII)
Nils Auensen Tordenstjerne (se Sø. Gullaug). Han krevde åbotstakst, og da
den ble holdt i 1733, fantes det bl.a. en 4-laftet stuebygning som hadde vært
flyttet fra en tomt til en annen. Ved samme anledning var den blitt forbedret
med nytt tømmer, «hvorpå laftene er forhugget og huset i seg selv ille
opptømret». Det var derfor nødvendig med bordkledning. Taket, som på
østsida var tekt med teglstein og på vestsida med bord, trengte også
reparasjon. Videre var det nødvendig med vindskjer og renne på østsida av
taket. Reparasjonsomkostningene for stuebygningen ble i alt anslått til 21
dlr. Det nevnes også at bryggerhuset måtte tas ned og repareres. Stallen og
fjøset var imidlertid så oppråtnet at de måtte erstattes med nye
bygninger. Den søndre lade med halve låven var ganske falleferdig, og det
var derfor nødvendig å ta dem ned og sette opp dem igjen på ny med nye
materialer. Den nordre lade måtte også forbedres, mens en skiku ved den
østre veggen skulle erstattes med en ny. Videre heter det at kjonen måtte
veies opp og få et nytt omkverv og dessuten nye takhon. Når det gjaldt
plassen Kovestadbakken, så var det her en 6-laftet stuebygning som var blitt
flyttet hit fra gården. Dette huset var oppråmet og brøstfeldig, og det var
derfor nødvendig å ta det ned og sette det opp på ny. Dessuten måtte taket
forsynes med takstein. Av rom her nevnes stua, kammeret, svalen og kjelleren
under stua. Av hus ellers på plassen hører vi om låven med laden, skikua,
fehuset og vedskjulet ved stua. Katsch, den forrige eieren, tilstod at han
hadde latt gården bli brukt til halvnings i ca. 15 år, og ført halvparten
av gårdens avling til Bragernes «så at åker og eng ikke kunne være
annerledes enn som den befinnes udi en meget slett tilstand". Gjerdenes
brøstfeldighet ble satt ti1 50 dlr. Åbotsfallet beløp seg alt i alt til
nesten 273 dlr. Retten skulle også bese skogen og beskrive delet både i øst
mot Dauerud og i vest mot Mellom-Gullaug. I den forbindelse ble det framlagt
et delebrev fra 1590. På plassen Skauen var det stuebygning, fehus og forhus:
Det opplyses at Katsch hadde latt rydde og gjerde inn plassen. I 1762 utstedte
Tordenstjernes enke bygselbrev til VIIIa) Ole Jørgensen (sønn av nr. VIc)
Jørgen Johansen), f. 1698, d. 1768, g. m. I Maren Nilsdtr. Hval, Røyken, d.
1732; barn: Jørgen, Håken; g.m. II Kari Nilsdtr. IIa, f. 1689 (?), d. 1775.
Våren 1765 ble gården solgt til kammerråd Mathias Heiberg Bache (se Sø.
Gullaug), som knapt tre uker senere utstedte to skjøter, hver på 850 dlr. Og
dermed ble gården delt. Den ene halvparten ble kjøpt av brukeren Ole
Jørgensen. De tre husmannsplassene holdt imidlertid Bache utenfor denne
handelen. Disse ble frasolgt enkeltvis i løpet av 1765 og 1766, og innbrakte
selgeren tilsammen 780 dlr. Den andre halvparten av gården ble overdratt til
VIIIb) Amund Jakobsen, g. m. Mari Hansdtr. Brastad, f. 1727, d. 1770. Barn:
Mari. Han tok straks pantelån på, 400 dlr., og erstattet det med et lån på
230 dlr. i 1770. Da det ble holdt skifte etter Mari Hansdtr. i 1770, var
bruttoformuen 760 dlr. og nettoformuen 373 dlr. Bruket ble taksert til 6000
dlr. Blant løsøret nevnes følgende tinngjenstander: Et stort fat, et dypt
fat, 8 tallerkener, et par staker og krus. På Ole Jørgensens part av gården
utstedte enka i 1770 skjøte til arvingen IXa) Hans Jonsen, f. 1747 på Lahell,
d. 1812, g. m. Oline Olsdtr. Toverud, f. 1752. Enka Kari Nilsdtr. skulle ha
føderåd, og dessuten måtte Hans betale hennes tre søskenbarn til sammen
600 dlr., som skulle utgjøre arven etter henne. Det sies at Hans hadde drevet
gården en tid, og han roses som en skikkelig kar. I 1770 ble det opprettet en
delingskontrakt mellom de to brukene. Grensene ble fastslått, og det opplyses
at husene var flyttet til hvert av de to brukene. Hans Jonsen tok i 1772
pantelån på 150 dlr., som han økte med 260 dlr. i 1775. Da han i 1780 også
fikk skjøte på den andre halvparten av gården (se nedenfor), for 650 dlr.,
lånte han 625 dlr. Amund Jakobsen hadde i 1773 solgt halvparten av sitt bruk
for 377 dlr. til svogeren IXb) Anders Hansen Brastad (se Nordre Stokke). Han
tok pantelån på 200 dlr. I 1775 solgte Amund, som da bodde på Langum i
Strømsgodset, resten av sin eiendom for 377 ½ dlr. til den første
kjøperens bror, IXc) Hans Hansen Øvre Brastad (se der). I 1780 solgte de to
brødrene for 650 dlr. til Hans Jonsen, som dermed var eneeier. Sist nevnte
flyttet til Møysund, og utstedte i 1794 skjøte for 2270 dlr. til X) Paul
Olsen Dauerud (se der). Han tok pantelån på 1000 dlr. Senere samme året
solgte han gården for 2750 dlr., men han kjøpte senere bruk IV. Kjøper i
1794 var XI) Lars Mikkelsen Auke, Røyken, g.m. Anne Hansdtr. Barn: Mari,
Lars, Anne Karine, Hans, Ingeborg, Elisabeth. Han tok pantelån på 1410 dlr.
Da han solgte gården mellom 1796 og 1799, ble den stykket opp i seks parter.
Ved skiftet etter Lars i 1799 viste det seg at boet var fallitt. Aktiva var
på 992 dlr., mens passiva beløp seg til 1149 dlr. Det opplyses at avdøde,
foruten Kovestad, hadde eid Haukelia og Kjos i Røyken. Boet eide ennå en
part på 5 1/8 lp. salt ½ høne i Kjos, verdsatt ti1400
dlr.
Bruk Ia.
I 1796 ble det utstedt skjøte for 750 dlr. på 6 lp. salt til 1a) Hans
Jørgensen Myre, Røyken og 1b) Håken Torasen Hval, Røyken. Den sistnevnte
solgte i 1797 sin halvpart av bruket for 390 dlr. til den førstnevnte brukers
bror, 1c) Anders Jørgensen Myre, f. ca. 1765, g. m. Ingeborg Christensdtr.,
f. ca. 1773. Barn: Hans. I 1799 kjøpte han også bruk Ib og Ic, men solgte
samme året alt han eide i Kovestad til broren Hans.
Bruk I b.
I 1797 ble det utstedt skjøte for 250 dlr. på 1 ½ lp. salt til 1) Syver
Syversen fra Hotvedt (?). Denne parten bestod av halvparten av Vestjordet,
pluss halvparten av en tomt til stall og vedskur. Han tok pantelån på 188
dlr. Året etter overdro han for 250 dlr. til panthaveren 2) Hans Andersen
Øvre Stabekk, som i 1799 solgte videre for 320 dlr. til eieren av bruk Ic og
halvparten av bruk Ia, Anders Jørgensen.
Bruk Ic.
Lars Mikkelsen solgte i 1797 et uoppdyrket jordstykke på ca. 3 mål,
skyldratt til 2 ½ lp. salt, til 1) Nils Auensen Kovestadbakken (se der).
Parten var verd 20 dlr., og Nils skulle betale ved å gi avkall på sine
rettigheter i Kovestads skog, som nå var utstykket. Han tok pantelån på 170
dlr. i 1799, og overdro like etter for 320 dlr. til Anders Jørgensen, som
eide halvparten av bruk Ia, og som senere på året kjøpte bruk Ib.
Bruk Ia + Ib + Ic (senere bnr. 1).
Anders Jørgensen solgte i 1799 sin del av bruk Ia for 296 dlr., pluss bruk
Ib og Ic for 398 dlr., til broren 1) Hans Jørgensen, som dermed ble eneeier
av det senere bnr. 1. Han tok i 1802 pantelån på vel 153 dlr.
I 1805 forpaktet han bort bruket på 8 år til faren Jørgen Hansen Myre.
Den årlige avgiften skulle tilsvare rentene av 1069 dlr., som var det beløp
Hans hadde gitt for bruket. Husene hadde vært bortleid til underfogd Bedrer
på bruk II, men han var nå sagt ut, og husene kunne disponeres av
forpakteren. Det opplyses at Hans forpaktet bort eiendommen fordi han ennå
var ugift, og at han skulle tre i tjeneste hos sin kurator Ole Jensen Gullaug.
I 1807 kom det til strid mellom Hans Jørgensen på den ene side og underfogd
Becher på den annen, vedrørende den grunn Bechers lade, låve, skiku og
bryggerhus stod på. Sistnevnte frafalt til slutt sitt krav på angjeldende
tomter, og det ble bestemt at de skulle være Hans Jørgensens rette eiendom.
Til gjengjeld skulle Bedrer ha «en strimmel jord 10 sjællandske alen bred i
begge ender strekkende seg fra øst til vest, nemlig fra Bechers hus til
grindestolpen hvor den alm. vei går til gd. Morch og Wahh. Begge partene
skulle snarest flytte gjerdene, og Becher lovte å ryddiggjøre tomtene.
Hans solgte i 1831, trolig p. g. a. økonomiske vanskeligheter, for 780 spd.
og livøre til 2) Anders Pedersen Karlsrud, Røyken, g. m. Dorte Olsdtr. Barn:
Potiense (!) Mathilde (se nedenfor). I 1833 tok han pantelån på 300 spd. I
1850 ble bruket utlagt for 1600 spd. til svigersønnen 3) Even Pedersen
Askestad, Røyken, g. m. Potiense Mathilde. Han solgte i 1855 for taktstsummen
til sønnen (?) 4) Hans Evensen Haukelia, f. 1821 i Røyken, d. 1894, g.m. I
Åse Tollefsdtr., f. 1828 i Ål, Hallingdal, d. 1879; barn: Tholline, Johan;
g.m. II Inga Kristiansdtr.; barn: Anna, Magda. I 1879 utstedte han skjøte til
sønnen 5) Johan Hansen, f. 1860. I 1895 ble bruket solgt ved auksjon til 6)
Bernt Laurtiz Schwencke (se No. Gullaug), som i 1874 også hadde blitt eier av
bruk II (bnr. 2). Han overdro i 1916 både bnr. 1 og 2 til 7) A/S Haaøen
Fabriker (se No. Gullaug), som i 1918 solgte videre til 8) Nitroglyserin
Compagniet. I 1923 kjøpte 9) Aksel Aron Andersen, g. m. Anna Dorthea
Antonsen. Barn: Gunnar. Så ble eiendommen solgt ved auksjon til 10) Magnus
Eriksrud. Auksjonsbudet ble stadfestet i 1929, men skjøtet ble utstedt først
i 1938, samme året som han solgte til 11) Olav Eggum, f. 1906 på Myre,
Åssida, g. m. Astrid Øier, f. 1911 i Oslo. Barn: Erik, Arne, Odd, Tor.
Bruk II.
I 1799 solgte Lars Mikkelsen 6 lp. salt for 650 dlr. til 1) Peder Larsen
Mørk (se Ytre Mørk). Han saksøkte i 1799 Nils Andersen Gullaug fordi denne
hadde latt sine krøtter gresse i Kovestads hestehamn uten tillatelse. Nils
måtte ut med en skadebot på 1 skpd. høy. Gjerdet mellom eiendommene skulle
deles.
Dødsboet etter Peders foreldre solgte i 1803 for 571 dlr. til 2)
prokurator og underfogd Johannes Becher, Bragernes, f. ca. 1749, d. 1819. Av
barn nevnes Engelhart og Peter. Han tok i 1805 to pantelån på henholdsvis
400 dlr. og 200 dlr. Det siste innfridde han med et lån på 400 dlr. året
etter. Becher fikk vanskeligheter med forpliktelsene; han nevnes i forbindelse
med flere kommisjonsforlik. I 1810 måtte han ta et 3.-prior. pantelån på
200 dlr, og i 1813 så han seg nødt til å selge bruket til sønnen 3)
Engelhart C. Becher, f. ca. 1783, d. 1833. Faren fikk imidlertid fortsatt lov
til å bruke eiendommen. Han fikk forpaktningskontrakt på livstid mot å
svare en årlig avgift på 20 riksbankdaler. I 1826 forpaktet Engelhart bort
bruket til broren 4) Peter Becher, f. ca. 1791 i Drammen, d. 1880, g.m.
Gunhild Jensdtr., f. ca. 1790, d. 1873. Barn: Johannes, Aleth (g. m. Borger
Olsen Dauerud), Engelhart, Gunder, Knut, Johanne (g.m. Erik Andreassen
Syverstad, Asker), Jens, Peder. Han måtte svare en årlig avgift på 20 spd.
I 1834 fikk han skjøte for 150 spd. og livøre. Han tok pantelån for hele
kjøpesummen, og i 1838 økte han det med 100 spd. I 1865 utstedte han skjøte
for 1600 spd. til 5) Johan Fredrik Schwencke (se No. Gullaug). I tilfelle
odelssøksmål skulle Becher godtgjøre kjøperen med 400 spd. I 1874 overtok
sønnen 6) Bernt Laurits Schwencke, som i 1895 også kjøpte bruk I (se der).
Tronerud, bruk III (senere bnr. 3).
Lars Mikkelsen solgte i 1796 1 ½ lp. salt for 400 dlr. til 1) Peder
Håkensen Sørum, f. 1767, d. 1837, g. m. Anne Christensdtr., f. ca. 1773.
Barn: Håken (til Bragerhagen som høker og borger), Gunhild, Christen,
Søren, Anne Dorthea (se nedenfor). I skjøtet blir dette jordstykket kalt
"Skabben" (Skrabben i 1804), og det grenset i vest til alfarveien, i
nord til Dauerud, i øst til Myre i Røyken og i sør og sørvest til
Kovestads østre fehage. Peder tok i 1798 pantelån på 200 dlr. I 1800 lånte
han ytterligere 163 dlr., og da måtte han pantsette bl. a. et stort
dagsstueur og 1 hest og 8 kuer. I 1836 utstedte han skjøte for 500 spd. og
livøre til datteren 2) Anne Dorthea Pedersdtr., f. ca. 1807, g. m. Anders
Pedersen, f. ca. 1813 i Røyken, d. 1880. Barn: Paul Christian, Karl Martinius,
Anne Helene (g.m. Peder Petersen Becher på Kovestad), Maria Gustava.
Enkemannen giftet seg i 1864 med Karoline Annette Wilhelsmdtr., f. ca. 1841 i
Asker. Barn: Anette, Paul Christian, Wilhelm. I 1870 ble bnr. 4 frasolgt, men
det ble gjenkjøpt tre år senere. Bnr. 3 og 4 ble i 1881 solgt til 3) Karl
Andersen. Han solgte året etter bnr. 3 til 4) Johan Kristiansen, f. 1856 på
Stokke-eie, g.m. Hanna Jensdtr., f. ca. 1855 i Røyken. Barn: Olava, Hjalmar,
Torvald, Hulda, Gunlaug, Helga. I 1894 kjøpte han også Kovestadbakken, bnr.
5. Han overdro i 1927 både bnr. 3 og 5 til sønnen 5) Hjalmar Johansen
Tronerud, f. 1883. I 1937 utstedte han skjøte til 6) Kristian Heen (se
Dauerud). Han beholdt bnr. 12 (en part på 3,47 mark av bnr. 5) og solgte
resten i 1953 til 7) Anton Myhre, som i 1957 utstedte skjøte til 8) Olav
Dale, f. 1911 i Aurland, g. m. Astrid Hundeshagen, f. 1918 i Kaupanger. Barn:
Sigrun, Karin, Øyvind.
Tronerud, bnr. 4,
ble i 1870 frasolgt bnr. 3 av Anders Pedersen, og kjøper var 1) Johan
Vilhelmsen. Bruket ble i 1873 gjenkjøpt av 2) Anders Pedersen, som i 1881
solgte både bnr. 3 og 4 til 3) Karl Andersen. Bnr. 3 solgte han igjen året
etter. I 1926 ble bnr. 4 kjøpt ved auksjon av 4) fru Anna Berns. I 1957
kjøpte 5) Knut Wahl, f. 1925, g.m. Gudrun Løvblad, f. 1931 i Asker. Barn:
Rune, Vidar.
Bruk IV.
Lars Mikkelsen solgte i 1797 1 ½ lp. salt for 198 dlr. til 1) Paul Olsen
Dauerud, som hadde eid hele gården i 1794. Kjøpet gjaldt to stykker av
gårdens hamn, «Avgjerdningen» og Nordhagen. Det sistnevnte stykket, som
grenset til Kovestadbakken, ble i 1799 kjøpt for 110 dlr. av Mathias Tinesen
Kovestadbakken, og gikk dermed inn i hans eiendom. «Avgjerdningen», som
sikkert er identisk med den senere Enga, gikk inn i Dauerud, og ble i 1846
frasolgt som bnr. 3 der.
Kovestad bakken, gnr. 5.
Husmenn.
Mellom 1730 og 1732 nevnes korporal Nils Berntsen, f. ca. 1702, d. 1771. Av
barn nevnes Ole (til plassen Stenberg) og Gunder. Han flyttet til plassen
Skauen. Så overtok koppersmed Anders Olsen. Barn: Johan, Ole. Første gang i
1737 nevnes Christen Gulbrandsen, d. 1755, g.m. Ambjørg Andersdtr. Sørum, f.
1705. Barn: Marie, Christen, Peder. Ved skiftet etter ham i 1755 var
bruttoformuen 45 dlr. og nettoformuen 26 dlr. Det nevnes en smie «med et
derhos avdelt lite verksted - hvilket fantes gammelt og brøstfeldig». Blant
løsøret var det smieredskaper, et speil med grønn ramme omkring og et lite
Nürnberger stueur uten kasse.
Brukere
I 1758 ble det utstedt festebrev til 1) Auen Nilsen Møysund, g.m. Rakel
Andersdtr. Gravesen, f. ca. 1732, d. 1803. Barn: Eli, Nils. Den årlige
avgiften ble fastsatt til 10 dlr. Hvis husmannen ble sagt ut, skulle eieren
betale ham 50 dlr. Auen krevde i 1761 åbotstakst fordi han hadde reparert
husene ag ryddet en del jord. Disse forbedringene ble verdsatt til 36 dlr. I
1765 fikk han skjøte på plassen, skyldsaft til ½ lp. salt, for 400 dlr. av
kammerråd Bache. Kjøperen skulle ha rett til hamn, brensel og gjerdefang i
gårdens skog. I 1766 betalte han 20 dlr. til sin mor for et kvernhus i
Linnesbekken (på No. Gullaugs grunn), og i 1781 kjøpte han ¼ av plassen
Stenberg for 40 dlr. Auen ble i 1777 stevnet for å ha solgt øl og brennevin
til folk som reiste forbi. Et av vitnene fortalte at det hadde vært hvilested
på Kovestadbakken i lang tid. Saken endte med at Auen måtte bøte 20 dlr.
Året etter fikk han imidlertid gjestegiverprivilegium. I 1790 solgte han
bruket med part av Stenberg, bekkevern og gårdsredskaper for 300 dlr. til
sønnen 2) Nåls Auensen, f. 1762, g.m. Anne Kristine Rasmusdtr. Møysund, f.
1766. Barn: Auen, Rakel. I 1787 hadde han kjøpt ¾ av plassen Stenberg for 90
dlr., og han ble i 1790 eneeier. Fra 1797 til 1799 eide han også bruk Ic. I
1797 solgte han Kovestad- bakken og ¼ av Stenberg for 1195 dlr. Resten av
Stenberg ble i 1799 solgt til samme kjøper for 290 dlr. Bekkekverna i
Linnesbekken ble i 1799 kjøpt av Grønvold på Søndre Gullaug for 40 dlr.
Kjøper av Kovestadbakken og Stenberg var 3) Mathias Tillesen Haug, V. Bærum,
f. ca. 1764, d. 1848, g. m. Pernille Tollefsdtr., f. ca. 1767, d. 1851. Barn:
Maren Karine (Larine?) (g. m. Knut Hansen Dagslett, Røyken), Berte Kristine,
Peder, Tolline (g. m. enkemannen Nils Olsen Nærsnes, Røyken). Han tok
pantelån på 499 dlr. i 1798. I 1799 kjøpte han også til en del av bruk IV,
Nordhagen, for 110 dlr. Det opplyses i 1803 at den store kjøpesummen for
denne eiendommen kom av at stedet hadde gjestgiverprivilegium. Mathias kjøpte
i 1807 til den tidligere husmannsplassen Skauen. I 1834 utstedte han skjøte
for 800 spd. til sønnen 4) Peder Mathiassen, f. 1803, d. 1845, g. m. Oline
Nilsdtr. Barn: Johan, Petter, Mikal, Karl, Olea. Fra 1826 eide han også bruk
IIb på Ytre Mørk. Ved skiftet etter Peder i 1850 ble Kovestad- bakken med
Stenberg og Skauen utlagt til enka for 1550 spd. Hun tok pantelån for
tilsammen 763 spd. I 1855 utstedte hun skjøte for 2350 spd. til 5a)
Christoffer Larsen og 5 b) Daniel Larsen, som eide Mellom-Gullaug (se der).
Stenberg ble frasolgt som bnr. 6 i 1884. I 1885 ble det som var igjen, bnr. 5,
solgt ved auksjon sammen med Mellom-Gullaug til 6) trelasthandler A. L.
Blegeberg, som året etter solgte Kovestadbakken videre til 7) snekker Anton
Olsen, g. m. Andrea Andersen. Barn: Ragna, Hulda, Harald. I 1894 ble det
utstedt auksjonsskjøte til Johan Kristiansen Tronerud, som eide bnr. 3 (se
nedenfor).
Stenberg (bnr. 6).
I 1760 nevnes Simen Jensen. Barn: Maria. I 1765 hører vi om enka Marte
Jonsdtr.
Brukere.
I 1766 utstedte kammerråd Bache skjøte for 180 dlr. til 1) Ole Nilsen
Skauen (sønn av Nils Bentren Skauen, tidligere Kovestadbakken), f. 1730, g.
m. Siri Olsdtr. Kovestad. Barn: Elen, Marte. Det opplyses i skjøtet at
jordvidda hadde en omkrets på omlag 1560 skritt. Kjøperen skulle ha rett til
hamn i gårdens utmark. Han skulle være fri for husmannsarbeid, unntatt i
høyonna om nødvendig, og da med en daglønn på 12 skilling. Han tok
pantelån på 160 dlr. Da Ole solgte i 1772, bodde han på plassen Sagbakken
under Linnes. Salgssummen var 180 dlr., og kjøper var 2) Christian Braunman
på Austad i Strømm. Han utstedte i 1776 skjøte for 156 dlr. til 3) Hans
Jonsen Kovestad (se ovenfor). I 1781 solgte han ¾ av plassen, med husene, for
98 dlr. til 4a) Lars Olsen Skauen (se der). Samtidig kjøpte 4b) Auen Nilsen
Kovestadbakken (se der) resten for 40 dlr. Etter Lars Olsen overtok sønnen 5)
Hans Larsen Skauen, som i 1787 solgte for 90 dlr. til Nils Auensen
Kovestadbakken. Han overtok den siste fjerdedelen etter faren i 1790. (Om
senere brukere - se Kovestadbakken, bnr. 5).
Skauen.
Husmenn.
I 1765 nevnes Nils Bentsen, som tidligere hadde brukt Konestadbakken.
Brukere.
Kammerråd Bache utstedte i 1766 skjøte for 200 dlr. til 1) Lars Olsen, f.
ca. 1728, d. 1783, g. m. Marte Endresdtr., f. ca. 1733, d. 1785. Barn: Ole,
Hans. Jordvidda hadde en omkrets på ca. 920 skritt. I 1781 kjøpte han ¾ av
Stenberg. Så overtok sønnen 2) Hans Larsen, som i 1787 solgte sin del av
Stenberg. Året etter avhendet han Skauen for 290 dlr. Han bodde på Strømsø
i 1797, da han solgte odelsretten. Skauen ble i 1788 kjøpt av 3) Hans Knutsen
Morberg, Røyken. Han solgte i 1790 til 4) Paul Olsen Dauerud, som i 1794 ble
eier av Konestad. Skauen ble i 1790 solgt for 245 dlr. til 5) Ole Pedersen, f.
ca. 1762, d. 1793, g. m. Berte Knutsdtr. Barn: Elisabeth Magdalena. Han tok i
1792 pantelån på 80 dlr. Da det ble holdt skifte etter ham i 1794, var boet
fallitt. Aktiva beløp seg til 260 dlr., mens passiva var på 264 dlr. I det
siste beløpet var inkludert en gjeld på 165 dlr. til faren Peder Olsen. Enka
giftet seg annen gang med 6) Svend Johannessen. Ved skiftet etter ham i 1798
bodde enka på Gullaug-eie. Skauen var i 1797 blitt solgt for 264 dlr. til den
forrige brukerens far, 7) Peder Olsen, g.m. I Berte Olsdtr., f. ca. 1719, d.
1798; barn: Ole, Guri, Ingeborg; g.m. II Oline Pedersdtr., f. ca. 1748. Han
tok pantelån på 99 dlr. Peder hadde tidligere trolig brukt plassen sammen
med sin sønn. I 1797 måtte han også kjøpe odelsretten, av Hans Larsen, for
10 dlr. Ved skiftet etter Berte Olsdtr. i 1798 var bruttoformuen 267 dlr. og
nettoformuen 67 dlr. Peder solgte i 1807 for 700 dlr. til Mathias Tillesen,
som eide Kovestadbakken (se der).
Gårdsregister
Innhold
