KOSRUD

Gårdsregister

Innhold

Kosrud ligger på leirgrunn 62 meter over havet ytterst på odden ved Lierelva mellom Glitra og Nordelva. Gården grenser i nord mot Kulberg og langs Nordelva mot Holtsmark, i øst langs Nordelva mot Torsrud og Opsal, i sør mot Åmot langs Glitra, og i vest mot Mørk stort sett langs Glitra.

Gårdsnavnet er dannet av kot - lite hus, og ruð- rydning. Gården ble ryddet i tidlig kristen tid. Omkring 1620 ble den delt i bruk I (seinere bnr. 1) og bruk II (seinere bnr. 3). Fra bruk I ble Åkerløkka, bnr. 2, skilt ut 24/4 1858. Bnr. 1 og 3 ble slått sammen i 1911. Det var 3 bruksnr. i 1886 og 1904 og 5 i 1952.

Bruk I og II hadde felles tun, og hovedbygningene lå bare 3-4 meter fra hverandre. Den hovedbygningen som nå brukes, var før hovedbygning på bnr. 3, og skal være bygd ca. 1890. Hovedbygningen på bnr. 1 ble revet i 1949, og skal ha vært bygd på slutten av 1700-tallet.

Innmarka på de to brukene lå i teigblanding og delene var svært uklare.

Av herligheter nevnes fiskerett i elva. Da Lars Larsen solgte Åkerløkka i 1858, forbeholdt han seg halvparten av den fiskeretten gården hadde.

Plasser. Labakken under bruk II var tatt opp ytterst på tangen mellom Glitra og Nordelva i 1779 og ble lagt til gården igjen i første halvdel av 1800-tallet. Åkerløkka var tatt opp i 1826 på tangen rett sør for det stedet hvor Nordelva og Asdøla møtes, og ble frasolgt som småbruk i 1858. Bråtan var tatt opp i 1865, og ble visstnok nedlagt før 1875.

Folketall.

1760: Menn, 15-50 år: 3; Gamle, kvinner, barn: 8.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

11

4

     

1865

8

2

3

1

1

 

 

Matrikkelgården Kosrud. Gnr. 90.

Kosrud var halvgård i 1577, og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 12 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 15 lp. tg. Gården skattet i 1628 av 8 kuer og kviger og 6 sauer, og i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 5 kviger, 6 sauer og 3 svin. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5 settinger hveite og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre. 1723: Matr.nr. 94. Skylda foreslått forhøyet 5 lp. Leirjord. 1728: Dragongård i stedet for Åmot. 1760: Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1803: Hverken skog eller sommerhavn. 1 husmannsplass. 1820: Et fiskeri, verd 30 spd. 1838: Nytt matr.nr. 92, ny skyld 5 skylddaler 22 skilling. 1865: 255 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med vesentlig god jord, derav 116 mål på bnr. 1, 21 mål på bnr. 2 og 118 mål på bnr. 3. En del lauvskog. Besværlig atkomst, måtelige driftsvilkår, men godt brukt. Inntekt av fiske 4-5 spd. årlig. Bnr. 2 lider av oversvømmelse og tildels av frost.

Offisielle oppgaver orrer husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

3

8

 

4

6

8

30

1723

2

 

10

 

6

8 ½

26 ½

1760

2

 

6

 

6

8 ¼

26 ¼

1803

4

 

8

 

10

10

50

1820

4

 

8

 

10

10

45

1865

4

 

10

 

11

10 ¼

97

Høyavling 1723 - 18 lass; 1760 - 20 lass; 1865- 170 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

2

7

10

Bråtan, pl.

 

1

 

Bnr. 2

 

3

3

« 3

2

6

16

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¼

¼

½

3/5

6

Bråtan, pl

   

1/8

3/8

 

Bnr. 2

1/16

1/32

¼

¾

 

1

« 3

¼

¼

¾

3

¼

6

 

 

Eiere.

Gården var bondegods i middelalderen og i nyere tid. «Kottelrudt» som fra 1342/43 skyldte 4 øyresbol til Hovedøyklosteret, og «Kaatzrud» som ca. 1400 skyldte Korsbrødrenes kommune et øyresbol og dessuten 2 spann aure av «bua i fiskebekken», er begge blitt identifisert som Kosrud, men det må gjelde Kåtarud, som seinere ble liggende under Bakke-Maren (se der).

I 1572 overdro Siver Lerberg i Eiker hele gården, 12 øyresbol, til Stein Gundersen, og fra ham gikk gården i arv til svigersønnen Ole, som tok gården i bruk. Gården gikk så i arv til hans etterkommere, og var selveie, bortsett fra at Halvor Kosruds sønn Mons Opsal eide bruk II fra 1669 og bygslet det bort. Han pantsatte sin del av gården til Christen Stillesen, men sønnen Sven løste inn pantet og tok gården i bruk i 1706.

I 1676 krevde futen Cappelen på vegne av Marselius landskyld av brukerne på Kosrud. Det var sikkert de gamle kildene og det glemte Kåtarud som var bakgrunnen for kravet. Futen vant saken i underretten, men dommen ble sikkert omgjort seinere, for det ble ingen forandring i eierforholdet.

 

Brukere.

Arne nevnes 1557, da han måtte bøte 4 daler fordi han hadde hogd til en annen med en øks. I) Ola, br. seinest 1593-1623, g. m. Åse Steinsdtr. Barn: Kristoffer, Halvor, Guri (g. m. Tore Olsen Valstad). Åse hadde arvet gården etter faren Stein Gundersen, og ved skifte etter Åse 18/8 1641 ble den delt mellom barna. Guri overdro sin part til brødrene, som da for lengst hadde delt gården mellom seg.

 

Bruk I

ble overtatt av 1) Kristoffer Olsen, f. ca. 1575. Av barn nevnes Henrik og Per (til Kornerud). Omkring 1660 overdro han gården til sønnen 2) Henrik Kristoffersen, f. ca. 1633, g. m. Anne Persdtr., d. 1710. Av barn nevnes Kristoffer, Henrik, Ragnhild (g. m. Bent Svendsen Kulberg), Berte. Enka giftet seg med 3) Lars Larsen, br. 1672-1710. De fikk datteren Kirsten (g. m. Ola Hansen Øde-Øksne). Ved skiftet etter Anne var bruttoformuen 98 dlr. og nettoformuen 67 dlr. De hadde 2 hester, 10 storfe og 9 sauer. Lars giftet seg så med Mari Hansdtr., men gården ble nå overtatt av hans stesønn 4) Henrik Henriksen, f. ca. 1671, d. 1728, g. m. Mari Jakobsdtr., d. 1755. Barn: Henrik, Ole (til plassen Moserud), Per (til Tormesrud), Gunhild (g. m. Hans Svere). I 1714 brant alle husa ned for Henrik; husdyr, redskap og innbo strøk med, så han måtte «søke barmhjertige mennesker om hjelp». Enka giftet seg med 5) Hans Gulliksen, d. 1744, og fikk med ham sønnen Gullik. Enka overlot i 1744 gården til sønnen 6) Henrik Henriksen, f. 1713, d. 1790, g. m. Maren Jonsdtr. Opsal, d. 1755. Barn: Christoffer, Kari, Henrik, Anne (g. m. Anders Olsen Mørk). Henrik tok i 1751 pantelån på 60 dlr. Ved skiftet etter Maren i 1755 var bruttoformuen 353 dlr. og nettoformuen 204 dlr. Jordegodset, 7 ½ lp. i Kosrud, ble ikke taksert. De hadde 2 hester, 10 storfe, 4 sauer med lam, 1 bukk og 1 purke. Blant løsøret nevnes en brennevinskjele. Henrik giftet seg annen gang med Anne Nilsdtr. Asdøl, f. 1731. Barn: Hans (til Bragnes), Mari, Nils (til Kulberg), Peder. Ved skiftet etter Henrik i 1790 var bruttoformuen 759 dlr. og nettoformuen 607 dlr. Gården ble overlatt for takstsummen, 400 dlr., til sønnen 7) Hans Henriksen, f. 1758, g. m. Petronelle Ellefsdtr. Borgen. Enka solgte i 1798 til svogeren 8) Peder Henriksen, f. 1777, d. 1848, g. m. Maren Johanne Larsdtr. Mørk, f. ca. 1786, d. 1854. Barn: Maren Dorthea, Grete, Lise, Larine, Anne, Henrik, Petronelle, Helle Marie. Peder tok straks pantelån på 800 dlr. Han betalte i 1806 sin eldre bror Nils 990 dlr. for odelsskjøte. Ved skiftet etter Peder i 1849 ble gården utlagt til svigersønnen 9) Lars Larsen, f. ca. 1816, g. m. Lise Pedersdtr. Kosrud, f. 1820. Av barn nevnes Karen Dorthea. Lars solgte i 1858 fra bnr. 2 til Otter Jakobsen. I 1886 utstedte Lars skjøte til 10) Johan Alvin Dahlgren på Gommerud, f. 1851 i Arvika, d. 1930, g. m. Karen Jørgensdtr., f. 1850. (Lars Larsen var Karens onkel.) Barn: Johan Ingvald, Oskar Ludvig. Johan var 6 år da han kom til landet. Både far hans og han var snekkere, og Johan bygde hovedbygning på Gommerud. Han plantet hage både der og på Kosrud, og hans interesse for fruktdyrking viste seg ved at han var med og stiftet Lier Hagebruksforening, og var første formann der. Videre var han herredstyremedlem og branntakstbestyrer for Akershus Brannkasse i ca. 30 år. Han kjøpte visstnok i 1911 også bnr. 3, og i 1919 overdro han det hele til sønnen 11) Ingvald Johansen Dahlgren, f. 1880 på Gommerud, d. 1948, g. m. Birgit Hagen, Lykkja, Hemsedal, f. 1890. Barn: Karen Johanne (g. m. Asbjørn Opsahl på Skånerud), Alf Johan. I 1947 overtok sønnen 12) Alf Dahlgren, f. 1917, g. m. Kirsten Hoelstad f. 1925. Barn: Oda, Johan, Vidar.

 

Bnr. 2 - Åkerløkka.

Lars Larsen solgte i 1858 dette bruket til 1) Otter ]akobsen Holtsmark-eie, f. ca. 1805, g. m. Birthe Larsdtr., f. ca. 1805. Barn: Jacob, Ole, Lars. Otter makeskiftet til seg en del av Ellevog, og overlot bruket her til 2) Hans Engebretsen Ellevog, f. 1826 på Skjeggerud i Tranby, g. m. Anne Mathisdtr. Justadeie, f. ca. 1820. Barn: Martin, Julie, Karoline, Engebret, Edvart. 1 1890 ble bruket overtatt av sønnen 3) Engebret Hansen, f. 1860, ug. Han overdro i 1929 til broren 4) Edvart Hansen Korsrud, f. 1863, g. m. Gunhild Andersen, f. 1859. 1 1941 overtok sønnen 5) tømmermann Hans E. Korsrud, f. 1889, g. m. Birgit Leikvold fra Torpo i Hallingdal. Barn: Hans, Edel. Korsrud solgte i 1946 til 61 Ingvar Tollefsen, g. m. Gunvor Finsrud. Barn: Aksel, Kjell, Liv.

 

Bruk II

ble omkring 1620 overtatt av 1) Halvor Olsen, f. ca. 1585, br. ca. 1620-1669. Barn: Mons (til Opsal), Anne (g. m. Ole Sørensen Stein), Mari (g. m. Hans Hellesen i Numedal), Åse (g. m. Svend Reppersen Kopperud). Halvor måtte i 1652 bøte 6 ¾ dlr. fordi han ikke møtte «mot Simen Lauritsen udi rette efter en rigens stevning». 5 år seinere måtte han bøte 1 dlr. for «forsømmelse på veienes ferdiggjørelse». Sønnen Mons Halvorsen som fikk skjøte av medarvingene i 1669, bygslet straks bort bruket til 2) Svend, d. 1678, g. m. Åse, d. 1696. Av barn nevnes Kristoffer, Klaus (g. m. Mari Jensdtr. Solberg). Hans (g. m. Gjertrud Olsdtr.). Enka brukte gården til hun døde. Da overtok sønnen 3) Kristoffer Svendsen, g. m. Berte Svendsdtr. Kulberg. Gården ble brukt en kort tid omkring 1705 av 4) Kristen Kristensen, som i 1706 ble dømt til å flytte og ryddiggjøre gården for eieren 5) Svend Monsen, d. 1752 (sønnesønn av bruker nr. 1,) g. m. Anne Andersdtr. Viulstad, d. 1743. Barn: Anders, Ellen, Eli (g. m. Rasmus Nilsen Kroft). Svend tok i 1705 opp et lån på 70 dlr. hos Amund Gilhus for å løse inn gården. I 1752 ble gården overtatt av sønnen 6) Anders Svendsen, f. 1707, d. 1755, g. m. Mari Østensdtr., f. ca. 1718, d. 1790. Barn: Kari, Mari, Anne, Svend. Anders fikk i 1753 skjøte på svogeren Rasmus Krofts part for 93 dlr. Ved skiftet etter Anders i 1755 var bruttoformuen 438 dlr. og nettoformuen 32 dlr. Gården ble taksert for 300 dlr., og pantegjelda utgjorde 240 dlr. Om åker og eng opplyste naboene at «der kan såes på denne part 8 tønner korn, samt innhøstes i gode åringer 30 og 32 lass høy». Enka giftet seg straks med 7) Jon Olsen,f. ca. 1714, d. 1774, som i 1759 utstedte skjøte for 500 dlr. til 8) Lars Jonsen fra Vestre Haugerud (se der). Han tok straks pantelån på 400 dlr. I 1767 ble gården tatt på odel av Anders Svendsens svigersønn 9) Hans Madsen fra Gausdal, f. ca. 1732, d. 1773, g. m. Kari Andersdtr. Kosrud, f. 1741, d. 1808. Barn: Mari (blind), Anders, Mads (til Øvre Justad). Hans tok straks pantelån på 300 dlr. Ved skiftet etter Hans i 1774 var bruttoformuen 589 dlr. og nettoformuen 79 dlr. Enka giftet seg i 1775 med 10) Augustinus Pedersen, f. 1747 på Hegg. Barn: Helle, Elsebet (g. m. Rasmus Jakobsen Gluggen), Anne. Augustinus beholdt plassen Labakken som føderåd for levetida og utstedte i 1779 skjøte for 454 dlr. til 11) Anders Pedersen Opsal, g. m. Anne Andersdtr. Av barn nevnes Anders. Han tok straks pantelån på 250 dlr. I 1785 solgte han for 444 dlr. til 12) Jens Iversen Grøstad, som straks tok pantelån på 340 dlr. I 1790 solgte han for 610 dlr. til Hans Knutsen Skauen og 13) Ole Hansen Kjos fra Røyken. Den siste fikk snart skjøte på den første halvpart for 350 dlr. Ved en takst i 1790 hevdet takstkarene at jordveien var i meget god stand og jorda var god; de mente at det kunne føs 3 hester, 8-9 storfe og 8-10 sauer, og utsæden satte de til 11 tn. korn. Husa var i tålelig god stand og besto av stuebygning med stue og kammer i første etasje og 2 kammere i 2. etasje, låve, 2 lader, 2 skykuer, stall, fjøs med 13 båser og 2 utenglader. Taksten ble 900 dlr. To år etter ble gården tatt på odel av Anders og Mads Hansen, men de følgende 4 årene ble den brukt av Oles svoger 14) Per Persen Karlsrud. I 1796 solgte brødrene for 1198 dlr. til 15) Nils Larsen fra Toten, som tok pantelån på 840 dlr. I 1799 overdro han for 1099 dlr. til 16) Johannes Johannessen Hurum fra Ringerike, f. ca. 1757, g. m. Mari Embretsdtr., f. ca. 1757, d. 1848. Enka tok i 1816 føderåd hos svigersønnen 17) Anders Andersen Hurum, g. m. Kari Johannesdtr. Barn: Anne, Anders, Martin, Maren. Anders tok pantelån på 100 spd. i 1828. Ved skiftet etter ham i 1848 ble gården utlagt til sønnen 18) Anders Andersen, f. 1825, d. 1899, g. m. Helle Markusdtr. Gifstad. Anders bygde hovedbygning ca. 1890. Han testamenterte gården til Anders og Karen Kulberg. 1 1902 overtok 19) Erik Røed som i 1911 flyttet til Gifstad (se der), og overdro gården her til Johan A. Dahlgren. Bruket har etter det ligget under bnr. 1.

 

Husmenn.

Bergsvend Reiersen, f. ca. 1830 i Modum, g. m. Turi Jensdtr., f. ca. 1819 i Sigdal, nevnes som husmann på Bråtan i 1865.

Gårdsregister

Innhold