Eiere.
Nonneseter kloster eidde ca. 1400 5 øyresbol. I 1444 kjøpte det samme
klosteret 4 øyresbol, og i 1446 ytterligere 4 øyresbol; i siste tilfelle
var selgeren Torger Halvorsen. Det ser dessuten ut til at Nonneseter har
kjøpt gods her to ganger til uten at det sies hvor mye det var. Den ene
gangen var i 1525, men den andre gangen er også årstallet ukjent. Skylda
av klostergodset var 1647 1 ½ skpd. tg. Mariakirkens kommunitet hadde da
reformasjonen kom, resten av gården, og skylda på den parten var i 1542 og
seinere ½ bpd. humle. Denne parten var i 1595 forlenet adelsmannen Anders
Green til Sundsby. I 1647 var kansleren Jens Bjelke forlenet med både
Nonnesetergodset og Mariakirkens gods, og eidde dermed hele denne gården,
som året etter ble makeskiftet til Sehested. Så gikk den som det øvrige
Sehestedgodset til kronen i 1651 og til Marselius 1658. 1 1688 var gården
overtatt av Nils Brandts arvinger. Sten Moen rådde for bygsla 1695. 1 1698
utstedte Johanne Madsdtr. Bjørn skjøte til broren Nils Madsen Bjørn, og
han solgte s. å. til Erik Knoff på Store Moen. I 1710 overtok Nils
Lerschoug gården, og hans enke solgte i 1750 for 1050 dlr. til Pål
Rasmussen på Store-Valle, som straks overdro den ene halvparten til Henrik
Olsen, og tre år seinere solgte han resten til Pål Olsen. Kjøperne tok
hver sin halvpart i bruk.
Brukere.
Lars nevnes 1577. Bård nevnes 1593. 1) Ola, br. seinest fra 1604, nevnes
som lensmann fra 1617. Han eidde 1615 8 lp. jordegods, men godset vokste
raskt, så han hadde 3 ¾ skpd. i 1629, det siste året han nevnes som
jordegodseier. Så overtok II) Per Nilsen, f. ca. 1605, br. til omkring
1670. Han nevnes som lensmann 1664. På den tid ble det en bruker til her,
II b) Erik Halvorsen, som nevnes 1665 da de to brukerne drev hver sin
halvpart. Men en fullstendig deling synes å ha kommet i stand først
omkring 1670.
DET VESTRE BRUKET
ble fra omkring 1670 brukt av 1) Jon Augustinusen, f. ca. 1635, d. 1695.
han var annen gang gift med Gunhild Simensdtr. Sørum, d. 1710. Enka giftet
seg med 2) Ola Rasmussen Brastad, d. 1717. Han giftet seg seinere med
Torbjørg Gunnersdtr. Barn: Marte (g. m. Jon Halvorsen Opsal), Ambjørg (g.
m. Lars Hansen Gommerud). Ola brukte før Nedre Brastad. Ved skiftet etter
ham i 1717 var bruttoformuen 419 dlr. og nettoformuen 373 dlr. 8 lp. i Nedre
Brastad ble taksert for 200 dlr. Av husdyr nevnes 2 hester og halvparten i
en dragonhest, 13 kuer, 7 sauer, 5 griser. Åbotsfallet ble satt til 3 dIr.
Verdien av sølvtøyet, et beger, et støp og to skjeer, var 10 dlr, og
verdien av gangklærne 5 dlr. Enka giftet seg med 3) Jon Larsen. Barn:
Johanne, Ola, Lars, Mari, Gunner. I 1740 ble bygsla overlatt for 40 dlr. i
årlig avgift til 4) Per Gunnersen. Barn: Gunner, Per. I 1750 ble gården
solgt for 525 dlr. til 5) Henrik Olsen, som straks tok pantelån på 200 dlr.
Han solgte i 1755 for 580 dlr. til 6) Anders Håkensen Åsen fra Eiker, som
tok pantelån på 200 dlr. Han flyttet til Viker og solgte i 1757 for 585
dlr. til Ola Henriksen Sem som straks solgte for 660 dlr. Den ene halvparten
gikk til 7 a) Hans Gulbrandsen Stokke, som tok pantelån på 330 dlr. Den
andre delen ble overtatt av 7 b) Rasmus Anonsen Skjeldrum fra Skoger, d.
1759, g. m. Anne Hansdtr., d. 1750. Barn: Hans, Anon, Arne, Live, Berte,
Siri. 2. gang giftet han seg med Berte Jensdtr. Han tok straks pantelån på
130 dlr. Ved skiftet etter Rasmus 1759 var bruttoformuen 412 dlr. og
nettoformuen 177 dlr. Av husdyr nevnes 1 hest, 3 kuer, 1 kalv, 3 sauer og 1
purke. Seinest 1765 ble bruket overtatt av 8) Ola Andersen, som i 1772
solgte for 850 dlr. til 9) kjøpmann Mads Jansen Klein på Tangen. Han
kjøpte også Hans Gulbrandsens bruk for 850 dlr., og solgte i 1782 for 1700
dlr. til eieren av det østre bruket, Anders Gad (se nedafor).
DET ØSTRE BRUKET
ble omkring 1670 overtatt av 1) Ola Mortensen, f. ca. 1630. Sønnen
Kristen er nevnt. Enka brukte til omkring 1715, da gården ble overtatt av
2) Lars Persen, som ble stevnet til fraflytting året etter. Et par år
seinere var bygsla overtatt av 3) Ola, som visstnok brukte gården til
omkring 1730. Den følgende tida er opplysningene mangelfulle, men det ser
ut til at hans enke hette Signe Halvorsdtr. og at hun i 1733 giftet seg med
4) Hans Olsen, som døde 1741. Enka brukte trolig i 1740-åra. I 1751 ble
gården bygslet til 5) Hans Larsen. To år seinere ble gården overdratt for
600 dlr. til 6) Pål Olsen, Linbråten, som tok pantelån på 600 dlr. og
økte lånet til 700 dlr. 1756. I 1760 solgte han for 800 dlr. til 7) Ola
Henriksen Sem. Han tok pantelån på 600 dlr. Tre år seinere overdro han
for 910 dlr. til 8) Jacob Boy. Han solgte i 1767 for 1600 dlr. til løytnant
Henrik Finne, som neppe brukte gården; året etter utstedte han skjøte for
1990 dlr. til kjøpmann Anders Gad, som i 1782 også overtok det vestre
bruket. Dermed var
KORS-VALLE samlet.
III) Anders Gad, g. m. Sofie Røhr, pantsatte det østre bruket for 890
dlr. i 1768. I 1782 var det takst på hele gården. Det var to stuebygninger
her; den ene hadde stue, kjøkken og spiskammer i 1. etasje, og sal i 2.
etasje, og den andre hadde to stuer, kammer og kjøkken: ovenpå var det
bare loft. Den første bygningen hadde vinduer med trerammer, kjeller og
teglsteinstak, mens den siste var tekt med never og torv. Videre var det en
låve med to lader og en med to lader og tre skykuer, en bygning.
med kjørelåve, lade, stall og skyku, en med kjørelåve, lade og fjøs for
16 krøtter, et hus med vognskur, kornbu og høyloft, og endelig en
utenglåve. Hustaksten ble 300 dlr. Aker og england var «av en besynderlig
god jordart og meget vel hevdet», så avlingene var store. Utsæden var
over 20 tn. og høyavlinga i alminnelighet 180 lass «kjørt med hjulsleder
og altså større enn alminnelig brukes». I betraktning av at åker og eng
var i god hevd og avstanden til Bragnes bare 1 ½ fjerdings vei, «og
gården derfor ikke kan. formodes at declinere i pris», ble taksten 3700
dlr. for jordveien, altså i alt 4000 dlr. Gad fikk skjøte på det vestre
bruket først 1788, og pantsatte da det for 1000 dlr. Enka solgte i 1801 for
4500 dlr. til IV) Ola Fingarsen Glesne fra Krødsherrad, som betalte 2500
dlr. med pantobligasjon og resten kontant. I 1802 kjøpte han en holme av
Mellom-Brastad av Hans Torstensen Reistad, og overdro i stedet en holme på
Kors-Valle til selgeren. To år seinere solgte han gården her og sin part i
Brastad for 5700 dlr. til V) Jens Kirkgaard, Bragnes. Han tok i 1818
vekselobl. lån på 800 spd. med pant i gården, og året etter fikk han et
2.-prior. lån på 1000 pund sterling i London. I 1830 ble det utstedt
auksjonsskjøte for pantegjelda til grosserer Peder Cappelen, som året
etter utstedte skjøte for 4333 ½ spd. til VI) kjøpmann Torkild Håvestøl.
Hans økonomi var svært dårlig, og i 1840 ble gården solgt på auksjon
for 5810 spd. til inkassator H. P. Bierch. Men gården ble trolig fortsatt
brukt av Håvestøl. 1 1849 fikk han skjøte på sine umyndige barns vegne,
og utstedte året etter skjøte til VII) Søren Bache, f. 1814, g. m.
Gunhild Andersdtr, f. 1830. Barn: Tollef, Gustav, Anton, Anette Marie,
Susanna, Gurine Louise. Bache hadde i 1868 treskemaskin som ble drevet med
hestevandring. I 1883 solgte han til VIII) Th. Amundsen. Kort etter brente
nesten alle husa; bare stabburet og linstabburet ble stående igjen.
Amundsen solgte snart til IX) Johan Holmen. I 1889 ble det utstedt
auksjonsskjøte for 31.000 kr. til X) Johan Vosgraf, f, f. 1856 i Oslo, g.
m. Henrikke, f. 1859 i Lardal. Barn: Peter, Henrik, Marie, Ester, Ingeborg.
Han solgte i 1906 for 42.500 kr. til XI) Nils Nilsen, Drammen, f. 1882, g.
m. Helene Larsdtr. Irstad, f. 1880. Kjøpesummen var 64.000 kr. da han i
1913 solgte til XII) Hans A. Tveten, g. m. Gunvor Holmen. Tveten solgte i
1933 til XIII) grosserer Arne Yttrie, Drammen. Han plantet i 1937-38 1800
frukttrær. Etter ham overtok i 1947 broren XIV) overlege Johan Yttrie. Han
bor i Florø, og gården drives av en bestyrer.
HOLMEN
To parter som var skilt ut fra Mellom-Brastad i 1769 og 1802 og var
kommet under Kors-Valle, ble skilt fra igjen og ble i 1830 overdratt til 1)
prokurist D. Vogt. Han solgte snart fra en del, seinere bnr. 4. Resten
overdro han før 1838 til 2) Lars Hansen, som snart solgte til 3) Lars
Andersen, Stokke. Ved skifte etter ham 1857 ble bruket overdratt til
svigersønnen 4) Åge Engebretsen, f. 1825, g. m. Karen Helene Larsdtr., f.
1827. Barn: Lars, Julius, Anette, Karl. Åge var skomaker, og dreiv ellers
med jakt og fiske. Han fikk i 1857 skjøte på en part på 11 skil. av
Kors-Valle og hadde dermed et bruk med skyld 21 skil., seinere bnr. 2. I
1886 kjøpte han også bnr. 5. Arvingene utstedte i 1925- skjøte
til 5) hvalfangeren John Jakobsen, som i 1937 solgte til 6) Hans Sydseter,
f. 1879, g. m. Birgit Torbjørnsdtr., f. 1880 i Hol, Hallingdal. Barn:
Andreas, Torbjørn, Sigurd, Ragnhild, Sørine, Hildur, Borghild, Arne,
Kirsten, Ingeborg. Han overdro i 1951 til sønnen 7) Sigurd Sydseter, f.
1905, g. m. Gudrun Rød, f. 1909. Barn: Hans, Kåre, Knut, Per.
Gårdsregister
Innhold
