KORNERUD

Gårdsregister

Innhold

Kornerud ligger i slett lende ved åskanten sør for Tveiten. Høyden over havet er ca. 130 meter, og grunnen består av leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Kornerud grenser i vest mot Gåsebekken, i nord mot Tveiten, i øst mot åsen og i sør mot Asdøl og Kopperud.

Første ledd i gårdsnavnet kommer sannsynligvis av mannsnavnet Korni. Kornerud ble ryddet i gammelnorsk tid. Gården ble lagt øde etter Svartedauen, men ble gjenryddet innen 1588.

I 1766 ble gården delt i to like store bruk, Søndre Kornerud, bruk I, og Nordre Kornerud, bruk II. Bruk I ble delt i to like store deler, - bnr. 1 og bnr. 2, omkring 1830. Fra bruk II ble Labråtan, bnr. 4, ¼ lp., skyldsatt 7/7 1831. Resten av Nordre Kornerud fikk bnr. 3. Plassen Kornerudbråtan, bnr. 5, 0,10 mark, ble skilt ut ved skyldsetningsforretning 3/2 1916. Fra bnr. 3 ble også Nordenga, bnr. 6, 0,28 mark, skyldsatt 15/8 1936. Det var 4 bruksnr. på Kornerud både i 1886 og i 1904, og 8 i 1974.

Gamle hus. Hovedbygningen på Nordre Kornerud er trolig vel 200 år gammel. (Gården brant i 1771).

Den 23/2 1828 ble det inngått en delekontrakt mellom gårdens oppsittere angående skogen (pantebok nr. 3, fol. 117b).

Gården hadde seter nord for Askenbergsetra under Asdøl. Her har det visstnok ligget to setrer ved siden av hverandre. Tomtene er ennå synlige.

Husmannsplasser. Kornerudbråtan, som ligger oppe i åssida øst for gården, ble tatt opp senest i 1845. Plassen ble solgt fra Nordre Kornerud som eget bruk, bnr. 5, i 1916.

Areal og husdyrhold idag. Søndre Kornerud, gnr. 197, bnr. 1 og 2: 200 mål dyrket mark - korn. 450 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i 1960. Nordre Kornerud, gnr. 197, bnr. 3: Ca. 160 mål dyrket mark - korn. 180 mål skog. Det ble slutt med melkekuer ca. 1965. Labråtan, gnr. 197, bnr. 4 og 6: 30 mål dyrket mark - vesentlig grønnsaker. 20 mål hamn.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Fat.folk
1801	15		2
1865	17	5	3	1

 

Matrikkelgården Kornerud. Gnr. 197.

Kornerud var ødegård i 1588 og senere. I gammelnorsk tid var gården på minst 4 øyresbol. Skylda var i 1646 og senere 7 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 3 kviger, 4 sauer og 1 svin. 1661: Skog til gårdsnytte. Tiende 1666 av ⁵/₈ tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 15 tn. havre og 2 ½ tn. rug. 1723: Matr.nr. 195. Leirjord. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. Skylda ble foreslått forhøyet med 13 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 1 husmannsplass sår ¼ tn. havre. Skog til husfornødenhet. Utsæd 8 tn. havre. 30 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 10 storfe, 6 sauer. Fehuset må repareres, like ens låvetaket. 1739: Skogen er 885 meter lang og 265 meter bred. Den ligger ved et høyt berg, og består av enkelte bjørker og graner, men det beste er uthøgd. Idet finnes dog noe bygningstømmer, men det har vært et stort nedfall av tømmer. I høyden er det noe ujevn gjenvekst. Grunnen er dels slett, dels god. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 1820: Skog stil husbruk. 1838: Nytt matr. nr. 202, ny skyld 10 daler 1 ort 20 skil. 1865: 445 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 111 mål på bnr. 1, 119 mål på bnr. 2, 187 mål på bnr. 3 og 28 mål på Labråtan, bnr. 4. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er tålelig dyrket. 4 tlt. bjelker årlig av sogen på bnr. 3.Til bnr. 4 hører en betydelig skogsrett som hefter på bnr. 3.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	5		0		3	10
1723	3		8		4	8	23 ¾
1803	4		8		8	10	50
1820	6		16		16	16	64
1865	4		17		15	18 ¼	115

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865- 260 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	2	6	9	1
Bnr. 2	2	6	7	1
Bnr. 3	3	8	13	1
Kornerudbråtan, plass		2
Labråtan, bnr. 4		2	2

 

	Hveite	Bygg	Havre	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¼	1	3¼	5
Bnr. 2	¼	1	3¼	5
Bnr. 3	3/8	1 ½	6	6
Kornerudbråtan, plass		¼	½	1 ½
Labråtan, bnr. 4	1/16	¼	1¼	1 ½

 

Eiere.

Ca. 1390 eide Sylling kirke 4 øyresbol, men hadde bare 1 lp. i 1617 og senere. Resten, 6 lp., tilhørte i 1624 og senere Lier prestebol. I 1823 ble det utstedt kongeskjøter til brukerne Torger Christoffersen og Hans Andersen, som betalte 700 spd. hver.

 

Brukere.

Torger nevnes i 1593/94. Ingebret nevnes i 1604. I) Halvor, br. senest 1612-1623. Så overtok II) Gunder, nevnt til 1648. Den neste brukeren var sønnen II) Ole Gundersen, f. ca. 1625, d. 1695. Han nevnes som bruker bare til 1663, og kalles husmann i manntallet av 1665. Medbruker fra senest 1657 var IV) Peder Christoffersen Kosrud, f. ca. 1625, d. 1686. Han brukte gården alene da Ole sluttet. Så overtok V) Jens Didriksen Brevik, f. ca. 1657, d. 1722, g.m. I Kari Christoffersdtr., d. 1704; ingen barn; g.m. II Mari Hansdtr. Kirkerud, f. 1674, d. 1717; barn: Kari (g.m. enkem. Jakob Tostensen), Didrik, Berte (g.m. Rasmus Amundsen), Hans, Mari (g.m. Hans Gulbrandsen?); g.m. III Kari Larsdtr., d. 1750. I 1697 kjøpte Jens leidangen i gården av kapellan Laurids Eskilsen i Lier. Ved skiftet etter Kari Christoffersdtr. i 1704 var boet fallitt. Bruttoformuen var 164 dlr., mens gjelda utgjorde 194 dlr. Buskapen bestod av 4 hester, 14 storfe og en del smale (småfe) og griser. Boet hadde gjeld til bl.a. Nils Anstensen Sørsdal «for grunnleie at et gværnstøe» i 8 år. Den årlige leieavgiften var på 1 ort. Det er mulig Kari var fra Follo, for hennes brødres barn bodde her da skiftet ble avholdt. Jens's enke giftet seg i 1723 med VI) Ole Aslesen Sylling, f. 1687, d. 1750. Han skattet i 1744 1 dlr. 68 skil. av en formue på 85 dlr. Ved skiftet etter Kari og Ole i 175051 opplyses det at Kari hadde to søsken, nemlig broren Håken Larsen Helton (i Vestre Bærum?) og søsteren Barbro Larsdtr. (g.m. Even Pedersen). De var begge døde. Gården var i 1739 blitt overtatt av Karis stesønn VII) Didrik Jensen, f. 1707, d. 1774, g.m. Kirsti Christoffersdtr. Kulberg, f. 1716, d. 1802. Barn: Mari (g.m. Paul Hansen Svere), Jens, Christoffer, Hans. Han hadde kjøpt Bjørnsrud av Torsrud i 1738, men solgte det bruket da han overtok Kornerud. I 1766 ble gården delt mellom de to eldste sønnene. Foreldrene tok livøre.

 

Søndre Kornerud, bruk 1.

I 1766 ble halvparten av Kornerud bygslet til Christoffer Didriksen, f. 1744, d. 1822, g.m. Ingeborg Hansdtr. Kittelsrud, f. 1746 på Skjeggerud, d. 1821. Barn: Torger, Kirsti (g.m. enkem. Lars Abrahamsen Østenga, Kopperud), Didrik (til Landfaldhaugen), Hans (til Brurberg, senere til Valstad), Kari (g.m. enkem. Hans Amundsen Asdøl), Mari, Christiana, Christoffer (til Landfaldhaugen). I 1801 ble det utstedt bygselbrev til sønnen 2) Torger Christoffersen, f. 1769, d. 1843, g.m. Live Jonsdtr. Ellevog, f. 1772, d. 1844. Barn: Christoffer (til bnr. 2, senere til Røyne), Eli (g.m. I Gunder Jakobsen Eriksrud; g.m. II Jørgen Olsen Ask), Didrik (til bnr. 1), Jørgen (til bnr. 2), Ingeborg (g.m. Nils Olsen Eriksrud). Torger skulle imidlertid bare overta halvparten av bruket foreløpig, resten skulle foreldrene bruke så lenge de orket. I 1823 fikk Torger kongeskjøte for 700 spd., som ble stående i eiendommen mot pant. Han solgte i 1827 for 1600 spd. til de to eldste sønnene, som skulle betale 700 spd. straks og resten ved skiftet etter foreldrene. Christoffer og Didrik utstedte en livørekontrakt til sine foreldre, men samtidig fikk de gamle kontrakt om bruk av gården så lenge de fant det for godt.

 

Bnr. 1

ble overtatt av 1) Didrik Torgersen, f. 1805, d. 1863, g.m. Ingeborg Rasmusdtr. Hvam, f. 1805, d. 1875. Barn: Hans (d. 1858 - 30 år gl.), Torger, Rasmus (d. 1866 29 år gl.), Lars (d. ung), Jørgen (d. ung?), Live (d. ung), Paul (til bnr. 2). I 1842 fikk han også skjøte på bnr. 2 av sin far, men faren brukte den delen. Didrik solgte i 1859 bnr. 1 for 1100 spd. og livøre til sønnen 2) Torger Didriksen, f. 1831, d. 1906, g.m. Marie Tronsdtr. Enger, f. 1829 på Brevik, d. 1893. Barn: Didrik. Sønnen Didrik Torgersen utstedte i 1910 skjøte til fetteren 3) Didrik Paulsen Kornrud, f. 1879, d. 1930, g.m. I Gunhild Kirstine Jensdtr. Opsal fra Skjeggerud, f. 1886, d. 1912 ;barn: Ingeborg (g.m. Olaf Horn på Fagerli, Solberg), Paul Georg; g.m. II Ragnhild Sylling (datter av Kristoffer Hansen Sylling og Anne Marie, f. Enger), f. 1886, d. 1966; barn: Kolbjørn (til Skjæret av Enger), Jon (til Oslo), Arne (til Horten), Odd, Torger (til Bjertnes i Sandsvær). Han fikk skjøte på bnr. 2 i 1914. Enka overdro i 1949 bnr. 1 og 2 til stesønnen 4) Georg Kornrud, f. 1912, g.m. Helga Regine Tveten, f. 1918. Barn: Astri (g.m. Arne Lier på Tveiten), Terje Didrik. Han satte opp nytt uthus i 1952, etter at det gamle hadde brent. Fru Kornrud er pianistinne. Hun fikk i 1956 skjøte på farsgården Søndre Tveiten, som i 1973 ble overtatt av svigersønnen. Søndre Kornerud ble i 1973 overtatt av sønnen 5) Terje Didrik Kornrud, f. 1944, g.m. Unni Bergflødt, f. 1950. Barn: Pål Didrik, Sindre.

 

Bnr. 2

ble i 1827 solgt til 1) Christoffer Torgersen (se Røyne). Christoffer kjøpte en del av Søndre Røyne i 1831. Året etter pantsatte han sin del av Kornerud for 200 spd. (2.-prior.) til faren. I 1834 solgte han for 1000 spd. til sin bror 2) Jørgen Torgersen, f. 1809, d. 1841, ugift. Han lånte 200 spd. av Christoffer i 1839. Da Jørgen døde, overtok hans far 3) Torger Christoffersen. Han utstedte i 1842 skjøte for 970 spd. til sønnen Didrik på bnr. 1, men fortsatte å drive bruket selv. Bruker fra senest 1875 var Didriks sønn 4) Paul Didriksen Kornrud, f. 1847, d. 1921, g.m. Jonette Hellesdtr. Dehli (datter av Helle Christoffersen og Maren Torine Jonsdtr. Dehli i Vestre Bærum), f. 1857, d. 1925. Barn: Ingeborg (g.m. Ole Torsrud), Didrik, Maren Theoline (g.m. Nils Saue, Oslo), Hakon (til Oslo, verksmester på Freia). Han fikk skjøte først i 1902. I 1914 overtok sønnen Didrik P. Kornrud, som i 1910 hadde fått skjøte på bnr. 1 (se der).

 

Nordre Kornerud, bruk II, bnr. 3.

I 1766 ble halvparten av gården bygslet til 1) Jens Didriksen, f. 1741, d. 1802, g.m. Berte Rasmusdtr. Svang, f. 1749, d. 1804. Barn: Didrik, Gunhild (tjente i Kristiania i 1805), Ragne (g.m. Peder Lerberg, Norderhov), Berte (tjente på Kongsberg i 1805), Sten (til Tveiten og Bakkene av Haskoll), Kirsti (tjente på Bragernes i 1805), Hans (tjente på Lerberg i Norderhov i 1805), Mari (tjente hos kapellan Stranger i Sylling i 1805), Rasmus (vanfør). Det var også en datter til som het Ragne, men hun ble så sterkt skadet «ved gårdens ildebrann» at hun døde i november 1771 - bare 9 uker gammel. Jens tok pantelån på 148 dlr. hos Hans Andersen Sørsdal i 1783. I 1787 ble han, av Bragernes byting, dørat til å betale et gjeldsbeløp på knapt 12 dlr. til Endre Engebretsen, som året ettertok utlegg i løsøret for 9 ½ dlr. I 1798 overtok sønnen 2) Didrik Jensen, f. 1767, d. 1804, g.m. enka Anne Hansdtr. Asdøl (tidligere gift med Amund Gundersen Asdøl), f. 1749, d. 1825. Han skulle gi sine foreldre og sin farmor livøre. Didrik utstedte straks en pantobligasjon på 220 dlr. til sin fars kreditor, Hans Andersen Sørsdal. Ved skiftet i 1805 var boet fallitt. Aktiva og passiva ble regnet ut til henholdsvis 1415 og 1968 dlr. Av sølvtøy eide boet 2 spiseskjeer med årstallet 1662, 1 ditto med innskriften K.H.S. og flere uleselige bokstaver, 1 ditto med navnet Hans Knudsen Midt (?) og bokstavene M.O.S. - G.P.D., 1 ditto med bokstavene G.T., 1 ditto med navnene Michel Jensen og Gunhild Pedersdtr., 1 barneskje og 1 ølkrus med sølvlokk og bokstavene W.P.S. - M C.D. - H.A.S. - K.O.D. og årstallet 1726. Enka forklarte at hun hadde gitt sine barn 5 av sølvskjeene før hun giftet seg med Didrik Jensen. Skjeene ble utlånt i anledning Didriks begravelse. Den avdøde etterlot seg også en bibel og Møllers huspostill. Et 8-dagers stueur ble verdsatt til 12 dlr. Endelig kan nevnes en kleskiste med navnet Anne Hansdtr. og årstallet 1777. Boets eiendom i Asdø1 og Kopperud ble utlagt til kreditorene for 880 dlr. Ved et kommisjonsforlik i 1806 måtte enka gå med på å betale Hans Sørsdal 716 dlr. I 1810 utstedte presten bygselbrev til hennes svigersønn 3) Hans Andersen Nordal, f. 1776 på Asbjørnhus i Modum, d. 1835. Han var første gang gift med Gunhild Oline Amundøtr. Asdøl, f. 1780, d. 1805. Så giftet han seg med sin første kones søster Randi Karine Amundsdtr. Kornerud, f. 1790, d. 1865. Barn: Gunhild Oline (g.m. Anders Hansen Fuglerud i Tranby), Anders, Amund (til Gunnerud), Anne (g.m. Anders Pedersen Åmot, Modum), Hans, Andreas. Han gav sin svigermor livøre. I 1823 fikk han kongeskjøte for 700 spd., og tok pantelån for hele kjøpesummen. Hans solgte fra Labråtan (bnr. 4) i 1829. I 1836 ble bruket utlagt for 1600 spd. til sønnen Anders Hansen og svigersønnen Anders Hansen Fuglerud, men alt året etter utstedte de skjøte for 1100 spd. (pluss livøe til enka Randi Karine Amundsdtr.) til 4) Jon Olsen Torsrud (sønn av Ole Larsen og Marit Halvorsdtr. Somdalen i Ådal), f. 1794, d. 1875, g.m. I enka Lene Pedersdtr. Torsrud, f. 1767, d. 1828; g.m. II Anne Marie Hansdtr. Enger, f. 1803, d. 1891; barn: Lene Marie (g.m. Johannes Rasmussen Svang), Anne Marie (g.m. Anders Christensen Enger), Hans, Olava (g.m. Hans Tronsen Enger), Randine (g.m. Christoffer Svensen Enger). Jon hadde overtatt bruk IIa på Torsrud i 1818, da han giftet seg med enka der. Han solgte en liten del av Torsrud i 1837 (til Anders Hansen Kornerud), resten avhendet han i 1842. I 1851 pantsatte han Kornerud for 71 spd. I 1866 solgte han for 1733 spd. og livøre til sønnen 5) Hans Jonsen, f. 1837,d. 1916, g.m. Karen Hansdtr. Sylling, f. 1850, d. 1926. Barn: Anne Marie (g.m. landhandler Ditlef Martinsen Hvalstad, Asker), Jon (til U.S.A.), Hans (til U.S.A.), Olaf (til U.S.A.), Adolf, Tron, Margit (g.m. Kolbjørn Nordal, farmer i California), Sverre (til Ø. Eiker), Rakel (g.m. Oluf Bertilsen i U.S.A.). Han tok pantelån på 800 spd. i 1868. I 1917 ble det utstedt skjøte til svigerdatteren 6) Sigrid Olsdtr. Kornerud, f. Valstad 1887, d. 1921, enke etter Adolf H. Kornerud, f. 1879, d. 1917. Barn: Karen Marie (g.m. Alf Sylling), Hans (til Oslo), Ole (til Brummundal). Enka giftet seg så med sin svoger 7) Tron H. Kornerud, f. 1881, d. 1963, g.m. II Inga Lyngås (tidligere gift med Harald Buttedahl), f. 1896. Barn: Helge, Gustav (bor i Frognerlia), Anne Marie (g.m. Johan Sørli). I 1'957 utstedte han skjøte til sønnen 8) Helge Kornerud, f. 1927, g.m. Inger Marie Skustad, f. 1935. Barn: Tron Martin, Astrid, Jon Andreas.

 

Labråtan, bnr. 4.

I 1829 ble en part av Nordre Kornerud solgt for 200 spd. til 1) Lars Christensen (se Gunnerudstua). Enka utstedte i 1857 skjøte for 400 spd. til 2) tømmermann Amund Andersen, f. 1813, d. 1877, g.m. Ingeborg Olsdtr., f. 1820 i Sylling, d. 1898. Barn: Anders, Andreas, Dorthea (se nedenfor), Ole. I 1898 ble det utstedt skjøte til svigersønnen, 3) møller Paul Christian Hansen (sønn av Hans Abrahamsen og Anne Kittelsdtr. Kjekstad-eie i Røyken), f. 1851, d. 1910, g.m. Dorthea Amundsdtr. Labråten, f. 1856. Barn: Hans (d. ung), Anna (g.m. dagarbeider Ellef Hansen Kasta), Inga, Amund, Hans. I 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til 4) Hans Paulsen, g.m. Gunda. Han overdro i 1933 til 5) Anna Lier, f. 1886, d. 1963, g.m. Karl Lier. Hun kjøpte til Nordenga, bnr. 6, i 1938. I 1954 solgte hun bnr. 4 og 6 til 6) Magne Finsrud, f. 1927 i Lier, g.m. Berit Høiberg, f. 1928. Barn: Svein, Liv Mona, Gerd, Terje. Finsrud er barnebarn av Karl Liers bror.

 

Husmenn.

I 1801 nevnes Ole Hansen, f. 1745, g.m. Mari Jørgensdtr., f. ca. 1749. Vi vet ikke hva plassen het.

 

Kornerudbråtan.

I 1845 ble det utstedt festebrev til Hans Christoffersen, f. ca. 1792, d. 1849, g.m. Mari Andersdtr., f. ca. 1796. I 1860 ble plassen overtatt av Halfdan Pedersen, f. 1829 på Steinbru i Modum, d. 1905, g.m. Maren Svensdtr. Drag, f. 1831. Han skulle også ha rett til å bruke Seterenga. Den årlige avgiften ble satt til 5 spd. Halfdan bodde her til han døde. Plassen (bnr. 5) ble i 1916 solgt til Bernhard Rustand. I 1921 kjøpte Ole Juliussen. I 1934 ble det utstedt auksjonsskjøte til August Pedersen, som i 1946 solgte til broren Per A. Pedersen.

Gårdsregister

Innhold