KOPPERUD

Gårdsregister

Innhold

Kopperud ligger i slett lende vest for Asdøl, vel 100 meter over havet. Jordsmonnet består av sand- og leirmold.

Gården grenser i vest mot Holtsmark langs Gåsebekken, i nord mot Kornerud, i øst mot Asdøl og i sør mot Kittelsrud langs Asdøla. Gårdsnavnet, gno. Kopparuð, kommer av gno. Koppari - koppemarker, dreier.

Gården ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt etter Svartedauen. Det ble gjenryddet innen 1588.

Ved skyldsetningsforretning 29/6 1776 ble plassen Kopperudstua, 1 2/3 lp., skilt ut. Denne parten ble lagt til Asdøl i 1783. I 1780 ble østenga og halvdelen av enga Høndalen, 2 lp., solgt fra. 11/3 lp. av denne parten ble skyldsatt fra 21/9 1799. Dette bruket fikk senere bnr. 8. Høndalen, 10 skil., ble skilt ut herfra 21/6 1856, og gikk inn i bnr. 5. Fra bnr. 8 ble også bnr. 9, 14 skil., skyldsaft 11/5 1860. Den delen av Østenga som gjenstod etter skylddelingen i 1799, var på 2/3 lp. (Hagen). Til denne parten ble Søenga av bruk II lagt i 1835. En hamnehage på 18 skil. av Kittelsrud og en part på 17 skil. av bnr. 1 ble kjøpt til dette bruket, bnr. 2, henholdsvis i 1870 og 1879. Den søndre halvparten av hovedbølet ble solgt fra i 1801. Den nordre halvdelen, bruk I, ble delt i to like store deler, bruk la og bruk Ib, i 1827. Kopperudmyra, bnr. 7, 38/442 lp., ble skyldsatt fra bruk I 30/9 1829. Henholdsvis i 1840 og 1858 ble bruk IIa og bruk IIb lagt til bruk Ia, som fikk bnr. 1. Herfra ble bnr. 3, 1 ort 10 skil., skyldsatt 10/ 11 1875. En part kalt Kopperudstua, bnr. 13, 0,30 mark, ble skilt ut fra bnr. 3 30/5 1917. En part på 17 skil. ble skyldratt fra bnr. 1 18/5 1879 og lagt til bnr. 2. Søenga, bnr. 12, 0,92 mark, ble skilt ut fra bnr. 1 ved skyldsetningsforretning 30/6 1904. Halvparten av bruk Ib ble solgt fra i 1833, og fikk senere bnr. 6. Resten av bruk Ib ble delt i bnr. 4, 1 ort 11 skil., og bnr. 5, 1 ort 12 skil., ved skyldsetningsforretning 29/4 1850. Fra bruk II ble Søenga, 1/7 av bruket, solgt i 1835, og ble slått sammen med den delen av Østenga som senere fikk bnr. 2. Omtrent halvparten av det som gjenstod av bruk II, ble i 1840 lagt til bruk la. Fra den andre halvdelen ble en part på 1 ort 14 skil. skyldsatt 3/11 1858, og gikk inn i Kittelsrud. Resten av bruk II, 3 ort 7 skil., ble samme året slått sammen med bruk Ia (bnr. 1). Det var 10 bruksnr. på Kopperud i 1886, 11 i 1904 og 15 i 1976.

Gamle hus. På bnr. 1 er det et gammelt stabbur. Stuebygningen på Østenga, bnr. 2, er sikkert fra omkring 1800. Her er det også et gammelt uthus.

I 1760 opplyses det at gården hadde seter i Engermarka.

Husmannsplasser. Bråtan oppgis å være den eneste husmannsplassen i 1760. Kanskje var den identisk med Kopperudstua, som nevnes fra 1768, og som lå omkring 300 meter nordøst for gården. 1 1776 ble denne plassen, pluss ytterligere en del jord, solgt fra med skyld 1 2/3 lp. Fra 1783 lå Kopperudstua under Asdøl, men det nevnes husmannsfolk her også etter den tid. Senest i 1833 ble den delen av Kopperudstua som lå under bruk II på Asdøl, solgt fra, og fikk senere bnr. 3 under Asdøl.

Areal og husdyrhold idag. Kopperud, gnr. 199, bnr. 1, 3, 4, 5, 6, 7, 12 og 13 + gnr. 198, bnr. 3 og 6: 220 mål dyrket mark - forvekster. 80 mål løvskog (hamn). 40 mål beite. 30 melkekuer og 40 ungdyr. Østenga, gnr. 199, bnr. 2: 30 mål dyrket mark. 35 mal skog. 40 mål hamn.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

18

2

3

4

  

1865

30

2

    

2

 

Matrikkelgården Kopperud. Gnr. 199.

Kopperud var ødegård i 1588 og halvgård fra omkring 1630. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 8 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 10 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 7 kuer, 1 kirkeku, 3 kviger, 8 sauer og 3 svin. 1661: « Lidet til rødningsschoug». Tiende 1666 av 15 tn. havre, 5/16 tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 121/3 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 177. Leirjord. Skylda ble foreslått forhøyet med 7 ½ lp. 1739: (Ingen skog) bare åkrer og enger. 1803: Skog til brensel og noe til gjerdefang. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr. nr. 204, ny skyld 5 daler 3 ort. 1865: 283 mål åker og dyrket eng på dels flat, dels bakket mark, derav 122 mål med vesentlig god jord på bnr. 1, 42 mål med tålelig god jord på Østenga, bnr. 2, 25 mål med måtelig jord på bnr. 4, 22 mål med tålelig jord på bnr. 5, 20 mål med tålelig jord på bnr. 6, 17 mål med måtelig jord på bnr. 7, 25 mål med måtelig jord på Østenga, bnr. 8, og 10 mål med måtelig jord på bnr. 9. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 2, 5, 6 og 8, men den er utilstrekkelig. Atkomsten er måtelig på bnr. 1, tålelig på bnr. 4, 5, 6 og 7 og tung på bnr. 2, 8 og 9. Gården er tungdrevet (unntatt bnr. 4 som har lette driftsvilkår). Bnr. 2, 5 og 6 er godt drevet, bnr. 1, 7, 8 og 9 er tålelig/måtelig drevet og bnr. 4 er dårlig dyrket. Fiske gir inntekt på tilsammen ¾ spd. årlig på bnr. 2, 8 og 9.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

2

  

5

12 ½

1723

3

  

7

  

4

7 ½

231/8

1803

2

  

7

  

4

8 ½

42 ½

1820

2

  

11

  

11

8 ½

37 ½

1865

2

  

15

  

2

10 ½

77 ¾

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 181 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

7

8

Bnr. 4

1

    

Bnr. 5

  

2

1

Bnr. 6

  

1

  

Bnr. 7

  

2

6

Østenga, bnr. 8

  

1

4

Bnr. 9

  

1

  

 
 

Hvete

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¼

¼

1

3

1/8

5

Bnr. 4

    

1/8

¾

  

2

Bnr. 5

1/8

1/8

½

½

  

3

Bnr. 6

    

1/8

¾

  

1¼

Bnr. 7

    

1/8

½

1/32

1 ½

Østenga, bnr. 8

    

3/8

¾

  

1¼

Bnr. 9

    

1/8

    

1

 

Eiere.

Gården var adelsgods og tilhørte Rosekrantz i 1617 og Christophher Urne i 1647. I 1648 ble den makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom under kronen i 1651, og ble pantsatt til handelshuset Marselis i 1658. Baron Juel utstedte i 1695 skjøte til kapellan Lars Eskildsen i Lier. Han var prest i Modum i 1713, da han solgte gården til Helge Amundsen Eriksrud, som senere tok den i bruk.

 

Brukere.

Peder var bruker i 1593/94. I 1604 nevnes Ole. I) Jon, senest 16/12 1631. I 1621 måtte han bøte hele 60 dlr. «formedelst en quindfolch hand haffde beliggen och begåen horeri med uansett hand haffde sin egen egtequinde, ...». Jon ble etterfulgt av II) Repper, br. til omkring 1657. Hans kone var datter av Christoffer Opsal. Av barn nevnes Lars og Sven. Så overtok sønnen III) Sven Reppersen, f. ca. 1641, d. 1678, g.m. Åse Halvorsdtr. Kosrud, d. 1696. Av barn nevnes Christoffer (til Kosrud), Klaus (g.m. Mari Jensdtr. Solberg), Hans (g.m. Gjertrud Olsdtr.). Han var visstnok søskenbarn til brødrene Christoffer Valstad og Ingebret Svang som opprinnelig var fra Østre Enger. Bård Gunnerud og Sven ble i 1666 dømt for overfall på Sten Horn. De måtte ut med 15 dlr. til Sten og dessuten betale sikten. I 1670 var Sven, sammen med Peder Kornerud, innblandet i en rettssak som gjaldt eiendomsretten til Sollia. De to hadde bygslet Sollia av futen (se ellers under Tveiten). Sven hadde fått bygselbrev på en del av Kosrud i 1669, og flyttet snart dit. Den neste brukeren var IV) Lars, f. ca. 1632, d. 1720. Av barna kjenner vi navnene på Anne, Ingrid (g.m. Peder Jensen), Hans, Kirsten og Bente. En gang mellom 1721 og 1723 overtok eieren V) Helge Amundsen Eriksrud, f. 1680, d. 1761, g.m. Kirsti Pedersdtr. Øksne, f. 1692, d. 1768. Barn: Peder, Gunhild, Gunder, Ansten (til Bragernes), Ambjørg. Han lånte 299 dlr. i 1735 og 400 dlr. i 1739. I nødsåra 1742-43 fikk han forstrekningskorn for 3 2/3 dlr., og betegnes som lite formuende. Helge og kona overdra i 1758 for 1000 dlr. og livøre til sønnen VI) Gunder Helgesen, f. 1726, d. 1773, g.m. Gunhild Svensdtr. Solberg, f. 1743, d. 1774. Barn: Oline, Kirsti, Sven, Helle. Hans to brødre skulle få utbetalt 100 dlr. hver, mot å fraskrive seg all rett til farsgården. Gunder tok i 1759 pantelån på 50,0 dlr. for å innfri gjeld som faren hadde stiftet. I 1760 krevde han synfaring og åbotstakst. Husene bestod av stuebygning, bryggerhus, låve med to lader, sto halmskikuer, stall med kjørelåve, fjøs med lade og låve, vedskur, kjone og linhus. Seterhusene i Engermarka var råtne. Det var en husmannsplass, Bråtan. Åbotstaksten ble satt til 250 dlr. I 1768 fikk Gunder odelsskjøte av sin brorsønn Christoffer Pedersen, som da var 24 år gammel. Christoffer mente han hadde odelsretten til Kopperud, som med forbedringene var verd 1400 dlr., men han var ikke i stand til å skaffe nok penger til å løse inn gården. Dessuten var han ikke sikker på å få tilkjent odelsretten ved en eventuell prosess. Derfor fraskrev han seg og eventuelle arvinger all odelsrett mot å få overta husmannsplassen Kopperudstua til bruk og beboelse for seg og kona dersom han giftet seg. Ifølge odelsskjøtet skulle han i tillegg ha 160 dlr. til å sette bo for. Christoffer sa seg imidlertid villig til å svare en årlig avgift på 5 dlr. og dessuten vise troskap og lydighet som husmann. I 1773 var det skifte etter Gunder, og da utgjorde brutto- og nettoformuen henholdsvis 2083 og 1943 dlr. Gården ble nå taksert til 800 dlr. Det gikk med 40 dlr. til begravelsen. Boet eide følgende sølvgjenstander: 13 forskjellige skjeer, 6 teskjeer, 1 sukkerklype, 2 staup og 1 brunt krus med sølvlokk. Dessuten var det en grønn kledesvest med sølvknapper (verd 12 dlr.), en gammel vest med sølvknapper og en undertrøye med sølvknapper. Det registreres også mange tinngjenstander. En kopperkjel ble verdsatt il 2 dlr. Enka giftet seg i 1774 med VII) Ole Rasmussen Svang (se der). Ved skiftet etter Gunhild i 1775 var bruttoformuen 1176 dlr. og nettoformuen 930 dlr. Løsøret ble taksert til 550 dlr. Ole Rasmussen overtok farsgården Svang, mens Kopperud ble solgt ved auksjon for 931 dlr. til Gunhilds svoger Ole Ellensen Meren, som straks overdro for 900 dlr. til VIII) Ole Christensen Overn, f. 1750 på Viulstad, , d. 1819, g.m. Dorothea Maria Fredriksdtr. Busch, f. 1756, d. 1832. Barn: Kristine (g.m. Gulbrand Paulsen fra Bragernes), Sørine, Berte (g.m. Jens Paulsen Brastad), Ingeborg, Marte (g.m. Auen Andersen Valle-eie, senere Haskoll), Otter, Dorte (g.m. Andens Pedersen Enger-eie), Jakob. Han utstedte straks en. pantobligasjon på 320 dlr. til Gulbrand Helgesens barn. I 1776 ble plassen Kopperudstua, pluss ytterligere en del jord, tils. 1 2/3 p., solgt fra.

Ole avhendet så, i 1780, Østenga og halvdelen av enga Høndalen, skyldsett til 2 lp. I 1784 tok han 2.prior. pantelån på 200 dlr., og innfridde den gamle gjelda med et lån på 300 dlr. i 1786. I 1788 pantsatte han dessuten løsøret for 140 dlr. Han økte gjelda med ytterligere 300 dlr. i 1794. I 1798 nevnes så et 1.-prior. lån på 650 dlr. Ole hadde i 1787 utstedt brukskontrakt på Søenga med påstående lader for en årlig avgift på 16 dlr. til Lars Mortensen Sørsdal. Det opplyses at Lars Sørsdal alt hadde brukt dette jordstykket i 4 år. I 1796 forpaktet Ole bort Søenga med tilhørende hamn på 9 år til Hans Hermansen Solberg. Avgiften for hele leietida skulle være 140 dlr. I 1801 solgte han så fra den søndre halvparten av gården, inkludert Søenga, til Lars Abrahamsen på Østenga og Knut Abrahamsen Kittelsrud for 990 dlr. Det opplyses at den frasolgte delen kunne fø 2 hester og 5 kuer. Utsæden ble anslått til 7 tønner. Med i handelen var også to utenglader i Søenga og et gammelt bryggerhus på gården. Imidlertid hadde Hans Solberg ifølge kontrakten fra 1796 rett til å bruke Søenga til utgangen av året 1804. Så gikk Oles sønn Otter til odelssøksmål mot eierne av den frasolgte delen. Han fikk medhold av underretten i 1805 og av stiftsoverretten i 1806. Skjøtet ble utstedt i 1807. Ole Christensen utstedte nå på sønnens vegne leiekontrakt for 9 år til Torger Bentsen Holtsmark, som hadde lånt Otter 600 dlr. stil innløsningen av eiendommen. Den årlige leieavgiften ble satt til 24 dlr. Da leietida gikk ut, overtok Otter denne halvparten av gården selv. Ole Christensen ble i 1808 innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker p.g.a. en gjeld på 300 dlr. I 1810 utstedte han en pantobligasjon på 1240 dlr. Hovedbølet ble senere overtatt av den yngste sønnen.

 

Bruk I.

Hovedbølet, den nordre halvdelen av gården, ble etter Ole Christensens død tatt i bruk av sønnen 1) Jakob Olsen, f. 1797. Han ble utlagt dette bruket for 300 spd. og livøre i 1821. I 1824 lånte Jakob 310 spd. Han måtte selge fra halvparten av eiendommen i 1827, og to år senere avhendet de to eierne av bruk I Kopperudmyra (bnr. 7), som grenset til plassen Bråtan i nord, for 50 spd. I 1830 ble det holdt utleggsforretning hos Jakob til dekning av en gjeld på 39 spd., og året etter solgte han resten av det han eide i gården.

 

Bruk Ia, (bnr. 1).

I 1827 ble halvparten av bruk I solgt for 400 spd. til 1) Christian Larsen Kittelsrud, f. 1802, g.m. Mari Jonsdtr. Østenga, f. 1807 på Båshammer u. Kirkerud. Barn: Kirstine (se nedenfor), Eli (g.m. Tollef Jørgensen Svang), Lise (g.m. Nils Mikkelsen Lian), Johanne (g. m. Jørgen Henriksen Kulberg). Han solgte fra Kopperudmyra (bnr. 7) sammen med Jakob Olsen i 1829. I 1840 kjøpte han til halvparten av bruk II for 500 spd., og i 1858 sikret han seg den andre delen av dette bruket for 424 spd. Christian lånte 200 spd. i 1860 og 280 spd. i 1861. I 1875 utstedte han skjøte til svigersønnen 2) Christoffer Olsen Opsal, f. 1834 på Hellumbråtan, d. 1879, g.m. Kirstine Christiansdtr. Kopperud, f. 1830. Barn: Ingeborg, Marte (g.m. Olaf Haakonsen på Kjelstad), Olava (g.m. Martin Haakonsen på Kjelstad), Karen, Christian. Tidligere hadde de brukt Nerenga av Øvre Opsal. Enka solgte i 1886 til 3) Knut Sigvard Hansen, f. ca. 1855 i Fet, g.m. Olava Andrea Larsdtr. Ødegaard, Kittelsrud, f. 1853. Innen 1900 overtok 4) Svend Larsen, f. 1849, d. 1922, g.m. Helle Andersdtr. Østenga, f. 1843, d. 1939. Barn: Lars (til U.S.A.), Anders (bosatt i Lilleaker), Martin, Elling (bosatt på Sjåstad), Ingeborg Sofie (ugift, bosatt i Tranby), Anna Marie (g.m. I Anders Hansen Skonarud, Torsrud: g.m. I Karl Lier), Karl (bosatt i Krokstadelva). Han eide Østenga, bnr. 8, men solgte det bruket i 1901. I 1913 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 1 til sønnen 5) Martin S. Kopperud, f. 1877, d. 1959, g.m. Kirstine Olsdtr. Torsrud, f. 1880, d. 1961. Barn: Sigurd (bosatt i Lierbyen), Klara Helene (g.m. Leif Tovsrud, N. Eggedal), Hilda (g.m. Knut Norstrøm, Tranby), Marie (g.m. Paul Andersen, Lierbyen), Martha (bosatt i Sylling, g.m. Jørgen Bogen (død)), Olga (g.m. Kristian Opsahl, Lierbyen). Han solgte i 1947 til 6) Einar Røed fra Grøstad, f. 1906, g.m. Gunvor Nilsen, Skoger, f. 1920. Barn: Gunnar, Eva Marie (g.m. Magne Myhrene, Hurum), Einar. I 1940 hadde han kjøpt Kopperudstua (gnr. 198, bnr. 3) m.m. Det bruket solgte han igjen i 1947, men beholdt bnr. 7 som han hadde fått skjøte på i 1941. I 1953 kjøpte han til bnr. 4, 5 og 6, pluss gnr. 198, bnr. 6. Røed satte opp ny stuebygning i 1955. I 1963 fikk han skjøte på Kopperudstua, pluss bnr. 3 og 13. I 1974 overtok sønnen 7) Gunnar Røed, f. 1943, g.m. Anne Kari Sørum, f. 1944. Barn: Ellen, Arne, Narve. Han kjøpte til Søenga, bnr. 12, i 1973. 70 mål ble planert og nydyrket i 1974-75.

 

Bruk Ib.

Jakob Olsen utstedte i 1831 skjøte for 390 spd. til 1) Nils Nilsen, f. 1794 på Delekant av Vefferstad, d. 1863, g.m. Maria Nilsdtr., f. ca. 1790, d. 1862. Barn: Kirsti (g.m. Sven Gulbrandsen Kroft), Gunhild (g.m. Nils Nilsen Hval-eie), Mari (g.m. Peder Hansen Fuglerud, Tranby), Nils, Nikoline, Anders, Anne Maria, Martin. Han bodde på Trøgsle i Hole da de to eldste barna ble født. Senere kjøpte han Sørbråtan av Nedre Skustad. Nils tok pantelån på 100 spd. i 1832. Året etter ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker p.g.a. en gjeld på 29 spd. Samme året solgte han fra halvparten av bruket (bnr. 6). I 1840 tok han 2.-prior. pantelån på 200 spd. I 1849 solgte han resten av eiendommen (bnr. 4 og 5) til de to eldste sønnene.

 

Bnr. 4.

Halvparten av bruk Ib ble i 1849 solgt for 300 spd. og livøre til Anders Nilsen (se bnr. 5) og 1) Nils Nilsen, f. 1826, g.m. enka Marte Olsdtr. Hørte, f. ca. 1818. Barn: Ingeborg Helene, Nils. De to brødrene delte eiendommen i 1850. Nils tok da pantelån på 123 spd.; to år senere lånte han 110 spd. av sin far. I 1854 utstedte han skjøte for 340 spd. til 2) Anders Olsen, f. ca. 1819 i Sverige, d. 1879, g.m. Karen Hansdtr., d. før 1865. Barn: Ole. Han lånte 130 spd. i 1865. Boet solgte i 1879 til Ole Josefsen, som eide et bruk på Kittelsrud (se der).

 

Bnr. 5.

I 1849 solgte Nils Nilsen det han eide i Kopperud for 300 spd. og livøre til sønnene Nils Nilsen (se bnr. 4) og 1) Anders Nilsen, f. 1831, g.m. Maren Andersdtr. Sanden, Hørte, f. 1830, d. 1909. Barn: Nils, Anne Marie (g.m. jernstøper Peder Hansen på Kopperud), Andreas, Karl, Karen, Martin, Anton Martinius, Anne Karoline, Kristoffer (til Hørte). Den halvdelen som senere fikk bnr. 5, tilfalt Anders. Han lånte 198 spd. i 1850, 88 spd. i 1852 og 300 spd. i 1858. I 1856 kjøpte han til Høndalen, 10 skil. av Østenga, for 70 spd. Anders fikk skjøte på bnr. 6 i 1870. I 1888 solgte han bnr. 5 og 6 til sønnen 2) Karl Andersen, f. 1861, som i 1902 utstedte skjøte til 3) artillerisersjant Olaus Olsen Kornerud, f. 1862, d. 1904, g.m. Karen Dorthea Pedersdtr. Torsrud, f. 1873, d. 1940. Barn: Bergliot Pauline (ugift), Gunvor Dagmar (g.m. Nils Søhol, Røyse på Ringerike), Helga (til Oslo, g.m. Hjort Hansen). Enka giftet seg med Karl Josefsen, som eide bnr. 4 og en del av Kittelsrud (se der).

 

Bnr. 6.

Halvparten av bruk Ib ble i 1833 solgt til 1) Sven Nilsen Kirketeigen, f. 1804, d. 1886, g.m. Jørgine Svensdtr. Gunnerud, f. 1810, d. 1885. Barn: Nils, Kirsti, Sven (til Grøstad), Christen, Karen (g.m. Bent Hansen Nygård, Holmen, senere til Røyne), Helle (g.m. Anton Hansen Brastad), Andrine, Ingeborg, Anne, Sofie (g.m. jernstøper Lars Rasmussen på Asdøl). I 1870 ble det utstedt skjøte til Anders Nilsen, som eide bnr. 5 (se der). Sven benevnes som skomaker og innerst i 1875.

 

Bruk II.

Den søndre halvparten av hovedbølet ble solgt fra i 1801 (se ovenfor). I 1815 ble denne delen tatt i bruk av eieren 1) Otter Hansen, f. 1790, d. 1832, g.m. Kari Akesdtr. Kittelsrud, f. 1787, d. 1840. Barn: Dorthea (g.m. Christen Andersen), Anne, Ole, Åke, Ingeborg (g.m. Andreas Pedersen Åsen, Opsal). I 1824 tok han pantelån på 300 spd. Enka solgte i 1835 fra et jordstykke kalt Søenga, skyldsatt til 1/7 av bruket, til Jon Larsen Østenga. Halvparten av det som gjenstod, overdro hun i 1840 til Christian Larsen på bruk Ia. Ved skiftet etter Kari Akesdtr. i 1841 ble resten utlagt for 400 spd. til sønnen 2) Ole Ottersen, f. 1821, g.m. Andrine Olsdtr. (datter av Ole Hansen Toverud og Kari Olsdtr. Svangstrand), f. 1819. Barn: Karen, Kirstine, Thea, Christian. Han tok pantelån på 195 spd. i 1849. I 1858 ble en part på 1 ort 14 skil. solgt til Anders Olsen Kittelsrud. Resten ble samme året kjøpt av Christian Larsen på bruk Ia (se der). Ole kjøpte bnr. 5 på Gunnerud.

 

Østenga.

I 1780 ble østenga og halvdelen av enga Høndalen, tils. 2 lp., solgt for 300 dlr. til 1) Ole Pedersen Nygård, Hennum, oppr. fra Vingar i Aurdal, f. ca. 1738, d. 1788, g.m. Anne Håvaldsdtr., f. ca. 1728. Av barn nevnes Ingeborg (se nedenfor). Han lånte straks 200 dlr. I 1783 ble han av rådsturetten dømt til å betale en vekselobligasjon på 100 dlr., pluss omkostninger, til Thomas Bakke. Enka overdro i 1788 for 300 dlr. og livøre til svigersønnen 2) Tore Jensen, f. ca. 1748, d. 1789, g.m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1759, d. 1811. Barn: Johanne, Peder, Maren (tjente hos nålemaker Relted på Bragernes i 1803, det året hun ble konfirmert), Oline. Ved skiftet etter ham i 1789 var bruttoformuen 280 dlr. og nettoformuen 34 dlr. Det nevnes at det fantes smie og badstu på bruket. Den avdøde hadde ingen slektninger i Lier. Han var bror til Christoffer Jensen Eik i Bærum. Enka giftet seg i 1790 med 3) Bjørn Knutsen, f. ca. 1759, d. 1801. Barn: Ole, Ingeborg, Anne. Han utstedte en pantobligasjon på 300 spd. i 1794. I 1799 solgte han fra to tredjedeler av bruket. Husene var trolig inkludert i handelen, for det opplyses at Bjørn skulle bygge hus på den parten han hadde igjen.

 

Østenga (bnr. 8).

1 1/3 lp. av Østenga ble i 1799 solgt for 360 dlr. til 1) Lars A brahamsen Kittelsrud, f. ca. 1774,d. 1856, g.m. I Kari Christensdtr., f. ca. 1769, d. 1800; barn: Ingeborg Karine, Anders (se nedenfor), Ole (til Østre Sylling); g.m. II Kirsti Christoffersdtr. Kornerud, f. 1770, d. 1841; barn: Christian (til bruk Ia), Abraham (til Sørsdal), Kari (g.m. Amund Amundsen Sylling), Hans (til Øgården av Kittelsrud), Erik (til Sørsdal), Jørgen (til Kittelsrud), Didrik, Lars (til Kosrud). Ved skiftet etter Kari Christensdtr. i 1801 var bruttoformuen 885 dlr. og nettoformuen 655 dlr. Bruket ble taksert til 250 dlr. Dessuten eide boet en part på 2 lp. i Kittelsrud, takst 500 dlr. Begge disse partene var meget magre og hadde skog bare til husbehov. Av sølvtøy nevnes 2 spiseskjeer med bokstavene P.H.S.G. (verdi 2 ½ dlr.) og 1 ølkrus med sølvlokk med innskriften A.K.S. - O.K.D. (verdi 8 dlr.). Lars kjøpte i 1801 bruk II sammen med broren Knut, men etter odelsdommer måtte de utstede skjøte til selgerens sønn i 1807. I 1809 solgte Lars Østenga for 1000 dlr. til 2) Nils Christoffersen, som i 1812 måtte selge for 1600 dlr. til den forrige eierens sønn 3) Anders Larsen, f. 1797, d. 1874; g.m. I Stine Christoffersdtr., f. ca. 1808, d. 1834; barn: Åse, Lars, Kirsti (g.m. Christian Olsen, Eiker - til bnr. 9); g.m. II Maren Hansdtr. Kittelsrud-eie, f. ca. 1807, d. 1856; barn: Karine (g.m. Bernt Larsen Brurberg), Hans, Helle (g.m. Svend Larsen Brevik-eie - se nedenfor), Ingeborg Kristine, Christoffer. Han tok pantelån på 100 spd. hos en bror i 1820. I 1825 utstedte han skjøte for 140 spd. til Jon Larsen Østenga, men denne handelen må ha gått om igjen. For i 1832 utstedte Anders en 1.-prior. pantobligasjon på 120 spd. til sin far, og økte gjelda ved å låne 100 spd. og 53 spd. av to brødre henholdsvis i 1842 og 1843. Anders solgte i 1856 Høndalen, 10 skil., til Anders Nilsen på bnr. 5; i 1860 avhendet han så en part på 14 skil., bnr. 9, til svigersønnen Christian Olsen. I 1860 nevnes et lån på 105 spd. I 1873 utstedte Anders skjøte til svigersønnen 4) Svend Larsen, som senere overtok bnr. 1 (se der). Bruker her fra senest 1900 var 5) Hans Toresen, f. 1872, g.m. Thora Pedersen, f. 1874. Barn: Thorolf, Peder, Reidar, Magnus, Olga Johanne. Han fikk skjøte i 1901. I 1911 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) Bernhard Karlsen, som i 1917 solgte til 7) Hans Paulsen. Han overdro i 1919 til 8) Peder Holth. I 1921 utstedte han skjøte til 9) August J. Hagen, som i 1927 solgte til 10) Oskar A. Hagen. I 1932 ble det utstedt auksjonsskjøte til 11) Andreas K. Østengen, som eide Østenga, bnr. 2. Han solgte i 1936 både bnr. 2 og 8 til svigersønnen 12) Gustav Lier (se nedenfor, bnr. 2), som i 1950 overdro bnr. 8 til 13) Astrid Olsen, f. Bjørnsvik 1909 i Drangedal, g.m. Aksel Olsen. Enka overlot i 1969 bruket til sønnen 14) Arild Olsen, f. 1940, g.m. Berit Mariåsen, Eidskog, f. 1945. Barn: Hans Aksel.

 

Østenga (bnr. 2).

1) Bjørn Knutsen (se ovenfor) holdt igjen en part på 2/3 lp. da han i 1799 solgte Østenga. Ved skiftet etter ham i 1801 var bruttoformuen 152 dlr. og nettoformuen 5 dlr. Jordstykket og husene ble taksert til 150 dlr. Det var ny stuebygning her. Mor til enka. Ingeborg Olsdtr. hadde livøre av bruket. Ingeborg giftet seg i 1802 med 2) Syver Andersen Røynehaugen (se der), som året etter solgte for 380 dlr. til 3) Anders Olsen. Anne Håvaldsdtr. gav nå avkall på livøret. Anders Olsen utstedte i 1805 skjøte for 380 dlr. til sin mosters mann 4) Gulbrand Trulsen Krakstad, Norderhov. Selgeren anfører at han solgte fordi han aktet å flytte til Kristiania, «hvor jeg har udsigter stil en bedre næringsvei enn ved å beholde og bruge dette lille jordebrug». Gulbrand utstedte en pantobligasjon på 59 spd. i 1816. Året etter solgte han for 100 spd. til 5) Jon Larsen Båshammer, Kirkerud, f. 1775, d. 1859, g.m. Eli Hansdtr. Sylling, f. 1774, d. 1852. Barn: Lars, Marie (g.m. Christian Larsen Kittelsrud - til bruk Ia). I 1835 kjøpte han til Søenga for 150 spd., og tok da pantelån på 50 spd. Han utstedte i 1843 skjøte for 400 spd. til sønnen 6) Lars Jonsen, (f. 1804), som eide Bjørnsrud av Torsrud (se der). I 1848 solgte han for 770 spd. til 7) Andreas Tollefsen Svang, f. 1813, d. 1891, g.m. Ragne Halvorsdtr. Valstad, f. 1823, d. 1889. Barn: Tollef (musikalsk begavet, d. 1889 - 36 år gl.), Gunhild (se nedenfor), Kirsten Johanne (g.m. Andreas P. Hellumbråten). Han tok pantelån på 250 spd. i 1855. I 1870 ervervet han en hamnehage på 18 skil. av Kittelsrud, og senere ble en part på 17 skil. av bnr. 1 (utskilt i 1879) lagt til. Så overtok svigersønnen 8) Bernhard Hansen, f. 1851, d. 1933, g.m. Gunhild Andreasdtr. Østengen, f. 1856, d. 1908. Barn: Hans, Ragnhild (se nedenfor), Martha Augusta (g.m. Ingvald A. Wam på Asdøl), Andreas (drev vinforretning i Oslo inntil 1924, da han kjøpte et bruk på Øksne), Thora (g.m. Karl Gunrerud fra Sylling, bosatt i Sande), Gudrun Birgitte (g.m. Lars Ødegaard i Oslo, eide Salerud av Kittelsrud). Bernhard hadde dratt til sjøs da han var 14 år gammel, og avanserte senere til skipskaptein. Han fikk skjøte på Østenga i 1908. I 1910 ble det utstedt skjøte til svigersønnen 9) Peder Jarnes, Ytre Sandsvær, g.m. Ragnhild Østengen, f. 1883. Barn: Gunhild, Ingeborg, Sverre, Ingvald. Han overdro i 1912 til 10) Andreas Kristiansen, f. 1874, d. 1963, g.m. Anna Andersen, f. 1874, d. 1929. Barn: Helga, Alf, Astri (se nedenfor), Karsten, Olga, Rakel, Rolf. I 1932 ervervet han også Østenga, bnr. 8. I 1936 solgte han begge brukene til svigersønnen 11) Gustav Lier, f. 1901, g.m. Astri Østengen. Barn: Arne Johan (til S. Tveiten), Grete (g.m. Olav Kvamme fra Borgund i Lærdal, bosatt på Hønefoss). Han solgte bnr. 8 i 1950. Bnr. 2 overdro han i 1961 til 12) Øivind Rhoden, som i 1964 utstedte skjøte til 13) Thorbjørn Gysler, f. 1917 i Askim, g.m. Kjellaug Haukaas, f. 1940 i Bergen. Barn: Geir Haukaas, Paal Thomas Gysler. Han har vært salgsrepresentant i bilbransjen.

 

Husmenn.

Kopperudstua.

I 1768 ble det utstedt festebrev til Christoffer Pedersen, f. ca. 1744, begr. 1801, g.m. I Siri Hansdtr. Skånarud, Torsrud, f. 1749, d. 1790; barn: Helge, Gunhild, Marta, Anne; g.m. II Maria Mikkelsdtr., f. ca. 1745. Christoffer var sønnesønn av Helge Amundsen Kopperud, og fikk feste på plassen som vederlag for sin odelsrett til gården (se ovenfor). I 1770 lånte han 43 ½ dlr. av farbroren Gunder Kopperud mot pant i bl.a. 2 kuer og 3 sauer. Han fikk skjøte på plassen, pluss ytterligere en del jord, ialt 3195 alen (i omkrets?), for 300 dlr. i 1776. Parten, som grenset til bl.a. Kudalen og Østenga, ble skyldsaft til 12/3 lp. Christoffer tok pantelån på 200 dlr. og pantsatte bl.a. 1 hest, 3 kuer og 4 sauer. I 1780 økte han gjelda med 99 dlr. Han solgte i 1783 for 370 dlr. til Amund Gundersen Asdøl, og flyttet (til Asdøldalen. Fra senest 1797 bodde det en husmann her, nemlig den forrige eierens svoger Hans Hansen, f. ca. 1744, d. 1818 på Kopperud-eie, g.m. Siri Mikkelsdtr., f. ca. 1724 (1744?), d. 1797. Ingen barn. Da det skulle holdes skifte etter Siri i 1797, viste det seg at boet var helt ubetydelig, så den videre skiftebehandling ble innstilt. Kopperudstua ble snart regnet for en del av Asdøl fordi den tilhørte Asdøls eier. Senest i 1833 ble den delen som ble liggende under bruk II på Asdøl, solgt fra som eget bruk (gnr. 198, bnr. 3) (se Asdøl).

Gårdsregister

Innhold