Eiere.
Katterud var krongods 1577 og var lagt til lagstolen i Kristiania fra
1601. Skylda var da 2 lp. I 1648 ble Sehested eier av gården, men i 1651
kom den som det øvrige Sehestedsgodset i Lier under kronen, og ble i 1658
overlatt til Marselius, som i 1685 utstedte skjøte til brukeren Per
Eriksen.
Brukere.
I) Henrik, br. seinest 1593-1637. II) Rasmus, br. 1637 ca. 1650. III) Per
Eriksen, f. ca. 1620, d. 1688, brukte gården fra omkring 1650, og kjøpte
den av bygsla i 1685. Av barn nevnes Ola, Anders, Kristen, Erik og Anne.
Sønnen IV) Anders Persen, f. ca. 1651 d. 1728, fikk skjøte av medarvingene
i 1692. Han var først gift med Ellen Sørensdtr., d. 1696. Annen gang
giftet han seg med Signe Olsdtr. Helgerud, d. 1704, og hadde med henne barna
Per og Eli. Tredje gang giftet han seg med Gjertrud Larsdtr. Kvakstad, d.
1715, og fikk barna Lars (til Brastad), og Signe. Da Anders døde, ble
gården overtatt av eldste sønn V) Per Andersen, f. 1697. Han var først
gift med Gunhild Persdtr., f. 1687, d. 1726, og hadde med henne barna Per og
Signe (se nedafor). Annen gang giftet han seg med Åse Kristoffersdtr., d.
1753, og fikk barna Gunhild (g. m. Hans Henriksen Katterud) og Anne (g. m.
Fredrik Jakobsen Eik). I det tredje ekteskapet, med Maren Kristensdtr.
Vestre Meren, d. 1754, og i det fjerde og siste, med Maren Kristoffersdtr.,
hadde han ingen barn. Ved skiftet etter Åse i 1753 var bruttoformuen 338
dlr., og nettoformuen 107 dlr., inkl. gården som ble taksert for 200 dlr. I
1755 tok Per føderåd og overdro gården for 220 dlr. til eldste sønn VI)
Per Persen, f. 1721; g. m. Mari Jansdtr. Saue. Barn: Else, Elen, Kristine.
Per solgte fra halvparten i 1757. Resten overdro han i 1764 for 210 dlr. til
Ola Jakobsen. Året etter tok Per igjen bruket, men da ingen av hans barn
ville ha det, overdro han det på ny til Ola. Ola solgte i 1771 til Jens
Christian Kyhn på Helgerud, som slo bruket sammen med Helgerud.
Det bruket som ble frasolgt 1757, ble overtatt av selgerens svoger 1)
Anders Andersen Sandåker, f. 1716, d. 1789, g. m. Signe Persdtr. f. 1723,
d. 1802. Barn: Henrik, Anne (g. m. Jørgen Olsen Stein), Kristine, Rønnaug
(g. m. Isak Jørgensen Grette), Ola, Gunhild (g. m. Even Kristensen
Meren-eie). Anders tok i 1759 pantelån på 130 dlr, og økte gjelda til 170
dlr. året etter; da måtte han pantsette husdyr og løsøre, nemlig 2
hester, 4 kuer, 5 sauer og bl. a. 5 tinnfat, 10 tinntallerkner, en
kopperpanne, en smiebelg og noe smieredskap. Han innfridde lånet med en ny
pantobligasjon på 300 dlr. i 1770. I ekstraskattmanntallet fra 1765 heter
det om Anders og Signe: «Er vel meget fattige, men da de bruker gård, tør
jeg ei sette dem blant de fattige.» Anders satte omkring 1760 opp et
6-laftet stuehus med stue, kjøkken og kammer i første etasje og et par rom
i annen etasje. Noen år etter bygde han stall til 3 hester. Utenom disse
husene fantes det i 1776 låve med to lader, fjøs til 12 kuer, saue- og
svinehus og kjone eller tørkehus. I følge lagrettesmennene hadde Anders
ryddet ny jord og gjødslet bra, slik at han kunne avle 26-30 lass høy og
30-40 tn. korn. Han vinterfødde 7-8 kuer, 2 hester og 6 sauer. Hageskogen
var ubetydelig. Taksten ble 500 dlr. Ved skiftet etter Anders i 1789 var
bruttoformuen 140 dlr. Ved skiftet etter Anders i 1789 var bruttoformuen 140
dlr. og nettoformuen 44 dlr. Han hadde da nylig solgt gården for 500 dlr.
og føderåd til yngste sønn 2) smed Ola Andersen, f. 1760, d. 1813, g. m.
Ragne Svendsdtr. Ødegården, f. 1767, d. 1801. Barn: Anders, Svend,
Kristoffer, Per, Maren. Ola giftet seg annen gang med Kari Asbjørnsdtr., f.
ca. 1760, d. 1809, og tredje gang med Kirsti Evensdtr. Bjørnstad fra
Røyken. Ola tok straks pantelån på 290 dlr. I 1793 solgte han for 790 dlr.
til Jens Olsen Gustad fra Modum. Det var neppe noen faktisk overdragelse av
bruket; riktig nok flyttet Jens til Katterud, men Ola flyttet ikke bort, og
i 1795 fikk han igjen skjøte på halvparten av det solgte for 300 dlr.,
mens resten ble solgt for samme pris til hans eldste bror Henrik Andersen,
som ikke flyttet hit, men overdro parten til Ola for 340 dlr. i 1797. Ola
tok så pantelån på 400 dlr. Ved skiftet etter hans hustru Ragne i 1802
var bruttoformuen 809 dlr. og nettoformuen 27 dlr. Ola hadde kort før
kjøpt ei smie på Hotvet og solgt bruket her for 910 dlr. til Ingeborg
Nilsdtr. Men handelen gikk snart om igjen, og Ola overdro halve bruket for
340 dlr. til broren Henrik Andersen, som heller ikke nå flyttet hit, men
fortsatte å bo i Bragernes. Ved skiftet etter Ola i 1813 var bruttoformuen
950 riksbankdaler navneverdi og nettoformuen 626 riksbankdaler navneverdi.
Av husdyr fantes 1 hest, 2 kuer, 1 kalv, 2 sauer og 2 griser. Det var sådd
i alt 1 ¼ tn. korn, og avlinga ble 31/8 tn. Sønn av
Ola Andersen, Anders Olsen, arvet halvparten av bruket etter faren, og
solgte straks for 13331/3 riksbankdaler navneverdi til
Jørgen Nilsen Foss, som i 1815 makeskiftet bruket mot en part av Klemmesdal
til 3) Hans Syversen, f. ca. 1769, d. 1833, g. m. Larine Olsdtr. Barn: Nils,
Ola, Anne, Berte (g. m. Peter Andreas Lind, Drammen), Karen. Hans hadde i
1813 fått skjøte på Henrik Andersens part av enka Kari Eriksdtr. for 355
riksbankdaler. - I 1818 ville Larine skilles fra mannen, og stevnet ham for
forlikskommisjonen. Det ble forlik. Hans forpliktet seg til å «opphøre
med sitt hittil førte utesvevende levnet, og aldeles forsake drikk og svir
og igjen å leve med sin hustru som forlikelige ektefolk. Men skulle han
noensinde i fremtiden svike dette sitt løfte, da forplikter han seg til å
gi sitt samtykke til at han blir gjort umyndig og fratas rådighet over sitt
gods.» Året etter krevde Larine at Hans skulle umyndiggjøres på grunn av
drikkefeldighet, men det ble visst ikke noe av det likevel. - To av sønnene
fikk hver sin halvpart av gården, som derved ble delt.
Den søndre halvparten, seinere bnr. 1,
overdro Hans Syversen i 1826 for 120 spd. og livøre til sønnen 1) Ola
Hansen, f. ca. 1801, g. m. Kari Arnesdtr. Linnevolden, f. ca. 1803. Ola
solgte i 1833 for 400 spd. til 2) Nils Klausen Heggsbru, f. 1788, g. m. Mari
Olsdtr. Stein, f. ca. 1805. Barn: Kristoffer. Enka solgte i 1846 for 600 spd.
til 3) Sten Amundsen Sperren, Eiker, f. ca. 1794, g. m. Mari Simensdtr., f.
1798. Barn: Anne Dortea, Kirsti, Trine. I 1863 overdro Sten for 800 spd. til
Hans Rasmussen Helgerud. Dermed ble bruket slått sammen med Helgerud. `
Den nordre halvparten, seinere bnr. 2,
overdro Hans Syversen i 1820 for 375 spd. til eldste sønn 1) Nils
Hansen, f. ca. 1797, g. m. Mari Jakobsdtr. Unnelsrud, f. ca. 1797, d. 1822.
Så giftet han seg med Live Bentsdtr. Brurberg, f. ca. 1795. Barn: Kristiane
Marie, Hans, Larine, Mari. Nils solgte i 1842 for 600 spd. til 2) Ola Larsen
Skustad, f. ca. 1803, d. 1881, g. m. Anne Persdtr., f. ca. 1805, d. 1898.
Folk husker ennå Ola for hans slagferdighet. En gang futen og skriveren
skulle til Helgerud, møtte de Ola. «Hvordan står det til i helvete i dag
da, Ola?» spurte skriveren, som kjente til at Ola var lei til å banne.
«De steker og braser og gjør seg flid, de venter både futen og skriveren
did,» svarte Ola. - I 1881 solgte Olas enke til Bernhard Hansen Helgerud,
og dermed ble bruket slått sammen med Helgerud - likesom bnr. 1.
Husmenn.
Kristen nevnes 1653-1663. Lars Bentsen, f. ca. 1637, nevnes 1665.
Gårdsregister
Innhold
