ILEBERG
Ileberg lå i nærheten av Braker. Den nøyaktige beliggenheten kjenner en ikke. Gården ble ryddet i kristen tid og nedlagt etter Mannedauen. Seinere ble Ileberg brukt under Braker. Fra 1655 benyttet Bragnesborgerne gården som havn for sine krøtter, og i 1663 ble den lagt ut til bymark.
Eiere.
Frogner prestebol eidde ca. 1400 en part som skyldte ½ laup smør (1 1/3 øyresbol). Skylda var i 1575 ½ tylft bord. I 1624 oppføres skylda, sikkert feilaktig, med 1 ½ bismerpund smør. Sammen med skylda av Braker føres det i 1647 opp en part på 5 lp. salt til Lier prestebol, og det gjelder sikkert denne parten av Ileberg. Den ble makeskiftet til Sehested i 1648. Etter 1651 ser en ikke mer til parten, men den ble trolig slettet først 1663, da Ileberg ble lagt ut til bymark. Den tilhørte da Marselius.
I 1647 oppgis det sammen med skylda av Braker ytterligere en part på 5 lp. salt som tilhørte Oslo Hospital. Også dette var opprinnelig en part av Ileberg. Riktignok er det ikke nevnt noen slik part av Ileberg før. Går en tilbake til 1320, finner en imidlertid at kongen stadfestet et gavebrev fra tidligere konger på 7 øyresbol i Laberg til St. Stephans Hospital i Tønsberg. Fra 1445 fins det en avskrift av gavebrevet. Ellers fins det i Lier ikke noe spor av en gård ved navn Laberg. Det er nærliggende å tro at det foreligger en feilskrift her, og at det egentlig er Ileberg som er ment. Hospitalene i Oslo og Tønsberg har eventuelt. foretatt et makeskifte. Om dette er riktig, har størstedelen av Ileberg vært krongods på 1200-tallet. - Hospitalsparten ble slettet 1663. Det som seinere skjedde, vedkommer egentlig bare byens historie, og ikke gårdshistorien. Men da en gjerne har trukket visse slutninger om gårdens beliggenhet av seinere begivenheter, må også disse berøres. -Forstanderen ved Oslo Hospital ville ikke ta konsekvensen av at gården ble lagt ut til bymark og skylda slettet. I 1686 krevde hospitalet landskyld av Ileberg. Kravet ble avvist. Filip Kjelstad, som kunne minnes «udi 80 år», hevdet på tinget at han aldri hadde hørt om en plass ved det navn eller om landskyld av den. I 1714 utstedte likevel forstanderen ved Oslo Hospital bygselbrev på Ileberg til borgeren David Henrik Brandt. Han bygde hus og kalte gården Brandtenborg. Det som skjedde, var at en borger fikk bygselbrev på en part av bymarka, og at man brukte foreldede jordebøker for å rettferdiggjøre overgrepet mot de andre borgerne. Det fins ingen beviser for at Ileberg har ligget der hvor Brandtenborg ligger. Når gården hadde ligget øde i århundrer, og når de eldste i Lier aldri hadde hørt om stedet i 1680årene, er det ingen grunn til å anta at borgeren David Henrik Brandt eller hospitalsforstanderen skulle kunne stedfeste Ileberg i 1714.
