ILA

Gårdsregister

Innhold

Ila ligger i jevnt lende på leirgrunn ca. 25 meter over havet ved Lierelva rett øst for Lier stasjon. Gården grenser i nord mot Haskoll, i øst mot Lier sykehus langs jernbanelinjen, i sør mot Brastad og i vest langs Lierelva mot Heggsbru og Hegg. En tvist om grensen mot Haskoll kom for retten 18/7 1714, og ble avgjort ved dom 24/7 s. å.

Gårdsnavnet, gno. Ilvin, er dannet av Ila, f. - ile, olle, og vin, f. - engslette, beitemark. Gården ble trolig ryddet i folkevandringstida og delt i 1650 i Nedre og Øvre Ila. Fra Nedre Ila var Mellom-Ila utskilt i tida 1686-1815. Ennå i 1751 hadde alle tre brukerne bryggerhus i fellesskap, og mellom Nedre Ila og Mellom-Ila var det heller ikke foretatt noen klar deling av innmarka, for enka Maren Klausdtr. Nedre Ila klaget over at hun «årlig vorder fornærmet på hennes aker og eng av hennes nabo Erik Nilsen og hans to sønner» på Mellom-Ila. Hun ville vite om de ville dele jorda med henne i minnelighet, ellers ville hun kreve at skriveren skulle gjøre det. Etter at gården var solgt til selveie i 1856, ble det 13/4 1858 foretatt skylddelingforretning og trukket opp grense mellom de to brukene Nedre og Øvre Ila. De fikk seinere henholdsvis bruksnr. 1 og 2. 8/10 1858 ble det skilt ut et stykke som ved skyldsetningsforretning 1877 ble delt i bnr. 3 og 4.

Det har aldri hørt skog til gården, men ennå ved midten av 1700-tallet hadde brukerne en liten havnehage sør for gården.

Fisket i elva var i tidligere tid verdifullt for gården. I 1673 nevnes det at det hørte en liten bekkekvern til gården; den lå på Stokkes grunn.

Husmannsplasser. Bråtan eller Ilevoll under Øvre Ila var tatt opp i 1749 ved bekken sør for gården, og ble nedlagt før 1801.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gårdene

4

12

Plassen

1

5

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

24

3

3

  

1865

5

2

6

1

 

 

Matrikkelgården Ila. Gnr. 94.

Ila var fullgård i 1577 og seinere, og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 6 markebol (48 øyresbol). Skyld 1647 2 skpd. Kvegskatt 1628 av 15 kuer og kviger og 12 sauer, og 1657 av 2 hester, 6 kuer, 3 kviger, 6 sauer og 4 svin. 1661: Skog til gjerdefang. Er presteenkens frigård. 1665: 4 hester, 14 storfe. Utsæd 12 tn. Ingen skog eller «stubbegang». 1666: Tiende ikke oppgitt. Ga i 1690 tiende av 25 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: 4 hester, 12 kuer, 4 ungdyr, 16 sauer, 4 griser. Utsæd 12 tn. havre. Høyavling 60 lass. Ingen skog og ingen havn til kuene. 1723: Matr.nr. 60. Skylda foreslått satt opp 21/2 lp. Ryttergårdsbesiktelse 1727: 5 hester med dragonhesten, 14 fe, 9 sauer. Utsæd 15 tn. havre, 11/2 tn. blandkorn. Høyavling 36 lass. 1739: Bare åker og eng. 1760: Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Bråtan, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy, og før 1 ku og 1 sau. 1803: Ingen skog eller andre herligheter. 1820: Embetsgård for futen. Fiske verdsatt til 100 spd. 1838: Nytt matr.nr. 96, ny skyld 10 skylddaler 1 ort 20 skilling. 1865: 432 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 164 mål på bnr. 1, 200 mål på bnr. 2 og 68 mål på bnr. 3. Lett atkomst og lettbrukt. Bnr. 1 og 3 godt dyrket, bnr. 2 måtelig. Inntekt av elvefiske 8-9 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

9

  

4

6

9 ¾

50

1723

4

  

14

  

12

16 ½

51 ¼

1760

5

  

11

  

8

12

39 ½

1803

6

  

16

  

12

17

85

1820

5

  

18

  

18

20

90

1865

5

  

17

  

4

18

151

Høyavling 1723 - 36 lass, 1760 - 50 lass, 1865 - 325 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

2

11

7

1

« 2

(Ikke

nevnt)

    

« 3

  

2

3

1

« 4

  

2

2

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

¼

1

5

¼

10

« 2

(Ikke

nevnt)

        

« 3

¼

1/8

¼

¾

1/8

4

« 4

¼

  

¾

½

  

5

 

 

Eiere.

Hval kirkes prestebol eide hele gården, 6 markebol, omkring 1400. Etter reformasjonen tilhørte gården Lier prestebol, og ble solgt til brukerne ved kongeskjøte 1856.

 

Brukere.

Toralf nevnes 1528: Lars, br. seinest 1593/94-1604, var lensmann i Lier. II) Kristen, br. seinest 1612-1648, g.m. Åse. De hadde en sønn og to døtre. Omkring 1650 ble gården delt.

 

Nedre Ila - bnr. 1,

ble bygslet til 1) Nils Bjørnsen Brastad, f.ca. 1630. Med sin første kone som døde 1690, hadde han datteren Maren (g.m. Nils Eriksen). Hans annen kone hette Anne Persdtr. Nils overlot i 1686 halve bygsla, Mellom-Ila, til svigersønnen Nils Eriksen Søndre Stoppen. Da Nils døde i 1695, giftet enka seg med 2) Kristoffer Larsen, d. 1738. I 1721 ble det utstedt bygselseddel til sønnen 3) Lars Kristoffersen, f.ca. 1697, d. 1769, g.m. Maren Klausdtr. Heggsbru, f. 1702. Barn: Anne, Else, Ingeborg, Gunild, Hans, Amund, Marte. Lars lånte korn for 21/2 dlr. i nødsåra 1742-43, og det ble i forbindelse med tilbakebetalingen opplyst at han var meget fattig. Soknepresten Hans Gjerdrum krevde åbutakst i 1751, og påsto at husa forfalt og at gården ble vanskjøttet. Videre hevdet han at enka ikke ville høre på hans formaninger verken som prest eller landherre. Men retten fant at åbufallet bare beløp seg til 16 dlr., og enka var i full gang med reparasjoner. Gjerdene var bra og åkrene var tilsådd. Enka fant prestens beskyldninger nærgående, og mens hennes slektninger løp til presten og ba om mildhet mot henne, utferdiget hun kontrastevning i saken. Presten ble rasende over denne freidighet, men enka holdt fast ved sitt, og presten ble nødt til å la saken falle, da han etter synfaringen hadde lite å fare med. Maren tok i 1761 føderåd hos sønnen 4) Hans Larsen, f. 1735, d. 1775, g.m. Ingeborg Kristoffersdtr. Haskoll, f.ca. 1732, d. 1767. Hans giftet seg annen gang med enka Abigael Kristoffersdtr. Brastad, f.ca. 1718, d. 1798. Enka lånte i 1777 49 dlr. mot pant i løsøre, bl. a. 2 hester, 5 kuer og 5 sauer. I 1787 opplot hun bygsla for sin eldste sønn 5) Anders Larsen; f. 1749, g.m. enka Mari Larsdtr. Skustad, f. 1762. Barn: Anne (g.m. Salomon Tallaksrud, skoleholder i Tranby), Lars (til Stokke), Kristen (til Nedre Brastad), Erik. Ved en åbutakst i 1815 ble åbufallet taksert til 339 dlr. Gården kunne fø 5 kuer, 2 hester, og 3-6 sauer, og utsæden ble anslått til 4 tn. havre, ½ tn. bygg, 1/8 tn. hveite, ¼ tn. erter og ¼ tn. tore. Både dette bruket og Mellom-Ila ble visstnok forpaktet til 6) Christoffer Olsen inntil det i 1856 ble solgt ved auksjonsskjøte til 7) Anders Hågensen, som før 1865 overdro til 8) Anders Nilsen Solstad, f.ca. 1815 i Tranby, d. 1883, g.m. Maren Auensdtr. Haskoll, f. 1821, d. 1885. Barn: Nils, Auen, Marte. Gården ble så overtatt av sønnene 9) Nils Ihla, f. 1851, og Auen Ihla, f. 1853. De overdro i 1925 til søstersønnen 10) Anders Holmen, f. 1889 på Klemmetsdal, d. 1946, g.m. Dorthea Klemmetsdal, f. 1892 på Klemmetsdal. Barn: John, Karsten (g.m. Liv Sørum), Nils (g.m. Randi Heien), Arne, Magne, Kirsten (g.m. Sverre Unger), Anders. Fra 1938 forpakter de også Ilabråtan, bnr. 4, og benytter bruket som beite.

 

Mellom-Ila

ble i 1686 overtatt av 1) Nils Eriksen Søndre Stoppen, d. 1713, g.m. Maren Nilsdtr. Ila. Barn: Erik, Arne, Marte. Enka tok i 1716 føderåd hos sønnen 2) Erik Nilsen, f. 1687, d. 1752, g.m. Anne Andersdtr., f.ca. 1677, d. 1764. Barn: Nils, Peder, Ola. Erik lånte i nødsåra 1742-43 korn for 21/2 dlr. Det ble opplyst at han var meget fattig. Enka opplot i 1761 bygsla for sønnen 3) Ole Eriksen, f. 1722, d. 1780, g.m. enka Kirsti Olsdtr. Auvi, f.ca. 1718 (enke etter Ole Rasmussen Auvi). De tre brukerne på Ila møtte opp på sommertinget i 1766 og meddelte at natten til 8. mai mens de lå i sin beste søvn, kom det ild løs i deres hus, og den «tok i hast sådan overhånd at alle deres inn- og uthus tillikemed boskap aldeles oppbrente, unntagen en lade Anders Steinsen tilhørende, hvorved oppsitteren Hans Larsen mistet 2 hester som i ilden omkom, og hvorover de alle er bleven satt med gamle foreldre, hustruer og barn i yderste fattigdom». Om denne «ulykkelige hendelse som de og deres tjenere er aldeles uskyldige i, men supponeres (antas) skjedd ved et ondt menneske som neste dag fantes at have seg selv opphengt», ville de ha tingsvitne. Brannstifteren var nok brukeren Oles bror, Nils Eriksen, som hengte seg i et utengla. Enka Anne Nilsdtr., som hadde vært gift med ham i 6 år, fortalte at han hadde behandlet henne dårlig, og «skjønt hun har avlet en sønn med ham, har han dog ikke i 5 år sørget verken for henne eller barnets underholdning, men gått for det meste i drukkenskap og slett levnet, samt ofte brukt onde og uanstendige talemåter - - - i tilfelle hvor det kunne gjøre henne ondt, såsom lagt barnet på gulvet og truet at ville træde det ihjel, levert det kniv og bedt barnet selv stikke den i seg, med mere sådant». Hun kunne derfor ikke «noksom beklage sin tunge skjebne i sitt ekteskap med ham». Liket ble gravd ned i utmarka. Oles enke Kirsti avsto i 1782 bruket til sin sønn i første ekteskap 4) Ole Olsen, f.ca. 1749, d. 1799, g.m. Dorte Eriksdtr. Kjelstad, f. 1756, d. 1828. Barn: Ole, Marte (g.m. Svend Christoffersen Mørk), Erik, Kirstine, Anders. Ved skifte etter Ole i 1799 var bruttoformuen 479 dlr. og nettoformuen 321 dlr. Boet eide 1 ½ lp. i Eik, verdsatt til 250 dlr. 5 sølvskjeer ble taksert til 111/4 dlr., og et 8-dagers stueur til 9 dlr. De hadde Brochmanns huspostill og en gammel bibel. Enka fortsatte å drive gården til 1815. Ved en åbutakst det året ble åbufallet satt til 767. Gården kunne fø 6 kuer, 2 hester og 3-6 småkrøtter, og utsæden ble satt til 4 tn. havre, 1/2 tn. bygg, 1 skjeppe hveite, ¼ tn. erter og ¼ tn. tore. Bruket ble nå lagt inn under Nedre Ila.

 

Øvre Ila

ble omkring 1650 overtatt av 1) Kristen Larsen Gommerud, f.ca. 1610. Av barn nevnes Åse (til Gutteholmen). Ved en åbutakst i 1679 nevnes stuehus, stall, fjøs og søndre lade. Åbufallet ble satt til 191/2 dlr. Kristen sa samme året fra seg bygsla, som ble overtatt av 2) Åsmund Andersen, f.ca. 1650, d. 1728, g. m. Marte Persdtr. Saue, f.ca. 1651, d. 1733. Av barn nevnes Marte (g.m. Jon Hermansen Nordre Brastad), Sissel (g.m. Lars Robsen), Stein, Anne (g.m. Ole Olsen Mellom-Brastad). Åsmund tok i 1715 føderåd hos sønnen 3) Stein Åsmundsen, f.ca. 1690, d. 1778, g.m. Marte Bjørnsdtr. Mellom-Brastad, d. 1734. Barn: Anders, Marte, Anne, Hans. Annen gang giftet han seg med Marte Larsdtr. Drag, f.ca. 1700, d. 1790. Barn: Lars, Gunild (g.m. Ambrosius Larsen Ask), Ambjørg. Stein lånte korn for 3 dlr. i nødsåra 1742-43, og da det ble spørsmål om tilbakebetaling, ble det opplyst at han var «en av de fattigste gårdbrukere» i bygda. Det var åbutakst her i 1751. Av hus nevnes stue med kammer og loft, ny stall med tre spilltaug, dragonkammer som var felles for alle tre brukene, og bryggerhus som også var felles. Det skulle settes opp nytt fjøs med svinehus. Abufallet ble taksert til 22 dlr. Sønnen som nettopp hadde bygslet halve bruket, viste fram jordveien som hans far brukte, og fortalte om farens «iværende armod og fattigdom, da han nu ikke er mer eiende enn som hans gangklær og en seng med ringe klær hvorpå han og hans hustru kan hvile deres legemer, men intet boskap eller husgeråd, ei heller kreatur». Av denne grunn hadde han ikke kunnet bruke mer av jorda enn en tønnes utsæd dette året, og han hadde til og med fått hjelp av almuen for å greie dette. Stein og kona fikk føderåd hos Steins sønn 4) Anders Steinsen, f. 1722, g.m. Ragne Rasmusdtr. Barn: Rasmus, Åste, Marte, Oline. Anders var dragontambur. En søndag vinteren 1767 kom Anders i krangel med Anders Hansen Brastad. Anders Ila ga Anders Brastad et rapp over halsen med en stokk, og etterpå løp han etter Anders Brastad inn i Nils Heggsbrus stue, hvor han dro ham i håret og slo ham over benene med stokken. For dette slagsmålet måtte han bøte 9 dlr. I 1771 pantsatte Anders løsøret, bl. a. 2 hester, 9 kuer og 6 sauer for 50 dlr. Han opplot i 1774 bygsla for svigersønnen 5) Christofler Ingebretsen Bø, f. 1752, d. 1824, g.m. Åste Andersdtr., f. 1756, d. 1828. Barn: Ingebret, Rasmus, Ragne (g.m. Hans Andersen Stokke), Hans (til Årkvisla), Gyri (g.m. Ole Jensen Solstad), Anne (g.m. Christian Hansen Sørsdal), Marte (g.m. Ellen Torstensen Brastad), Anders, Stine (g.m. Anders Larsen Skaugen), Mari (g.m. Hans Andreasen Høvik). Ved en åbutakst i 1815 fantes det en 6-laftet våningsbygning med stue og kjøkken nedunder og loft og kammer ovenpå, bryggerhusbygning, vedskur, stallbygning med kjørelåve, lade og skyku, fjøs for 10 kuer, med treskelåve og lade under samme tak, grisehus, og dessuten et tørkehus som de tre brukerne hadde sammen. Åbufallet ble taksert til 853 daler navneverdi. Gården hadde fiskerett i elva. Jorda var forsvarlig brukt og i god stand. Utsæden ble anslått til 8 tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. tore, ¼ tn. hveite og 3/4 tn. erter. Gården kunne fø 10 fe, 3 hester og 7-8 sauer; «dog må herved anmerkes at da gården ingen utmark har, så havnes kreaturene om sommeren på fremmed grunn imot betaling unntagen 1 á 2 kjør for husholdningens skyld». Gården ble i 1828 tatt i bruk av sønnen 6) Rasmus Christoffersen, f. 1776, g.m. Kirstine Olsdtr. Ila, f. 1795. Barn: Dorthea, Ole (til Auvi). Ved åbutakst i 1837 ble åbufallet taksert til 23 dlr. I 1856 ble Øvre Ila solgt ved auksjonsskjøte til 7) Hans Larsen Eik, f. 1825 på Tveiten i Sylling, g.m. Maren Dorthea Nilsdtr. Hilsen, f. 1825 på Hegg. Av barn nevnes Lars, Nils Hilsen, Tolline. Hans solgte i 1858 fra et jordstykke (bnr. 3 og 4) til Hans Engebretsen og Peder Hansen. I 1872 ble det utstedt auksjonsskjøte til broren Edvard Larsen, som året etter utstedte skjøte til 8) Ole O. Solstad, f.ca. 1817, g.m. Christine Christensdtr., f.ca. 1824, d. 1886. Ole giftet seg annen gang med Maren Dorthea Kristoffersdtr. I 1889 overdro han til 9) Hans Larsen Bryhn, f.ca. 1857 i Røyken, g.m. Anna Borgen, f. ca. 1870 i Vestby. Barn: Agnes, Hartvig, Borghild, Alfred, Martin, Sigrid. I 1896 bygde Hans hovedbygning etter brann. Han overdro i 1909 til 10) Aksel Bjørnstad, f. 1878, g.m. Amalie Hegg, f. 1871, d. 1958. Barn: Alf. I 1938 overlot han gården til sønnen II) Alf Bjørnstad, f. 1895, g.m. Aslaug Opsahl, f. 1900 i Tranby. Barn: Aksel, (g.m. Åse Ravnsborg), Thor (g.m. Kari Søyland). Bjørnstad kjøpte Ilabråtan bnr. 3 i 1928, og har fra 1938 drevet de to bruk sammen. Kunstig vanning ble anlagt i 1953. De hadde omkring 1955 gjerne ca. 80 mål frilandsgrønnsaker, men drev forøvrig vanlig jordbruk.

 

Ilabråtan - bnr. 3

ble i 1858 overtatt av 1) Peder Hansen, f.ca. 1829 i Eidsvoll, d. 1879, g.m. Lise Andrea Larsdtr., f. 1839, d. 1907. Da enka døde, overtok visstnok 2) Sverre Utengen. I 1915 ble det utstedt skjøte til 3) Sem Håland, som i 1918 solgte til 4) J. Vistnes. Han overdro i 1928 til Alf Bjørnstad, og dermed ble bruket i 1938 slått sammen med bnr. 2

 

Ilabråtan - bnr. 4

ble i 1858 overtatt av 1) Hans Ingebretsen, f.ca. 1821, g.m. Åse Andersdtr., f. ca. 1827 i Sylling. Barn: Anne Kirstine, Johan, Anette, Christian, Karl, Stine. Han solgte i 1892 til sønnen 2) Karl Hansen, f.ca. 1865, d. 1896. Så overtok 3) Enok Eriksen, som i 1900 overdro til 4) Jens Amundsen, f. 1874 i Eidsvoll, g.m. Julie Johansen, f. 1876 i Hurum. Av barn nevnes Hilda, Astrid Johanne, Ivar Kristoffer, Trygve Olaf, Esther Mathilde, Erling, Thorbjørn. Jens solgte i 1918 til 5) Einar Jensen, som i 1920 solgte til 6) Ole Hagen, og endelig overtok i 1922 7) Karl Øiberg, d. 1943, g.m. Polla, d. 1943. Arvingene Kolbjørn, Olav og Anne Øiberg utstedte i 1958 skjøte til 8) Gunnar Nuven.

 

Husmenn.

Bråtan eller Revoll.

Nils Paulsen, g.m. Marte, f.ca. 1719, d. 1777, var husmann her fra seinest 1749. Av barn nevnes Hans og Mari. Nils fikk i 1751 kontrakt på plassen for den tida husbonden satt medgården. Han skulle betale 2 ½ dlr. i årlig avgift og måtte forplikte seg til å arbeide på gården i slåttonna og skjære 5 mål åker. I 1779 ble plassen festet til Jon Jakobsen, g.m. Mari Gundersdtr. Avgiften skulle være 8 dlr. Arbeidsplikten var 12 dager i slåttonna og skjæring av 6 mål åker.

Gårdsregister

Innhold