HVAM
Hvam ligger i stort sett jevnt lende sør for Skjeggerud. Høyden over havet er 100 meter, og grunnen består av leirmold.
Gården grenser mot Skjeggerud i nordvest, nord og øst, mot Guransrud i øst og sør og mot Ellevog langs Solbergelva i vest. Bortsett fra i nordøst, øst og sørøst er gården omgitt av skog.
Gårdsnavnet kommer av gno. Hvammr, kort dal. Hvam ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble lagt øde etter Svartedauen. I 1560 var gården gjenryddet.
Fra 1688 var det to bruk her, som senere fikk bnr. 1 og bnr. 3. Det var 3 bruksnr. på Hvam både i 1886 og i 1904, og 8 i 1976.
Husmannsplasser. Løkka var tatt opp like øst for gården i 1854, og ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 6 22 / 1 1929.
Areal og husdyrhold idag. Hvam, gnr. 168, bnr. 1, 3, 4 og 5: 110 mål dyrket mark - eng, korn og poteter. 100 mål hamn. 1 hest, 8 kuer og 9 ungdyr.
Folketall.
Bondefolk |
Tjen.folk |
Husm.folk |
Fat.folk |
|
1801 |
8 |
3 |
||
1865 |
7 |
5 |
1 |
Matrikkelgården Hvam. Gnr. 168.
Hvam var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda var i 1646 og senere 8 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 3 kviger, 7 sauer og 1 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. Tiende 1666 av 5/16 tn. rug, 5/16 tn. erter og 20 brugder lin, og 1690 av 8 ¾ tn. havre og 5/8 tn. hvete. 1723: Matr.nr. 184. Leirjord. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 lp. 1739: Ingen skog. 1803: Har hverken skog eller sommerhamn. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 173, ny skyld 4 daler 1 ort 2 skil. 1865: 159 mål åker og dyrket eng på flat og bakket mark med dels god jord, derav 84 mål på bnr. 1 og 75 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Måtelig atkomst, dels tungbrukt og gården er måtelig dyrket. Fiske gir inntekt på 1 spd. årlig.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
1 |
4 |
2 |
4 |
4 ¼ |
15 |
|
1723 |
1 |
4 |
2 |
4 ¼ |
131/8 |
||
1803 |
1 |
6 |
6 |
6 |
30 |
||
1820 |
1 |
10 |
10 |
8 |
36 |
||
1865 |
1 |
7 |
41/8 |
38 |
Høyavling 1865 - 140 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Hester |
Kuer |
Sauer |
|
Bnr. 1 |
1 |
4 |
3 |
Bnr. 3 |
3 |
1 |
Hveite |
Rug |
Bygg |
Havre |
Poteter |
|
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
tn. |
|
Bnr. 1 |
¼ |
1 /8 |
½ |
1½ |
3 |
Løkka, plass |
1 /8 |
1½ |
|||
Bnr. 3 |
½ |
3 /8 |
¾ |
2 |
2½ |
Eiere.
Ca. 1400 eide Sylling prestebol 3 øyresbol og Frogner prestebol ½ ertogbol. Da gården ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet, ble Lier prestebol eier av hele skylda, 5 lp. i 1575 og 8 lp. i 1646 og senere. Det ble utstedt kongeskjøte på bruk I til brukeren Asle Olsen i 1823. Bruk II ble i 1841 kjøpt av Didrik Torgersen Kornerud.
Brukere.
Torsten var visstnok bruker her i 1560-61. I) Nils, br. senest 1617-1624. Han ble etterfulgt av II) Bent, br. til 1636. Så ble bygsla overlatt til III) Peder Danielsen, f. ca. 1605, d. 1689. I 1636-37 måtte han bøte 6 ¾ dlr. «for han seg understod å innflytte udi en uskifte bo, der han har givet seg i ekteskap med hans hustru som hadde mange små børn, de umyndige børn derved å besvilde. . .» Dette skulle tyde på at Peder giftet seg med enka etter sin forgjenger på gården. Fra 1679 nevnes IV) Daniel Halvorsen, f. ca. 1633, d. 1728, g.m. Marte Eriksdtr., d. 1708. Barn: Erik (til bruk II), Halvor, Berte (g.m. Halvor Halvorsen Opsal). I 1688 overtok den eldste sønnen halvparten av gården, som fra da av var delt i to bruk. Da det var skifte etter Daniels kone i 1709, var bruttoformuen 57 dlr. og nettoformuen 36 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 5 storfe, 3 sauer og 2 unggriser.
Bruk I (bnr. I)
ble fra senest 1715 drevet av Daniel Halvorsens sønn 1) Halvor Danielsen, d. 1741? I 1730 ble det utstedt bygselbrev til 2) Asle Olsen Ilebro (Guransrud), f. ca. 1702, d. 1763, g.m. Karen Håkensdtr., f. ca. 1699, d. 1773. Barn: Ole, Peder (til plassen Sagbakken u. Guransrud), Marte. Asle fikk kornforstrekning for 4 dlr. i nødsåra 1742-43. Han døde av en sykdom som artet seg på den måten at «kindet verket bort så tennene kom til syne». Ved skiftet i 1763 var bruttoformuen 113 dlr. og nettoformuen 79 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, 7 storfe, 6 sauer med lam, 1 bukk og 1 liten gris. I 1766 ble bruket bygslet til sønnen 3) Ole Aslesen, f. 1732, d. 1786, g.m. Kari Hansdtr. VestEnger, f. ca. 1749, d. 1792. Barn: Asle, Helle (g.m. Rasmus Pålsen på bruk II), Kari (g.m. Amund Ellingsen Hørte). Ved skiftet etter Ole i 1786 var bruttoformuen 123 dlr. og nettoformuen 87 dlr. Blant løsøret kan nevnes et krus med tinnlokk, et par dype tinnfat, et ølkrus av tinn, en smørkanne av tinn og 18 tinntallerkener. Barna eide 6 spiseskjeer av sølv, som de hadde fått som, dåpsgaver. Enka giftet seg annen gang med enkemannen Anders Hansen Eik. I 1791 ble det utstedt festebrev til hennes sønn 4) Asle Olsen, f. 1768, d. 1840, g.m. Mari Christoffersdtr. Mørk, f. ca. 1769, d. 1849. Barn: Kari (g.m. Nils Ellensen Opsal), Kristine (g.m. I Lars Nilsen Hvam; g.m. II Peder Olsen Sørsdal - se nedenfor), Ole, Helle (g.m. Narve Nubsen fra Hole). Asle fikk kongeskjøte for 430 dlr. i 1823, og tok da pantelån for hele kjøpesummen. I 1836 utstedte han skjøte for 500 spd. og livøre til svigersønnen 5) Peder Olsen Sørsdal (se Ne. No. Sørsdal). I 1838 overtok han en del av Sørsdal, og solgte da Hvam for 600 spd. til sin kones søstersønn 6) Christoffer Nilsen, f. 1819. Han tok mange pantelån. I 1851 solgte han for 900 spd, til 7) Ole Sebjørnsen Åmot (se Gunnerud). Han lånte 360 spd. i 1853. I 1858 overdro han bruket for 1500 spd. til 8) Mikal Hansen Hørteenga (sønn av Hans Mikalsen Trondstad, Vefferstad), f. 1825 på Justad-eie, d. 1900, g.m;. Gunhild Olsdtr. Brevik, f. 1823,d. 1901. Barn: Olava (g.m. blikkenslager Hans Andreas Nilsen, Drammen), Hans, Gunnerius, Anette (g.m. Ole Torstensen Thorsrud). I 1902 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 1 og 2 til sønnen 9) Hans Mikalsen, f. ca. 1854, d. 1952, g.m. Grete Andrea Fredriksdtr. Bakke-Meren, f. 1856. Barn Silia (g.m. Julius Andreassen Eek, Kristiania), Mikael, Fredrik, Gunhild (se nedenfor), Harald (til Løkka av Hvam). Han hadde i 1897 fått skjøte på bruk II, bnr. 3. Tidligere hadde han bodd på Nedre Svere. I 1939 solgte han til svigersønnen 10) Karl Edvard Wamb (sønn av Hagbart Gilhus), f. 1883, d. 1956, g.m.-Gunhild Wam, f. 1888 på Svere, d. 1965. Barn: Alf, Hjørdis (g.m. Alfred Rabben), Fredrik (til Kulberg), Hans, Gudny (g.m. bakermester Arne W. Andersen), Mary (g.m. Knut Larsen på Gjerstad av Sylling). I 1957 overtok sønnen 11) Hans Wam, f. 1915, g.m. Magnhild Johanne Paulsen, f. 1'917. Barn: Grethe (g.m. Halvard Fuglerud på Egge), Arild, Anne Marie (g.m. Arne Ødegård på Solberg), Arne. Han bygde nytt fjøs i 1966.
Bruk II, bnr. 3.
I 1688 ble halvparten av garden bygslet til 1) Erik Danielsen Hvam, d. 1695, g.m. Marte Larsdtr. Brastad. Barn: Lars, Marte. I 1696 overtok 2) Sven Torbjørnsen, d. 1732, g.m. I Åse, d. 1725; g.m. II enka Berte Olsdtr. Berte hadde tidligere vært gift med Christoffer Pedersen, og hadde med ham barna Peder, Nils (til Landfall), Karen (g.m. Ole Guttormsen Bøsetra) Marte (g.m. Christoffer Jensen Kjenner), Anne, Abigal. I 1733 ble det utstedt bygselbrev til hennes sønn 3) Peder Christoffersen, d. 1745, g.m. enka Malene Olsdtr. (tidligere gift med Jon Ellingsen Skjeggerud), d. 1753. Han lånte korn for 4½ dlr. i nødsåra 1742-43. Ved skiftet i 1745 var bruttoformuen 110 dlr. og nettoformuen 15 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 5 storfe, 6 sauer og 2 griser. Av sølvtøy var det et lite beger med inneskriften J.E.S. - M.O.D. og 2 skjeer. I 1751 ble bruket festet bort til enkas brorsønn 4) Pål Amundsen Solstad, f. 1721, d. 1804, g.m. Ingeborg Hansdtr. fra plassen Roaldsrud u. Vefferstad, f. 1729 på Skjeggerudstua, d. 1800. Barn: Malene, Rasmus, Peder (til Ellevog), Mari. Pål hadde vært i tjeneste på gården fra han var barn. Han gav sin tante livøre. I 1793 overtok sønnen 5) Rasmus Pålsen, f. 1762, g.m. I Helle Olsdtr. Hvam, f. 1769, d. 1796; g.m. II Helle Jonsdtr. Ellevog, f. 1779, d. 1821; barn: Pål, Ingeborg (g.m. Didrik Torgersen Kornerud) ;g.m. III Siri Hansdtr. Tveiten, oppr. Enger, f. 1779, d. 1840. Ved skiftet etter Helle Olsdtr. i 1797 var bruttoformuen 148 dlr. og nettoformuen 95 dlr. I 1841 ble det utstedt auksjonsskjøte for 830 spd. til svigersønnen Didrik Torgersen Kornerud (se der), som tok pantelån for hele kjøpesummen. Vel en måned senere overdro han for samme pris til 6) Elling Knutsen Justad, f. ca. 1795 i Vestfold, d. 1867, g.m. I enka Marte Larsdtr. (tidligere gift med Mads Hansen Øvre Justad), f. ca. 1795, d. 1822; barn: Mads, Marte Marie; g.m. II Sille Hansdtr. Svere, f. 1801; barn: Karen (g.m. Sven Larsen No. Meren), Hans, Anette, Johan. Elling fikk store økonomiske vanskeligheter, og i 1853 ble det stedt auksjonsskjøte for 930 spd. til 7) Anders Olufsen, som i 1855 solgte for 1480 spd. til den forrige eierens sønn Hans Ellingsen Brurberg. Det ser ut til at det var faren som drev bruket. Hans Ellingsen utstedte en obligasjon på 900 spd. i 1855. I 1866 ble det utstedt auksjonsskjøte til 8) T. Bache, som i 1867 solgte til 9) Andreas Fredriksen Bakke Meren, f. 1841, d. 1911, g.m. Anne Nilsdtr. Eriksrud, f. 1845, d. 1916. Barn: Sille, Fredrik (til Overn-Utenga), Nils (til Torstad), Ingvald (til Asdøl), Lars (til Øvre Mørk), Alfred (til Kulberg), Anders (til Li), Flise. Han solgte i 1897 til svogeren Hans Mikalsen Wam, som i 1902 fikk auksjonsskjøte på bruk I (se ovenfor).
Husmenn.
Løkka.
Første gang i 1854 nevnes Christoffer Gulbrandsen, f. 1823 på Hennum-eie, g.m. Randi Johannesdtr., f. 1823 på Brastad. Barn: Maren, Johanne (?), Gina. Fra senest 1875 var plassen bebodd av tømmermann Peder Thomassen ,f. 1820 på Klemmetsdal, d. 1896, g.m. Helle Johanne Christoffersdtr. Sjåstad, f. 1822 på Justad-eie, d. 1901. Barn: Torger, Johanne, Ragne Anette. Inntil 1857 hadde han eid en del av Klemmetsdal. Både Peder og Helle døde på plassen. Så overtok tømmermann Hans Johannesen, f. ca. 1878, g.m. Fredrikke Vilhelmine Verner, f. ca. 1884. Barn: Martha Johanne. De bodde her ennå i 1906. Lokka, bnr. 6 (0,15 mark), og Sletta, bnr. 7 (0,16 mark), ble skilt ut fra henholdsvis bnr. 1 og 3 i 1929. I 1934 utstedte Hans Wam skjøte på begge disse bruksnr. til sønnen Harald Wam.