HVALSENGA
Hvalsenga ligger på sandgrunn på en holme ved Lierelva nordafor Holmeskauen, og grenser mot Homleskauen i sør og mot Oslo-veien i øst. På de andre kantene er det elva som danner grense.
Hvalsenga ble tidligere også kalt Søndre Utenga, og fra midten av 1700-tallet oftest Klokkerholmen. Stedet hørte inn under Hval. Veien fra Hval til denne utenga var lang. De måtte kjøre over Husebys grunn for å komme dit, og da eieren av Nordre Huseby søkte å hindre dette i 1768, ble det rettssak. Eieren av Hval fikk beholde retten til å bruke veien, som for resten var kirkevei for mange på østsida av elva. Søndre Hvalsenga var husmannsplass under Hval inntil den ble frasolgt og skyldsatt til 1 lp. 8/10 1791. I løpet av 1840-åra ble en del av bruket skilt fra, og av det utskilte, som seinere fikk bnr. 1, er størsteparten lagt til Holmeskauen. I 1952 var det i alt 4 bruksnr. her.
Av gamle hus merker en seg hovedbygningen på bruksnr. 2; den er nylig ombygd.
Brukene her hadde før en herlighet i elvefisket.
Husdyrhold og areal i, dag på Hvalsenga, bnr. 2: 1 hest, 1 ku, 2 griser. 18 mål dyrket mark som brukes til grønnsakdyrking. Et par mål uproduktivt.
Folketall 1865: 6 bondefolk og 4 håndverksfolk.
Matrikkelgården Hvalsenga. - Gnr. 25.
1820: Søndre Hvalsenga, 1 lp., opptrer sammen med halvparten av Nordre Hvalsenga, ¾ lp., som særskilt matrikkelgård. Fiske verd 50 spd. Ingen skog. 1838: Matr.nr. 27. Ny skyld 1 dlr. 7 skil. 1865: (Halve Nordre Hvalsenga er slått sammen med matrikkelgården Vestre Linnes). 27 mål åker og dyrket eng, derav 16 mål på bnr. 2. Lettbrukt og godt dyrket. Lider av elvebrudd. Elvefiske verd 2-4 spd.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
Kuer Sauer Utsæd tn. Avling tn.
1820 2 2 1 ¾ 7
1865 2 2 5/6 8 3/8
Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.
Husdyrhold og utsæd av alle slag på de to brukene.
Kuer Sauer Hveite Rug Bygg Havre Poteter
tn. tn. tn. tn. tn.
Bnr. 1 1 0 0 0 1/8 ¼ 2
Bnr. 2 1 2 ¾ 1/12 1/8 1/8 2
Husmenn.
Klokker Peter Henriksen Holm, f. 1712, d. 1776, flyttet hit i 1754 fra Nordre Viulstad (se der). I 1765 ble han kalt «fattig underklokker». Han pantsatte i 1775 sitt løsøre, bl. a. 2 sølvskjer, 3 tinnfat, 13 tinntallerkner og 20 bøker, for 140 dlr.
Brukere.
1) Vaktmester Nils Torgersen Lian, f. 1725, d. 1802, g. m. Katrine Ellingsdtr., f. 1744, d. 1810. Barn: Torger, Elling, Andreas, Jørgine (g. m. Kristian Mortensen, Bragnes), Marte. Nils fikk skjøte av Per Persen Hval i 1791 for 200 dlr. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 204 dlr., men gjelda var på 211 dlr. Kreditor Chr. Holst bestemte i 1809 at enka Katrine skulle beholde bruket så lenge hun levde. Etterpå skulle det tilfalle den som alt nå dreiv bruket, hennes svigersønn 2) Per Toresen, g. m. Marte Nilsdtr., f. 1775. Barn: Nils, Åse, Trine. Han tok pantelån på 300 dlr. i 1810. Enka solgte i 1829 fra halvparten for 150 spd. til 3) Johannes Olsen, Sagrin, f. 1797, d. 1837, som i 1834 også fikk auksjonsskjøte på det øvrige for 285 spd. Arvingene overdro i 1841 en del til broren Hans Olsen Sagrin, og den delen ble skilt ut som særskilt bruk, bnr. 1, seinest 1849. Resten overtok en annen bror, 4) Bernt Olsen, Sagrin, g. m. Inger Karine Andersdtr. Enka solgte i 1857 for 1100 spd. til 5) kjøpmann Håken Eriksen, Drammen, som to år seinere overdro for 1000 spd. til 6) murersvenn Mikkel Kristoffersen, f. 1814, g. m. Seriane Kristoffersen, f. 1808, begge fra Kristiansund. Barn: Anne, Abraham. Mikkel solgte i 1871 til 7) Peter Svensen, f. 1821 i Drammen, g. m. Ellen Karine, f. 1831 i Lier. Barn: Anne Sofie. Han utstedte i 1882 skjøte til 8) snekker Gulbrand Olsen, f. 1833, d. 1887, g. m. Maren Olsen, f. 1833, d. 1911. Gården kom igjen til å gå i handel etter at den i 1912 var solgt til 9) Anton Johansen, som i 1915 solgte for 8.500 kr. til 10) Kristian Holthe. Tre år seinere gikk den videre til 11) Hans Torsrud, som hadde den et år og derpå solgte for 1.700 kr. til 12) Ole Hansen Skustad, f. 1877, ugift. Han flyttet til Sylling og overdro i 1951 til 13) Johan Paulsen, f. 1909 i Uvdal, g. m. Nelly Myrvold, f. 1910. Barn: Jonn, Inger. De gikk straks over til å drive hele bruket som gartneri, og har 650 drivbenkvinduer og et drivhus på 500 m2.
