HOTVET

Gårdsregister

Innhold

Hotvet ligger på leirgrunn i ei sørhelling 10-15 meter over havet på den nord-vestre kanten av det gamle byområde. Gården kom inn under Drammen i 1870, men skogen lå utenfor bygrensen inntil byutvidelsen i 1951. Det er vanskelig å si hvor grensen mot Øren i vest og Strøm i øst opprinnelig har gått. I sør grenset gården mot elva og i nord mot skogen, som strakte seg nordover mellom Ørenskogen og Strømskogen.

Hotvet (gno. * Hòþveit at adj. hòr = høy, og þveit f. = jordstykke,

 

Hovedbygningen på Hotvet, bygd 1857.

 

rydning el. lign.) ble trolig ryddet i tidlig kristen tid og var ennå udelt da gården kom inn under Drammen.

Det var to tun her, ett som var begrenset av hovedbygningen og to sidebygninger, og ett som uthusene lå omkring. Den vakre hovedbygningen her er bygd i 1857, og` er særlig kjent for sine franske tapeter med dekorasjoner av sør-amerikanske naturscener. Sidebygningen her er sikkert bygd på samme tid.

Noen seter er ikke nevnt, og gården synes ikke å lia hatt andre herligheter enn en, hengsle som er nevnt på 1700- og 1800-tallet, og som kastet av seg noe i form av avgifter.

Det fantes en husmannsplass her i tida 1755-1769, men en kjenner ikke til hvor den lå. I 1860-åra skal det ha vært en plass i utmarka, men det er ikke nevnt noen husmann med jord her på denne tid, så den har trolig vært bygslet bort til en borger.

Folketallet mangler for 1801. I 1865 var det 5 tjenestefolk, 24 håndverksfolk, 64 arbeidsfolk, 1 sjøfolk, og 2 fattigfolk og 9 andre.

 

Matrikkelgården Hotvet.

Hotvet var halvgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 12-13 øyresbol. Skylda ble i 1647 oppgitt til 1 skpd., men det er sikkert feil, for både før og seinere var den 15 lp. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 10 kuer og 3 geiter. 1661: Skog til fornødenhet. 1666: Tiende av 5 tn. blandkorn og 5 settinger rug, og i 1690 av 7 ½ tn. havre. 1723: Skog til gjerdefang og brensel. Skylda ble foreslått satt opp 21/2 lp, og gården fikk matr. nr. 76. 173.9: Skogen som var 885 m. lang og 625 m. bred, hadde stein- og fjellgrunn og var hardt hogd. 1803: Skog til husfornødenhet. Ingen husmannsplass, men 4 dlr. i grunnleie årlig av et hus. 1820: Skog til årlig salg av 2 tlt. tømmer. Grunnleieinntekt 4 spd. årlig. 1838: Ny skyld .9 dlr. 8 skil., og nytt nr. 11. 1865: Innmarka er 202 mål, dels flat og dels skrånet, fortrinlig jord, som er lettbrukt og fortrinlig dyrket. Havnegangen har bekvem beliggenhet, men er utilstrekkelig. I skogen kan en hogge 12 tlt. bjelker årlig. 1 plass i utmarka.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

  

3

  

6

4 ½

7 ½

1723

1 ½

  

6

  

6

8

23 ¾

1760

1

  

6

    

4 ½

15 ½

1803

3

  

6

  

0

8

40

1820

3

  

9

  

0

9

45

1865

3

  

20

  

0

4

49

Høyavling 1723 - 16 lass

                    1760 – 30   »

                    1865- 340 skpd.

 

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Utsæden var ½ tn. hveite, 1 ½ tn. rug, 2 tn. bygg og 8 tn. poteter.

 

Eiere.

Hotvet var sikkert gammelt adelsgods. Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla i 1617, og eidde sikkert da som i 1624 hele gården. 1 1639 tilhørte den Chrfr. Urne, og han makeskiftet den til Hannibal Sehested i 1648. Gården ble inndratt under kronen i 1651 og pantsatt til handelshuset Marselius i 1658. I 1682 utstedte Marselius skjøte til Johan von Cappelen, som brukte gården på den tid.

 

Brukere.

Halvor nevnes 1593-94. Knut brukte gården fra seinest 1604 til 1627. Derpå ble denne gården likesom Søndre Berskog brukt av Nesøfuten Bendikt Eggertsøn. I 1635 nevnes Henrik, og i tida 1639-1644 ble gården brukt av Kristen; begge var muligens borgere. I koppskatten fra 1645 finner en ingen bruker her, men i tida 1648-1651 ble gården brukt av Lene, som sikkert er den samme som futen Willum Garmanns enke Lene Jørgensdtr., hun bygslet på samme tid flere tomter på Bragnes. Fra 1652 nevnes så datteren Elsebet som bruker, og hun ble seinest 1657 gift med I) Johan Reinholdtsen, som døde seinest 1665. Hans enke fortsatte å bruke til omkring 1670, da II) futen Johan von Cappelen overtok bygsla. Han fikk skjøte på gården i 1682. 1 1693 utstedte arvingene skjøte til sønnen III) Otto von Cappelen. I et tingsvitne fra 1697 heter det at gården ble drevet ved hjelp av tjenestefolkene til eieren som selv bodde på Bragnes. Fra omkring 1710 hadde imidlertid eieren en halvningsbruker, IV) Kristoffer Nilsen, som døde 1717 og ble etterfulgt av sønnen, halvningsbrukeren V) Nils Kristoffersen, d. 1743. Barn: Anders. I 1743 ble gården solgt på auksjon etter Otto von Cappelen for 1187 dlr. til VI) kjøpmann Niels Omsted, Bragnes, f. ca. 1706, d. 1778, g. m. Boel Maria von Cappelen, f. 1717, d. 1775. Han hadde i 1740-åra en halvningsbruker, VI b) Lars Kristensen, som i nødsåret 1743 mottok «forstrekningskorn» for 1 dlr. 3 ort, og i den forbindelse ble kalt «fattig helvningsbonde». Barn: Maren, Gunder, Jens. Seinere dreiv trolig Omsted gården med sine egne folk. Han måtte i 1756 betale 850 dlr. for odelsskjøte. I 1768 overdro han gården til sønnen VII) kjøpmann Gabriel Omsted, Bragnes, f. 1740, d. 1786. Han var først gift med Anne Karine Stranger, f. 1737, d. 1768, og annen gang med Ambrosia Dedekam, f. 1748, d. 1824. Hans enke kjøpte til et engstykke på 6 lp. av Øren og slo sammen med gården her. Hun overdro i 1799 det hele for 6000 dlr. til sønnen VIII) konsul Niels Omsted, f. 1769, d. 1852. Han var første gang gift med Maren Carine von Cappelen, f. 1766, d. 1812, og annen gang med Barbara Andersen, f. 1797 i Risør, d. 1887. Omsted tok branntakst på husene 1818. Hovedbygningen var på to etasjer, 24 alen lang og 12 ½ alen bred; den inneholdt 6 rom, og hadde 27 fag vinduer, 5 dobbelte og 5 enkelte malte og beslåtte dører. Bygningen var hvitmalt og tegltekt. Taksten ble 4000 spd. Den nordre sidebygningen var 44 alen lang og 10 alen bred og inneholdt 5 rom, bryggerhus med bakerovn og loft, og hadde 12 fag vinduer og 12 malte og beslåtte dører. Den var rødmalt og tegltekt. Takst 1500 spd. Den søndre sidebygningen var av samme størrelse, og inneholdt stall til 4 hester, fjøs til 12 krøtter, låve med to lader og to skykuer, og dessuten post med vannspring. Takst 900 spd. I «bakgården» var det et rødmalt vognskur og et rødmalt lagerskur, som ble taksert til henholdsvis 200 og 400 spd. På oversiden av veien sto det en rødmalt, tegltekt husmannsstue, 15 alen lang og 12 alen bred, som inneholdt stue, kjøkken og kammer, og hadde 3 malte dører, 4 fag vinduer og 1 umalt dør. Taksten for den ble 200 spd. Niels Omsted var en meget rik mann, men i krisen omkring 1820 gikk han konkurs. Ved skiftet etter hans første hustru i 1815 hadde sønnen Nils arvet en betydelig formue. Han døde ugift etter en ulykke i 1821, men før sin død testamenterte han alt han eidde til krigsråd Floor for at det ikke skulle forsvinne i farens konkursbo, men komme foreldrene til nytte. Ved tvangsauksjonen over gården fikk Floor tilslaget og i 1829 fikk han auksjonsskjøte for 8000 spd. Omsted var på denne tid flyttet til Hotvet, og fortsatte nå å bruke gården; en kan nok for øvrig anse ham som den egentlige eier av gården også, takket være arven fra sønnen. Hans enke solgte i 1853 for 11500 spd. til IX) grosserer Johan Henrik Bruun, f. 1806. Han var gift 1. gang med Johanne. Barn: Jens Peter, Johanne Christiane. 2. gang giftet han seg med Elise Marie Paulsen, f. 1829. Barn: Søren Emil. Anne Cathrine, Johan Henrik. Bruun satte opp den hovedbygningen som står her ennå. Han brukte gården da den gikk inn i Drammen i 1870.

 

Husmenn.

Gulbrand Syversen, g. m. Oline Olsdtr. Øren, fikk festeseddel 1755, men brukte trolig plassen helt fra ca. 1745. Enka ble gift med Rasmus Larsen, som mente at han på grunn av giftermålet hadde rett til å bruke plassen. Men det protesterte husbonden mot, og fikk i 1769 medhold av retten. Rasmus måtte flytte, og plassen ble da trolig nedlagt.

Gårdsregister

Innhold