HØRTE

Gårdsregister

Innhold

Hørte ligger i hellende lende mellom Hørtekollen og Holsfjorden, 135 meter over havet. Grunnen består for det meste av leirmold. Modumveien går over gården.

Hørte grenser i nord mot Kirkerudmarka, i øst mot Holsfjorden, i sør mot Kirkerud, i sørvest mot Sylling og Kirketeigen, og i vest danner Hørtekollen grensa.

Gårdsnavnet kommer av gno. Hirta, som var navn på Hørtebekken; navnet er trolig dannet av dyrenavnet hjort, gno. hjortr. Hørte ble sikkert ryddet før vikingtida. Det er gjort gravfunn fra vikingtida her. Gården ble i gammelnorsk tid delt i Nordre og Søndre Hørte.

Søndre Hørte ble delt i to like store bruk i annen halvpart av 1600-tallet. Sønsteby eller Nylenddalen ble 8/11 1776 skilt ut fra bruk I med skyld ½ lp. I 1788 ble denne parten slått sammen med Nordre Hørte med del av Søndre Hørte. jordstykkene Myrbråtan, Borrebråtan og Hestehagen ble 16/6 1779 skilt ut fra bruk I på Søndre Hørte og fikk en skyld på ½ lp. Resten av bruk I ble slått sammen med Nordre Hørte. Myrbråtan m.m. ble i 1803 slått sammen med Sanden av bruk II på Søndre Hørte. Sanden var blitt skyldsatt til 1/3 lp. 12/8 1771. En part på 11 skil., kalt Sanden, ble skilt ut 9/10 1849, og fikk senere bnr. 9. De resterende 2 ort av det bruket som bestod av Sanden, Myrbråten, Borrebråtan og Hestehagen, fikk bnr. 10, kalt Hørteenga. Fra bruk II på Søndre Hørte ble Steindike og enga Svelterud, senere bnr. 8, skilt ut med skyld 1 ort 8 skil. 30/7 1851. Resten av bruk II fikk bnr. 7. Som nevnt ovenfor ble mesteparten av bruk I på Søndre Hørte lagt til Nordre Hørte i 1778-79. I 1788 skjedde det samme med Sønsteby eller Nylenddalen (tidligere utskilt fra bruk I på Søndre Hørte). Nordre Hørte med deler av Søndre Hørte ble i 1806 delt i to like store bruk. Den ene halvparten, bruk I, fikk senere bnr. 1. Fra bruk II ble en part på 1 art 11 skil., senere bnr. 3, skilt ut 28/10 1867. Resten av bruk II fikk bnr. 2. Jordstykket Rundbråtan ble solgt fra en av Hørte-gårdene i 1765, uten å bli skyldsatt. I matrikkelen av 1838 fikk Rundbråtan en skyld på 10 skil., og ble senere gitt bnr. 5. Det var 10 bruksnr. på Hørte i 1886, 17 i 1904 og 61 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 er meget gammel. Årstallet 1642 står innhogd i en stein her. På Midtstua, bnr. 7, som ble kjøpt til bnr. 1 i 1891, står det et gammelt stabbur. Det er også en gammel stuebygning på bnr. 2.

I 1731 var det sameiesak på Hørte. Sten Hansen på Nordre Hørte anklaget Didrik Hansen og enka Rønnaug Larsdtr. Ø Søndre Hørte for å ha innhegnet noe av den felles utmark. Det var også strid om hvor stor skylda på Nordre Hørte var, om den var 15 lp. eller 1 skpd. På den Søndre gården var hvert bruk på 10 lp. Det hele endte imidlertid med forlik om deling. Delet begynte ved en bekk kalt Kilden eller Vassrosa litt ovenfor husene på gården og gikk oppover Hørtekollen til den høyeste «æste», med Søndre Hørtes skog på sørsida og Nordre Hørtes på nordsida av delet. Videre gikk Søndre Hørtes eiendom fra Hørtekollens høyeste «æste» lengre nordover til et stort grantre i Hørtekollens yttersete helling, så i nordvestlig retning, merket med deletre, til grensa mot Svarteberg, hvor det ble hogd tre kors i en gran. Febeitet skulle være felles både ovenfjells og nedenfjells. Husmannen på plassen Myra under Nordre Hørte skulle ha hamn for sine krøtter her, og skulle også ha rett til sankeved i begge gårdenes skog, «dog ikke at hugge nogen ferske trær av roten som kan være gd. til nogen prejudice». Nede ved Holsfjorden ble det målt opp et jordstykke fra Søndre Hørte som heretter skulle ligge til den nordre gården; det var 16 målestenger i firkant. Endelig ble det enighet om at Nordre Hørte skulle utrede halvparten av skatt og kontribusjon, og dessuten svare like mye ved innkjøp av dragonhest og «foragie».

Bekkekverner nevnes på begge gårdene i 1661. Kverna på Nordre Hørte omtales også i 1708.

Gården setret i Toverudskogen (se Toverud).

Husmannsplasser. Myra under Nordre Hørte nevnes første gang i 1731, men var nedlagt i 1865. Sanden, nesten nede ved Holsfjorden, ble trolig tatt opp i 1758, og ble solgt fra i 1771. Svensrud ble tatt opp omkring 500 meter nord for gården senest i 1772, og ble utskilt fra bnr. 1 som bnr. 17 25/10 1902. Skylda ble 1,49 mark. Litt lengre nord ble Hørtebråtan tatt opp for 1865. Nordre Hørtebråtan, bnr. 31, og Sondre Hørtebråtan, bnr. 32, ble skilt ut fra bnr. 1 som eget bruk 27/12 1912. Svingen ble tatt opp ved den forrige plassen for 1875. En plass kalt Bråtan under bnr. 2 nevnes fra 1830-åra. Runsevoll var tatt opp sørvest for gården, på den andre sida av Modumveien, i 1840. Det var to plasser her. Runsevoll, bnr. 6, ble skilt ut fra bnr. 2 som eget bruk 9/3 1886. Før 1850 ble Myrabråtan tatt opp sørvest for Runsevoll. Denne plassen ble selvstendig bruk 25/11 1890, da den ble skyldsatt fra bnr. 7 som bnr. 13.

Areal og husdyrhold idag. Horte, gnr. 178, bnr. 1 og 7 + Brekke, gnr. 177, bnr. 4: 225 mål dyrket mark - grønnsaker, korn, bær og frukt. 628 mål skog. 30 foringsdyr. Det ble slutt med melkekuer i 1974. Horte, gnr. 178, bnr. 2, 9, 17 og 50: 80 mål dyrket mark - eng. 60 mål beite. 450 mål skog.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

16

5

19

      

1865

26

4

20

3

6

5

 

 

Matrikkelgården Nordre Hørte.

Nordre Hørte var halvgård i 1577, men må ha vært fullgård i gammelnorsk tid, da den var på 20 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 15 lp. tunge 2 skinn, omregnet 16 2/3 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 6 sauer, og i 1657 av 2 hester, 8 kuer, 3 kviger, 8 sauer og 2 svin. 1661: Skog til tømmer og annen last. Bekkekvern til eget behov. Tiende 1666 av 20 tn. havre og 40 brugder lin, og 1690 av 18 1/8 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn og 1 ¼ tn. hvete.

 

Matrikkelgården Søndre Hørte.

Søndre Hørte var halvgård i 1577, men må ha vært fullgård i gammelnorsk tid, da den var på 24 øyresbol (+ 2 ertogbol?). Skylda i 1647 og senere var 1 skpd. tunge 2 skinn, omregnet 21 2/3 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 9 kuer, 6 ungdyr, 9 sauer og 4 svin. 1661: Skog til sagtømmer. En liten bekkekvern. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 1 9/16 tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 17 ½ tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5/8 tn. rug.

 

Hørte sett fra Altanåsen. Til høyre Brekkeåsen. I dalen foran denne- Hirta Bro, hvor slaget mellom kong Sverre og kong Magnus stod i 1178.

 

Hørte samlet. Gnr. 178.

Ryttergårdsbesiktigelse 1689/91: 5 hester, 14 kuer, 7 ungdyr, 14 sauer, 5 svin. Utsæd 13 tnt havre. 44 lass høy. Skog bare til gjerdefang og brenneved. Kan leve av gårdens avl i gode år, ellers må en kjøpe til føde og sæd. Driver med litt bordkjørsel for Bragernesborgerne. 1723: Matr. nr. 171. Leir- og sandjord. Skog til brenneved. 1 husmann sår ¼ tnt havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 2/3 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 1 husmann sår ½ tnt havre. Ingen skog til gården. Nordre Hørte: Utsæd 7 tnt havre, ¼ tnt blandkorn. Avler 18 lass høy. 1 ½ hest med dragonhesten, 7 storfe, 4 sauer. Husene er meget dårlige. Søndre Hørte: Utsæd 10 tn. havre, ¾ tn. blandkorn. Avler 25 lass høy. 3 hester, 10 storfe, 8 sauer. Husene er i forsvarlig stand, unntatt fehuset, som må forsynes med nytt golv, og laden, som må underlegges på den østre side og forsynes med reise-ved. 1739: Gården har nesten ikke skog til brensel. 1803: Skog til husfornødenhet, men mangler sommerhamn. 4 plasser. 1820: Skog til husfornødenhet. 1838: Nytt matr.nr. 183, ny skyld 11 daler 4 ort 13 skil. 1865: 468 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark, derav 161 mål med vesentlig god jord på bnr. 1, 132 mål med vesentlig god jord på bnr. 2,14 mål med dårlig jord på Rundbråtan, bnr. 5, 73 mål med vesentlig god jord på bnr. 7, 41 mål med måtelig jord på bnr. 8, 36 mål med dels god, dels måtelig jord på Hørteenga, bnr. 9, og 11 mål med tålelig jord på Sanden, bnr. 10. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 2, 7 og 8, men den er utilstrekkelig på bnr. 8. Dyrkbar jord i hamna på bnr. 1, 2 og 7. Måtelig atkomst, tunge driftsvilkår (unntatt på bnr. 9 og 10 som har tålelige driftsvilkår) og gården er tålelig dyrket (unntatt bnr. 2 og bnr. 5 som er henholdsvis godt og måtelig dyrket). En skogsrett hefter på bnr. 2. En skogsrett hører til bnr. 9. En plass hører til bnr. 7. 2-3 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

              

No.Hørte

2

6

  

3

8

5 ½

25

Sø.Hørte

2

7

  

3

6

6

20

1723

4

  

16

  

12

17 ¾

57 ½

1803

7

  

19

  

20

20 ¾

103 ¾

1820

6

  

19

  

19

18

72

1865

6

  

25

  

16

21

155 ½

Høyavling 1723 - 36 lass, 1865 - 378 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

4

8

14

1

Hørtebråtan, plass

  

1

2

  

Bnr. 2

2

7

10

1

Runsevoll, plass

  

2

    

Rundbråtan, bnr. 5

  

2

2

  

Plass u. bnr.7

  

2

4

  

Myråbråtan, plass

  

2

    

Bnr. 8

  

3

8

  

Hørteenga, bnr. 9

  

2

3

  

Sanden, bnr. 10

  

2

5

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

1/8

2

4

¾

2

Hørtebråtan, pl.

1/32

  

¼

¾

  

2

Bnr. 2

5/8

¾

1½

4

½

5

Runsevoll, plass

    

¼

¾

  

2

ØvreRunsevoll, plass

    

1/16

½

  

2

Rundbråtan, bnr. 5

    

¼

½

  

1

Bnr. 7

    

½

2¼

    

Myrabråtan, plass

    

¼

1

  

4

Bnr. 8

1/16

  

¼

5/8

  

2½

Hørteenga, bnr. 9

    

¼

1

  

2½

Sanden, bnr. 10

1/8

  

3/8

1

  

4½

 

Eiere.

Nordre Hørte.

På 1300-tallet eide Ragnhild «hustru i Steinbjørngard» (jfr. Stymbugard u. Sylling) 15 øyresbol 1 ertogbol. Denne parten fikk sira Torgeir Aslesen, prest i Hobøl, hånd om før 1393, for det året solgte han nemlig for 30 2/3 kyrlag til bisp Øystein. I 1394 fikk bispen Ketil (Eriksen?) til å si fra seg all rett han syntes å ha hatt til det femte øyresbol (de 5 øyresbol?) som han lot sverge at Jon Solberg hadde gitt ham i Hørte. Bispen gav Ketil på gode menns bønn et kyrlag for dette. Denne parten må vel gjelde noe av det godset bispen alt hadde ervervet. I 1395 overdro Aslak Tubbesen 2 øyresbol til bispen, som han hadde kommet i gjeld til. Det er sannsynlig at bispen ervervet ytterligere 2 øyresbol, slik at han eide i alt 19 1/3 øyresbol i Nordre Hørte. Dette godset overdro han sikkert til en eller annen geistlig institusjon. Det ble kanonigods etter reformasjonen, og i 1617 rådde Laurids Hansen i Oslo for bygsla. I 1648 tilhørte 15 lp. Peder Hansens kanoni. Denne parten ble så makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og i 1651 ble hans gods beslaglagt av kongen, som i 1658 pantsatte det til handelshuset Marselis. 1 1690 utstedte baron Juel skjøte til sorenskriver Mathias Pedersen, som umiddelbart etter solgte til Hans Hansen Horn. Han makeskiftet i 1693 til sin svoger Halvor Stensen, brukeren på Nordre Horte, mot dennes arverett til begge Horn-gårdene. Den neste brukeren på Nordre Hørte utstedte i 1706 skjøte for 260 dlr. til Hans Hansen Horn. I 1726 ble det gitt skjøte til sønnen Sten Hansen, som tok gården i bruk.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol 2 ertogbol, som i 1624 og senere skyldte 2 skinn og lå til Lier prestebol.

 

Søndre Hørte.

I 1393 solgte Torgeir Aslesen, prest i Hobøl, 24 øyresbol for 48 kyrlag til bisp Øystein. I 1617 finner en igjen dette som kanonigods; Laurids Hansen i Oslo rådde da for bygsla. I 1648 tilhørte 1 skpd. Peder Hansens kanoni. Så ble parten makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested. Den kom under kronen i 1651, og ble i 1658 overtatt av Marselis. I 1690 utstedte baron Juel skjøte til sorenskriver Mathias Pedersen. Da hans enke døde, gikk Søndre Hørte i arv til sønnedøtrene. Den ene arvingens mann, Jens Jensen Wissing på Århus mølle, utstedte i 1711 skjøte på en part til Nils Hansen Lerschoug, som samme året solgte 10 lp. til brukerne Torkild Jensen og Didrik Hansen for 180 dlr. I 1717 kjøpte Nils Hansen Lerschoug en arvepart av kaptein Anthon Gyutter von Ellenbracht. Til tross for skjøtet av 1711 til brukerne, utstedte Lerschoug nå to skjøter hver på 10 lp. for 205 dlr. til Torkild Jensen og Didrik Hansen.

I 1624 og senere eide Lier prestebol 2 skinn, som ikke er nevnt tidligere.

 

Brukere.

Nordre Hørte.

Synurd (Siuord?) nevnes som bruker mellom 1593 og 1604. I) Daniel, br. senest 1612-1623. Så overtok II) Oluf Andersen, f. ca. 1595, nevnt som bruker til 1670. Han var gift med Birgitte Knutsdtr. Oluf måtte bøte 1 dlr. for skyssforseelse i 1639-40. I 1661 ble Oluf, hans kone og drengen Christoffer Arnesen stevnet for retten av Jon Rasmussen Svangstrand og anklaget for overfall. Tildragelsen hadde funnet sted på ødegården Svarteberg, som Jon Rasmussen brukte. Et vitne forklarte at Jon en dag i slutten av august hadde drevet Oluf Hørtes fe til Svarteberg og satt dem i fegården der. Så hadde han sendt drengen ned til Hørte med beskjed om at dyrene måtte hentes. Fire timer senere kom Oluf med en nyhoggen staur i hånda, kona med en hasselkjepp og drengen med ei øks. Da Olufs kone ville slippe ut dyrene, protesterte Jon, som hadde funnet seg en kornstaur. Etter en del krangling røk Jon og Oluf sammen, med det resultat at den førstnevntes staur brakk. Han la på sprang og Oluf satte etter. De tok så tak i håret på hverandre, mens Olufs kone dengte løs på Jon. Syver Svarteberg, som også kom tilstede, forsøkte å holde det aggressive kvinnfolket, men da slo Olufs dreng Jon i hodet med øksa. Syver klarte imidlertid å ta fra drengen dette farlige redskapet. Så slapp de ut feet og dro hjem. Jon hadde fått en ille medfart. Han sendte derfor et par mann til Oluf Hørte for å be ham hente bastskjær. Oluf svarte at han ikke hadde skadet Jon og at djevelen skulle hente bartskjær til ham. Kona mente at når det onde blodet hadde rent ut, ville han nok bli bra igjen. To vitner forklarte at Jon hadde fått et stort hull i hodet, som var opphovnet og forslått. Han bar også merker av slag på armen og dessuten var hånda blå. Ingebret Rasmussen Svang foreslo at Oluf og Jon skulle forlike seg før futen fikk greie på det hele. Men Oluf var like stri og sa at han gav døden og djevelen i både futen og Jon. Futen kunne godt komme så skulle han pynte på ham. Han uttalte videre at futen var en skjelm som hadde skrevet Svarteberg for øde og Skjeggerud for husmannsplass. Da saken fortsatte etter en pause, hevdet Oluf at det var saksøkeren som hadde gjort seg skyldig i overgrep. Det var nemlig sameiegressgang der Jon hadde tatt hans fe. Saken endte med at Oluf erstattet Jon for skadene og dermed var de forlikt. Men året etter måtte Hørtebonden stå til rette for sine uttalelser om futen. Han fikk en kraftig smekk, idet han måtte punge ut med en bot på hele 50 dlr. til Lier kirke og 10 dlr. til futen. I 1664 ble Oluf, sammen med kona og drengen, stevnet av futen på nytt, denne gang for blodvide mot Jon Rasmussen. Etter futens mening skulle ikke denne saken ha vært behandlet for fri rett, og han nedla påstand om at Oluf skulle bøte til kongen. Så ble saken utsatt p.g.a. at Oluf ble syk, og det ser ikke ut til at den ble tatt opp igjen. Gården ble fra senest 1672 drevet av III) Halvor Stensen fra Horn, f. omkring 1648, d. 1702, g.m. Mari Jensdtr. Svere, f. ca. 1664, d. 1732. Barn: Ambjørg (g.m. I Didrik Andersen Røyne; g.m. II Lars Svensen Sylling), Sten (til Vestre Sylling), Ole, jens. Han eide halvparten av Vestre Sylling mellom 1686 og 1699. I 1693 makeskiftet han til seg Nordre Hørte (se eiere). Enka utstedte i 1702 et pantebrev på 200 dlr. Hun giftet seg så med IV) Jon Jensen, d. 1709. Barn: Jens, Halvor. I 1706 solgte han gården for 260 dlr. til Hans Hansen Horn, men fortsatte å bruke den. Ved skiftet i 1709 var bruttoformuen 174 dlr. og nettoformuen 28 dlr. Buskapen bestod av 4 hester, deriblant en blakk dragonhest til 7 dlr., 16 storfe, 20 sauer og 2 purker, derav en med unger. I forbindelse med fastsettelsen av åbotsfallet nevnes følgende hus: Dagligstua, nattstua, føhuset og den søndre lade. Stabburet hadde den avdøde revet, men det fantes tømmer til et nytt stabbur på tomta. Ei fossekvern ble taksert til 3 ort. Jakob Torsrud nevnes som barnas nærmeste pårørende. Enka fortsatte å drive gården etter mannens død. Som bruker fra 1715 nevnes V) Lars Larsen, f. ca. 1644, d. 1725. Kanskje var han gift med enka etter den forrige leilendingen. I 1726 utstedte eieren Hans Hansen Horn skjøte til sønnen VI) Sten Hansen Horn, f. 1699, d. 1737, g.m. Katrine Nilsdtr. Ilen fra Modum, d. 1743. Barn: Hans (til Svangstrand), Nils. Enka giftet seg annen gang med Rasmus Olsen Svang. Sten hadde kjøpt gjestgiverstedet Svangstrand i 1727. I 1743 ble gården solgt for 500 dlr. til VII) Nils Christensen Torsrud (se der). Han tok straks pantelån på 230 dlr. I 1756 måtte han kjøpe odelsretten for 60 dlr. Enka utstedte i 1769 skjøte på gården med to husmannsplasser for 1200 dlr. og livøre til sønnen VIII) Christen Nilsen, f. 1743, d. 1773, g.m. Katrine Olsdtr. Barn: Anne, Kirsti. Han tok pantelån på 600 dlr. i 1770. Ved skiftet i 1775 var bruttoformuen 1027 dlr. og nettoformuen 64 dlr. Gården ble taksert til bare 800 dlr. fordi det heftet et stort livøre til den avdødes mor på den. Løsøret ble verdsatt ti1; 227 dlr. Blant møblene nevnes en dragkiste med sølvskap over. Et krus med sølvlokk ble vurdert til 8 dlr., mens 4 små sølvskjeer med bokstavene C.E.S. - O.I.D. ble satt til 6 dlr. Boet eide også en del tinnsaker. Blant den avdødes gangklær kan nevnes en blå kledesvest med 29 gamle sølvknapper (3 dlr.), en blå vadmelsvest med tinnknapper og en rød kledekjole med tinnknapper og hvitt multums for. Begravelsen kostet 28 dlr. Enka utstedte i 1775 skjøte for 1000 dlr., pluss livøre til hennes svigermor, til IX) Simon Bentsen Holtsmark (se Brevik). Han kjøpte til mesteparten av bruk I på Søndre Hørte i 1778 og 1779. I 1785 fikk Khan bygselbrev på en del av Brevik, og samme året solgte han alt han eide i Hørte for 2000 dlr. til X) Sten Andersen Solberg (se Vestre Solberg). Handelen inkluderte også 3 jernkakkelovner, en jernbryggepanne, et par møllesteiner, kvernhus, dragonhestt, 10 favner høy og 5 tønner havre. Kjøperen skulle ikke flytte hit før første flyttedag våren 1786. Sten fikk i 1786 skjøte på Sanden, 1/3 lp. av bruk II på i Søndre Hørte, men solgte igjen i 1790. I 1788 kjøpte han til Sønsteby, ½ lp. av bruk I på Søndre Hørte. Han tok pantelån på 1000 dlr. i 1793. I 1795 solgte han for 5300 dlr. til XI) Elling Amundsen Midt-Haug, f. 1742 på Kolbjørnrud i Hole, d. 1836, g.m. Kari Eriksdtr. Svensrud, f. ca. 1747, d. 1806. Barn: Erik, Amund, Elling (høker i Drammen). Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen, og pantsatte ida også Midt-Haug i Hole og to tredjedeler av Askjums hjemskog oghalvparten av Askjums seterskog i Modum. I 1806 -delte han gården mellom de to eldste sønnene og tok livøre.

 

Bruk I, bnr. 1.

I 1806 ble det gitt skjøte for 800 dlr. til 1) Erik Ellingsen, f. 1773 på Kolbjørnrud i Hole, d. 1853, g.m. Oline Elensdtr. Meren, f. 1781, d. 1859. Barn: Karine (g.m. Otter Hansen Drag - til Eik), Anne (g. m. enkem. Abraham Larsen Sørsdal), Ingeborg Kristine (g.m. enkem. Nils Ellingsen Sylling), Larine, Eli (se nedenfor). I 1813 lånte han 160 riksbankdaler sølvverdi. Han solgte i 1852 for 1600 spd. og livøre til datteren 2) Eli Eriksdtr., f. 1816, d. 1883, g. 1855 m. Ole Andersen Østre Rud, Hole, f. 1833, d. 1899. Barn: Anders, Erik. Hun lånte 500 spd. i 1854. I 1866 utstedte Ole Andersen en pantobligasjon på 300 spd. Så overtok sønnen 3) Anders Olsen,, f. 1856, d. 1905, g.m. Marie Syversdtr. Vassendrud (se Solberg), f. 1852, d. 1933. Barn: Olga Elise, Gunhild, Karoline Emilie, Thora Lovise, Anna Marie, Ole, Live (g.m. Einar Øverby på Drag), Ågot, Elida. I 1889 kjøpte han til Brekke, bnr. 4 på Kirkerud, og i 1891 fikk han skjøte på Midtstua, bnr. 7, av Søndre Hørte. Enka solgte i 1910 til sønnen 4) Ole Andersen Hørthe, f. 1890, d. 1967, g.m. Olga Skaug, Solberg, f. 1889. Barn: Anders, Andreas (se Skustad), Torkel, Ragnhild. Han utstedte. i 1956 skjøte til sønnen 5) Anders Hørthe, f. 1916, g.m. Eva Sørsdal, f. 1922. Barn: Ole, Einar. I 1973 overtok sønnen 6) Ole Hørthe, f. 1946, g.m. Anne Marie Opsahl, f. 1950. Barn: Anders, Elin.

 

Bruk II, bnr. 2.

I 1806 solgte Elling Amundsen halvparten av gården for 800 dlr. til sønnen 1) Amund Ellingsen, f. 1776 på Kolbjørnrud i Hole, d. 1867, g.m. Kari Olsdtr. Hvam, f. 1779, d. 1847. Barn: Kari (g.m. Hans Akesen Kittelsrud), Kristine (ugift), Elling, Helle (ugift), Oline (g.m. Jørgen Larsen Kittelsrud), Larine (se nedenfor). Han lånte 367 spd. i 1831, og økte gjelda med 523 spd. i 1836. I 1844 utstedte han så en ny 2.-prior. pantobligasjon, på 300 dlr. Året etter solgte han for 800 spd. og livøre til sønnen 2) Elling Amundsen, f. 1812, d. 1850 (ved å falle fra et lass), g.m. Tolline Rasmusdtr. Svang, f. 1825, d. 1900. Han tok et 3.-prior. pantelån på 100 spd. i 1849. Enka giftet seg i 1854 med sin fetter Tollef Olsen Tveiten, som flyttet til Svangstrand. 1 1851 hadde hun solgt bruket for 2000 spd. til sin tantes mann 3) Ulrik Jonsen (se Svangstrand og Vestre Meren). I 1856 måtte han utstede odelsskjøte for 2850 spd. til 4) Larine Amundsdtr. Hørte, f. 1823, d. 1910, g. 1857 m. Paul Christian Andersen Svere, f. 1819, d. 1871. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. Ole Nilsen Opsal på Sørsdal), Andrine, Karen (g. m. Christen Christoffersen Tveiten), Helene (g.m. enkem. Christian Ludvig Larsen Sørsdal på Hårberg), Anette (g.m. Karl Didriksen Sylling). Paul lånte 850 spd. i 1862 og 900 spd. i 1866. I 1867 solgte han fra 1 ort 11 skil., bnr. 3. Enka overdro i 1900 bnr. 2 til 5) Kristoffer Andersen Kopperud, f. 1873, g.m. Elise Olsdtr. Hørte-eie, f. 1878 på Sørsdal-eie. Barn: Alf, Berta Marie, Martha. I 1903 overtok 6) Ole Knutsen Skustad, f. 1855, d. 1933, g.m. Mari Grosje, Sigdal, f. 1854, d. 1939. Barn: Knut, Ole, Svend, Martin (til Solberg), Ragnvald, Peder, Hans (til Skustad), Olga Marie (se nedenfor), Ragnhild, Gunhild Anette (se nedenfor). Enka kjøpte Svensrud, bnr. 17, i 1934. Hun fikk auksjonsskjøte på Hørteenga, bnr. 9, i 1936. Skjøtet på bnr. 2 (+ bnr. 37) ble utstedt først i 1939, til Mari Hørthes dødsbo. Boet solgte i 1940 til døtrene 7a) Olga Marie Hørthe, f. 1893, d. 1958, og 7b) Gunhild Anette Hørthe, f. 1897. I 1959 solgte Gunhild Hørthe til 8) Njaal Aaberge, Sogndal i Sogn, som i 1963 utstedte skjøte på bnr. 2, 9, 17 og 50,til 9) Egil Høghaug, Sokna, f. 1925, g.m. Olaug Storviken, f. 1923 i Vestre Ådal. Barn: Tore, Grete, Gro.

 

Søndre Hørte.

Jakob var bruker i 1593/94. I) Johannes, br. senest 1604-1629. Så overtok II) Jon, nevnt til 1647. I 1637-38 måtte han bøte to ganger 2 mark for skyssforseelser. Så ble bygsla overlatt til III) Gunder Hansen, f. ca. 1605, d. 1685. Hans første kone døde i 1677. Så giftet han seg med Siri Hansdtr., d. 1700. Fra senest 1665 hadde han en medbruker som brukte tredjeparten av gården. Senere var den delt i to like store bruk.

 

Bruk I.

Enka etter Gunder Olsen giftet seg i 1687 med 1) Torkild Jensen, f. omkring 1666, d. 1723, g.m. II Rønnaug Larsdtr. Nedre Opsal, d. 1749. Barn: Eli, Siri (g.m. Hans Andersen Bjørnsrud, Torsrud), Jens, Ambjørg. Den 1. februar 1699 brente alle husene på Søndre Hørte, unntatt lader og fjøs. Torkild ble selveier ved skjøter av 1711 og 1717 (se eiere). I 1738 tok enka pantelån på 230 dlr. Hun drev bruket sammen med sønnen 2) Jens Torkildsen, f. 1708, d. 1777, g.m. Dorte Hansdtr. fra Modum, f. ca. 1719, d. 1773. Barn: Torkild (se nedenfor, Sønsteby), Hans, Jon, Rasmus, Lars, Elling, Ingeborg. De fikk kornforstrekning for 3 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattige. Den 14. januar 1754 strøk stallen, fjøset, sauehuset, to lader, en låve, ei skiku, redskap, avling og 4 ungdyr med i en brann. Jens måtte låne 280 dlr. året etter, og innfridde gjelda med et lån på 350 dlr. i 1769. Ved skiftet etter hans kone i 1774 var bruttoformuen 742 dlr. og nettoformuen 226 dlr. Bruket ble taksert til 556 dlr. Den eldste sønnen Torkild gav avkall på odels- og åsetesretten mot å få overta som sin eiendom et jordstykke kalt Nylenddalen eller Sønsteby. Gårdsbruket ble nå overtatt av den nest eldste sønnen 3) Hans Jensen, f. 1744. Han fikk skjøte på arveparter for 113 dlr. i 1775. Samme året lånte han først 470 dlr. Noen måneder senere innfridde han gjelda med et lån på 500 dlr. I 1777 utstedte han en ny 1. prior. pantobligasjon til samme långiver - på 556 dlr. Han gav broren Torkild skjøte på plassen Sønsteby, ½ lp., i 1778. Samtidig overdro han bruket, med unntak av jordstykkene Myrbråtan, Borrebråtan og Hestehagen, for 485 dlr. til Simon Bentsen Holtsmark, som eide Nordre Hørte (se ovenfor). Selgeren forbeholdt seg også fri hamn, brenneved og hustømmer i skogen.

 

Sønsteby.

Ved skiftet etter Dorte Hansdtr. i 1774 ble plassen Sønsteby eller Nylenddalen overtatt av sønnen 1) Torkild Jensen, f. 1742, g.m. Marte Pedersdtr. Han gav avkall odels- og åsetesretten ril bruk I. Sønsteby ble i 1776 skyldratt til ½ lp., og to år senere fikk han skjøte av broren Hans. Torkild lånte 150 dlr. i 1780, og i 1785 solgte han for 250 dlr. til 2) Paul Paulsen Bleken, Gran på Hadeland. Han kalles Paul Paulsen Klufta i 1788, da han solgte for samme pris til Sten Andersen Hørte, som eide Nordre Hørte og bruk I på Søndre Hørte (se ovenfor).

 

Myrbråtan m.m.

Hans Jensen Hørte (se ovenfor) holdt igjen jordstykkene Myrbråten, Borrebråtan og Hestehagen i 1778 da han solgte bruk I. Han skulle ha rett til fri hamn, brenneved og hustømmer. Samme året lånte han 60 dlr. Disse tre jordstykkene ble i 1779 skyldsatt til ½ lp. I 1784 solgte Hans for 150 dlr. til Erik Larsen Hornstua. Anders Bjørnstad i Svangstrand utstedte i 1803 skjøte for 320 dlr. til Kaser Madsen, som eide Sanden av bruk II (se nedenfor).

 

Bruk II (Midtstua), bnr. 7.

Tredjeparten av Søndre Hørte ble fra senest 1665 brukt av 1) Reier Christensen, f. ca. 1633, d. 1713. Senere brukte han halvparten av gården. Den 1. februar 1699 brente husene på Søndre Hørte, unntatt lader og fjøs. Reier ble spesielt hardt rammet. I 1703 ble det utstedt bygselbrev til 2) Didrik Hansen, d. 1741, g.m. Anne Alfsdtr. Toverud. Barn: Hans, Ole (til Hegg), Berte (g.m. Knut Olsen Viulsrud), Merte (g.m. enkem. Jakob Andersen Fuglerud), Anders, Christen (til Heia), Jon (til Eriksrud), Mari (g.m. enkem. Peder Pedersen Ask), Otter, Alf (til Brevik). Han ble selveier ved skjøter av 1711 og 1717 (eiere). I 1726 tok han pantelån på 200 dlr. Ved skiftet etter ham i 1741 opplyses det at bruket var pantsatt for 250 dlr. stil Anders Bjørnstad på Ringerike. Enka utstedte i 1743 en obligasjon på 280 dlr. I 1757 overlot hun bruket til sønnen 3a) Hans Didriksen, f. 1709, d. 1796, g.m. enka Berte Jonsdtr. Onstad, oppr. fra Nedre Opsal, f. ca. 1731, d. 1806. Barn: Anne (g.m. Engebret Christensen Åmot), Petronelle (g.m. Nils Henriksen Kosrud), Didrik. Han skulle overta gjelda, 310 dlr., og gi hver av søsknene 4 ½ dlr. Moren skulle ha livøre så lenge hun levde. Skulle hun ikke bli fornøyd, kunne hun i stedet forlange for til 2 kuer (omgjort i penger 8 dlr. årlig) og 2 sauer (1 dlr. i penger pr. år), 3 tønner havre (3 dlr. 3 ort), 1 tønne blandkorn (1 ½ dlr.), ½ tn. hvete (1 ½ dlr.), ½ tønne erter (1 dlr.), 1 tønne malt (2 dlr). og 2 dlr. 1 ort i rede penger. Hans tok straks pantelån på 320 dlr. I 1759 utstedte han skjøte for 290 dlr. og halvt livøre til moren på halvparten av bruket til broren 3b) Alf Didriksen (som da var utkommandert til Holsten). Hans kjøpte tilbake brorens halvpart for samme pris i 1767. I 1771 solgte han fra plassen Sanden, 13 lp. Ved skiftet i 1796 var bruttoformuen 820 dlr. og nettoformuen 478 dlr. Bruket ble taksert til 600 dlr. Boet eide 6 spiseskjeer av sølv merket A.S.S. - S.I.D. (10 dlr.). Ellers kan nevnes et tinnfat med innskriften C.I.S.E.GD. 1745 og en smørkanne med bokstavene R.I.S. - E.C.D. og årstallet 1740. Så overtok sønnen 4) Didrik Hansen, f. 1774, d. 1857, g.m. Ambjørg Didriksdtr. Sylling, døpt 1768, d. 1859. Barn: Hans, Sten, Didrik, Berte (g.m. Thore Jansen, Asker, f. i Bærum), Marte. Han lånte 400 spd. i 1842 og 120 spd, i 1844. Så overlot han bruket til sønnen 5) Hans Didriksen, f. 1801, d. 1847, g.m. enka Anne Pedersdtr. Stein, f. ca. 1802. Skjøtet var skrevet i 1839, men det ble tinglyst først i 1845. Enka utstedte en pantobligasjon på 1600 spd. i 1848. Hun giftet seg på nytt, med 6) Anders Amundsen Sylling (se Røyne), som i 1851 utstedte skjøte for 1800 spd. til 7) Jørgen Josefsen Asdøldalen, f. 1826 på Svarteberg, g.m. Helene Ellensdtr. Asdøl, f. 1825. Han solgte straks plassen Steindike og enga Svelterud, skyldsatt til 1 ort 8 skil. (bnr. 8), for 200 spd. Året etter ble det tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 433 spd. I 1854 solgte han for 1900 spd. til 8) Narve Tronsen Enger (se Østre Enger). Han tok straks pantelån på 794 spd. hos selgeren. I 1863 nevnes et lån på 800 spd. Enka etter Narve Tronsen overdro i 1891 til Anders Olsen Hørte, som eide bnr. 1 (se ovenfor).

 

Sanden (bnr. 10).

I 1758 utstedte Hans Didriksen kontrakt på jordstykket Sanden til 1) skomaker Jon Pedersen, f. ca. 1722, d. 1788. Barn: Hans, Maren, Peder. Sanden var den nederste del av enga Furukroken. Jon skulle sette opp hus, som husbonden skulle ha forkjøpsrett til. Husmannen måtte forplikte seg til å hjelpe til i slåttonna. Den årlige avgiften av plassen ble satt til 3 dlr. I 1771 fikk Jon skjøte på Sanden, skyldsatt til 1/3 lp., for 60 dlr. Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. I 1786 solgte han for 66 dlr. til 2) Sten Andersen Hørte, som i 1790 overdro for 80 dlr. til 3) Kasper Madsen Gampedalen, Kirkerud, f. 1763, d. 1851, g.m. Åse Jonsdtr., f. ca. 1770, d. 1849. Barn: Kari (g.m. Anders Knutsen - se nedenfor), Marte (g.m. enkem. Nils Knutsen Røyne, senere Skustad), Mari (g.m. Ole Knutsen Kirketeigen), Marte, Ingeborg, Pauline (g.m. Mikkel Nilsen, Hurum), Anders. I 1802 kjøpte han Rundbråtan for 150 dlr., men solgte igjen året etter til broren Rasmus med en fortjeneste på 10 dlr. Kasper kjøpte i 1803 til Myrbråtan, Borrebråtan og Hestehagen, skyldsatt til ½ lp., for 320 dlr. I 1837 overdro han det han eide i Hørte, 5/6 lp., for 250 spd. til sønnen 4) Anders Kaspersen (se Valstad). Han kjøpte bnr. 1 på Valstad i 1847. I 1849 solgte han fra Sanden (bnr. 10), skyldsatt til 11 skil. De resterende 2 ort, Hørteenga, pantsatte han for 125 spd., og lånte 125 spd. til året etter. Sanden ble overtatt for 200 spel. av svogeren 5) Anders Knutsen, f. 1800 på Sylling-eie, d. 1885, g.m. Kari Kaspersdtr. Sanden, f. 1791, d. 1841. Barn: Knut, Åse (g.m. enkem. Anders Olsen Sørsdal-eie), Kasper, Maren (g.m. Anders Nilsen Kopperud), Tolline. Anders var snekker og hadde bodd på Hørte-eie helt siden 1823. Han tok pantelån på 141 spd. hos selgeren i 1849, og året etter økte han gjelda med 24 spd. Innen 1865 overtok sønnen, 6) skredder Kasper Andersen, f. 1827, d. 1900, g.m. Tolline Torgersdtr. Kittelsrud, f. 1830 på Opsal. Barn: Karen, Anders, Thea, Karl, Torger. Han kjøpte til Sand, bnr. 12 (utgått fra bnr. 1), i 1888. I 1905 solgte enka bnr. 10 og 12 til sønnen 7) Torger K. Sand, f. 1873, g.m. Elise Andersdtr. Asdøl-eie, f. 1874. Han solgte i 1917 til 8) Kristian Knudsen, som året etter overdro bnr. 10 og 12, pluss Brekkebakkene, gnr. 177, bnr. 6, til 8) Thorbjørn Kyllerud. I 1925 utstedte han skjøte, til 9) Gudrud Jensen (datter av grosserer Einar Jensen), f. 1904 i Drammen, g. 1926 m. Richard von Tscharner, f. 1903 i Glarus i Sveits. Barn: Birthe-Lise (gift, bosatt på Nesodden), Karin Alice (gift, bosatt i Feiring), Tove Beate (g.m. Finn Laheld), Jurg Richard (bosatt i Feiring). Hovednæringen her er ørretoppdrett. Tidligere drev de også med kyllingoppdrett.

 

Hørteenga, bnr. 9.

Anders Kaspersen holdt igjen Hørteenga i 1849 da han solgte Sanden. I 1851 utstedte han skjøte på Hørteenga for 400 spd. til 1) Jakob Nilsen Hørte. I 1853 ble det utstedt auksjonsskjøte for 500 spd. til 2) Mikal Hansen Vefferstad (se Hvam). Han lånte straks 250 spd. I 1859 solgte han for 700 spd. til 3) Andreas Nilsen, f. ca. 1827 i Varmland, Sverige, g.m. Maren Nilsdtr., f. 1829 på Opsal, d. 1892. Barn: Nils, Karen Marie, Anton, Anette (se nedenfor), Mathilde. I 1906 overdro han til svigersønnen 4) Karl Edvin Svendsen, f. ca. 1869 i Tun i Sverige, g.m. Anette Andreasdtr. Hørteenga, f. 1872. Barn: Sven Albert, Anna Marie. I 1936 ble det utstedt auksjonsskjøte til Mari Hørthe (se bnr. 2).

 

Rundbråtan, bnr. 5.

Jordstykket Rundbråtan ble frasolgt Hørte i 1765, uten å bli skyldsatt. Til å begynne med ble det brukt under gjestgiverstedet Svangstrand. I 1802 utstedte Tollef Eriksen Svangstrand skjøte på Rundbråtan med påstående englade for 150 dlr. til Kasper Madsen Sanden (se ovenfor), som året etter solgte for 160 dlr. til broren Rasmus Madsen Svangstrand (se der). Da han døde i 1815, overdro Sønnen Hans Rasmussen Svangstrand for 300 riksbankdaler navneverdi til den tidligere eieren Tollef Eriksen Svang. I matrikkelen av 1838 fikk Rundbråtan en skyld på 10 skil. Innen 1822 overtok fellbereder Asle Evensen, f. ca. 1785 i Ål, Hallingdal, d. 1866, g.m. I Tolline Gulbrandsdtr., f. ca. 1779, d. 1851; g.m. II enka Anne Ingebretsdtr. Gunnerud, f. ca. 1800, d. 1885. I sitt første ekteskap hadde han bl.a. døtrene Marte (g.m. Jakob Olsen på Tangen, f. i Fåberg), Eli og Gunhild og Sønnen Elling. Asle var sikkert den første av eierne som bosatte seg her. Ved skiftet i 1867 ble bruket utlagt til svigersønnen Jakob Olsen Oddevald, som like etter solgte for 200 spd. til Knut Olsen Hørte, f. 1838 på Skustad, d. 1899, g.m. Ingeborg Andersdtr., f. ca 1839. Barn: Karoline (g.m. dagarbeider Anton Paulsen på Solberg - til Eikbråtan), Andreas, Ole, Anne (g.m. I Ole Larsen Fosshaugen, Skustad; g.m. II Andreas Eriksen Runsevoll), Kirstine, Kristine. Han kjøpte også Dalebråtan, bnr. 4, 0,14 mark, som i 1882 ble skilt ut fra bnr. 2. I 1897 solgte han til Sønnen Andreas Knutsen, f. 1871, g.m. Olava Andersdtr. Svarteberg, f. 1873. Barn: Ingeborg, Knut. Han kjøpte bnr. 2 og 3 på Kirketeigen i 1911. I 1915 solgte han til Johan Andersen Bækkevold (se Bekkom eller Bekkevoll u. Solberg). I 1927 ble det utstedt auksjonsskjøte på Rundbråtan til Reidar Teigen. Harald Knutzen fikk auksjonsskjøte i 1933, og i 1936 solgte han til Karl D. Sylling, som eide bnr. 2 på Vestre Sylling (se der).

 

Husmenn.

Hans Andersen, f. ca. 1750, bodde på en plass under gården fra senest 1785. Han var gift med Helle Larsdtr., f. ca. 1757. Barn: Johanne, Ambjørg, Anders, Lars, Nils, Petronelle (g.m. Ellen Jakobsen Hagen, Enger), Ragne (g.m. Jon Jakobsen Kirketeigen). I 1809 krevde Didrik Hørte at Hans skulle fravike plassen. Saken kom opp for forlikskommisjonen og partene kom fram til et forlik. Husmannen skulle bruke plassen enda et år fri for avgift, men så skulle han flytte. Hans hadde lånt en tønne korn, og for dette hadde Didrik Hørte kausjonert. Ifølge forliket skulle husbonden derfor ha rett til en tønne korn av husmannens avling.

 

Svensrud.

Denne plassen ble omkring 1793 tatt i bruk av Lars Hansen Skustad (se Nedre Skustad). Han bodde på Svarteberg i 1803. I 1807 hadde Lars Bentsen Onstad-eie et barn med Johanne Hansdtr. Hørte-eie. De giftet seg senere samme året. Deres barn var Bent, Hans, Erik, Berte, Helle, Andreas, Ole. I 1816 klaget Erik Ellingsen Hørte over at Lars ikke oppfylte sine forpliktelser som husmann på plassen Svensrud. De møtte begge for forlikskommisjonen og ble da enige om at en kontrakt fra 1814 fremdeles skulle gjelde. Men i løpet av vel et år skulle Lars flytte fra plassen. Så bodde han noen år på Stoppen-eie, senere nevnes han på Hennum-eie og Hellum-eie.

 

Myra.

Fra 1801 nevnes Torsten Ingebrigtsen, f. ca. 1767, g.m. I Gunhild Andersdtr., f. ca. 1764, d. 1802; barn: Mari, Anne; g.m. II Ambjørg Pedersdtr.; barn: Gunhild, Peder, Oline. Det var skiftet etter hans første kone i 1804. Løsøret ble verdsatt til 49 dlr., og dessuten eide boet husene på plassen. Gjelda var imidlertid større enn verdien av boerts eiendom. Torsten lovte å betale gjelda og skiftebehandlingen ble innstilt. Han nevnes på Hørte-eie ennå i 1808.

Omkring 1800 ble en plass under Hørte overtatt av Ole Håvaldsen fra Håvaldsrud u. Røyne, f. ca. 1753, g.m. Guri Tostensdtr., f. ca. 1765. Barn: Gunhild, Håvald, Tolline, Helle, Johanne. De hadde tidligere bodd på Nordre Røyne-eie. I 1803 eller 1804 flyttet Guri og Ole til Opsal-eie.

 

Bråtan.

Her bodde Helge Olsen fra «Bergsund-eie» (Bergsund-eie?) på Norderhov, f. ca. 1799, g.m. Anne Gulbrandsdtr. Drag-eie, f. 1797 på Reistad, d. 1834. Barn: Andreas, Kristiana. Det var «bare armod» her da Anne døde. Helge giftet seg annen gang med Gjertrud Olsdtr. Solberg-eie, f. ca. 1793. Fra 1863 nevnes bøkker Anders Christoffersen, f. 1819 på Skauen-eie, d. 1881, g.m. Eli Olsdtr., f. 1825 på Sylling-eie. Barn: Christian, Ingeborg (g.m. enkem., arbeider Martin Bentsen Asdøl-eie, tidligere Heia-eie), Andrine, Ole, Martin, Hans, Karl. Han eide Skjeggerud av Holmen til 1862. Anders døde på Hørte-eie.

 

Runsevoll.

Fra omkring 1840 nevnes Christen Hansen, f. 1820 på Solbergeie, d. 1898, g.m. Kari Christensdtr., f. 1813 på Horn-eie, d. 1874. Barn: Kristine, Andrine, Hans (til Engerhagen), Andreas (til Kyllerud (?)), Martin (til Runterud av Solberg), Christian. Det var vel den samme plassen som innen 1875 ble overtatt av sønnen Christian Christensen, f. 1855, d. 1878, g.m. Anne Margrete Svensdtr. (datter av Sven Larsen Vibe på Bjertnes i Modum), f. ca. 1854 i Modum. Barn: Karl, Karen Silia. De flyttet herfra innen 1877, da de nevnes på Sylling-eie. Året etter døde Christian på Svangeie. På Øvre Runsevoll nevnes fra 1860 murer Andreas Olsen, f. ca. 1827 i Modum, d. 1886, g.m. Kaisa Andersdtr., f. ca. 1831 i Kjö1a i Sverige, d. 1900. Barn: Olava, Ole, Anders. Enka fikk skjøte på plassen i 1886. Så overtok sønnen, skogsarbeider Anders Andreassen, f. 1873, g.m. Marie Johansdtr. Asdøldalen, f. 1876. Barn: Agnes, Karsten. 1 1905 ble eiendommen solgt til Hans og Andreas Eriksen Solberg, som i 1922 utstedte skjøte til Jørgen M. Teigen (se Kirketeigen).

 

Myrabråtan.

Senest i 1850 overtok Gulbrand Andersen, som innen 1875 flyttet til Kirkerud-eie (se Båshammer). I 1891 ble plassen solgt til Jørgen A. Teigen (se Kirketeigen), som i 1902 utstedte skjøte til Rasmus Kristiansen, som bodde på bnr. 7. I 1946 overdro han til svigersønnen Hans Kimerud.

 

Hørtebråtan.

I 1865 nevnes Johan Edvard Halvorsen, f. ca. 1840 i Svelvik, g.m. Gunhild Olsdtr., f. 1834 på Skustad. Barn: Andrea, Helene, Karoline, Ole, Mathilde, Olava. Innen 1869 flyttet de til Kvisla u. Enger. Innen 1875 overtok trolig Helge Olsen, f. 1843 Ø Skustad, g.m. Anne Hansdtr., f. ca. 1839 i Sigdal. Barn: Sigrid, Ole, Hanna, Stine, Karoline. Han nevnes på Vestre Solberg i 1872. Tidligere hadde han brukt en del av Søndre Røyne. I 1899 ble plassen overtatt av Johan Johansen, f. ca. 1848 i Borge, g.m. Sofie Gundersdtr., f. ca. 1854 i Modum. Barn: Gunda Josefine (g.m. jernbanearbeider Anders Gustav Andersen fra Sverige), Jørgen, Helga Bolette, Gotfred, Oskar, Emma Sofie, Margit Johanne. Han hadde tidligere vært gårdbruker på Skustadenga. Hørtebråtan fikk han bruke på følgende betingelser: « 1 som aarlig Afgift av Pladsen svares 50 øre er femti øre. 2 skal Husmanden gaa paa Gaarden ver sognedag undtagen de dage han nødvendigvis maa være hjemme for at stelle med Pladsen høist 1 Dag i Ugen for en daglig betaling à 80 øre pr Dag Sommer og Vinter. 3 Pladsen skal dyrkes vel og ikke forringes og Afgrøden maa ikke selges eller bortføres af Pladsen og den samlede Gjødsel forblive paa Pladsen. 3 Gjærdet om Pladsen skal istandsættes og vedligeholdes af Husmanden. Saafremt Konen kan være borte skal Husbonden være fortrins beregtiget for en Pris à 50 øre pr Dag.» I 1914 ble det utstedt skjøte på Nordre Hørtebråtan, bnr. 31, og Søndre Hørtebråtan, bnr. 32, til sønnen Gotfred Johansen, f. 1892. Han solgte i 1924 til Karl Aug. Eriksen, f. 1872 i Gøteborg, g.m. Maren Johanne Johansen, f. 1869 i Kroer. Barn: Emma Kristine, Ragne Mathea, John Albert, Betzy Andora, Nora, Eli, Esther, Rudolf. Enka utstedte i 1937 skjøte til Harald Sæthre. I 1951 solgte enka Sigrid Sæthre til Olaf Østvold, f. 1902, g.m. Magda Solberg, f. 1906. Barn: Reidun (g.m. Birger Skaugerud), Gerd (g.m. Karsten Gulsrud, Modum).

 

Svingen.

Denne plassen ble i 1873 tatt i bruk av Christen Pedersen fra Setrang u. Østre Enger, f. 1840, d. 1900, g.m. Maree Syversdtr. (datter av Syver Halvorsen Fuglerud), f. 1839 på Sørsdal i Norderhov. Barn: Gunhild Marie, Severine (g.m. enkem. Andreas Christensen Nygård, Holmen), Petra (g.m. Truls Olsen Solberg), Elise. De hadde tidligere bodd i Asker. Christen døde på plassen.

Gårdsregister

Innhold