HENNUM
Hennum ligger i hellende lende øst for Buttedal og Nordal fra ca. 210 meter til 294 meter over havet. Jordsmonnet består av leirmold og sand.
Gården grenser i sør mot Haugerud og Stustad, i vest mot Buttedal og Nordal, i nord mot skogen, i nordøst mot Kroft og i øst mot skogen.
Hennumgårder, Haugerud i forgrunn, Glassåsen og Kraftkollen bak.
Foto: Johan Brun.
Hennum er en heim-gård, men første leddet i gårdsnavnet er ikke forklart. Det er ikke urimelig å anta at gården ble ryddet i romersk jernalder eller ihvertfall i folkevandringstida. Det store gravfeltet her er imidlertid datert til vikingtida. Av oldtidsfunn er det registrert 42 gjenstander, bl. a. en mangekantet stridsøks av stein (se bilde i bygdehist.) og et sigdblad av flint (se bilde i bygdehist.). Gården ble trolig todelt i løpet av vikingtida. I gammelnorsk tid ble den ene gården tredelt og den andre todelt. Den forsvunne gården Gyssegrav lå i begynnelsen av 1600-tallet og senere under Ne. No. Hennum. I 1625 oppgis en særskilt skyld på 5 lp. for Gyssegrav.
Øvre Nordre Hennum (gnr. 141) ble delt i to like store bruk i 1802. I 1812 ble ¾ lp. av bruk II lagt til bruk I, som i 1833 ble delt i to like store deler, bnr. 1 og 2. Bruk II fikk bnr. 3.
Fra Øvre Søndre Hennum (gnr. 142) ble Dalenga, 1/6 av gården, skilt ut som bnr. 2 i 1828. Hovedbølet fikk bnr. 1.
Nedre Nordre Hennum (gnr. 144) ble i 1764 delt i to like store bruk, bruk I og II. Et stykke jord og utmark i to avdelinger, skyldsatt til ½ lp., ble solgt fra bruk I i 1775 og slått sammen med en like stor part, Nygård, som i 1772 var blitt solgt fra bruk II. Det opplyses at den sistnevnte parten lå langs Tranbys eiendom. Disse to utskilte delene, tilsammen 1 lp., ble lagt til bruk I i 1795. Åsekra av Justad registreres under Hennum fra 1820, og får i matrikkelen av 1838 en skyld på 1 ort 15 skil. Halvparten av Åsekra ble lagt til bruk I i 1836, mens det samme skjedde med den andre halvdelen i 1844. I 1839 ble en part på 13 skil. av bruk I på Søndre Hennum slått sammen med bruk I her, som senere fikk bnr. 1. Herfra ble et skogstykke på 1,35 mark skilt ut som bnr. 3 13/6 1881. 20/10 1951 ble halvparten av bnr. 1 skilt ut som bnr. 39. Fra bruk II ble bnr. 13, 3 ort 12 skil., skilt ut 3/10 1862. Samme dato ble bnr. 16 skyldsatt til 4 ort 7 skil. Resten av bruk II fikk bnr. 7. 11/10 1875 ble bl. a. Slåttebråtan, bnr. 9, skilt ut fra bnr. 7. Bnr. 11, 1,43 mark, ble skyldsatt fra bnr. 7 2/12 1875.
Stustad ble brukt under Søndre Hennum (gnr. 145) fra 1781, men ble i 1827 solgt fra og fikk senere bnr. 3. Søndre Hennum ble delt i to bruk i 1830. Det største bruket, bruk I, utgjorde 23 av gården. Sørjordet, som ble solgt fra bruk I i 1836, ble senere skyldsatt til 14 skil. og gikk inn i bnr. 2 (se nedenfor). Resten av bruk I ble 30/11 1848 delt i to deler, den ene på 1 daler 8 skil. og den andre på 2 ort 20 skil. Den førstnevnte parten fikk senere bnr. 1. Eieren av de 2 ort 20 skil. hadde i 1842 kjøpt bruk II og i 1845 en part på 14 skil. som var blitt solgt fra bruk I i 1836. Hans eiendom i gården fikk bnr. 2.
Vestre Hennum (gnr. 146) er udelt.
Antall bruksnr, på hver av Hennum-gårdene.
