* Østre Haugerud ble brukt som underbruk.
Eiere.
Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 øyresbol. Denne parten var i 1624 på 3
skinn, men nevnes ikke ellers.
Ca. 1400 eide Tranby kirke ½ øyresbol, som var gitt av Alf
Hellum. Siden nevnes parten bare i 1575, da den skyldte 1 skilling.
I 1434 makeskiftet Joron Torsdtr. 7 øyresbol i Hellum «i østre stue og i
søndre gård» mot like mange øyresbol i Solberg i Eiker til Eivind Ossarsen.
Det er uråd å følge denne parten videre, men den var bondegods både på
1400-tallet og senere.
I 1624 og 1626 tilhørte 15 lp., bygselparten, brukeren Rolf, og fra 1635
føres svigersønnen Ole Solberg opp som eier. Han pantsatte i 1649 sin
eiendom i gården for 95 dlr. til Christen Pedersen på Bragernes. I 1657
pantsatte han parten for 101 dlr. til svigersønnen Jens Svensen Solberg, som
i 1670 fikk skjøte på åsetesretten til Hellum av sin kones bror Asle Olsen.
Jens tok i 1674 pantelån på 300 dlr. hos Peder Guttomsen på Bragernes, og i
1692 utstedte han skjøte til svogeren Rolf Olsen, som bodde hos Christen
Stillesen på Bragernes. Rolf Olsen kjøpte odelsretten av sine søsken, og
dessuten fikk han rett til å innløse pantet fra 1657. I 1693 utstedte han
skjøte for 121 dlr. 2 ort 12 skil. til husbonden sin, Christen Stillesen, som
to år senere kjøpte ytterligere 5 lp. i Hellum (se nedenfor). Hans eiendom i
gården gikk så ved arv over til svigersønnen Christen Taisen, og denne
overdro i 1699 til skomaker Ole Bjørnsen på Tranby for 250 dlr. Mot denne
siste handelen protesterte Halvor Andersen Hellum, som var eldste sønn av
brukeren på Hellum, Anders Ellingsen. Førnevnte Jens Svensen Solberg var
Halvors morfar, og Rolf Olsen var hans mormors bror. Dessuten var han oldebarn
av Ole Solberg. På dette grunnlag mente Halvor at han var odelsberettiget til
15 lp. i Hellum. Men samme året gikk Rolf Olsen, som nå bodde i Holmestrand,
til rettssak mot Christen Taisen og Ole Bjørnsen, fordi han ikke var blitt
tilbudt gården. Halvor Andersen blandet seg også inn i rettssaken, noe som
han etter saksøkerens mening ikke hadde noe med. Halvors fullmektig mente at
hensikten med søksmålet var å forhøye prisen på gården, og han påpekte
at saksøkeren allerede hadde forhøyet prisen med 21 dlr. Halvor saksøkte
så Rolf Olsen, pluss Christen Taisen og Ole Bjørnsen. I retten ble det lagt
fram en rekke dokumenter, bl.a. et som omhandlet en dom angående Hellum i
året 1611. Videre nevnes også 7 små pergaments- og papirbrev med gammel
skrift og påhengte segl. Retten tildømte i 1700 Rolf Olsen de 15 lp., og
henviste Halvor Andersen til eventuelt â fremme sin sak på en formelt riktig
måte. Innløsningssummen skulle vare 121 dlr. 2 ort 12 skil., og Rolf Olsen
utstedte året etter skjøte for 180 dlr. til Halvor Andersen. Det opplyses at
kjøpesummen ble satt såpass høyt p.g.a. de omkostninger selgeren hadde hatt
ved prosessen. Halvor fikk kjøpe ytterligere 5 lp. samtidig (se nedenfor), og
året etter tok han pantelån på 299 dlr. Hans far Anders Ellingsen, som
overlevde sønnen, føres opp som bruker av gården så lenge han levde.
I 1624 var 5 lp. odelsgods og tilhørte Rosenkrantz, og var overtatt av
Christoffer Urne i 1647. I 1648 ble parten makeskiftet til stattholderen
Hannibal Sehested, men kom under kronen i 1651, og ble overlatt til Marselis i
1658. Baron Juel utstedte i 1695 skjøte på 5 lp. med leidang og fôring til
Christen Stillesen, som eide bygselparten. Hans svigersønn Christen Taisen
solgte i 1701 de 5 lp. for 70 dlr. til Halvor Andersen Hellum, som samtidig
fikk skjøte på bygselparten.
I 1647 eide Jøran Askestad i Røyken 10 lp. Fem loddseiere utstedte i 1661
skjøte til Mikkel Tranby for 60 dlr. Selgerens far, Ole Guldbrandsen, hadde i
1660 pantsatt parten for 30 dlr. til Christen Bødicher. Dette pantet
innløste nå Mikkel, og dessuten betalte han ytterliggere 30 dlr. Det heter
at Mikkels kone var «en rett odelsgren» til dette jordegodset. I 1693
pantsatte han sine 10 lp. i Hellum for 21 dlr. 18 skil. til Christen Stillesen.
Pantet ble i 1699 innløst av Christoffer Christoffersen Søndre Linnes, og
hans arvinger solgte i 1721 til brukeren Anders Ellingsen.
Før reformasjonen tilhørte 5 lp. salt Mariakirkens kommune. Parten var
senere kanonigods og kalles i 1665 Peder Christensens kanoni. Mellom 1672 og
1710 føres oberst Brochtorp opp som eier, og i 1721 utstedte kommerseråd
Moss skjøte til brukeren Anders Ellingsen.
Brukere.
Ca. 1400 nevnes Helga, som hadde gitt 1 øyresbol i Øvre Opsal til Tranby
kirke. Samtidig nevnes Alf «på den østre gården», som hadde gitt ½
øyresbol i Hellum til Tranby kirke. 1) Kolbjørn, nevnt som bruker 1575-1614.
1 1575 bekreftet Erik Brastad og Lars Narvvesen at Kolbjørn hadde kjøpt
tredjeparten av en sag av Morten kleinsmed. Så ble gården trolig overtatt av
II) Hans Jensen, f. ca. 1589, d. 1677, nevnt som bruker mellom 1617 og 1623.
Han flyttet senere til Østre Solberg. Så overtok III) Rolf Solberg, br.
1624-1631. Av barn nevnes Birgitte (g.m. Ole Solberg). 1 1624 eide han
bygselparten i Hellum, og dessuten hadde han 5 ½ lp. i Auvi og 2 ½ lp. i
Bø. Han ble etterfulgt av IV) Lars, som nevnes til 1640. Så ble bygsla
overlatt til V) Augustinus Torsen Sørsdal, f. ca. 1606, nevnt som bruker til
1670. Han var gift med Marie Henriksdtr. Av barn nevnes Jon. I 1641 kjøpte
han Gjellestad sammen med Mikkel Tranby, men han solgte sin halvpart til
Mikkel i 1670. Augustinus føres i 1650 opp som eier av parter i Sørsdal og
Asdøl, og dessuten i Neberg i Nedre Eiker. I 1668 gikk han, sammen med broren
Alf Sørsdal, til sak mot Jens Solberg angående eiendomsretten til Rudstaden.
De to brødrene ble året etter tilkjent retten til denne «plassen». I 1671
stevnet Gretteke salig Søren Pedersens hans arvinger for en gjeld på 10
favner øreved, som Augustinus hadde fått av henne. Bård Egge og Anders
Sørum lovte å betale sammen med de andre arvingene. Gården var i mellomtida
blitt bygslet til VI) Jens Mikkelsen, d. 1674. Så overtok VII) Anders
Ellingsen Sjåstad, f. ca. 1650, d. 1728, g. m. I Kari Jensdtr. (datter av
Jens Svensen Solberg), d. 1702; barn: Eli; Halvor, Jens, Kirsten, Elling; g.m.
II Maren Pedersdtr. Villstad; barn: Hans. Dessuten hadde Anders et barn med
Tora Olsdtr. i 1682. I 1697 pantsatte han en del krøtter og løsøre for 89
dlr. til jorddrotten Christen Stillesen. I 1701 var Anders innblandet i et
slagsmål med Hans Heggen. Samme året fikk sønnen Halvor skjøte på 1 skpd.
i gården (se eiere). Halvor Andersen døde imidlertid alt i 1719, og da
Anders fikk kjøpe to parter i gården i 1721, ble han eneeier. Han tok
pantelån på 429 dlr. I 1702 hadde det vart skifte etter hans første kone,
Kari Jensdtr. Da var bruttoformuen 300 dlr. og nettoformuen 53 dlr.
Besetningen bestod av 3 hester (deriblant en kassert dragonhest), 13 storfe og
flere sauer og griser. På gården nevnes en nattstue og en dagligstue. Boet
eide sølv for ca. 12 dlr., nemlig 2 staup, 3 skjeer, 2 ringer og 2 «ænche
maljer». Følgende bøker registreres: «Niels Michelsens Huus og Skibs
Postile», en «fullkommen» salmebok fra 1654, «En liden håndbog 6 bøger
udi», en liten kor- og kirkebok, en gammel salmebok fra 1640, «En anden
Davids Psalter udsatt på Rim», «en Davids Psalter med Lutheri fortale udi».
Enkemannen synes å ha vært kirkeverge i Tranby kirke. I 1705 stevnet
rådmann Jens Nielsen Anders og 8 andre bønder i Tranby og Sylling for ikke
å ha kjørt bord fra Svang - som de hadde lovet. Anders hadde mottatt hele 20
dlr. 3 ort 18 skil. i forskudd. Alle de innstevnede bøndene måtte forplikte
seg til å kjøre og punge ut med 4 skil. pr. daler av de mottatte beløp.
Anders ble i 1718 tatt for ulovlig hogst i Overns skog (se Overn). Hans
sønner Jens og Elling kjøpte i 1720 odels- og åsetesretten til Hellum for
106 dlr. av sin mors fetter, Ole Aslesen Sylling. De tok ved den anledning
pantelån på 100 dlr. Da faren døde, ble gården overtatt av sønnen VIII)
Jens Andersen, f. ca. 1684, d. 1735, g. m. Jøran Larsdtr. (gift annen gang
med Erik Olsen Hellum), d. 1758. Barn: Kari, Anders. Han tok i 1729 pantelån
på 713 dlr. hos Aslak Kjekstad, Røyken (som i 1721 hadde lånt hans far
penger). Samme året kjøpte Jens halve gårdens odels- og løsningsrett for
20 dlr. av broren Elling. Senest i 1730 ble gården delt i to like store
deler.
Bruk I.
Jens Andersen solgte i 1735 sin halvpart av gården for 500 dlr. til Ia)
Peder Jensen Ask (se Nordre Ask). Ifølge skjøtet skulle Jens få bruke noen
jordstykker, nemlig Mikkelsbråtan, Ringen og Myra i søndre jordet -
«beliggende til Tranbys jorder». Kjøperen forpliktet seg til å bekoste
byggingen av hus som Jens og kona skulle bo i. Det skulle ikke svares avgift
for husene, men når de to var døde, skulle arvingene utbetale 19 dlr. Jorda
skulle falle tilbake til gårdens eier. Kjøperen tok pantelån på 300 dlr.
Fra senest 1637 ble bruket drevet av harvningsbrukeren Ib) Lars Trulsen, nevnt
til 1745. Barn: Ingeborg, Marte, Lars, Ole. I nødsåra 1742-43 lånte han
korn for 2 dlr., og betegnes da som fattig. I 1742 ble det utstedt skjøte for
600 dlr. til 2) Erik Olsen Hellum, f. ca. 1683, d. 1761 på Røyne. Året
etter giftet han seg med enka etter Jens Andersen, Jøran Larsdtr. Erik tok
pantelån på 119 dlr. hos selgeren, og i 1743 lånte han 200 dlr. av en annen
långiver. I 1746 gikk handelen om igjen, og da betalte Peder Jensen 500 dlr.
for gården. Han tok pantelån på 300 dlr. Knapt et år senere overdro han
for 500 dlr. til 3) kvartermester Lars Rasmussen Hegg (se der og Nordre
Renskog). Han tok pantelån på 300 dlr. Lars hadde tidligere vart husmann på
Hegg og fra omkring 1657 brukte han Nordre Renskog til halvnings. 1 1774 tok
han 1.-prior. pantelån på 460 dlr. Bruk I ble i 1783 overtatt av eieren av
bruk 11, svigersønnen 4) Nils Jørgensen (se nedenfor). Samme året inngikk
han kontrakt med 5) lensmann Johannes Schultz (se Auvi med Foss og Skafstad)
angående leting etter og bryting av marmor på Hellum. Schultz skulle skaffe
redskaper for egen regning, og forøvrig ble de enige om å dele tap og
gevinst. Ved skiftet etter Lars Rasmussen i 1784 ble bruket utlagt til
panthaveren Claus Henrik Hoen, som boet skyldte 450 dlr. Disse pengene skulle
betales av Nils Jørgensen og lensmann Schultz, og de forpliktet seg også til
å innfri den øvrige gjeld, som beløp seg til 193 dlr. De måtte imidlertid
utstede en pantobligasjon på 460 dlr. til Hoen. Enka etter Lars Rasmussen,
Marte Marie Bech, fikk nå oppholdskontrakt, som gikk ut på at hun skulle
ernære seg av plassen Hellumbråtan, men uten å bo der. Hvis hun ikke skulle
bli fornøyd, hadde hun krav på godtgjørelse i form av penger. Senere samme
året ble det opprettet en delekontrakt mellom Nils Jørgensen og Schultz, og
ifølge den skulle lensmannen ha halvparten av jordveien, men ikke noen av
husene. I delebrevet nevnes en liten utmark kalt Hellumteien med marmorbrudd
og to små husmannsplasser. Plassen Hellumbråtan skulle deles mellom de to
eierne. Senere på året ble kontrakten med Marte Marie Bech forandret, slik
at hun skulle ha 26 dlr. årlig og ellers greie seg selv. I slutten av året
1784 fikk Nils Jørgensen kgl. privilegium på å bryte all den marmor som
fantes på hans gård, men året etter overdro han sin rett til lensmann
Schultz. I 1786 solgte Nils bruk II. Året etter lånte han 300 dlr. mot pant
i bruk I. Samme året ble det tatt utlegg i Hellum, Foss og plassen Dannemark,
som Schultz eide, for en gjeld på 843 dlr. Året etter ble lensmannen dømt
til å betale et mindre utestående beløp. Samme året ble det tatt utlegg i
løsøre for en gjeld på 7 dlr. hos Nils Jørgensen. I 1789 solgte boet etter
Nils halvparten av bruket ved auksjon, og tilslaget gikk for 426 dlr. til 6)
kaptein, senere major Johan Gotlieb Schultze. Han tok pantelån på 300 dlr.
Året etter fikk han også skjøte på den halvdelen lensmann Schultz eide,
for 500 dlr. Selgeren holdt marmorverket, dvs. 1/8 av
gårdens skyld, utenfor handelen. Enka Marte Marie Bech skulle beholde sitt
livøre. Senere på året fikk Schultze kgl. privilegium på å bryte og
bearbeide den marmor som fantes på halvparten av gården. I 1799 tok
kapteinen, som bodde på Østre Haugerud, pantelån på 300 dlr., og økte det
med 111 dlr. året etter. Da han var død, ble bruket i 1800 solgt ved auksjon
til Lars Mortensen Sørsdal på vegne av sønnen Christoffer Larsen. Skjøtet
ble utstedt i 1801 og kjøpesummen lød på 1100 dlr. Christoffer tok
pantelån på 700 dlr. To år senere kjøpte han også bruk II.
Bruk II
ble i 1730 overtatt av 1) Lars Nilsen Egge, f. 1709, d. 1772, g. m. Gunhild
Hansdtr., f. ca. 1707, d. 1788. Barn: Christoffer, Anders, Ole, Åste (g. m.
Nils Eriksen Hellum), Hans, Ellen. Hele gården var i 1729 blitt pantsatt til
lensmann Aslak Kjekstad i Røyken, og Lars fikk ta halvparten i bruk ved å
utstede en pantobligasjon på 350 dlr. til ham. I 1734 lånte Lars 115 dlr. av
sin far, Nils Olsen Egge, og i nødsåra 1742-43 måtte han låne korn for 2
¾ dlr., og han betegnes da som meget fattig. I 1748 ble bruket
tildømt Aslak Kjekstad. Taksten ble satt til 350 dlr., men panthaveren hadde
til gode et større beløp, slik at 114 dlr. ble udekket. I 1749 skulle bruket
selges ved auksjon, men Lars ordnet med kausjonister, og dermed fikk han
skjøte for takstsummen året etter. I 1753 solgte han sin halvpart av Hellum,
men Lars og kona skulle få bruke plassen Kinkerud, samt en holme, for en
årlig avgift på 6 dlr. Ifølge kontrakten hadde han rett til hamn og brensel
i gårdens skog. Han måtte selv bygge hus på plassen. Når de to var døde,
skulle eieren av Hellum betale arvingene 20 dlr. for husene. Lars Nilsen tok
et par år senere Nordre Renskog i bruk til halvnings. I 1788 var det skifte
på Kinkerud etter Gunhild Hansdtr., som hadde vart enke i mange âr. Det
viste seg da at boet var fallitt. Aktiva var på 59 dlr., mens passiva beløp
seg til 114 dlr. De tre eldste barna var allerede døde. De to yngste
sønnene, Hans og Ellen, var gift og bodde henholdsvis på Kinkerud og
Sørsdalsbakken. Datteren Åste var ugift, og hun hadde hele tida vart hjemme
og stelt huset og pleiet sine syke foreldre og brødre, samt sørget for deres
begravelse. Ellen anklaget søsteren for å ha stukket midler til side ved
skiftet, enda hun hadde latt ham få sine sølvskospenner til pantsetting da
han hadde stiftet gjeld. Det opplyses at Åste hadde betalt 6 dlr. i avgift
for plassen. Hun krevde nå en lønn på 64 dlr. for de 16 år som var gått
siden farens død, men hun fikk tilstått lønn bare for 15 år, dvs. 60 dlr.
P.g.a. boets stilling fikk hun imidlertid utbetalt bare knapt 21 dlr. Åste
fordret også godtgjort begravelsesomkostningene i anledning av morens og
brorens død med 20 dlr. Videre gjorde hun krav på 8 dlr. som kompensasjon
for det hjemmegifte (1 ku) som hennes gifte søsken hadde fått. Kravet om
vederlag for begravelsesomkostningene for broren ble avvist som boet
uvedkommende. Men heller ikke de andre kravene ble godtatt, fordi boet var
fallitt. Det opplyses at gårdens eier, Nils Jensen, hadde tatt plassen i
bruk, men det protesterte Åste imot. Hun hadde sådd der og ville ikke gå
glipp av vederlag for sitt arbeid. Skifteretten lovte å ordne den saken. I
1753 var bruk II blitt solgt for 400 dlr. til 2) Jørgen Hansen Lyngås (se
der). Han tok pantelån på 300 dlr. I 1755 solgte han Lyngås til den eldste
sønnen, og i 1763 utstedte han skjøte på Hellum for 400 dlr. til en annen
sønn, 3) Nils Jørgensen, f. 1734, g. m. Ragne Larsdtr. Renskog, f. 1740.
Barn: Hans, Lars, Jørgen. Foreldrene skulle beholde et jordstykke kalt
Nordjordet, som Nils skulle så og høste for dem. Dessuten måtte han skaffe
dem husvære og annet som trengtes til livets opphold. Hvis de gamle ville bo
for seg selv, var Nils forpliktet til å bekoste halvparten av en ny bolig.
Han tok pantelån på 200 dlr. året etter. I 1772 tok han et nytt 1.-prior.
pantelån på 300 dlr., som han økte med 99 dlr. i 1777. Nils overtok i 1783
også bruk I, etter svigerfaren Lars Rasmussen, men dette bruket måtte han
snart dele med lensmann Schultz (se ovenfor). I 1785 pantsatte han bruk II for
600 dlr., og året etter utstedte han skjøte for 1000 dlr. til 4) dragon Nils
Jensen Grøstad, f. ca. 1755, d. 1802, g.m. I Siri (Sigrid) Pedersdtr. Hennum,
f. 1765, d. 1795; barn: Elen, Jens (til Tamburhaugen, Øv. Opsal); g.m. II
Maren Christoffersdtr., f: ca. 1773. Føderådskontrakten til enka Gunhild
Hansdtr. ble avstått. Når hun døde, skulle hennes arvinger få 30 dlr. av
gårdens eier. Nils tok pantelån på 600 dlr. i 1787, og det ble innfridd med
et nytt lån på 600 dlr. i 1791. I 1796 og 1801 erstattet han gammel gjeld
med lån på henholdsvis 400 dlr. og 800 dlr. I 1795 hadde det vært skifte
etter hans første kone, og da var bruttoformuen 1341 dlr. og nettoformuen 825
dlr. Bruket ble taksert til 1000 dlr. Av sølvgjenstander nevnes 2 spiseskjeer
med bokstavene O.I.S., E.E.D. og årstallet 1752, 2 spiseskjeer med
innskriften C.H.S., M.T.D. 1748, 4 teskjeer med bokstavene D.F.A.N. og endelig
et krus med lokk til 8 dlr. Boet eide også en god del tinnsaker. En blåmalt
kleskiste som den avdøde etterlot seg, hadde innskriften S.P.D. 1786. Ved
skiftet etter Nils i 1803 var bruttoformuen 1817 dlr. og nettoformuen 493 dlr.
Taksten på bruket ble satt til 1200 dlr. Den avdøde eide bl.a. et lommeur av
sølv som ble verdsatt til 8 dlr. Det opplyses i skiftebrevet at det var smie
på gården. I slutten av året 1802 hadde det vært auksjon, og denne
halvparten av Hellum gikk for 1901 dlr. til Nils Jensens kones svoger
Christoffer Larsen, og dermed var gården samlet.
Hellum samlet
IX) sersjant Christoffer Larsen Sørsdal, f. 1780 på Bo, d. 1832, g.m. I
Anne Pedersdtr. Hennum, f. 1758, d. 1816; g.m. II Maren Hansdtr. Enger, f.
1797 i Kristiania, d. 1877. Barn: Lars, Anne Marie (g. m. Andreas Andersen
Klemmetsdal), Hans, Gunhild Mathea (g. m. Christoffer Andersen Nordal), Lars.
Som nevnt ovenfor fikk han skjøte på halvparten av gården i 1801. Samme
året leide han ut marmorbruddet på Hellumteien til kjøpmann Jacob
Lorentsen, Bragernes, på 10 år for en årlig avgift på 20 dlr. Men nå
krevde Knud Tobroe, major Schultzes svigersønn, at Christoffer skulle fravike
gården mot å få utbetalt 300 dlr. Dette kravet ble avvist. I 1802 ble det
oppnådd forlik. Christoffer skulle kjøpe odelsretten og avstå
marmorbruddet. Det gjerdet som tidligere hadde vart mellom Hellum og Verpet,
skulle Christoffer gjenreise halvparten av, mens motparten var ansvarlig for
den andre halvdelen. Like etter solgte Tobroe marmorbruddet for 499 dlr. til
Ole Pedersen Gjellebekk. Den hamnegang som måtte finnes på marmorberget, var
ikke inkludert i handelen, men tilhørte Hellums eier. I 1803 fikk Christoffer
skjøte på resten av gården for 1901 dlr., og han tok da pantelån hos den
forrige eiers barn for 1045 dlr. 24 skil. I 1808 opprettet Christoffer og kona
Anne Pedersdtr., som ikke hadde noen livsarvinger, et gjensidig testamente,
som gikk ut på at den som levde lengst av dem, skulle beholde det felles bo.
Etter deres død skulle midlene deles mellom begges arvinger, etter at det
først var blitt utbetalt 50 dlr. som gave til Lier skolekasse. Christoffer
lånte 183 dlr. sølvverdi i 1813, og i 1820-åra tok han flere større
pantelån. I 1826 solgte han fra Hellumsand og Hellumbråtan. Ved skiftet
etter ham i 1833 ble gården utlagt til enka for 2500 spd. Samme året giftet
hun seg med X) Lars Larsen, f. 1808 på Økern i Vestre Bærum, d. 1885. Barn:
Christoffer, Lovise (g. m. Jørgen Olsen Toverud på Torsrud), Hans. I 1837
ble Lars valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap). Han drev
også østre Haugerud en tid. I 1852 tok han 2.-prior. pantelån på 300 spd.,
og i 1863 lånte han 1100 spd. Ved skjøter i 1848 og 1860 ble halvparten av
gården (bnr. 2) solgt til stesønnen Lars Christoffersen.
Bnr. 1
ble i 1886 overtatt av Lars Larsens sønn, 1) Hans Larsen Hellum, f. 1845,
d. 1937, g. m. Gunhild Amundsdtr. Asdøl, f. 1849, d. 1925. Barn: Maren (g.m.
Carl Aksel Carlson på Båhus), Kirstine Jonette (g.m. Anders Nilsen Meren),
Lovise, Amund, Gunda (g.m. Hans Hallingstad, Funnesdal), Lars, Eivind, Karen,
Marie Ovidie, Gunhild Mathea. 1917 utstedte han skjøte til sønnen 2) Amund
Hellum, f. 1879, d. 1958, g.m. Jenny Rype, f. 1880, d. 1966. Barn: Gunhild (g.m.
Kolbjørn Klemetsdal), Astrid (g.m. Trygve Isene på Hasselnes av Renskog),
Hans, Ruth, Halvard. I 1957 overtok sønnen 3) Hans Hellum, f. 1910, g.m.
Synnøve Rød fra Hurum, f. 1915.
Bnr. 2.
I 1848 og 1860 solgte Lars Larsen henholdsvis 1 ort 22 skil. og 3 daler 2
ort 2 skil., tilsammen halvparten av gården, for 200 spd. og 2700 spd. til
stesønnen 1) Lars Christoffersen, f. 1828, d. 1897, g. m. Karen Mathea
Christensdtr. Skjæret, f. 1832, d. 1881. Barn: Christoffer, Carl, Ludvik,
Martin, Maren (g. m. enkemann Sten Stensen, Langesund), Helga (g. m. Auen
Andersen Hafskjold). I 1860 og 1862 tok han pantelån på henholdsvis 500 spd.
og 1350 spd. I 1898 ble det utstedt skjøte til sønnen 2) Christoffer Larsen
Hellum, f. 1858,d. 1924, g. m. Ingeborg Eline Larsdtr. Solberg, f. 1864, d.
1930. Barn: Karen (g. m. Narve Wiker på Holmeskauen av Huseby), Lars, Martin,
Marthe. I 1925 ble det gitt skjøte til sønnen 3) Lars Hellum, f. 1892, g. m.
Ragna Opsal, f. 1898. Barn: Ingeborg, Gunhild, Kristoffer. I 1961 overtok
sønnen 4) Kristoffer Hellum, f. 1930, g.m. Gunhild Sylling, f. 1938. Barn:
Sigrid, Ragne Kristin, Line.
Hellumsand, bnr. 3.
I 1818 ble det gitt festeseddel til 1) husmann og skredder Jon Olsen, f.
ca. 1792, g. m. Ingeborg Olsdtr. Holtsmark, f. ca. 1793. Barn: Søren, Johan,
Randi, Randine. Han skulle svare en årlig avgift på 6 spd. I 1826 fikk han
skjøte på plassen for 300 spd. Han forpaktet Båhus fra 1838. I 1841
utstedte han skjøte for 300 spd. til 2) Peder Andersen Renskog, f. 1795, d.
1877. Av barn nevnes Anne og Larine. Han tok pantelån på 100 spd. i 1843. I
1864 solgte han for 300 spd. og livøre til 3) Ole Olsen, f. ca. 1837 i
Snarum, Modum, g. m. Rønnaug Christensdtr., f. ca. 1841 i Sel,
Gudbrandsdalen. Barn: Peder Oluf, Karl, Peder, Karen Birgitte. I 1883 utstedte
han skjøte til sønnen Peder Oluf. Faren forbeholdt seg imidlertid bruks- og
disposisjonsretten over eiendommen så lenge han levde. Året etter ble bruket
solgt til 4) Alfred Mathisen. I 1901 utstedte Alfred Moen skjøte til 5)
Martin Tollefsen. I 1916 overdro han til 6) Tollef Andreassen Hellumbråtan,
f. 1891, d. 1942, g. m. Milla Kraft, f. 1890. Barn: Helga, Anna. Han kjøpte
bnr. 14 på Tranby i 1913.
Hellumbråtan, gnr. 4.
I 1826 ble det utstedt skjøte for 550 spd. på et jordstykke, Søndre
Rønningen og en del av Hellumbråtan, til 1) Ole Jonsen Sørsdal, f. ca. 1800
i Krødsherad, d. 1873 på Opsal, g. m. Ingeborg Kittelsdtr. Opsal, f. 1796,
d. 1867 på Opsal. Barn: Anne, Johan (til Øv. Opsal), Christoffer (til Øv.
Opsal), Anders (til Ne. No. Sørdal), Nils. I 1838 solgte han for 600 spd. til
2) Kittel Herbrandsen, som i 1843 overdro for 400 spd. til 3) bokbinder Jens
Jonsen fra Våle, g. m. Beate Gulliksdtr. Barn: Hans, Anders. Han tok i 1845
pantelån på 300 spd., og økte det med 1528 spd. i 1846.
Jens Jonsen var lekpredikant og haugianer, og er kjent for utgivelsen av «Christelig
salmebag», trykt i Drammen i 1846. I 1847 utstedte han skjøte for 800 spd.
til 4) Peder Andersen Hørte-eie, f. 1815 i Bærum, d. 1891, g.m. Ingeborg
Nikolaisdtr. Klemmetsdal, f. 1825, d. 1897. Barn: Andreas, Gina Birgitte. Han
tok straks 2.-prior. pantelån på 550 spd., og i 1863 lånte han 190 spd. I
1894 solgte enka til datteren 5) Gina Birgitte Pedersdtr., f. 1857, d. 1935.
Hun utstedte i 1909 skjøte til brorsønnen 6) Per Andreassen Hellumbråten,
f. 1887, d. 1965, g. m. Gunda Wøien, Asker, f. 1898. Barn: Arne, Kåre, Hans,
Leif, Astrid.
Husmenn.
Kinkerud.
I 1753 nevnes at Ole Ingebretsen hadde bodd her. Plassen ble det året tatt
i bruk av Lars Nilsen Hellum, etter at han hadde solgt gården (se ovenfor).
Ole Ingebretsen fikk i 1755 festebrev av eieren av bruk I, Lars Rasmussen, på
et stykke jord langs den vestre side av elva, ved plassen Kinkerud. Det
opplyses at Lars Rasmussen hadde «tilforbyttet» seg dette jordstykket av
Renskog. Ole skulle betale en årlig avgift på 5 dlr. og ha rett til brensel
og hamn for krøttera.
Bratrum.
Første gang i 1754 nevnes Christoffer Jonsen, d. 1764, g. m. Marie
Pedersdtr., f. ca. 1721, d. 1782. Barn: Anne (g.m. Ole Jonsen), Eli (g.m.
skomaker Simen Nilsen Møller i Kristiania), Marte (g.m. Rasmus Hansen
Funnesdal), Johanne. Enka giftet seg annen gang med Arne Mikkelsen, f. ca.
1719, d. 1792. Ved skiftet etter Marie Pedersdtr. i 1783 var bruttoformuen 48
dlr. og nettoformuen 36 dlr. Boet eide husene på plassen, og disse ble
taksert til 30 dlr. Av døtrene var bare den yngste, Johanne, ugift, og hun
tjente på Sørsdal hos løytnant Beichman. Når det gjaldt den eldste
datteren, Anne, så visste ingen om hun eller mannen ennå levde. Enkemannen
fortsatte trolig å bo på plassen til sin død. Mellom 1840 og 1865 nevnes
Anders Hansen, f. ca. 1811 i Lier, g. m. Marte Gundersdtr., f. ca. 1815 i
Lier. Barn: Kirstine, Berte, Christian. De var flyttet fra plassen innen 1875.
På en plass vi ikke kjenner navnet på, nevnes mellom 1797 og 1804
steinhogger Nils Nilsen, f. ca. 1745, g. m. Kari Larsdtr., f. ca. 1755. Barn:
Anders, Christina, Maria, Ole. De bodde på Haugerud-eie i 1794.
I november 1799 nevnes Jakob Jakobsen som husmann. Han ble da stevnet for
forlikskommisjonen av husbonden sin, Nils Jensen, fordi han ikke «forrettet»
arbeid på gården. De ble forlikt om at Jakob skulle flytte fra plassen innen
14. april året etter, og det han skyldte, 3 dlr., pluss 6 dlr. i plassavgift,
samt 3 ort 16 skil. i innkallingsgebyr, skulle han betale med arbeid.
I 1801 bodde Ole Gulbrandsen, f. ca 1755 på en plass under Hellum. Han var
gift med Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1754. Barn: Simen, Helle. De bodde på
Lahell i 1778 og på Reistad-eie i 1786.
Gårdsregister
Innhold
