HELGERUD

Gårdsregister

Innhold

Helgerud ligger på leirgrunn i kupert lende 55 meter over havet, og grenser i øst mot Renskog langs Helgerud- eller Berfløtbekken som kommer fra Eriksrudtjern, i nord mot Berfløt og Nordby langs Bråsbekken, og i vest mot Jaren langs den gamle kirkeveien. I vest har gården før grenset mot Kvakstad og i sør mot Katterud.

Helgerud (av det gno. mannsnavnet Helgi og gno. ruð = rydning), ble ryddet i tidlig kristen tid. Gården ble delt ved skyldsetningsforretning 7/10 1797; bruk I (det seinere bnr. 1) utgjorde vel fjerdeparten av gården, mens resten noe seinere ble delt likt mellom bruk II (seinere bnr. 2), Nedre Helgerud, og bruk III. Delet mellom bruk I og de to andre skulle gå fra det mellomste laft i fjøssvalen i rett linje til ei stor eik på en høy haug og videre til bekken ved Renskogdelet. Bruk I lå på nordsida av delet, og de to andre sønnafor. Bruk III ble ved skyldsetningsforretning 6/7 1844 delt i to, seinere bnr. 3 og 4. Fra bnr. 3 ble bnr. 6 skilt ut med navnet Katterud i 1901, og fra bnr. 4 ble Østdal, bnr. 5 skilt ut i 1896. Det var 6 bruksnr. i 1904 og 24 i 1952.

Halvparten av Katterud ble lagt til Helgerud i 1771. Ved delingen av Helgerud i 1797 ble denne parten delt likt mellom bruk II og III. Resten av Katterud ble delt i to; den ene delen ble lagt til bruk II, Nedre Helgerud, i 1863 og den andre i 1881. En liten part av Katterud ble sjølvstendig bruk igjen da bnr. 6 av Helgerud ble skilt ut fra bnr. 3 av Helgerud i 1901; denne delen hadde da ligget under Helgerud fra 1771, under bruk III fra 1796 og under bnr. 3 fra 1844.

17 ½ lp. av Kvakstad ble lagt til Helgerud i 1772. Av dette ble 4 ½ lp. skilt ut igjen i 1795, men resten, 13 lp. ble liggende under Helgerud bruk I for godt. De 4 ½ lp. av Kvakstad som ble fraskilt 1795, lå under Haugerud fra 1819 og ble derfor matrikulert sammen med Haugerud; parten har nå gnr. 47 bnr. 5.

Men alt i 1830-åra ble den lagt til det seinere bnr. 3 av Helgerud. Fra 1912 ligger også denne delen av Kvakstad under bnr. 1 av Helgerud, som dermed omfatter hele Kvakstad.

Et skogstykke med skyld ½ lp. ble skilt ut fra Nord-Eik 7/12 1772 (se Eik) og lagt til Helgerud. Av dette skogstykke fulgte halvparten bruk I i 1796, mens resten ble delt likt mellom bruk II og III.

Det eldste huset på Helgerud er stuebygningen på bnr. 4;, den var hovedbygning på Helgerud før delinga i 1797. Det fortelles at huset skal være satt opp av løytnant Rosted som bodde her i 1780-90-åra. Det er likevel grunn til å anta at det er noe eldre, mens det på den annen side kan sis med sikkerhet at det er bygd etter 1727. Hovedbygningen på bnr. 1 er sannsynligvis satt opp av Mads Møller mellom 1810 og 1816. Hovedbygning, stabbur og bryggerhus på bnr. 3 ble bygd 1844, men hovedbygningen ble ombygd 1940. Hovedbygningen på Nedre Helgerud, bnr. 2, er bygd 1868. Jordveien ble stort sett klart delt ved oppdelingen av gården. Men det hendte at enkelte stykker ble liggende i sameie. Havna Badstuberget ligger ennå i sameie mellom bnr. 3 og 4.

Skog hadde Helgerud bare innafor det nåværende gårdsområdet inntil Nord- Eik skogen ble kjøpt til i 1772. Denne skogen er nå delt mellom brukene. Det ble tydeligvis straks anlagt seter i den tilkjøpte skogen, for i et skjøte av 1796 omtales det seterboliger.

Krøtterhold og areal 1955. Gnr. 55 bnr. 1, gnr. 47 bnr. 5: 140 mål dyrket mark, derav 30 mål kulturbeite, 11 mål frukthage med ca. 500 trær, 8 mål poteter, 5 mål rotfrukter, 40 mål åker og resten eng. 500 mål skog. 2 hester, 12 kuer, 4 griser, 50 høns. Nedre Helgerud, gnr. 55 bnr. 2, gnr. 53 bnr. 1, 2, gnr. 47 bnr. 7, gnr. 48, bnr. 17: 112 mål dyrket mark og 45 mål kulturbeite; dessuten 20 mål annen havn på innmark. 20 mål frukthage med ca. 500 trær, 30 mål åker, 3 mål poteter, 5-6 mål rotfrukter og resten eng. Ca. 500 mål skog. 2 hester, 14 kuer, 10 ungdyr, 1-4 griser, 30 høns. Gnr. 55 bnr. 3: 40 mål dyrket mark, derav 6 mål kulturbeite, 25 mål frukthage, 1 mål bærbusker, 6-7 mål åker, 10 mål havn i sameie med bnr. 4. 100 mål skog, derav ca. 50 mål produktiv. 1 hest, 3 kuer 5 griser, 20 høns. Gnr. 55 bnr. 4 : 48 mål dyrket mark, derav 8 mål kulturbeite, 4 mål frukthage, 1 ½ mål poteter, 10 mål åker, resten eng. 10 mål havn i sameie gned bnr. 3. 1 hest, 3 kuer, 1 gris, 45 høner.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

2

5

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

1801

14

3

1865

19

7

 

 

MATRIKKELGÅRDEN HELGERUD. GNR. 55.

Helgerud var halvgård i 1577 og seinere, og trolig også i gammelnorsk tid, da gården synes å ha vært på 16 øyresbol. Skyld 1647 1. skpd. salt ½ bismerpund humle. Kvegskatt 1628 av 8 kuer og kvier og 4 sauer, og 1657 av 2 hester, 8 kuer, 5 kviger, 7 sauer og 5 griser. 1661: Skog til brensel. Tiende 1666 av 10 settinger rug, 5 settinger hveite, 7 ½ tn. blandkorn, 15 tn. havre og 30 brugder lin, og 1690 av 5/8 tn. hveite, 6 ¼ tn. blandkorn, 15 tn. havre. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 8 sauer, 3 griser. Utsæd 7 tn. havre Høyavling 30 sommerlass. Ingen skog. Kan ikke leve av gårdens avl og avgrøde, men må kjøpe både til føde og sæd. Driver med bordkjøring for Bragernesborgere. Karakteristikk: for ringe som ryttergård. 1723: Matr. nr. 85. Skylda - omregnet 18 ½ lp. - foreslått redusert 4 lp. Leirjord. Ryttergårdsbesiktelse 1727: 2 hester, 10 fe, 6 sauer. Utsæd 7 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Høyavling 30 lass. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjøring. 1820: 13 lp. av Kvakstad, 5/8 lp. av Nord-Eik og 3 ¾ lp. av Katterud lagt til matr. gården Helgerud. Fornøden brenneved og gjerdefang. 1838: Nytt matr.nr. 57, ny skyld 6 dlr. 4 ort. 2 skil. 1865: 376 mål åker og dyrket eng på mest skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav 150 mål på bnr. 1, 117 mål på bnr. 2, 57 mål på bnr. 3 og 52 mål på bnr. 4. Inntekt av et damstø - 1 tn. rug årlig til bnr. 2, 3 og 4. Havn dels utlagt av dyrket mark. Tålelig atkomst, måtelige driftsvilkår, men stort sett godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

4

7

5 ½

23 ¼

1723

2

  

9

  

6

9

27 ½

1760

2

  

5

  

4

6 ¼

19 ½

1803

3

  

7

  

8

10

50

1820

4

  

12

  

12

12

48

1865

5

  

17

  

11

16 ¼

120

 

Høyavling

1723

20

lass

1760

20

lass

1865

280

skpd.

 

Husdyrhold og utsæd på hvert bruk 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr.1

2

6

6

« 2

1

5

5

« 3

1

3

  

« 4

1

3

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Erter

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

1/8

1 ½

¼

4 ½

6

« 2

½

¼

¾

1/8

3

6

« 3

¼

1/8

½

¼

1¼

1

« 4

1/8

1/8

½

1/8

1 ½

3

 

 

EIERE

Jon Toresen solgte 8 øyresbol i Helgerud til Sigurd Toraldsen kort før 1391. Sigurd måtte i 1391 overdra både dette og alt han eide for øvrig til bispen for en forbrytelse mot Gud, den hellige kirke og kronen; bispen forpliktet seg til å betale det som gjensto av kjøpesummen til Jon Toresen, og Jon erkjente året etter å ha mottatt 4 kyrlag av bispen i betaling for det som inntil da hadde stått ubetalt; dette ser ut til å ha vært fjerdeparten av kjøpesummen, eller prisen for 2 øyresbol.

I 1452 fikk Hovedøyklosteret 6 øyresbol i gave, men det sis ikke hvem giveren var. Imidlertid må alt unntatt 2 øyresbol ha blitt prebendegods før reformasjonen og ha ligget til «Portio choralium.» I 1595 var det forlenet rentemester, seinere stattholder Enevold Kruse, og skylda var da ½ skpd. salt, seinere 1 skpd. salt. I 1648 ble godset overlatt Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehestedsgodset i Lier under kronen i 1651. I 1658 ble det overlatt Marselius, som i 1685 utstedte skjøte til brukeren Ola Bentsen.

Hoff kirkes prestebol i Hurum eidde ca. år 1400 2 øyresbol. Parten skyldte i 1575 og seinere ½ bismerpund humle til Hurum prestebol.

 

Brukere.

Jon Toresen, ga kort før 1391 Frogner prestebol ½ markebol i Nikulsrud (forsvunnet gård i Lier) og solgte 1 markebol i Helgerud til Sigurd Toraldsen. Håken betalte i 1528 1 tylvt huggenbord som «hjelp» til Akershus slott.

I) Helge nevnes i tida 1593-1604. II) Anders, br. seinest 1612-1620. III) Asbjørn, sikkert fra Saue, br. 1620-1631, eidde 5 lp. i Stokke som han hadde arvet etter faren Ingebret Alfsen Saue. Han måtte i 1620 bøte 2 mark sølv for ikke å ha utført skyssferd. IV) Bent, br. 1632- ca. 1660, g. m. Eli Torstensdtr., f. ca. 1610, d. 1696. Av barn nevnes: Sven (se Ytre Rød), Ola, Berte (til Eriksrud). Bent eidde 5 ½ lp. i Auvi og 10 lp. salt i Nes i Strøm. Enka brukte gården til hun omkring 1670 overlot bygsla til sønnen V) Ola Bentsen, f. ca. 1647, d. 1728. Han var først gift med Åste Ambrodsdtr., d. 1694. Av barn nevnes Bent, Ambrosius, Signe (til Katterud), Anne (g. m. Gunner Nilsen Meren), Eli. Annen gang giftet Ola seg med Ragne Hansdtr. Viulstad, d.1718. Barn: Aste, Eli, Hans, Kirsti, Per. Ola fikk skjøte på bygselsparten, 1 skpd. salt, i 1685. Ved skiftet etter Ragne i 1718 var bruttoformuen 320 dlr. og nettoformuen 237 dlr. utenom gården som ble taksert for 318 dlr. Buskapen besto av 3 hester, halvparten i en dragonhest, 16 storfe, 6 sauer, 8 lam, 3 griser. En fossekvern med tilbehør ble taksert for 1 ½ dlr., og en del sølvskjeer ble verdsatt til 18 dlr. Av bøker fantes en huspostill, en bok med tittelen «Den Christelige Husholdning» og en som hette «Naturens Speyl». Av våpen fantes en børse og en sabel med geheng. Det nevnes dagligstue, sengestue, sengekammer, nattstue, drengeloft, bryggerhus og stolpebu. Utgiftene med å bekoste «likramme på den salige kvinnes grav» ble satt til 2 dlr. På grunn av «vidløftig gjeld og høy alderdom» tok Ola føderåd hos sønnen VI) Bent Olsen, f. 1674, d. 1748, g. m. Gyri Olsdtr. Haskoll, f. ca. 1673, d. 1759. Barn: Per, Borger; Anne, Åste (g. m. Per Rasmussen Brevik). Bent fikk skjøte fra medarvingene i 1725 og 1733, og tok pantelån på 220 dlr. I 1727 nevnes det at husene var dårlige. Nattstuen måtte veies opp og få skiftet ut et par varv. Det samme måtte gjøres med «den daglige stue». Bryggerhuset og fjøset måtte tas ned og settes opp av delvis nytt tømmer, og stall og låve måtte rives og bygges nye. Bent fikk i nødsårene 1742-1743 kornforstrekning for 1 ¾ dlr, og ble i forbindelse med oppgjøret betegnet som gammel, fattig og skrøpelig. Han overdro i 1746 for 520 dlr. til svigersønnen VII) Nils Persen Justad, f. 1711, d. 1770, g. m. Anne Bentsdtr. Helgerud, f. ca. 1706. d. 1773. Barn: Gunhild (g. m. Ola Hansen Eriksrud), Per, Eli, Ingeborg, Bent. Nils tok i 1746 pantelån på 300 dlr., og økte det til 680 dlr. i 1763. Før han kom hit, brukte han Saue. I 1765 solgte han for 900 dlr. og føderåd til sønnene VIII a) Per Nilsen, f. 1744, g. m. Marte Kristensdtr. Gåserud, og VIII b) Bent Nilsen, g. m. Mari Hansdtr. Eriksrud, f. 1729. De pantsatte gården for 960 dlr. Føderådet besto bl. a. av 6 tn. havre, 1 ½ tn. bygg, 1 tn. malt, ½ tn. hveite, ½ tn. erter, 1 kvarter salt, 1 kvarter spekesild eller makrell. Brødrene solgte i 1771 for 1400 dlr. til IX) forstmester Jens Christian Kyhn, som straks tok pantelån på 1000 dlr. Han kjøpte halvparten av Katterud, 17 ½ lp. i Kvakstad og et skogstykke av Eik. I 1780 overdro han til X) Hans Jakob Rosted, f. ca. 1752, g. m. Rebekka Thorne, f. 1741 i Bragernes. Rosted omtales først som kjøpmann, seinere som løytnant. Han tok straks pantelån på 2000 dlr., og økte et par år seinere gjelda til 3640 dlr. Han solgte fra 4 ½ lp. av Kvakstad til Hans Hansen Skustad, og overdro i 1795 det øvrige for 5000 dlr. til XI) Hans Hansen Kjølstad fra Modum, f. ca. 1751 d. 1803, g. m. Eli Persdtr. Kimmerud, f. ca. 1758, d. 1804. Barn: Hans, Mari (g. m. Hans Børgersen, Bragernes), Sille, Per. Hans krevde straks takst. På Helgerud fantes det stuebygning med stue og kjøkken i 1. etasje, sal og loft i 2. etasje, ny en-etasjes bygning med stue, kammer og bryggerhus, stolpebu, ladebygning med låve, lade og to staller og med fjøs til 26 kuer ved nordenden, en uthusbygning bestående av låve, lade og stall, huggeskur, badstu og 3 utenglader. Det kunne sås 24 tn. korn og flas 4 hester, 16 kuer og en del sauer. På Kvakstad, der det bare sto en utenglade, kunne det føs 2 hester og 10 kuer, og det kunne sås 16 tn. korn. På den parten av Katterud som lå under denne gården, kunne det føs 1 hest og 4 kuer; jorda ble bare brukt til høyavling, og det var ikke hus der. Det var nok skog til gårdsbruk i det skogstykket som var skilt ut fra Eik. I 1796 solgte Hans fra snaut ¾ av Helgerud, det han eide av Katterud, ¼ lp. av skogstykket som var kommet fra Nord-Eik, halvparten av kvernfossen og halvparten av kalkberget på Kvakstad for 2599 dlr. til Guttorm Andersen og Ola Johannessen. Det som var igjen,

 

Bruk I,

beholdt han selv. Det besto av den nordre delen av Helgerud, som omfattet vel fjerdeparten av gården, 13 lp. av Kvakstad og ¼ lp. av Nord-Eik. Dette pantsatte han straks for 1150 dlr. Ved skiftet etter Hans i 1803 var bruttoformuen 2000 dlr. og nettoformuen 1188 dlr. Gårdtaksten var 1800 dlr. Bruket ble overtatt av sønnen 1) Hans Hansen, f. ca. 1781. Da han døde i 1811, fantes det ikke annet løsøre etter ham enn gangklærne, for «det løsøre han hadde hatt, var formedelst den avdødes gjeld etter passerte eksekusjoner ved auksjoner forlengst bortsolgt. Men i lommen av de blå bukser fantes det 5 skil. i småmynt og 2 sedler eller billetter fra mad. Borgen i Bragernes, den ene på 24 skil. og den annen på 12 skil., som hun betaler mot sedlenes tilbakelevering, tils. 1 ørt 17 skil.» Han satt i gjeld oppover ørene, og boet var fallitt med udekte krav på 1166 dlr. Gården var året før solgt ved tvangsauksjon for 4401 dlr. til 2) kjøpmann Mads Møller, Bragernes. Av hensyn til eventuelle odelskrav fordret han straks synfaring og takst. Våningsbygningen var en 8-laftet, en-etasjes tøm-

 

Hovedbygning på Øvre Helgerud.

 

merbygning med tre rom, sikkert den som var ny ved taksten i 1796. Den var i dårlig forfatning; nesten halvparten av rutene var knust og taksteinen delvis likeså. I gulvene var det brukt upløyde bord, og i det østre rommet, som hadde vært brukt til bryggerhus, var det hverken undergulv eller loft. Taksten ble 250 dlr. Ladebygningen var dårlig og ble verdsatt til 100 dlr. Fjøset kunne bare brukes til brensel og gjødsel. Stort likere var heller ikke et utenglade og et vedskur, mens stolpebua og tjona, der halvparten tilhørte dette bruket, var noe likere. Kalkovnen ved kalkberget på Kvakstad var aldeles forfallen, ubrukelig og verdiløs. I frukthagen sto 9 epletrær, 6 plommetrær og 3 kirsebærtrær. I enkelte jorder vokste det atskillige trær som burde ryddes vekk, «ask, osp og bjerk unntagen, da disse anses nyttige til gårdens bruk.» Også i havnehagen mente takstmennene at de fleste trærne burde ryddes vekk, men alm og osp burde stå bl. a. for å gi skygge og «til bakkenes bebindelse og konservasjon mot jordfall.» Det fantes ingen grøfter. jorda var delvis mager, og på Kvakstad var englandet mosegrodd. Møller bygde sannsynligvis ny hovedbygning; det nevnes i hvert fall at husene var forbedret og dels nye i skjøtet som Mads Møller utstedte i 1816 for 15000 riksbankdaler navneverdi til 3) Ola Olsen, g. m. Aslaug Pålsdtr. Barn: Gunhild, Birte, Tollef, Andrine. Ola solgte i 1831 for 2000 spd. til slektningen 4) Kristoffer Pedersen Renskog, f. 1808, d. 1885, g. m. Stine Reiersdtr. Haugerud, f. 1809, d. 1866. Barn: Andrea (g. m. Hans Kristensen Lyngås), Peder, Reinhardt, Edvard (g. m. Ingeborg Gunnersdtr. Klemmetsdal). Da Kristoffer krevde takst i 1855, fantes det en to-etasjes tømret hovedbygning på 26 ½ alen x 11 ¼ alen. Den inneholdt forstuegang, dagligstue, storstue og kjøkken- i første etasje og 3 rom og gang ovenpå. Dessuten fantes det bryggerhusbygning, ved- og vognskur, stall, låve- og ladebygning, fjøs og stabbur. Kristoffer tok i 1873 føderåd hos sønnen 5) Peder Kristoffersen, f. 1840, d. 1877. Han var gift med søskenbarnet Nikoline Larsdtr. Eik, f. 1838, d. 1927 Barn: Stine, Ragna (g. m. Albert Kristoffersen Langerud på Rød). Enka overdro i 1902 til svigersønnen 6) Anders Evensen Gåserud, f. 1866 på Hovden i Krødsherad, d. 1916, g. m. Stine Pedersdtr. Helgerud, f. 1868, d. 1937. Barn: Eivind, Per, Kolbjørn, Alf, Trygve, Bjarne, Marie (g. m. Rudolf Andersen i Bærum), Otto. A. Evensen solgte snart til Nils Nilsen, Drammen, men tok gården igjen på odel i 1906 eller 1907. Han hadde i mellomtiden Øvre Eriksrud. Anders plantet 4 mål frukthage og ryddet ca. 15 mål i tida 1907-1910. I 1912 kjøpte han til gnr. 47 bnr. 5, Kvakstadparten som hadde ligget under Helgerud bnr. 3 fra 1830-åra. Enka bygde uthus i 1931 etter brann 1930. I 1937 ble gården overtatt av sønnen 7) Eivind Helgerud, f. 1899 på Gåserud, g. m. Astrid Elmenhorst, f. 1904 i Arendal. Barn: Nils Christoffer, Stine Marie. De bruker gården nå. I tida 1936-1942 plantet de til 7 mål med frukttrær.

 

Bruk II, Nedre Helgerud. (Bnr. 2 m. fl.)

1)Guttorm Andersen, f. ca. 1769 på Modum, fikk i 1796 skjøte på 7 ½ lp. salt med bygsel over 3 bismermark humle i Helgerud, 17/8 lp. i Katterud, 1/8 lp. i Nord-Eik og fjerdeparten i kalkberget og fjerdeparten i Kvakstads kvernfoss, visstnok for 1300 dlr. og tok straks pantelån på 675 dlr. Guttorm var først gift med Anne Trulsdtr. Linnes, f. 1766 d. 1809. Barn: Anders, d. 1826. Ved skiftet etter Anne i 1809 var bruttoformuen 1711 dlr. mens gjelda beløp seg til 482 dlr. slik at nettoformuen ble 1229 dlr. Det fantes ny stuebygning med stue og kammer, bryggerhus, låvebygning med låve, lade, skyku, fjøs og stall og dessuten stolpebu. Bruket hadde part i badstua på Helgerud. Av husdyr hadde de 1 hest, 4 kuer, 1 stut, 1 kvige, 2 sauer med 5 lam og 1 gris. Det var sådd 4 tn. havre, og tils. 1 ¼ tn. av bygg, hveite, erter, torekorn og lin. Bygget og ertene ga ikke igjen såkornet engang, mens åkeren ellers var måtelig. Guttorm giftet seg igjen med Mari Hansdtr. Jaren, f. 1785, d. 1860. Barn: Hans, Andreas, Gunner, Berte Helene (g. m. Hans Rasmussen Eriksrud). Da Guttorm døde i 1840, ble gården overlatt til sønnen 2) Hans Guttormsen, f. 1812, g. m. Larine Berntsdtr. Egge, f. 1812. Barn: Grete Antonette, Bernt, Marie Mathilde, Kristen, Maria Dortea. I 1847 solgte Hans til svogeren 3) Hans Rasmussen Eriksrud, f. 1825, d. 1895, g. m. Berte Helene Guttormsdtr., f. 1822, d. 1885. Barn: Maren (g. m. Reinhardt Kristoffersen Helgerud), Regine (g. m. Kristen Nilsen Saue), Gabriel, Anton, Martin, Hans Bernhard, Elise (g. m. lærer Bernhard Sørsdal), Marie, Tilla (g. m. lærer Håkon Jensen Skui). Hans Helgerud kjøpte til en del av Katterud for 800 spd. i 1863, og i 1881 ble også det av Katterud som ennå ikke var kommet under Helgerud, lagt under bruket her; det var sønnen Bernhard som fikk skjøte på det stykket. - Hans krevde branntakst i 1855. Hovedbygningen som var 14 alen x 11 alen, inneholdt forstuegang, stue og kjøkken i 1. etasje og to rom og gang ovenpå. Videre fantes det en tømret sidebygning, stabbur, stall, låve- og ladebygning og fjøs. Taksten ble 860 spd. I 1868 satte Hans opp ny hovedbygning. Den var 22 alen lang i østvest og 14 alen bred, og inneholdt storstue, storstuekammer, dagligstue, forstuegang og kjøkken. I røstet var det et rom og plass til ennå et som var uinnredd da huset ble taksert i januar 1871. Det var kjeller under hele bygningen. - På Helgerud fins det et skatoll som Hans Helgerud har laget. Han hadde flere tillitsverv, og var bl. a. ordfører i Lier. - I 1891 overtok sønnen 4) Bernhard Hansen Helgerud, f. 1860, d. 1937, g. m. Ingeborg Olsdtr. Stein, f. 1861, d. 1938. Barn: Harald (til Nordby), Olaf (til Meren), Arne (g. m. Anna Opsahl, Huseby), Magna (g. m. Sven Hansen Opsahl), Leif (g. m. Martha Ovidia Paulsen Viulstaddalen), Rolf, Aslaug (g. m. Anders Langerud). Bernhard Helgerud bygde uthus 1910-1911 og stabbur 1922. I 1909 la han inn vann, og i 1912-13 elektrisitet. Han kjøpte til en del skog fra Eik i 1906. - Bernhard Helgerud hadde mange tillitsverv; bl. a. var han viseordfører i Lier og formann i styret for Lier Sparebank. I 1934 overdro han til sønnen 5) Rolf Helgerud, f. 1896, g. m. Anna Luksengaard, f. 1899 på Helling i Ål. Barn: Bjørg.

 

Bruk III.

1) Ola Johannessen, f. ca. 1764, d. 1854, fikk skjøte for 1300 dlr. på like mye som Guttorm på bruk II. Ola var gift med Anne Andersdtr., f. ca. 1764,.d. 1847. Barn: Dorte, Anders, Johannes. Ola tok straks pantelån på 675 dlr. I 1844 delte han gården mellom sønnene, som fikk skjøte for 500 spd. hver.

 

Bnr. 3.

ble overtatt av eldste sønn 1) Anders Olsen, f. 1799, d. 1858, g. m. Eli Ellefsdtr. Saue, f. 1799, d. 1867. Barn: Ola, Mari (g. m. Ola Auensen Hval), Andreas, Bernt, Maren Dortea (g. m. Johan Fredrik Iversen, Drammen). Anders bygde straks hus her; av disse står ennå hovedbygningen, som ble mye ombygd i 1940, stabbur og bryggerhus. Ved en takst her i 1854 fantes det foruten de nevnte husene også vogn- og vedskur, stall, låve- og ladebygning, fjøs og saue og svinehus. Enka tok i 1862 livøre hos sønnen 2) Ola Olsen, f. 1823, ugift, som var lærer. Han testamenterte alt han eide til husholdersken 3) Gunhild Petra Reiersdtr. Helgerud, f. 1837 på Lian-eie, d. 1914. Hun solgte i 1912 gnr. 47 bnr. 5, Kvakstad-parten, til Anders Evensen Helgerud. Hennes datter Hanna Gustava Hansdtr., g. m. lærer J. Jahren, solgte i 1915 til 4) kaptein Harald Hennum, f. 1888 på Hennum, g. m. Gudrun Kristoffersdtr. Meren, f. 1887, d. 1961. Barn: Bertha, Ragnhild (g. m. Per Sola), Arne, Inger, Kjell. Kaptein Hennum overlot i 1952 gården til sønnen 5) Arne Hennum, f. 1916, g. m. Ruth Austgarden fra V. Gausdal, f. 1916. Barn: Harald. De bruker gården nå.

 

Bnr. 4.

1) Johannes Olsen, f. 1803, d. 1884, fikk skjøte av faren Ola Johannessen på dette bruket i 1844. De gamle husa fulgte med i handelen. Ved en branntakst i 1855 fantes det en to-etasjes hovedbygning, 13 ½ alen lang i nord-syd og 14 alen i øst-vest, med forstuegang, stue og kjøkken i 1. etasje og 2 rom og gang ovenpå, bryggerhus, stall, låve- og ladebygning og fjøs til 8 kuer. Da Johannes døde, ble gården overdratt for 3200 kr. til 2) Andreas Andersen (også kalt Olsen), f. ca. 1829 d. 1907, som før hadde hatt Bråtenga eller Nordre Stoppen. Han var gift med Jørgine Isaksdtr., f. 1853 i Sandsvær. Barn: Emma Olava, Anders, Otilie, Inga, Johannes. I 1896 skilte Anders ut en liten part, Østdal, bnr. 5, hvor han slo seg ned da han solgte gården for 4800 kr. til 3) Marinius Edvardsen, som i 1903 overdro for 6000 kr. til 4) Anders Svensen Hafskjold, f. 1865, g. m. Laura Ovidia Sørensdtr. Tormodsrud, d. 1946. Barn: Gudrun Petronelle, Sigrid Sofie, Sverre Arthur, Magna Kristiane. I 1939 overdro Hafskjold til svigersønnen 5) Leif Larsen, g. m. Sigrid Hafskjold, f. 1906. Barn: Bjørn, Odd, Inger Lise. 1 1947 overlot han gården til svogeren 6) Sverre Hafskjold, f. 1908, g. m. Karen Grønfoss, f. 1913. Barn: Kåre, Svein. De bruker gården nå.

 

Bnr. 6. Katterud.

Ola Olsen Helgerud på bnr. 3 solgte i 1901 fra en part med skyld 70 øre og med navnet Katterud til 1) Herman Andreassen Helgerud, f. 1881, g. m. Emma. Barn: Asta, Arne, Ole, Jens, Eli, Ivar. Han har satt opp alle husa her. I 1912 kjøpte han til en part på 33 mål av Renskog og brøt opp. Han bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold