HEIA

Gårdsregister

Innhold

Heia ligger ca. 220 meter over havet i forholdsvis jevnt lende vest for Stabekk. Jordsmonnet består av leir- og sandmold. Motorveien Oslo-Drammen går over gården.

Gården grenser mot Stabekk i øst, mot Ulvens utmark i sør, mot Sagvollen, Tveiten og Gravdal i vest, mot Onstad i nordvest og mot skogen mellom Heia og Rype i nord. Grobruelva danner grensa i sør, vest og nordvest.

Gårdsnavnet er bestemt form av gno. hei f. - høytliggende slette. Heia ble ryddet før Svartedauen, men ikke lenge før. I krisetida etter Svartedauen ble gården nedlagt, men den ble tatt opp igjen av øde før 1593.

Heia ble delt i to like store bruk i 1715. Hagebråtan og en del av Vesthagen, tils. 1 13/48 lp., senere bnr. 6, ble skyldsatt fra bruk I 30/9 1824. Bruk I ble delt i to like store deler, bruk Ia og bruk Ib, i 1832. En annen del av Vesthagen, 10 skil., ble skilt ut fra bruk Ia og Ib 22/6 1838. Senere gikk Vesthagen inn i bnr. 3 på Onstad. I 1849 ble 1 ort 12 skil. solgt fra bruk Ia og lagt til bruk II. Resten av bruk Ia, 2 ort 23 skil., fikk senere bnr. 1. Solvang, bnr. 14, ble skilt ut fra bnr. 1 med skyld 1,68 mark 22/8 1904. Sagbakken, 1 ort 13 skil., ble 22/6 1838 skilt ut fra bruk Ib og lagt til bruk II. En foss med tomter, som ble solgt fra bruk Ib i 1840, ble i 1855 slått sammen med bruk II. Plassen Stolpen, senere bnr. 8, ble 3/7 1851 skyldsatt fra bruk Ib med skyld 11 skil. Heiabakken, det senere bnr. 7, 10 skil., ble skilt ut fra bruk I 1/11 1856. Resten av bruk Ib, 2 ort 1 skil., gikk inn i Rype i 1863. Bruk II, pluss 1 ort 12 skil. av bruk Ia og 1 ort 13 skil. (Sagbakken) og 2 skil. (foss) av bruk Ib, fikk bnr. 2. Heia skole, bnr. 4, 1,03 mark, ble skilt ut fra bnr. 2 4/6 1880. Fra det samme bruket ble Heien handelsforening (Heien meieri), bnr. 12, 0,23 mark, skyldsatt 7/10 1901. Øgården, bnr. 45, ble 11/5 1957 skilt ut fra bnr. 2 med skyld 4,75 mark. Det var 9 bruksnr. på Heia i 1886, 13 i 1904 og 75 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 er meget gammel. Den på bnr. 2 skal være tømret omkring 1830. Sidebygningen og stabburet her er fra ca. 1890.

Kvern nevnes i 1709. I 1795 ble det satt opp et nytt kvernbruk på Heia. Det opplyses at den ene enden av damstokken lå på Ulvens grunn. Denne kverna nevnes siste gang 1809, da den var nesten ødelagt av flommen.

På den delen av Heia som nå har bnr. 3 på Onstad, var det fra senest 1875 et teglverk. Det ble nedlagt i 1891.

I 1884 ble det bygd meieri på Heia.

Husmannsplasser. Grobru ble tatt opp i den vestlige del av gårdsområdet senest i 1750-åra. Denne plassen nevnes til 1865. Øgården var tatt opp nord for gården i 1760. Plassen nevnes ennå i 1797, men like etter ble den trolig nedlagt. I 1957 ble det skilt ut et bruk med navnet Øgården (gnr. 45). Stolpen var tatt opp 300 meter nordvest for gården i 1780. I 1851 ble plassen skilt ut som eget bruk, senere bnr. 8. I 1865 nevnes dessuten Sauhavna.

Areal og husdyrhold idag. Heia, gnr. 159, bnr. 1: 20 mål dyrket mark. Heia, gnr. 159, bnr. 2 + Bø skog, gnr. 155, bnr. 7: 130-140 mål dyrket mark - eng, korn og rotvekster. Ca. 100 mål skog. Griser og fyringsdyr. Øgården, gnr. 159, bnr. 45 + Bø, gnr. 155, bnr. 8: 50 mål dyrket mark. 400 mål skog.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

Andre

1801

8

4

17

1

  

1

1

1865

15

4

7

7

1

1

  

 

 

Matrikkelgården Heia. Gnr. 159.

Heia var ødegård i 1593/94 og senere. I gammelnorsk tid var gårdens boltall neppe over 9 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 15 lp. salt. I tillegg kom fra: 1660-åra 1 dlr. av Granstøkket, slik at den samlede skyld omregnet ble 15 ¼ lp. tunge. 1661: Skog til små last, item noe rydningsland til husbehov. Tiende 1666 av 10 tn. havre, 2 ½ tn.

 

Heia til venstre - til høyre Stabekk. Mellom disse går motorveien.

 

blandkorn, 5/16 tn. hvete og 5/16 tn. rug, og 1690 av 7 ½ tn. havre, I ¼ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 150. Sand- og steinjord. 1 kvernstøe. Skylda ble foreslått redusert med 3 ¼ lp. 1739: Litt skog av bjørk og gran. Men da det stadig blir hugget ut, kan det bare rekke til gårdens behov. 1803: Ingen skog til nytte - unntatt til sommerhamning. Et kvernbruk. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 164, ny skyld 4 daler 2 ort 16 skil. 1865: 414 mål åker og dyrket eng på flat, bakket og skrånet mark med dels god, dels dårlig jord, derav 57 mål på bnr. 1, 280 mål på bnr. 2, 48 mål på bnr. 6, 16 mål på Heiabakken, bnr. 7, og 13 mål på Stolpen, bnr. 8. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1 og bnr. 2, men den er utilstrekkelig. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er stort sett godt dyrket (unntatt bnr. 6 som er dårlig dyrket og bnr. 7 som er måtelig dyrket).

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

3

5

5

17 ½

1723

1 ½

  

6

  

6

5 ½

16 ¼

1803

4

  

8

  

10

10

50

1820

4

  

10

  

10

10

35

1865

5

  

15

  

15

16 7/8

77 ¾

Høyavling 1723 - 14 lass, 1865 - 299 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

2

5

1

Bnr. 2

5

14

8

4

Heiabakken, bnr. 7

  

1

1

  

Stolpen, bnr. 8

  

1

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1/16

  

3/8

3

1/8

6

Bnr. 2

½

½

2

10

¼

10

Bråtan, plass

          

1

Grobru, plass

½

  

¼

½

  

4

Heiabakken, bnr. 7

    

¼

½

  

1½

Stolpen, bnr. 8

    

¼

½

  

2

 

Eiere.

Lier prestebol eide i 1624 og senere hele gården. Skylda var 15 lp. salt, men den ble økt med 1 dlr. da Granstøkket ble særskilt skyldsatt; det skjedde trolig ved matrikuleringen i 1660-åra. 1 1823 fikk brukeren Anders Christoffersen kongeskjøte på halvparten av gården for 450 spd., og året etter ble den andre halvparten solgt på de samme betingelser til brukeren Johannes Jakobsen.

 

Brukere.

1) Halvor, br. 1593-1627. Så overtok II) Arne, som nevnes som bruker så å si sammenhengende til 1640. De siste åra drev han trolig gården sammen med III) Peder, som var bruker til midt i 1640-åra. Han ble etterfulgt av IV) Ole, br. til 1651. Så overtok V) Tore Gulbrandsen Nedre Stabekk (se der). I slutten av 1660-åra vek han bygsla for sønnen VI) Guttorm Toresen. Han hadde minst tre barn, men vi vet ikke hva de het. Guttorm nevnes som postbonde fra 1682. Ca. 1684 ble gården bygslet til broren VII) Gulbrand Toresen, d. 1700, g.m. Ase Christoffersdtr. Kjenner, f. ca. 1650, begr. 1734. De hadde minst fem barn, men vi kjenner navnene bare på tre, nemlig Dorte, Tore og Christoffer. Gulbrand drev også Nedre Stabekk en kort tid. Enka fortsatte etter ham. Men senest i 1703 overtok VIII) Bent Hansen (sønn av Hans Gulbrandsen), d. 1709, g.m. Mari Torsdtr. Mari hadde før vært gift med en det var skifte etter i 1704. Fra det ekteskapet nevnes sønnene Peder, Ole og Nils, og dessuten var det fire døtre. Ved skiftet etter Bent i 1709 var bruttoformuen 91 dlr. og nettoformuen 3 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 8 stofe, 8 sauer og 3 griser. En fossekvern med redskap ble taksert til 2 dlr. Åbotsfallet ble satt til 15 ½ dlr. I 1711 ble det utstedt bygselbrev til IX) Anders Olsen, d. 1713. I 1715 ble gården delt.

 

Bruk I

ble i 1719 bygslet til 1) Ole Nilsen, f. ca. 1697, d. 1738, g.m. I Kirsti Olsdtr., d. 1725; barn: Kari (g.m. Erik Larsen på plassen Stoppendalen), Nils (til plassen Rotoa u. Sørsdal); g.m. II Anne Christoffersdtr., f. ca. 1683, d. 1768; barn: Christoffer, Tora (g.m. Ole Christensen på plassen Stolpen - se nedenfor). Enka giftet seg så med 2) Ole Amundsen, f. 1705 på Brekke u. Kirkerud, d. 1759. 1 nødsåra 1742/43 fikk han kornforstrekning for 1¾ dlr., og betegnes som fattig. Ved skiftet etter ham i 1759 var bruttoformuen 242 dlr. og nettoformuen 141 dlr. Samme året ble det utstedt bygselbrev til stesønnen 3) Christoffer Olsen, f. 1726, d. 1767, g.m. Johanne Nilsdtr. Kors-Valle, f. ca. 1725, d. 1790. Det heter i bygselbrevet at hans mor hadde avstått bygsla godvillig mot «å nyde tilbørlig livsopphold - eller i stedet å nyde den underliggende ager og eng kaldet Hagebråten». Året etter fikk hun kontrakt på fullt opphold. Samtidig gav Christoffer svogerren Ole Christensen kontrakt på plassen Øgården. Da det var skifte etter Christoffer i 1767 var bruttoformuen 207 dlr. og nettoformuen 42 dlr. Enka giftet seg samme året med 4) Christoffer Olsen Bøsetra (se Bø). Ved skiftet etter ham i 1785 var bruttoformuen 110 dlr., mens nettoformuen utgjorde bare knapt 5 dlr. Boet eide bl.a. 2 store tinnfat, et mindre tinnfat og 6 gamle tinntallerkener. Enka giftet seg samme året med 5) Rasmus Christoffersen Drag, f. 1743. Han fikk festebrev i 1786. Johanne Nilsdtr. døde i 1790, og Rasmus giftet seg på nytt og flyttet til Skjellestad i Asker. Gården ble så bygslet til 6) Bård Eriksen (sønn av Erik Jørgensen Østre Rød), f. ca. 1766, d. 1796, g.m. Kristine Iversdtr. Grøstad, f. ca. 1768, d. 1808. Barn: Erik. 1 1795 tok han pantelån på 199 dlr. for å bygge opp et nytt kvernbruk på Heias grunn. Ved skiftet etter Bård i 1797 var boet fallitt. Aktiva var på 392 dlr., mens passiva beløp seg til 488 dlr. Kverna ble solgt ved auksjon for 185 dlr. til Nils Aslaksen Ulven og Anders Nilsen Rype. De skulle dessuten svare 6 dlr. årlig til Heia. Enka giftet seg så med 7 ) Johannes Jakobsen fra Østre Bærum, f. ca. 1768, d. 1830. Barn: Jakob, Johanne (g.m. Peder Andersen Eikhagen), Iver. Annen gang giftet han seg med Marie Oldtr. Heia, f. ca. 1768. Barn: Karen, Gunhild (g. m. Gustav Pedersen Myre, Strømsø), Oline, Inga Marie (g.m. Jens Olsen Gravdal), Johan. Han fikk bygselseddel i 1797. I 1805 kjøpte han tilbake den kverna hans forgjenger hadde bygd. Johannes måtte betale 200 dlr., og i tillegg forpliktet han seg til å svare 4 dlr. årlig til Ulven. Kverna, pluss løsøre, ble pantsatt for hele kjøpesummen. Ved skiftet etter hans kone i 1808-09 var bruttoformuen 191 dlr. og nettoformuen 51 dlr. Om møllebruket heter det nå at det ble nesten ødelagt ved siste flom og taksten ble derfor bare 40 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 4 kuer, 4 sauer og 1 bukk. Avlingen ventet man ville bli omtrent 24 skpd. høy, 4 skpd. halm og 7 à 8 tønner havre. Blant løsøret kan nevnes drøftetrau, vaffeljern, arbeidsvogn, kjerrebom med jernaksel, en gammel mannsridesal, kløvsal, ridepute og kirkesele. I 1824 fikk Johannes kongeskjøte på bruket for 450 spd., og utstedte da en pantobligasjon for hele kjøpesummen, hvorav tredjeparten skulle svares i årlig kornrente. I 1824 solgte han fra Hagebråten og en del av Vesthagen (bnr. 6), 1 13/48 lp. Ved skiftet etter Johannes i 1832 ble gårdsbruket delt mellom enka og sønnen Iver.

 

Bruk Ia (bnr. 1).

Enka Mari Olsdtr. giftet seg i 1833 med 1) Ole Bentsen Heia, f. ca. . 1798, d. 1861. Vesthagen (senere en del av bnr. 3 på Onstad), 10 skil., ble solgt fra bruk I i 1838. I 1849 avhendet så Ole en part på 1 ort 12 skil., som gikk inn i bruk II. Resten av eiendommen, det senere bnr. 1, overdro han i 1850 for 400 spd. til stesønnen 2) Johan Johannessen, f. 1828. Bruket ble visstnok like etter overtatt av 3) Andreas Olsen Sørum, f. 1824, g.m. Helle Mathea Andersdtr. Heia, f. 1825, d. 1907. Barn: Maren Olava (g.m. Andreas Nikolai Ingebretsen fra Frøn i Vestre Aker), Karl. I 1888 utstedte han skjøte til sønnen 4) Karl Andreassen, f. 1863, d. 1939, g.m. Alma Nilsdtr. Kjenner, f. ca. 1870 i Sørum, d. 1929. Barn: Andreas, Nils (til bnr. 2), Hilda Marie. Solvang, bnr. 14, ble skilt ut i 1904. Han solgte i 1913 til sønnen 5) Andreas Karlsen Heien, f. 1894, d. 1969. I 1917 overdro han til 6) Sigvald A. Birkeland, g.m. Sylvia. Han utstedte i 1934 skjøte til 7) Øistein Bjørlien fra Bjørlien i Vestby, f. 1903, d. 1970, g.m. Elise Lisabeth Stabæk fra Ulven, f. 1908, d. 1972. Barn: Astrid (g.m. Sverre Stokke, bosatt i Drammen).

 

Bruk I b

ble i 1832 utlagt til 1) Iver Johannessen, f. 1804, d. 1832, g.m. Abigal Olsdtr., f. ca. 1794, d. 1867. Barn: Christian, Iver (til Tveiten og Gjellebekk). Enka giftet seg i 1835 med 2) Peder Svensen Linnesvollen, f. ca. 1801. Barn: Sørine. Peder fikk økonomiske problemer. I 1838 solgte han fra Vesthagen sammen med eieren av bruk la. To år senere måtte han avhende Sagbakken, 1 ort 13 skil., til eieren av bruk II, og dessuten solgte han en foss med tomter, 2 skil., senere en del av bnr. 2. Peder måtte allikevel låne penger, således tok han i 1843 pantelån på 60 spd., som ble økt med 91 spd. i 1849. I 1851 nevnes et lån på 410 sp,d. Senere samme året solgte han så fra Stolpeløkka (bnr. 8), 11 skil., for 100 spd. I 1856 ble :Heiabakken, bnr. 7, 10 skil., skyldsatt fra, samtidig som Peder tok et 3.-prior. pantelån på 156 spd. Resten av eiendommen, 2 ort 1 skil., ble i 1863 solgt ved auksjon for 750 spd. til Anders Andreassen Rype, som eide bruk Ic på Rype (se der).

 

Bnr. 6.

I 1824 solgte Johannes Jakobsen Hagebråtan og et stykke av Vesthagen, skyldratt til 113/48 lp., til 1) Christen Nilsen Onstad (se der). I 1833 utstedte Christen Nilsen Påverud skjøte for 400 spd. til 2) Jørgen Grøstad (se Østre Grøstad). I 1854 overtok sønnen 3) Johannes Jørgensen Grøstad (se Østre Grøstad), som i 1880 solgte til Iver Jensen Stabekk (se bnr. 2 på Nedre Stabekk).

 

Bruk II.

I 1715 gav presten bygselbrev til 1) Nils Jonsen, d. 1757. Barn: Lars, Marie (se nedenfor). Han fikk kornforstrekning for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. I 1748 overtok svigersønnen 2) Christen Didriksen Hørte, f. 1720, d. 1786, g.m. Marie Nilsdtr. Heia, f. 1726, d. 1784. Barn: Berte (g.m. Erik Hansen Eriksrud), Karen (g.m. Ole Hansen Holmen, Øverskogen), Didrik. Svigerforeldrene skulle få bruke jordstykket Damenga. Ved skiftet etter Marie Nilsdtr. i 1785 var bruttoformuen 80 dlr. og nettoformuen 72 dlr. Da det var skifte etter Christen året etter, var de tilsvarende tall 116 dlr. og 10 dlr. Bruket ble i 1787 bygslet til sønnen 3) Didrik Christensen, f. 1766. Han vek bygsla i 1793, men bodde på gården ennå i 1801, da han betegnes som dreng og gjørtler (messingslager). I 1793 overtok 4) Gulbrand Jensen Gravdal (se der og Østre Grøstad). Han opplot i 1806 bygsla for fostersønnen 5) Anders Christoffersen, f. ca. 1778, d. 1866, g.m. Kristine Andersdtr. Rype, f. 1783, d. 1856. Barn: Christoffer, Gunhild (g.m. Torsten Amundsen Griserud, Hårberg), Anne Dorthea (g.m. Hans Danielsen Rudstaden, Asker, senere til Tømte), Dorte (g.m. Erik Larsen Rype - til Kjenner), Eli, Ellen (g.m. Iver Hansen Padderud, Asker), Anders, Helle Mathea (g.m. Andreas Olsen - se ovenfor, bruk Ia). I 1823 fikk han kongeskjøte for 450 spd., og utstedte da en pantobligasjon for hele kjøpesummen. Anders kjøpte til Sagbakken, 1 ort 13 skil. av bruk Ib, for 200 spd. i 1840. Tre år senere tok han 2.-prior. pantelån på 300 spd. I 1846 ble Anders innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker. Han sikret seg i 1849 en part på 1 ort 12 skil. av bruk Ia. I 1855 utstedte han. skjøte for 4000 spd. og livøre til sønnen 6) Christoffer Andersen, f. 1807, d. 1886, g.m. I Ellen Eriksdtr. Rype, f. 1793, d. 1863; barn: Anders, g.m. II Ellen L. Håkensdtr. fra Brønnøya i Asker, f. ca. 1822. Samtidig kjøpte han til en foss (2 skil. av bruk Ib) for 50 spd. av Halvor Aslesen. Christoffer tok straks pantalån på 1825 spd. hos sin far. I 1865 nevnes et lån på 4000 spd. Heia skole, bnr. 4, ble skilt ut i 1880. I 1884 utstedte Christoffer så skjøte til 7) Lars Mikalsen, g.m. I Marthe Andersdtr. Haskoll, f. 1863, d. 1889; barn: Anders; g.m. II Marie Eriksdtr.; barn: Marte Marie, Erik Mikal, Anna Kristine. Senest i 1900 overtok 8) Hans Andersen Rype, f. 1847, d. 1908, g.m. Anne Marie Olsdtr. Kjenner, f. 1850 på Heia, d. 1921. Barn: Ingeborg (g.m. Kristoffer O. Auvi - til Rype og Onstad), Anders, Olga, Anna Karine (g.m. Nils Olsen Opsal - til Rype, senere til Sørsdal), Halvard, Kolbjørn. Han fikk auksjonsskjøte i 1905. 1 1919 solgte enka til svigerdatteren 9) Alma Heien, f. Martinsen 1884 på Strømnes i Asker, d. 1962, enke etter Anders Hansen Heien, f. 1878 i Asker, d. 1912. Barn: Halvard, Mathilde. Enka giftet seg i 1920 med 10) Nils K. Heien, f. 1898. Barn: Aslaug (g.m. Sverre Rype, Lierskogen), Karsten, Asbjørn, Elise, Randi (se nedenfor). Han kjøpte til to skogstykker av Bø (gnr. 155), bnr. 8 og bnr. 7, i 1922 og 1935. Nils Heien holdt igjen Øgården, bnr. 45, skyld 4,75 mark, da han i 1957 solgte bnr. 2 til sønnen 11) Karsten Heien, f. 1922, g.m. Solveig Rype, f. 1924. Barn: Nils. Øgården ( + bnr. 8 på Bø) ble i 1961 kjøpt av Nils Heiens svigersønn Nils Holmen, f. 1923, g.m. Randi Heien, f. 1928. Barn: Bente, Erik, Øivind.

 

Husmenn.

Grobru.

Her nevnes i 1768 og senere Lars Nilsen, f. ca. 1711, d. 1786. Han er trolig identisk med Lars Nilsen Heia-eie som omtales i 1775. Barn: Berte Maria, Nils. Senere bodde Ole Jørgensen (se Onstad) her. Han nevnes på Heia-eie første gang i 1786. I 1809 opplyses det at Ole brukte halvparten av plassen. Det året ble han stevnet for forlikskommisjonen av husbonden sin, Anders Christoffersen, fordi han ikke ville forlate plassen til tross for at han var utsagt. Det kom nå til et forlik, som gikk ut på at husmannen skulle få beholde samme del av Grobru mot å svare en årlig avgift på 3 dlr. og gjøre arbeid som husmann på gården. Derimot skulle en plass som Ole var blitt overlatt av den forrige eieren av bruk II, falle tilbake til gården. Det skulle imidlertid skje først året etter. I 1812, året før han døde, solgte Ole husene for 55 dlr. til den andre husmannen på Grobru, Lars Nilsen, f. ca. 1749?, d. 1813, g.m. I Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1766, d. 1809; barn: Oline, Tolline (g.m. Christian Ellingsen, Bragernes, oppr. fra Moss), Marte (g.m. Harald Olsen, Bragernes, oppr. fra Norderhov), Karen (se nedenfor), Larine; g.m. II Berte Maria Olsdtr., f. ca. 1775; barn: Marte, Hans. Lars nevnes på Heia-eie første gang i 1798. Da han var død, krevde husbonden at enka skulle fravike plassen. De kom ikke til enighet og begge møtte derfor for forlikskommisjonen. Forliket som nå ble oppnådd, gikk ut på at Berte skulle få sitte uforstyrret i sine hus i 3 år. Hun skulle bruke et jordstykke, Vestkroken, som gikk fra ladebygningens østre laft i like linje ned til elva. For dette skulle hun svare en årlig avgift på 2 riksdaler navneverdi. Dessuten skulle hun skjære 6 mål åker årlig for husbonden når hun ble tilspurt. Kosten skulle hun da holde seg selv. Det ser ut til at Berte pleide å ta inn fremmende i sitt hus. Dette skulle fra nå av ikke skje uten husbondens vitende og vilje. Berte giftet seg samme året med enkemannen Ole Andersen Heia-eie, f. ca. 1756 (?), d. 1819. 1 1821 ble Berte stevnet for forlikskommisjonen av Anders Heia, fordi hun hadde «foretaget seg å oppføre» en ny stuebygning på plassen. Husbonden gikk nå med på at hun skulle få fortsette å bo på Grobru. Husene skulle repareres eller det skulle settes opp nye. Berte forpliktet seg til å utføre 6 måls åkerskur årlig, samt å hjelpe til i høstslåtten eller andre ganger når husbonden trengte hjelp, tilsammen 8 dager. Et forhold som husbonden hadde irritert seg over forrige gang de møtte for forlikskommisjonen, ble tatt opp også denne gang. Det ble slått fast at husmannsenka ikke hadde lov til å huse «fremmende omvankende mistenkelige personer». Hvis det skjedde flere ganger, ville hun bli anmeldt til politiet og dessuten sagt ut fra plassen. Berte giftet seg i 1826 med Bernt Olsen Heia, f. ca. 1780 (ca. 1776?), d. 1834. Fra senest 1865 ble Grobru brukt av Bertes stedatters mann Gunder Olsen, f. 1814 på Sagvollen, d. 1868 på Kjenner-eie, g.m. Karen Larsdtr. Heia-eie, f. 1806.. Barn : Ellen Lovise (g.m. Lars Pedersen Kjenner-eie), Kirstine Mathea, Anton.

 

Øgården.

I 1760 festet Christoffer Olsen bort denne plassen til sin svoger Ole Christensen, f. ca. 1724, d. 1784, g.m. Tora Olsdtr. Heia, f. 1728, d. 1799, Barn: Oline (g.m. Hans Nordenga), Chrisiten, Anne, Kirsti, Ingeborg. Det opplyses at Ole tidligere hadde holdt til på en plass under Frogner prestegård. Han skulle svare en årlig avgift på 3 dlr. av Øgården. Dessuten forpliktet han seg til å hjelpe til på gården i onnene. De husene bonden hadde latt oppføre på plassen, skulle husmannen kjøpe. Det var skifte etter Ole i 1784 på Stolpen (!). Bruttoformuen var 51 dlr. og nettoformuen 29 dlr. Det opplyses at boet eide husene - vedsatt til 15 dlr. Enka bodde på Øgården ennå i 1797, og det var trolig også her hun døde to år senere. Så ser det ut til at plassen ble nedlagt.

 

Stolpen.

Mellom 1780 og 1785 nevnes Christen Olsen, g.m. Kari Eskilsdtr. Barn: Anne, Ole, Christoffer. Senest i 1790 overtok Ludvig Andersen, f. ca. 1755, g.m. Anne Oldtr., f. ca. 1758. Barn: Anne, Ole, Anders, Kari, Bernt. 1 1801 ble han avløst av Peder Karlsen, g.m. Maria Hansdtr. Barn: Helle, Iver. De nevnes her til 1804. Husmannen her i 1850 het Lars Nilsen. Året etter ble Stolpeløkka solgt fra som eget bruk, senere bnr. 8.

 

Sauhavna.

Her bodde i 1865 Peder Andersen, f. ca. 1804 i Bærum, g.m. Anne Andersdtr., f. ca. 1807 (?) i Asker, d. 1871 på Heia-eie. Plassen nevnes ikke i 1875.

Gårdsregister

Innhold