HEGG
Hegg var i middelalderen en storgård som lå nede ved elva nedafor Frogner.
Gården har gitt navn til Lierelva, som før hette Heggså. Gården ble trolig ryddet i yngre jernalder, og sannsynligvis delt i gammelnorsk tid i Søndre og Nordre Hegg. Gården ble nedlagt etter Mannedauen; Nordre Hegg kom under prestegården. Søndre Hegg ble trolig for størsteparten lagt inn under Store-Valle og gikk rimeligvis oftest under navnet Ødegården, seinere offentlig Valle Ødegård. Først da det på 1700-tallet kom et gjestgiveri her, dukket navnet Hegg opp igjen. (Se Store-Valle). Grensene var uklare ennå i 1670. Det året anla soknepresten sak angående «et stykke utmark kalles Nordre Hegg som skal ligge til prestegården, og som de Valle bønder og Saue besiddere skal ha innhegnet». Det ble da framlagt et brev fra 1571 om at Nordre Hegg lå til prestegården, og at det hadde vært slik i 50 år som vitnene kunne minnes, og de seks underskriverne «visste ingen annen at følge land og vann i fra Heggs bro vester til og ut til et os som (d. v. s. hvor) Huile løper i Heggs å, enn de prester som bodde på Frogner». (Huile må være den bekken som kommer fra Damtjernet).
Den delen av Hegg som kom under prestegården, ble delvis lagt ut til husmannsplasser. En plass med navnet Nordre Hegg ble tatt opp på haugen rett ovafor alfarveien seinest 1651. Denne plassen ble skyldsatt fra prestegården ved skyldsetningsforretning 18. desbr. 1827 etter å være lagt ut til klokkergård i følge kgl. resol. av 10. jan. 1824. Plassen Søndre Hegg ble tatt opp seinest 1710 i hellinga nedafor alfarveien, og ble nedlagt kort etter 1900. Plassen Nedre Hegg ble tatt opp seinest 1864 på sletta mellom Søndre Hegg og elva, og ble skyldsatt 30/4 1889 og frasolgt som eget bruk. Til dette bruket ble det seinere lagt flere parter som ble skilt ut fra prestegården, Grette og Valle, og i 1925 ble Nordre Valle, gnr. 29, bnr. 7, lagt til Hegg. En kan dermed regne med at en stor del av den gamle gården Hegg nå igjen er samlet under dette bruket.
Husdyrhold og areal i dag. Hegg og Nordre Valle, gnr. 50, bnr. 11, bnr. 9 (Holmen), bnr. 17 (Nordre Grette), gnr. 29. bnr. 4,7 (Nordre Valle): 4 hester, 20 kuer, 15 ungdyr, 20 griser, 40-50 høns. 360 mål dyrket mark, hvorav ca. 30 mål er frukthage. For øvrig brukes den ene halvparten til grønnsaker og rotfrukter og den andre til eng og korn. Hegg klokkergård, bnr. 3: 2 hester, 5 storfe, 2 avlspurker, 2--4 slaktegriser. Ca. 70 mål dyrket jord, derav 15 mål åker, 8 mål poteter, 5-6 mål rotfrukter, resten eng.
Matrikkelgården Hegg.
Hegg var trolig to fullgårder i gammelnorsk tid, og var omkring 1400 på 36 ½ øyresbol. Etter at gården i sin helhet var blitt underbruk under andre gårder, ble den slettet av matrikkelen, og er ikke seinere blitt særskilt matrikulert.
Eiere.
Heggs prebende eidde omkring 1400 4 markebol 2 øyresbol og 1 laup, eller i alt 36 2/3 øyresbol. Et kongebrev av 31/12 1555 kungjorde: «For at kapellanen til sognekirken i Oslo kan så meget dess bedre ha sin underholdning, tillater han at Heggs prebende som er ledig etter herr Torgers død, må heretter med all sin rente og rette tilliggelser være og bli til en kapellans underholdning i Oslo sognekirke. Borgermester og rådmann sammesteds skal alltid ha tilsyn med at samme prebendes rente ikke forvendes (brukes) til annet enn kapellanens underholdning, og at der alltid holdes en god, skikkelig person til kapellan». Men tross bestemmelsene fikk kapellanen i Oslo domkirke liten glede av Hegg. I fortegnelsen over domkirkens gods ca. 1590 heter det: «Hegg som gir et halvt pund salt, har jeg intet av, til tross for at samme gård er lagt til denne prebende. Men den følger herr Oluf Persen, sogneprest i Lier. Det skal derfor undersøkes hvorfor den følger ham». Men selv om jorda lå under prestegården, ville nok soknepresten ikke ut med landskyld. Parten nevnes siste gang i 1618. Landskylda av Søndre Hegg skjuler seg muligens bakom 15 lp. i en gård ved navn Valle som ble etterlyst ca. 1590, og som også tilhørte Heggs prebende. Parten er ikke nevnt seinere. (Se ellers Store-Valle). På begynnelsen av 1600-tallet var altså ikke noe igjen av den store landskylda av Hegg.
Husmenn på Nordre Hegg.
1) Jørgen Hansen, f. ca. 1595, nevnes 1651-1670. 2) Kristen var husmann seinest fra 1677 til 1690. 3) Klokker Hans Jensen, f. ca. 1623, d. 1715, var husmann i tida 1690-1700. Så giftet han seg til Grette. Plassen her ble da trolig straks overlatt til 4) klokker Henrik Larsen. Han bygde ny stuebygning på plassen, men kom ikke til å flytte inn i den da han kjøpte Viulstad (se der) og flyttet dit. I 1708 solgte soknepresten husa for 99 dlr. til 5) sersjant Gregers Rasmussen, d. 1735, g. m. Marie Persdtr. Viker. Barn: Ingeborg (g. m. Hans Kristensen), Gulbjørg, Anne, Per. Gregers dreiv som gjestgiver her, og bygde blant annet hus på plassen med det for øye. I 1734 ville presten ha ham ut fra plassen og anla sak, men Gregers kunne legge fram skjøte og bygselseddel fra den forrige soknepresten, og dermed vant han saka. Da Gregers døde, ble husa solgt for 100 dlr. til 6) korporal Lars Rasmussen Haugerud. Barn: Marte, Ragne, Syvert. Lars solgte i 1747 husa for 200 dlr. til 7) Per Jensen Hellum. Barn: Augustinus, Elisabet. Han tok straks pantelån på 100 dlr. I 1753 solgte han husa for 190 dlr. til 8) Hans Ingebretsen, g. m. Randi Kristensdtr., d. 1754. Barn: Ingebret. Ved skiftet etter Randi i 1754 var bruttoformuen 265 dlr. og nettoformuen 99 dlr. Husa, som ble taksert for 100 dlr., besto av toetasjes stuebygning med stue, kjøkken og et kammer avdelt med bord i første etasje og dessuten et par rom i annen etasje, og videre stall med tre spilltau, låve med to lader, fjøs, grisehus, bryggerhus, smie og kjone med oppmurt ovn. Hans giftet seg annen gang med Maren Hansdtr: Egge. Da han ikke lenger greidde å oppfylle betingelsene, ble han sagt ut, og måtte derfor i 1760 selge husa for 140 dlr. til 9) Ola Didriksen Ask. Han var første gang gift med Anne Augustinusdtr. Egge. Annen gang giftet han seg med Marie Larsdtr. Renskog, d. 1776, og hadde med henne barna Ola, Fredrik, Anne, Else, Marte, Lars, Berte. Tredje gang giftet han seg med Sofie Persdtr. Ola tok i 1772 pantelån på 24 dlr. I 1780 pantsatte han løsøret og husdyra, som besto av 2 hester, 4 kuer og 10 sauer, for 48 dlr. Han fikk i 1790 livøre hos stesønnen 10) Ola Olsen, f. ca. 1757, d. 1793, g. m. Randi Jensdtr. Barn: Maren, Lars, Jon. De vilkårene festeseddelen nevnte, var bl. a. en avgift på 5 dlr. årlig, innhøsting av høyet på nordre Grette; innkjøp og kjøring av gjerdefang og oppsetting av en del gjerder, og endelig oppsyn med at grinda til «prestegårdens gate og den alminnelige kirke- og kjørevei bestandig holdes lukket, så at kreaturene fra landeveien ikke skal ha gang inn i prestegårdens gate og øvrige eiendeler». Ved skiftet etter Ola i 1793 var underskuddet i boet 150 dlr. Det ble så utstedt bygselseddel til 11) Ola Olsen, f. ca. 1760, d. 1814, g. m. Kristine Andersdtr., f. ca. 1765. Barn: Anne, Marte. Ola måtte gi føderåd til Ola Didriksens enke og til svigerfaren Anders Gluggen og hustru. Ved skiftet etter Ola i 1815 var bruttoformuen 39 dlr. og gjeld og utgifter utgjorde 27 dlr.; slik at nettoen ble 12 dlr. Plassen ble overtatt av 12) Per Gregersen, g. m. Marte Trulsdtr. Linnes. Barn: Gullik, Gunhild, Truls. - Ved kgl. resol. av 10. jan. 1824 ble plassen utlagt til klokkergård, og ble gjerne kalt
Klokker-Hegg. Hovedbygningen ble bygd 1824.
KLOKKER-HEGG Brukere.
1) Kirkesanger Nils Nilsen Hilsen, f ca. 1794 i Modum, d. 1872, g. m. Tolline Ottersdtr. Solberg, f. 1805, d. 1835. Barn: Maren Dortea, Elise Marie, Nils Otto, Nora, Tora, Hans Johan. Det ble straks bygd nye hus her, bl. a. den våningsbygningen som står ennå. Den ble i 1825 assurert for 600 spd., og låve; stall og fjøs for 400 spd. Hilsen hadde mange tillitsverv, og var ordfører et par perioder. Da han døde, overtok 2) kirkesanger Torgeir Johansen Lunde, f. 1834 i Gausdal. Fra omkring 1895 forpaktet han gården til 3) Erik Gundersen fra Meren, f. ca. 1866, d. 1943, g. m. Ingeborg Andreasdtr. Sydsæter, f. 1871. Barn: Gunnar, Olga, Andreas, Sigrid, Hans. Erik forpaktet gården i ca. 10 år. Etterpå flyttet han til Elvebakken, gno. 50 bnr. 10. Så overtok 4) Karl Bjørnstad fra Røyken, som brukte gården til 1908. Da overtok klokkeren 5) Ludvik Dehli, d. 1934, g. m. Berte Helgeby. Barn: Gudmund; Jon, Margrete, Karsten, Bjarne, Helge, Leif. Dehli brukte gården til 1931. Så ble den forpaktet til Frantz Hegg til 1937; han brukte den sogn underbruk under sin gård. Derpå ble den forpaktet et års tid til 6) brødrene Kvisle fra Sande. Etter den tid har gården vært brukt av 7) Amund Walle, f. 1902, g. m. Andrine Marie Alme, f. 1909.
Husmenn på plassen Søndre Hegg.
Presten utstedte i 1710 bygselseddel til 1) Pål Johannesen, f. ca. 1658, d. 1719, g. m. Maren Tommesdtr. Barn: Karen, Anniken. Ved skiftet etter Pål i 1719 var bruttoformuen 306 dlr. og nettoformuen 282 dlr. Husa som tilhørte boet og ble taksert for 103 dlr., besto av en stor to-etasjes uinnredd bygning, et gammelt stuehus med kåve, låve med to lader, fjøs med trev, stall, smie og kjone. Pål hadde sikkert drevet som smed, for han hadde smieredskap til 16 dlr. Av husdyr hadde han en hest, 3 kuer, 1 kvige og 2 griser. Utestående fordringer utgjorde 62 dlr. Presten stevnet i 1729 enka med krav om at hun skulle flytte fra plassen. Hun ba om å få beholde en del av plassen så lenge hun levde, og ønsket at presten skulle løse inn husa som hun og mannen hadde bygd. Hun håpet på en viss rimelighet fra prestens side fordi hun og mannen hadde ryddet en stor del av plassen. Men presten hevdet at hun ikke kunne bevise denne påstanden, og enka måtte flytte uten betingelser. Plassen ble visstnok straks overlatt til 2) Kristen Halsteinsen, g. m. Berte Karlsdtr. Barn: Helle (g. m. Ola Eskildsen), Karl. Ved skiftet etter Berte i 1746 var bruttoformuen 52 dlr. og nettoformuen 8 dlr. Husa var forfalne og ble taksert til 16 dlr. Husdyra var 2 kuer, en kvige og et par småfe. Presten opplyste i 1759 at det kunne avles 12-13 lass høy her, og sås 3 tn. havre foruten noe hveite, erter o. l. I 1760-åra skulle svigersønnen utføre arbeid på prestegården mot betaling, men i følge presten var han uvillig. Presten overlot derfor plassen til 3) Arne Johansen Furtenes, f. ca. 1709, d.1789, g. m. Anne Persdtr., f. ca. 1718, d. 1762. Annen gang giftet Arne seg med Kirsti Nilsdtr. Nordby, f. ca. 1716, d. 1784. Han fikk skjøte på husa for 23 dlr. i 1762. Da Arne døde, overtok 4) Jan Jakobsen, f. ca. 1755, g. m. Mari Gundersdtr., f. ca. 1749. Barn: Gunder, Jens, Mari, Markus. Han fikk fornyet festeseddel i 1799. Vilkårene var at han skulle betale en årlig avgift på 8 dlr., møte til arbeid på prestegården så ofte presten krevde det, og endelig at han sammen med Amund Leret skulle høste inn høyet på Kirke- eller Hjemmejordet; til det arbeidet skulle presten holde to drenger og to jenter i 8 dager og dessuten hest til innkjøringa. Jan ble dømt til fraflytting i 1803. Plassen ble da overlatt til 5) Amund Olsen Leret, f. ca. 1750, d. 1832. Han var først gift med Guri Eriksdtr., f. ca. 1741, d. 1791. Barn: Ola, Anne Maria, Berte (g. m. Bernt Eriksen Grette), Mari. Så giftet han seg med Åse Perdtr., f. ca. 1751. Barn: Guri (g. m. Ola Olsen Valle-eiet), Per. Amund fikk skjøte på husa for 129 dir. Ved skiftet etter ham i 1832 var bruttoformuen 190 spd; gjelda utgjorde 105 spd., slik at nettoen ble 85 spd. Husa ble overdratt til 6) Svend Larsen, f. ca. 1794 i Golv d. 1876, g. m. Niaren Johannesdtr., f. ca. 1813 i Drammen. Barn: Jørgine, Johannes, Syvert, Kristian. I 1876 opprettet presten kontrakt med 7) Håkon Torstensen, f. ca. 1830 i Sigdal, d. 1886, g. m. Andrine Hansdtr., f. ca. 1830. Barn: Ingeborg, Hans, Kristoffer. Seinest 1891 ble plassen overlatt til 8) Hans Larsen, f. 1860 i Sørum, g. m. Andrea Martinsen, f. 1860. Barn: Agnes, Dagny, Gunvor Sofie, Solveig. Hans betalte 60 dlr. i avgift årlig. Han var den siste husmannen her.
Husmenn på Nedre Hegg.
Plassen ble i 1864 festet bort til 1) Ola Halvorsen, f. ca. 1830 i Tinn. Seinest 1876 overtok 2) Jon Persen, som bare brukte plassen et par år etter denne tid. 1 1878 opprettet presten kontrakt med 3) Johannes Andreassen, f. 1821 i Båhuslen, d. 1902, g. m. Anna Eriksen, f. 1833 i Sverige.
Brukere.
I 1888 ble plassen solgt til Johannes Andreassens sønn Frantz Hegg, f. 1872 på Gullaug, g. m. Anna Sofie Iversen, f. 1883 i Drammen. Barn: Astrid (g. m. Nils Otto Backe, Drammen), Gunnar (g. m. Åse Mosgård, Nordby i Ås), Thormod (g. m. Randi Johannessen fra Sande), Ingrid (g. m. Finn Lund Kristoffersen, Drammen), Øyvin (g. m. Tordis Egeland). Det arealet som Frantz Hegg fikk skjøte på i 1889, var på ca. 40 mål. 10 år seinere kjøpte han til ca. 60 mål av Store Valle, i 1906 Klokkerholmen, ca. 50 mål, og omkring 1912 snaut 40 mål av Grette. Endelig kjøpte han i 1925 Nordre Valle, ca. 180 mål, av Anund Meland. Frantz Hegg, som var 17 år da han ble eier av Hegg, tok snart til å dyrke grønnsaker, og da han var 19 år, hadde han kål å selge for første gang. Omkring 1905 la han de første drivbenkene, og i 1914 bygde han det første drivhuset. Siden er viksomheten stadig blitt utvidet, slik at drivhusene, i alt 12, nå dekker 5 mål, mens antallet av drivbenkvinduer er kommet opp i 1500. Den første begynnelsen til kunstig vanning ble gjort i 1920. Det ble anlagt fullstendig vanningsanlegg i 1940. Halvparten av de 360 mål dyrket mark brukes til grønnsaker og rotfrukter. Produksjonen konsentreres om tidlige grønnsaker og vintergrønnsaker. I drivhusene dyrkes tomater, agurker og blomster som begonia og cyclamen, og dessuten drives det fram blomsterløk i vintermånedene. Bedriften sysselsetter 25 arbeidere og funksjonærer.
Fra 1943 har bedriften vært drevet som interessentskap av Frantz Hegg og de to eldste sønnene, Gunnar og Thormod Hegg. I 1946 gikk Øyvind Hegg inn i interessentskapet. Frantz Heggs eldste datter, Astrid Backe, bestyrer interessentskapets forretning i Drammen.
