HAVERSTAD
Haverstad ligger oppe på høydedraget øst for Ringeriksveien, 160 meter over havet. Lendet er hellende, og grunnen består av leirmold.
Gården grenser i sør mot Båhus og Overn, i vest mot Overnsutenga, i nord mot Tranby og i øst mot Tranbys skog.
Gårdsnavnet er sammensatt av mannsnavnet Hafr eller tilnavnet Hafri og staðir - bosted, gård. Haverstad ble ryddet i vikingtida.
I 1809 kom gården under Skjeggerud, og i 1835 ble den skyldsatt fra som eget bruk, senere bnr. 2, med skyld 6 2/3 lp. Den gamle skylda hadde vært 10 lp.
Gamle hus. Stuebygningen ble satt opp i begynnelsen av 1890-åra.
Areal og husdyrhold i dag. Haverstad, gnr. 122, bnr. 2 + gnr. 137, bnr. 4: 100 mål dyrket mark, derav 25 mål beite, 43 mål eng, 15 mål åker og resten kålrot, poteter og jordbær. 38 mål skog. 12 kuer, 4 ungdyr, 3 griser og 50 høner.
Folketall.
Bondefolk |
Tjen.folk |
|
1801 |
1 |
1 |
1865: Brukt under Gjellebekk.
Matrikkelgården Haverstad.
Haverstad var halvgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 8 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 10 lp. tunge. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 10 tn. havre og 5/16 tn. hvete, og 1690 av 10 tn. havre, 1 7/8 tn. blandkorn og 5/8 tn. hvete. 1723: Matr. nr. 139. Leir- og myrlendt jord. 1739: Ingen skog. 1803: Ingen skog. Denne gård er ytterlig misbrukt. 1838: Under Skjeggerud, nytt matr. nr. 126; ny skyld for Haverstad 1 daler 1 ort 12 skil. 1865: 102 mål åker og dyrket eng på vesentlig skrånet mark med god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men dårlig og utilstrekkelig. Tålelig atkomst, dels lette, dels tålelige driftsvilkår og gården er godt dyrket.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
Hester |
Kuer |
og |
ungdyr |
Sauer |
Utsæd |
Avling |
|
tn. |
tn. |
||||||
1661 |
1 |
3 |
2 |
2 |
4 |
20 |
|
1723 |
1 |
4 |
2 |
5 |
15 |
||
1803 |
1 |
4 |
4 |
16 |
|||
1820 |
Se Skjeggerud |
||||||
1865 |
2 |
6 |
3 ½ |
33 |
Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 130 skpd.
Om husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865 - se Gjellebekk, gnr. 121.
Eiere.
I 1617 rådde Hans Overn for bygsla, og han føres opp som eier av hele gården fra 1624. Fra senest 1653 eide Ole Håkensen Auvi 6 lp., og av dette hadde han fått 2 lp. i pant av Hans Overns datter Karen. Even Hansen Overn pantsatte 4 lp. til Hans Larsen, og innen 1664 gikk denne parten i arv til datteren Ingeborg Hansdtr., som var gift med Hans Hansen Arctander. De 4 lp. ble omkring 1702 innløst av Ole Håkensen Auvis sønn Peder Olsen, som dermed ble eneeier.
Brukere.
Peder nevnes mellom 1593 og 1604. I) Halvor nevnes fra 1612 til 1614. Så overtok trolig II) Harald, br. senest 1617-1642. Fra ca. 1636 hadde han medbrukeren III) Christen, nevnt som bruker til 1651. Så ble halvparten av gården brukt i 2-3 år av IVa) Hans Larsen, som senere ble eier av 4 lp. (se ovenfor). Resten ble brukt av IVb) Ole Håkensen Auvi (se der), som eide 6 lp. Senere drev Ole hele gården som underbruk under Auvi. I 1664 ble han stevnet for retten for ulovlig bruk av 4 lp. i Haverstad. Saksøker var Hans Hansen Arctander, og han hevdet at Ole ikke hadde svart landskyld av de 4 lp. de siste par åra.
Arctander innrømmet at bonden på Auvi hadde ført landskylda til hans hus, men at han hadde nektet å ta imot. Saksøkeren hadde tatt imot landskyld til å begynne med, da han ikke visste at det fulgte bygselrett med parten. Ole, som hadde tilforpantet seg 2 lp. i tillegg til de 4 lp. han eide fra først av, hevdet at han hadde bygselretten til hele Haverstad. Men retten var ikke enig i denne påstand, og det ble påpekt at loven ikke tillot noen å tilforhandle seg småparter «at forkleine en annen sin bygsel i fra dermed». Retten fant det også vanskelig å støtte saksøkerens påstand om ulovlig bruk, da det ikke fantes noen grenser mellom avpartene. Den mente at ettersom Ole hadde brukt Hans Hansens part i 3 år uten tillatelse, burde den sistnevnte få bruke 4 lp. av Oles del like lenge. Deretter burde gården deles mellom partshaverne, som så skulle stå fritt når det gjaldt å bestemme hvordan partene skulle brukes. Ole Håkensen ble pålagt å betale saksomkostningene. Ifølge manntallet av 1665 var gården da bygslet bort til Va) Daniel Håversen, f. ca. 1640, og Vb) Halvor Eriksen, f. ca. 1640. Den sistnevnte føres opp som bruker også i 1666. Fra senest 1669 het leilendingen VI) Jon, og han nevnes som bruker til 1680. Så overtok VII) Torbjørn, d. 1698. Hans kone døde i 1683. I 1694 fikk han bygselkontrakt på 6 lp. Deretter ble gården tatt i bruk av Ole Håkensens sønn VIII) Peder Olsen Auvi (se der), som eide 6 lp., og som omkring 1702 innløste resten av gården. I 1705 utstedte friherre Gyldencrone skjøte på fôring og leidang i Haverstad til Amund Eriksen Gilhus. Fra omkring 1715 ble gården brukt av IX) Torbjørn, d. 1718, og etter hans død ble den en tid drevet av enka. I 1720 solgte Peder Olsen Auvi 6 lp. til oberstløytnant Erasmus Olsen Strømsøe, og han føres i 1723 opp som eneeier. Gården ble senest i 1722 tatt i bruk av den forrige leilendingens sønn (?) X) Mikkel Torbjørnsen, f. 1685, nevnt til 1730. Barn: Anne, Marte. Innen 1753 overtok oberstløytnant Strømsøes svigersønn, XI) sersjant Jacob Moss, g. m. Ingeborg Erasmusdtr. Strømsøe. De hadde ingen barn. I åra 1753 til 1755 tok han tre pantelån på henholdsvis 120 dlr., 80 dlr. og 240 dlr. I 1757 kvittet han seg med den gamle gjelda ved å låne 300 dlr. mot pant i gården. Dette lånet økte han med 200 dlr. senere samme året. I 1759 heter det at han var i den ytterste pengenød. Innehaverne av de to pantobligasjonene han hadde utstedt to år tidligere, krevde nå å få pengene tilbake og de truet visstnok med å ta odelsgården fra ham. Moss reddet seg imidlertid ved å låne 500 dlr. av Fredrich Busch ved marmorverket. I 1756 hadde han fått lov av sin kones nevø, kaptein Johan Christian Wibe på Overn, til å flytte et gjerde inn på Overns grunn. Tillatelsen gjaldt bare så lenge Moss eller kona brukte gården. Når en annen overtok, skulle gjerdet flyttes tilbake. Da kona døde, ble gården i 1769 solgt ved auksjon for 500 dlr. til panthaveren XII) Fredrich Busch, d. 1763, g. m. Siren Johannesdtr. Barn: Dorothea Maria (g. m. Ole Christensen Overn), Fredrica (g.m. Andreas Bagge). Ved skiftet etter Busch på Hårberg-eie i 1763-65 var bruttoformuen 5680 dlr. og nettoformuen 5006 dlr. Enka giftet seg annen gang med Ludvig Andreas Stahlbuch (se Skjeggerud). Ovennevnte Ingeborg Erasmusdatters søster, Elen på Hov i Rollag, enke etter kaptein Johan Wibe, fraskrev seg i 1761 all arv og gjeld etter søsteren, som ikke hadde etterlatt seg noen midler. Elen Erasmusdtr. gav imidlertid ikke avkall på odelsretten, og i 1762 ble gården tatt på odel av hennes sønn, XIII) kaptein Johan Christian Wibe (se Overn). Han betalte 500 dlr. I 1764 tok han pantelån på 610 dlr. Enka utstedte i 1768 skjøte for 700 dlr. til XVI) Fingar Aslesen Berg fra Eggedal. Han tok pantelån på 600 dlr. Året etter solgte han for 760 dlr. til XV) bokbinder Johan Fridrich Klem på Bragernes, g.m. Maria, f. ca. 1715, d. 1800. Av barn nevnes Morten. Han tok pantelån på 600 dlr. I 1773 økte han gjelda til 1990 dlr. Klem døde innen 1782. Så ble gården overtatt av sønnen XVI) Morten Klem, f. ca. 1757. I 1802 lånte han en del løsøre av Åke Sandåker, og i lånebrevet anfører Klem at han var en fattig krøpling som ikke hadde noe å ligge eller å sitte på. I 1803 skyldte han skatt til staten og dermed ble gården solgt ved tvangsauksjon for 800 dlr. 6 skil, pluss omkostninger, til XVII) Johannes Hansen Brastad (se Øvre Brastad). Kjøperen tok pantelån på 400 dlr. Klem opplyste i slutten av året 1803 at han ville ta gården igjen på odel. Den nye eieren ville imidlertid ikke gi den fra seg for mindre enn 1000 dlr. Men dette kravet ble avvist, og da skjøtet ble utstedt i 1805, fikk han bare 853 dlr., som var det beløp han hadde betalt. Klem solgte senere samme året for 1600 dlr. til XVIII) Elling Fingarsen, g.m. Barbro Knutsdtr. Barn: Marie. Han overtok den gamle pantobligasjonen på 400 dlr., og i 1808 lot han utstede en 2.-prior. obligasjon på nesten 283 dlr. I 1809 overdro han for 2000 dlr. til XIX) Ingebret Olsen Skjeggerud (se der). Han overtok den gamle pantobligasjonen på 400 dlr., og i 1820 lånte han 500 spd. Ingebret brukte Skjeggerud og Haverstad under ett, men i 1836 ble den sistnevnte gården solgt for 700 spd. til XX) Ingebret Evensen Lyngås (se der). I 1838 solgte han videre for 875 spd. til XXI) Anders Pedersen Auvi (se der), som i 1839 utstedte skjøte for 1000 spd. til XXII) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne. No. Sørsdal). Enka Larine Jensdtr. giftet seg i 1845 med XXIII) Tollef Larsen Mørk (se Ytre Mørk), som i 1846 tok pantelån på 250 spd. Året etter solgte han for 1200 spd. til XXIV) Andreas Hansen Gjellebekk (se der), som tok 2.-prior. pantelån på 800 spd. hos selgeren. Han lånte 600 spd. i 1855 og 800 spd. i 1863. I 1891 utstedte enka og barna skjøte til XXV) Anders Andreassen Rype, f. 1856, d. 1921, g. m. Gina Mathilde Susanne Olsdtr. Sørsdal, f. 1861, d. 1927. Barn: Alf. Han kjøpte i 1904 et skogstykke av Ne. No. Sørsdal (bnr. 4). I 1928 overtok sønnen XXVI) Alf Haverstad, f. 1896, g. m. Ingeborg Ovenstad, f. 1896. Barn: Arne, Gerd, Marianne, Einar, Helge, Knut, Astrid. I 1954 overtok sønnen XXVII) Arne Haverstad, f. 1923, g. m. Ingeborg Hønsvald, f. 1929 i Andebu. Barn: Anders, Helga, Rolf.