Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 130 skpd.
Om husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865 -
se Gjellebekk, gnr. 121.
Eiere.
I 1617 rådde Hans Overn for bygsla, og han føres opp som eier av hele
gården fra 1624. Fra senest 1653 eide Ole Håkensen Auvi 6 lp., og av dette
hadde han fått 2 lp. i pant av Hans Overns datter Karen. Even Hansen Overn
pantsatte 4 lp. til Hans Larsen, og innen 1664 gikk denne parten i arv til
datteren Ingeborg Hansdtr., som var gift med Hans Hansen Arctander. De 4 lp.
ble omkring 1702 innløst av Ole Håkensen Auvis sønn Peder Olsen, som
dermed ble eneeier.
Brukere.
Peder nevnes mellom 1593 og 1604. I) Halvor nevnes fra 1612 til 1614. Så
overtok trolig II) Harald, br. senest 1617-1642. Fra ca. 1636 hadde han
medbrukeren III) Christen, nevnt som bruker til 1651. Så ble halvparten av
gården brukt i 2-3 år av IVa) Hans Larsen, som senere ble eier av 4 lp.
(se ovenfor). Resten ble brukt av IVb) Ole Håkensen Auvi (se der), som eide
6 lp. Senere drev Ole hele gården som underbruk under Auvi. I 1664 ble han
stevnet for retten for ulovlig bruk av 4 lp. i Haverstad. Saksøker var Hans
Hansen Arctander, og han hevdet at Ole ikke hadde svart landskyld av de 4
lp. de siste par åra.
Arctander innrømmet at bonden på Auvi hadde ført landskylda til hans
hus, men at han hadde nektet å ta imot. Saksøkeren hadde tatt imot
landskyld til å begynne med, da han ikke visste at det fulgte bygselrett
med parten. Ole, som hadde tilforpantet seg 2 lp. i tillegg til de 4 lp. han
eide fra først av, hevdet at han hadde bygselretten til hele Haverstad. Men
retten var ikke enig i denne påstand, og det ble påpekt at loven ikke
tillot noen å tilforhandle seg småparter «at forkleine en annen sin
bygsel i fra dermed». Retten fant det også vanskelig å støtte
saksøkerens påstand om ulovlig bruk, da det ikke fantes noen grenser
mellom avpartene. Den mente at ettersom Ole hadde brukt Hans Hansens part i
3 år uten tillatelse, burde den sistnevnte få bruke 4 lp. av Oles del like
lenge. Deretter burde gården deles mellom partshaverne, som så skulle stå
fritt når det gjaldt å bestemme hvordan partene skulle brukes. Ole
Håkensen ble pålagt å betale saksomkostningene. Ifølge manntallet av
1665 var gården da bygslet bort til Va) Daniel Håversen, f. ca. 1640, og
Vb) Halvor Eriksen, f. ca. 1640. Den sistnevnte føres opp som bruker også
i 1666. Fra senest 1669 het leilendingen VI) Jon, og han nevnes som bruker
til 1680. Så overtok VII) Torbjørn, d. 1698. Hans kone døde i 1683. I
1694 fikk han bygselkontrakt på 6 lp. Deretter ble gården tatt i bruk av
Ole Håkensens sønn VIII) Peder Olsen Auvi (se der), som eide 6 lp., og som
omkring 1702 innløste resten av gården. I 1705 utstedte friherre
Gyldencrone skjøte på fôring og leidang i Haverstad til Amund Eriksen
Gilhus. Fra omkring 1715 ble gården brukt av IX) Torbjørn, d. 1718, og
etter hans død ble den en tid drevet av enka. I 1720 solgte Peder Olsen
Auvi 6 lp. til oberstløytnant Erasmus Olsen Strømsøe, og han føres i
1723 opp som eneeier. Gården ble senest i 1722 tatt i bruk av den forrige
leilendingens sønn (?) X) Mikkel Torbjørnsen, f. 1685, nevnt til 1730.
Barn: Anne, Marte. Innen 1753 overtok oberstløytnant Strømsøes
svigersønn, XI) sersjant Jacob Moss, g. m. Ingeborg Erasmusdtr. Strømsøe.
De hadde ingen barn. I åra 1753 til 1755 tok han tre pantelån på
henholdsvis 120 dlr., 80 dlr. og 240 dlr. I 1757 kvittet han seg med den
gamle gjelda ved å låne 300 dlr. mot pant i gården. Dette lånet økte
han med 200 dlr. senere samme året. I 1759 heter det at han var i den
ytterste pengenød. Innehaverne av de to pantobligasjonene han hadde utstedt
to år tidligere, krevde nå å få pengene tilbake og de truet visstnok med
å ta odelsgården fra ham. Moss reddet seg imidlertid ved å låne 500 dlr.
av Fredrich Busch ved marmorverket. I 1756 hadde han fått lov av sin kones
nevø, kaptein Johan Christian Wibe på Overn, til å flytte et gjerde inn
på Overns grunn. Tillatelsen gjaldt bare så lenge Moss eller kona brukte
gården. Når en annen overtok, skulle gjerdet flyttes tilbake. Da kona
døde, ble gården i 1769 solgt ved auksjon for 500 dlr. til panthaveren
XII) Fredrich Busch, d. 1763, g. m. Siren Johannesdtr. Barn: Dorothea Maria
(g. m. Ole Christensen Overn), Fredrica (g.m. Andreas Bagge). Ved skiftet
etter Busch på Hårberg-eie i 1763-65 var bruttoformuen 5680 dlr. og
nettoformuen 5006 dlr. Enka giftet seg annen gang med Ludvig Andreas
Stahlbuch (se Skjeggerud). Ovennevnte Ingeborg Erasmusdatters søster, Elen
på Hov i Rollag, enke etter kaptein Johan Wibe, fraskrev seg i 1761 all arv
og gjeld etter søsteren, som ikke hadde etterlatt seg noen midler. Elen
Erasmusdtr. gav imidlertid ikke avkall på odelsretten, og i 1762 ble
gården tatt på odel av hennes sønn, XIII) kaptein Johan Christian Wibe
(se Overn). Han betalte 500 dlr. I 1764 tok han pantelån på 610 dlr. Enka
utstedte i 1768 skjøte for 700 dlr. til XVI) Fingar Aslesen Berg fra
Eggedal. Han tok pantelån på 600 dlr. Året etter solgte han for 760 dlr.
til XV) bokbinder Johan Fridrich Klem på Bragernes, g.m. Maria, f. ca.
1715, d. 1800. Av barn nevnes Morten. Han tok pantelån på 600 dlr. I 1773
økte han gjelda til 1990 dlr. Klem døde innen 1782. Så ble gården
overtatt av sønnen XVI) Morten Klem, f. ca. 1757. I 1802 lånte han en del
løsøre av Åke Sandåker, og i lånebrevet anfører Klem at han var en
fattig krøpling som ikke hadde noe å ligge eller å sitte på. I 1803
skyldte han skatt til staten og dermed ble gården solgt ved tvangsauksjon
for 800 dlr. 6 skil, pluss omkostninger, til XVII) Johannes Hansen Brastad
(se Øvre Brastad). Kjøperen tok pantelån på 400 dlr. Klem opplyste i
slutten av året 1803 at han ville ta gården igjen på odel. Den nye eieren
ville imidlertid ikke gi den fra seg for mindre enn 1000 dlr. Men dette
kravet ble avvist, og da skjøtet ble utstedt i 1805, fikk han bare 853 dlr.,
som var det beløp han hadde betalt. Klem solgte senere samme året for 1600
dlr. til XVIII) Elling Fingarsen, g.m. Barbro Knutsdtr. Barn: Marie. Han
overtok den gamle pantobligasjonen på 400 dlr., og i 1808 lot han utstede
en 2.-prior. obligasjon på nesten 283 dlr. I 1809 overdro han for 2000 dlr.
til XIX) Ingebret Olsen Skjeggerud (se der). Han overtok den gamle
pantobligasjonen på 400 dlr., og i 1820 lånte han 500 spd. Ingebret brukte
Skjeggerud og Haverstad under ett, men i 1836 ble den sistnevnte gården
solgt for 700 spd. til XX) Ingebret Evensen Lyngås (se der). I 1838 solgte
han videre for 875 spd. til XXI) Anders Pedersen Auvi (se der), som i 1839
utstedte skjøte for 1000 spd. til XXII) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne.
No. Sørsdal). Enka Larine Jensdtr. giftet seg i 1845 med XXIII) Tollef
Larsen Mørk (se Ytre Mørk), som i 1846 tok pantelån på 250 spd. Året
etter solgte han for 1200 spd. til XXIV) Andreas Hansen Gjellebekk (se der),
som tok 2.-prior. pantelån på 800 spd. hos selgeren. Han lånte 600 spd. i
1855 og 800 spd. i 1863. I 1891 utstedte enka og barna skjøte til XXV)
Anders Andreassen Rype, f. 1856, d. 1921, g. m. Gina Mathilde Susanne Olsdtr.
Sørsdal, f. 1861, d. 1927. Barn: Alf. Han kjøpte i 1904 et skogstykke av
Ne. No. Sørsdal (bnr. 4). I 1928 overtok sønnen XXVI) Alf Haverstad, f.
1896, g. m. Ingeborg Ovenstad, f. 1896. Barn: Arne, Gerd, Marianne, Einar,
Helge, Knut, Astrid. I 1954 overtok sønnen XXVII) Arne Haverstad, f. 1923,
g. m. Ingeborg Hønsvald, f. 1929 i Andebu. Barn: Anders, Helga, Rolf.
Gårdsregister
Innhold
