HAUGERUD

Gårdsregister

Innhold

Haugerud ligger vel 120 meter over havet i delvis bakket lende på leirgrunn, ¾ km. nordafor Frogner kirke. Navnet er dannet av flt. av gno. haugr = haug, og ruð= rydning. Grensene i øst mot Katterud, Jaren og Saue følger stort sett havnehager og skrenter; i sør grenser gården mot Saue og Eik langs et bekkefar, og i vest og nord mot Gåserud.

Haugerud ble ryddet i kristen tid og var delt i tida fra ca. 1670 til 1759. I 1791 ble gården varig delt i bruk I (nå bnr. 1) og bruk II (nå bnr. 4). Jordstykket Enga ble skilt ut 1760, men ble lagt til bruk I i 1802. Lund ble skilt ut 1762 ved grensen mot Saue; halvparten av bruket ble lagt til gården igjen 1770. Jordstykket Flittig og den ene fossen som ble skilt fra Stein 1765-66, og seinere fikk skyld 1 1/8 lp., lå for det meste under Haugerud seinere, og ble i 1820 matrikulert sammen med Haugerud, men 19 /10 1842 ble det skyldsatt fra bruk I med skyld 2 ort 10 skil. og med navnet Dalen, (seinere bnr. 2 og 3 av Haugerud). I 1795 ble bruk II delt; den ene halvparten var eget bruk til det i 1812 ble lagt til bruk I. Den andre halvparten kom straks under bruk I, som dermed skyldte 15 lp. Men denne skylda ble delt igjen 1798, og bruk II utgjorde da 7 ½ lp. Fra bruk I ble 2 ½ lp. skilt ut i 1800, men lagt til bruk I igjen 1827. En part på i alt 1 lp. ble 14/12 1805 skilt ut fra tre av brukene og lagt til bruk I i 1810. 4 ½ lp. av Kvakstad lå fra 1819 under Haugerud og ble matrikulert sammen med denne gården i 1820. 1 1832 og 1839 ble alt dette skilt ut igjen (bnr. 5), og har seinere ligget under Helgerud. Det var 6 bruksnr. her i 1888 og i 1904, og i 1952 var det 8.

Gården hadde i gamle dager seter med navnet Knutesetra oppe pa Rødfjeldsåsen sørvest for Eriksrudtjern. Den var sikkert anlagt av Knut Olsen i et skogstykke som han hadde kjøpt fra Nord-Eik ca. 1780. Den er nedlag for lang tid tilbake, og det fins nå knapt spor etter den. Setra lå omtrent der hytta til Ole Foss ligger.

Skog hørte det ikke til gården fra gammelt av, men som nevnt ble det ca. 1780 kjøpt til et skogstykke fra Nord-Eik, og det har seinere ligget til gården. Halvparten av Nord-Eiks seterskog ble lagt under Haugerud ca. 1830.

Husmannsplassen Midten var tatt opp 1763, men i 1791 lå den igjen under gården, og ble sikkert ikke brukt som plass seinere. Husdyrhold og areal i dag. Gnr. 47, bnr. 1: 1 hest, 14 kuer, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. 103 mål dyrket mark og dessuten 15 mål kulturbeite og 30 mål annen havnegang på innmark, i alt 148 mål. 5-6 mål frukthage med ca. 200 trær, 3 mål jordbær, 30 mål åker, 60 mål eng, 5 mål poteter, 8 mål rotfrukter. 100 mål skog. Gnr. 47, bnr. 4: 2 hester, 6-7 kuer, 10 griser, 70 mål dyrket mark og litt havn. 3 mål frukthage, 3-4 mål jordbær, ellers vanlig gårdsbruk. Vel 100 mål skog. Gnr. 47, bnr. 6, Lund; gnr. 49, bnr. 14, Haugen: 1 hest, 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 15-20 høns. 35 mål dyrket mark, derav 10 mål kulturbeite, 1,5 mål frukthage med 20 trær. 4 mål åker, 2 mål poteter, resten eng.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

1

3

 
 

Bondefolk

Småbr.folk

Tj.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

16

8

2

  

2

1865

4

7

  

4

1

 

 

Matrikkelgården Haugerud. - Gnr. 47.

Haugerud var fullgård 1593 og seinere, men var sikkert halvgård i gammelnorsk tid, da boltallet var 8 øyresbol. Skyld 1647.og seinere 1 skpd. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 8 kuer, 3 kviger, 8 sauer og 3 svin. 1661: Skog til brensel. Tiende 1666 av 5 settinger rug, 5 settinger kveite, 2 ½ tn. blandkorn, 27 ½ tn. havre og 40 brugder lin, og 1690 av 5/8 tn. hveite, 1 ¼ tn. blandkorn og 30 tn. havre. 1723: Matr.nr. 34. Jordart - leire. 1739: Ingen skog. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1803: Skog til gjerdefang. En foss «på 2 måneder». 1838: Nytt matr.nr. 49, ny skyld 4 daler 4 ørt 8 skil. 1865: 268 mål åker og dyrket eng på vesentlig bakket mark med god jord, derav 130 mål på det seinere bnr. l, 51 mål på bnr. 4 og 27 mål på bnr. 6, Lund. Måtelig atkomst. Gården er måtelig lettbrukt og godt dyrket. Bekvem havnegang, dels utlagt av dyrket mark.

Offisielle oppgaver over husdyrhol, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

2

4

7 ¼

25

1723

1 ½

  

6

  

6

9 ½

28 ¾

1760

2

  

4

  

4

6 ½

19 ½

1803

4

  

12

  

20

17 ½

79

1820

3

  

7

  

10

8 ¼

33

1865

2

  

15

  

12

10 1/16

77 ½

 

Høyavling

1723

12

lass

1760

20

lass

1865

261

skpd.

 

Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1

7

4

½

3/8

1

4

1/8

5

Bnr. 2

  

1

3

    

¼

    

1

Bnr. 3

En foss

                

Bnr. 4

1

3

  

¼

¼

½

½

  

2

Bnr. 5

  

3

2

  

1/16

½

1 ¼

  

5

Bnr. 6, Lund

  

1

3

1/8

  

1/8

¼

  

2

 

 

Eiere.

Nonneseter kloster eidde omkring 1400 hele gården, 8 øyresbol. Ved reformasjonen kom godset under kronen, og i 1647 var det forlenet til kansleren Jens Bjelke, som makeskiftet godset til Hannibal Sehested. Gården kom som det øvrige Sehested-godset under kronen igjen i 1651, ble overlatt til handelshuset Marselius i 1658, og i 1687 ble det solgt til brukerne, som begge hette Lars Olsen.

 

Brukere.

Lars nevnes 1528. I) Elling, br. seinest 1593-1628. II) Ola Ingebretsen, f. ca. 1595, br. seinest 1629-1666. Han brukte ei tid sammen gned II b) Kristoffer Svensen Sørsdal, som nevnes her i tida 1633-1645. Så brukte Ola igjen gården alene. Gården ble visstnok delt omkring 1670.

 

BRUK I

ble i slutten av 1660-åra overtatt av Ola Ingebretsens sønn (?) 1) Lars Olsen, f. ca. 1624, d. 1694, g. m. Kirsten Simensdtr., d. 1714. Barn: Simen (til Stoppen), Ola, Karen (se Myre), Ingeborg (g. m. Nils Jensen Ulven), Anne (g. m Ingebret Nilsen Berskog), Marte (g. m. Ola Rasmussen Valle), Pernille. Det er mulig at Lars ei tid brukte sammen med forrige bruker, og kanskje satt han,noen få år med hele gården. I 1687 kjøpte han gården av bygsla. Først i 1708 var det skifte etter ham. Bruttoformuen var da 177 dlr. og nettoformuen 109 dlr. I tillegg til det kom gården som ikke ble taksert. Besetningen besto av 2 hester, 12 storfe, 2 sauer, 6 griser. Av,sølv nevnes 4 skjeer til 4 ¾ dlr. Da enka døde, ble gården overtatt av sønnen 2) Ola Larsen, f. 1672, d. 1717, g. m. Helga Kristensdtr. Enka giftet seg seinest 1719 med 3) Sebjørn Ingebretsen, som snart flyttet til Egge (se der) og overlat gården her til 4) Jens Rasmussen Berfløt (se der). Jens fikk skjøte på alle arvepartene etter Lars Olsen 1734. Han brukte lenge både denne gården og Berfløt. I 1753 solgte han for 225 dlr. til 5) Per Jensen Renskog (seinere kalt Eriksrud), som pantsatte gården for 200 dlr., og i 1756 solgte for 350 dlr. til 6) Jon Toresen. Han tok pantelån på 99 dlr., og solgte i 1759 for 390 dlr. til Kristian Persen, som også eidde bruk II.

 

BRUK II

ble omkring 1670 bygslet av 1) Lars Olsen, d. 1708, g. m. Anne Persdtr. visstnok fra Saue. Barn: Abelone (g. m. Gunner Tronsen Egge), Ambjørg (g. m. Harald Persen Sørum fra Hole, se Hafskjold). Lars kjøpte gården av bygsla 1687. Ved skiftet 1708 var bruttoformuen 271 dlr. og nettoformuen 229 dlr. I tillegg til dette kom jordegodset, ½ skpd. i Haugerud, ½ skpd. i Saue og 5 lp. i Justad. Dessuten hadde Abelone alt som medgift fått ½ skpd. salt 2 ½ lp. mel i Egge. Besetningen besto av 2 hester, 6 storfe, 4 sauer, 2 griser. Arvingene bygslet bort gården til 2) Kristen Larsen fra Kvakstad, f. ca. 1672, d. 1726, g. m. Marte Mortensdtr. Eik. Barn: Lars, Martine. Ved skiftet 1726 var bruttoformuen 128 dlr. og nettoformuen 92 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 7 storfe, 6 sauer og 2 griser. Boksamlingen hans var noe utenom det vanlige: En huspostille, Christian Bangs «8te Thome opeium Catechiti Corum», «Hør danske Mand», «Guds Børns Fornøjelse»,, «Den Trojanske Krig med en deel viser indbunden», «en bog om de 7 vise Mestere med en deel andre historier», «Tidsfordrif», «Catechistiske Spørsmål», «Dott. Fauste Historie», «en bog med adskillige bibelske viser», «Christens Tancke tøjle», «Siungende Tiidsfordriv», «Forklaring over Huustafler». Enka fortsatte trolig å bruke gården inntil Lars Olsens arvinger i 1749 solgte til Ambjørg Larsdtr.'s svigersønn 3) Lars Jonsen Opsal, f. 1725, g. m. Siri Haraldsdtr. Hafskjold. Han tok pantelån på 98 dlr. Lars flyttet til Korsrud etter at han i 1756 hadde solgt gården her for 400 dlr. til 4) Kristian Persen, g. m. Siri Persdtr. Barn: Bente, Kari. Han tok pantelån på 300 dlr. I 1759 kjøpte han også bruk I, og dermed var

 

HAUGERUD PÅ NY SAMLET

Kristian flyttet i 1759 til Vardal og solgte gården her for 700 dlr. til III) Ola Jakobsen Haskoll (opprinnelig fra Toten), g. m. Ingeborg Eriksdtr. Barn: Erik, Johannes, Hans. Ola tok pantelån på 500 dlr. Han solgte i 1760 fra jordstykket Enga til Eilert Knutsen for 99 dlr., og to år seinere solgte han fra Lund. I 1763 overdro han resten av gården for 560 dlr. til IV) Knut Olsen fra Svarverstolen i Modum, f. ca. 1700, d. 1787, g. m. Kirsti Gulliksdtr., f. ca. 1706, d. 1779. Barn: Ola, Erik, Halvor, Gullik, Gulbrand, Even, Karen (g. m. Steingrim Gunnersen Flittig på Stein). Knut forlangte åbotstakst ved overtakelsen. Stuebygningen som var meget gammel, var 6-laftet og hadde stue med skorstein og kåve med ildsted. Videre fantes det en 4-laftet stue med kakkelovn, et gammelt bryggerhus, en gammel kornbu med to rom, loft ovenpå og sval rundt loftet, spontekt fjøs med 14 båser, låve med lade og stall, bastu og saue- og svinehus. På plassen Midten var det lade og låve. Gjerdene var dårlige. Knut hadde tatt opp grøft i det vestre jordet og i hestehagen hadde han ryddet et stykke som han ville rothogge og legge ut til åker. Åboten ble taksert til i alt 121 dlr. Knut kjøpte i 1765 og 1766 jordstykket Flittig og den øverste fossen unna Stein (se der) og dette lå seinere for det meste under Haugerud. Halve gården ble i 1769 tatt på odel av Lars Larsen Eik, sønn av Lars Haraldsen Eik. Prisen var 280 dlr. Men Lars forpaktet parten til Knut for 27 dlr. årlig, og overdro den til ham igjen for 520 dlr. i 1774. Knut måtte nå pantsette gården for hele den summen. Omkring 1780 fikk han kjøpt et skogstykke fra Nord-Eik. Prokurator Fieldberg omtalte i 1779 Knut som en bekjent trettekjær mann« som man kan tro til noe av hvert». Han nevnte at han var «en halling av geburt». I 1780 holdt Knut samfrendeskifte med sine barn og forpaktet etter det halve gården til sønnen Ola for en årlig avgift på 28 dlr. Da Knut døde, ble gården solgt på auksjon for 720 dlr. til V) Anders Knutsen Saue. Ola Knutsen tok halve gården på odel i 1791, og så ble da gården igjen delt.

 

BRUK I (bnr. 1)

ble i overensstemmelse med dom av 30/8 1790 året etter tilskjøtet 7) Ola Knutsen, f. ca. 1730, d. 1804, g. m. Olaug Gunbjørnsdtr., f. ca. 1745. Barn: Gunner, Kirsti (se nedafor) Mari, Ingeborg (g. m. Pål Andersen, Eik-eie), Anne (g. m. Hans Eikhagen). Kjøpesummen var 420 dlr., og Ola tok straks pantelån på 290 dlr; det vokste til 400 dlr. i 1792. Kort etter solgte han for 650 dlr. til svigersønnen 8) Iver Nilsen Fure, Modum, f. ca. 1759, g. m. Kirsti Olsdtr., f. ca. 1765. Barn: Gunhild, Marte. Iver tok straks pantelån på 190 dlr. I 1795 fikk han skjøte også på halvparten av bruk II, 5 lp., for 320 dlr. Halvparten av de 15 lp. som han da eidde, makeskiftet han i 1798 mot Kvakstad. Resten overdro han s. å. for 791 dlr. til 9) Jakob Jonsen. Han solgte to år seinere 2 ½ lp. til Erik Andersen som brukte parten under Eik. Resten overdro Jakob samtidig til Knut Olsens dattersønn 10) Reier Steingrimsen, f. ca. 1769, d. 1841, g. m. Åse Trulsdtr, V. Linnes, f. 1772, d. 1831. Barn: Gunhild (g. m. Ola Persen Stein), Kari (g. m. Torger Ellefsen Satte), Stine (g. m. Kristoffer Persen Helgerud), Kirstine (se nedafor). Reier hadde i 1796 overtatt Flittig med møllebruket nedafor Stein, 11/8 lp. av Stein, etter faren Steingrim Gunnersen. Han tok i 1801 pantelån på 200 dlr. Året etter kjøpte han det uskyldsatte jordstykke Enga, som var blitt frasolgt 1.760. I 1810 fikk Reier auksjonsskjøte på 1 lp., som i 1805 var blitt utskilt fra tre av brukene her, bl. a. med 1/3 lp. fra Reiers bruk, slik at et livøre som hvilte på brukene var blitt opphevet. I 1812 fikk Reier skjøte av Tosten Helgesen Eik på den halvparten av bruk II som var blitt fraskilt i 1795. Og endelig kjøpte Reier i 1827 igjen den parten som Jakob Jonsen solgte fra i 1800, og et par år etter kjøpte han halvparten av Nord-Eiks seterskog. Arvingene solgte i 1842 fra Dalen, det som før ble kalt Flittig, til Hans Hansen Narverud for 450 spd., og utstedte i 1845 skjøte på resten for 1700 spd. til medarvingen, Reiers svigersønn 11) Kristen Andersen Nordby, f. 1814, g. m. Kirstine Reiersdtr., f. 1812. Barn: Anne (g. m. Amund Egge), Karen (g. m. Pål Johannesen Jaren), Åse Regine (g. m. Stener Stenersen, Drammen), Gabriel, Martin. I 1877 overdro Kristen til sønnen 12) Gabriel Kristensen, f. 1850, g. m. Helene Svendsdtr. Saue, f. 1844 i Tranby. Barn: Kristen, Kristine Alette, Sigurd, Anna, Anders, Gabriel flyttet til Sem og solgte i 1892 for 20.000 kr. til 13) Lars Bottolfsen, som i 1897 overdro for 21.800 kr. til 14) Jakob Olsen Bøe. Han la inn vann her i 1897. I 1903 lot han gården gå videre for 22.000 kr. til 15) Fingar Aasland, f. 1874 i Eggedal, d. 1931, g. m. Marie Ler, f. 1856 i Krødsherad, d. 1940. Barn: Åse, Knut, Truls, Kristi, Gotfred, Kolbjørn, Marie, Karoline, Elise, Bergljot, Oskar, Olav. Aasland satte opp hovedbygning i 1905 og la inn elektrisk lys i 1914. I 1918 tok de livøre hos sønnen 16) Kolbjørn Aasland, f. 1886, g. m. Marie Hoen, f. 1893 i Askim. Barn: Fredrik, Harald. Aasland bygde uthus i 1920. De brukergården nå.

 

BRUK II (bnr. 4)

Enka etter Anders Knutsen (se ovafor), Pauline Pålsdtr., måtte i 1795 utstede skjøte på bruket for 480 dlr. til Ola Knutsen, som ved dom 29/10 1894 ble kjent odelsberettiget også til dette bruket. Han delte straks bruket, beholdt den ene halvparten en tid, og overdro straks den andre halvparten til svigersønnen 5) Iver Nilsen (se bruk I), som i 1798 makeskiftet halvparten av de 15 lp. han da hadde mot Kvakstad til 6) Hans Hansen Kvakstad. Men året etter gikk handelen om igjen. - Iver kjøpte i 1805 den andre halvparten av bruk II for 550 dlr., men solgte den igjen i 1810 til Tosten Helgesen Eik, som to år seinere solgte den til eieren av bruk I. I 1819 utstedte Iver skjøte på 7 lp. for 400 spd. til 7) Hans Tostensen Eik, f. 1789, d. 1871, g. m. Johanne Andersdtr. Sax, f. 1785. Barn: Anne Marie, Tosten, Martin. Hans satt fra før med 41/2 lp. i Kvakstad som i 1820 ble matrikulert sammen med Haugerud (seinere bnr. 5). Denne parten overdro Hans i 1832 og 1839 for 490 spd. til Anders Olsen Helgerud, og parten kom seinere til å ligge under Helgerud som resten av Kvakstad. I 1843 overdro Hans for 300 spd. og livøre til sønnen 8) Tosten Hansen, f. 1821, d. 1850, g. m. Kirsti Stensdtr. Katterud, f. ca. 1820. Barn: Helle Johanne. I 1856 ble det utstedt auksjonsskjøte for 532 spd. til 9) Tore Andreassen Ulven (se der), som døde samme året. Enka, Ingeborg Andrea Hansdtr. giftet seg med 10) Halvor Kristiansen, som brukte både Ulven (se der) og Haugerud. I 1868 utstedte han skjøte til stedatteren Helle Johanne Toresdtr., f. 1847, som i 1871 giftet seg med 11) Kristoffer Hansen Hennum, f. 1845. Barn: Tore, Hans, Marte. Kristoffer bygde uthus 1901 og bryggerhus 1911. I 1912 utstedte han skjøte til sønnen 12) Hans Kristoffersen, f. 1877, d. 1949. Han bygde hovedbygning 1933. Da han døde, ble det utstedt skjøte til 13) Thor Windelstad, f. 1885 i Asker, g. m. Signe Bjør, f. 1892 i Oslo. Windelstad er innkjøpssjef i Oslo, og forpakter bort gården.

 

LUND

1) Jørgen Olsen fra Haskoll, f. ca. 1726, d. 1791, fikk i 1762 skjøte på dette jordstykket som grenset mot Saue i øst og ellers mot Haugerud. Kjøpesummen var 160 dlr. kontant og 2 dlr. i årlig avgift. Etter en odelssak i 1769 måtte Jørgen utstede skjøte på halve bruket til Lars Larsen Eik i 1770, og parten ble fra det året igjen brukt under gården. Avgifta var etter det 1 dlr. 1 ort. Jørgen var ringer og graver. Av barn nevnes Anders og Hans (til Eikenga). Hans overlot ved farens død sin arvepart til broren 2) Anders Jørgensen, f. 1758, g. m. Ingeborg Eilertsdtr., f. ca. 1770. Barn: Jørine, Knut, Anne. Anders solgte i 1800 for 252 dlr. til 3) Gunner Andersen, f. ca. 1776, g. m. Guri Olsdtr., f. ca. 1771. Barn: Ingeborg Kristine. Anders kjøpte igjen bruket for 350 dlr. i 1806, men overdro det kort etter for, 550 dlr. til 4) Hans Kristiansen, som i 1809 solgte for 500 dlr. til 5) Fingar Tostensen Viulstad (se der). Han pantsatte bruket for 90 dlr. I 1815 overdro han det for 400 dlr. navneverdi og føderåd til sønnen 6) Lars Fingarsen, f. 1781, d. 1852, g. m. Berte Jonsdtr., f. ca. 1796, d. 1824. Barn: Fredrik, Berte Helene. Ved skiftet etter Berte ble jordeiendommen taksert for 150 spd. uten hus. Husdyrholdet ble satt til 1 ku og 4 sauer, og utsæden til 1 tn. havre, 1 ½ skj. bygg, 1 skj. torekorn og 1 tn. poteter. Stuebygningen, som besto av stue, lite kammer og kjøkken med jernkakkelovn, var bordtekt og ble taksert til 30 spd. Ladebygningen med låve, lade og fjøs ble satt til 20 spd. Løsøretaksten ble 42 spd. og andre tilgodehavender utgjorde 10 spd., slik at bruttoformuen kom opp i 252 spd. Gjelda utgjorde 44 spd. Lars giftet seg så med Guri Sørensdtr. Jaren, f. ca. 1795. Barn: Anne Gurine, Mari. Da Lars døde, overtok svigersønnen 7) Anders Nilsen Valle, f. ca. 1824, g. m. Mari Larsdtr., f. 1831. Barn: Lise Kristine, Nikoline, Andrea, Maren, Gunhild, Martin, Anne Maria. I 1880 solgte Anders til 8) skomaker Hans Olsen, f. 1848 på Haugen, Brastad, g. m. Jeanette Nilsdtr. fra Skoger, f. 1857. Barn: Olaf, Sofie, Harald, Hagbart (alle til Amerika), Jørgen, Einar (til Amerika), Hanna. I 1917 tok de livøre hos sønnen 9) Jørgen Hansen Lund, f. 1888, g. m. Gunda Josefine Hansen Gallestad fra Vestfold, f. 1888. Barn: Helge, Nils, Gudrun, Gerd, Lilly, Hans, Reidar, Solveig.. Lund er malermester. Han driver gårdsbruket som bierverv.

 

Husmenn.

Kristen Arvesen, f. ca. 1605, nevnes 1665. Sønn: Ola. Plassen Midten ble i 1785 og 1787 brukt av Gullik Knutsen, Sønn av Knut Olsen Haugerud. Han var sikkert siste husmannen her.

Gårdsregister

Innhold