HASLUM

Gårdsregister

Innhold

Haslum ligger øst for Lierelva ved bekken fra Damtjernet. Lendet er noe bakket, og høyden over havet er 40-50 meter. Gården grenser i vest mot Ila, i nord mot Foss, i øst mot Stokke og i sør mot Brastad. Gårdsnavnet, av gno. Hasleimr, er dannet av Hasla, som kan ha vært navnet på bekken her («Hasselbekken») og heitur m - bosted, heim. Haslum ble ryddet i folkevandringstida og ble ved skyldsetning 29/10 1821 delt i to, seinere bnr. 1 og 2. Bnr. 1 har ligget under Nordre Stokke, bnr. 1, fra 1888. I 1921 ble størstedelen av bnr. 2 skyldsatt som bnr. 3 og lagt under Lier Sykehus.

Folketall. 1760: Menn, 15-50 år, 1 ; gamle, kvinner, barn, 7.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

7

1

  

1865

6

  

1

 

 

Matrikkelgården Haslum. Gnr. 96.

Haslum var halvgård i 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 12-13 øyresbol. Skyld 1647 13 lp. korn 3 kalveskinn. Gården skattet i 1657 av l hest, 5 kuer, 4 kviger, 5 sauer og 4 griser. 1661: Ingen skog. 1666: Tiende av 10 tn. havre, 21/2 tn. blandkorn, ¼ tn. hveite, og 1690 av 71/2 tn. havre og 21/2 tn. blandkorn. Omkring 1690 ble skylda forhøyet til 15 lp. tunge 3 skinn (omregnet 171/2 lp. tunge). 1723: Matr.nr. 98. Skylda foreslått satt ned 21/2 lp. Bekkekvern. 1739: Ingen skog. 1760: Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1838: Nytt matr.nr. 99, ny skyld 1 skylddaler 3 ort 3 skilling. 1865: 102 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med god jord, derav 48 mål på bnr. l og 54 mål på bnr. 2. Tålelig atkomst, lettbrukt og godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

2

3

5 ¼

13

1723

1

  

4

  

4

6 ½

20

1760

2

  

3

  

4

4 ¼

10 ¾

1803

2

  

4

  

4

5

25

1820

1

  

4

  

2

4

16

1865

0

  

8

  

0

2 ½

25

Høyavling 1723 - 12 lass; 1760 - 20 lass; 1865 -96 skpd.

Utsæd ifølge folketellingen 1865.*

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1/8

1/8

1/8

1

0

3

« 2

1/8

1/8

¼

2

1/8

5

* Husdyrhold ikke nevnt.

 

Eiere.

4 øyresbol var visstnok adelsgods inntil 1475, da Hartvik Krummedikke opplot parten for Knut Andersen Stokke. Knut ervervet før 1499 ytterligere 4 øyresbol. Eierforholdet for dette godset kan ikke følges videre. I 1615 eide Lars Sørum 7 lp. Hans Eriksen hadde i 1626 overtatt disse 7 lp. og eide i alt 10 lp. da, 111/2 lp. i 1637 og 13 lp. i 1641. I 1667 var denne parten pantsatt til Even Evensen Eriksrud, som i 1676 fikk odelsskjøte. Hans sønn Mikkel tok gården i bruk i 1687.

Frogner prestebol eide omkring 1400 ½ øyresbol, og må trolig ha ervervet omkring 11/2 øyresbol til seinere. I hvert fall eide Lier prestebol 3 skinn i 1575 og seinere.

 

Brukere.

Sigurd, br. 1528. Knut, br. 1593-94. Kristoffer, br. 1604. I) Søren, br. seinest 1612-1624. II) Ole, br. 1625-1659. III) Pål Hansen, f.ca. 1635, overtok så bygsla og brukte gården til midten av 1670-åra. I 1666 gikk han løs på Ole Olsen Haskoll med kniv i et bryllup på Haskoll. Pål kom for retten, men det endte med forlik. Gården ble derpå bygslet til IV) Lauge Olsen, d. 1716, som i 1677 giftet seg med Ragne Larsdtr. Av barn nevnes Anders. I 1687 ble gården tatt i bruk av eieren V) Mikkel Evensen Eriksrud, f.ca. 1656, d. 1743, g.m. Barbra Rasmusdtr., f.ca. 1656, d. 1743. Barn: Berte, Henrik (til Eriksrud), Hans, Taran (g.m. Per Pålsen), Ambjørg, Lars, Mari (se nedafor). Gården gikk så til sønnen VI) Hans Mikkelsen, som først var gift med Kirsti Toresdtr., d. 1758. Barn: Mikkel, Tore, Henrik, Malene. Annen gang giftet han seg med Sissel Jonasdtr. - Da de en dag i slutten av januar 1748 skulle fyre opp i nattstua på Haslum, ville ikke pipa trekke. Da de skulle se etter hva grunnen var, fant de en død kvinne som satt fast i pipa. Det ble så åstedssak med sorenskriver og lagrettesmenn. De måtte alle sammen opp på taket av nattstua, og kunne da se kvinnen. Lensmannen hadde brutt ned pipa omtrent 11/2 alen, slik at de kunne se ansiktet på den døde som var blitt sittende fast fordi pipa var traktformet. Tingboka beretter videre: «Det døde menneske var saa haardt nedkommen deri at lender og legeme var nesten i form som skorsteinspiben bleven af den store trengsel hun havde haft, da hun efter all anseende havde villet stræbe at komme derigjennem ovenfra og ned i stuen. Man fandt og at ved det hun har villet nedfare i skorstenen, er skjørterne kommen hende over hovedet, saa at det blotte legeme, særdeles lenderne var trengt meget haardt mod muren paa alle sider. Da man saa havde nedbrut skorstenspiben og faaet hende med taug opdragen paa taget, kunde man se at hun har været et temmelig ungt menneske, med sorte øynebryn og temmelig feed af legning, men meget fattig og elendig kledd. Hafde paa hovedet et gammelt linklæde, paa henderne som var med armene haardt klemt over hovedet, havde hun et par gamle sauskindsvanter, og paa kroppen et meget gammelt kallemanches livstykke med grønne bundings ermer udi saavel som to tynne og meget i tu og fillete rannete skjørter, item røde strømper og gamle sko, alt fattig og slett». Nattstua sto et stykke fra dagligstua, og folkene på gården oppbevarte sine beste klær og eiendeler der. Ingen kjente denne kona, og ingen hadde spurt etter henne, men alle mente at hun hadde tenkt å stjele, og - - «da hun var kommen ned i skorstenspiben og søgt at trenge sig derigjennem ned i stuen, var den bleven alt trangere og trangere, hvorover det var bleven henne en umulighet at komme op igjen, er hun av den sterke kulde som havde været siden jul, samt murens haarde og kolde kraft mot det blotte legeme og luftens skarpe trekk i skorstenen baade over og nedentil, item hendes klæders sammenbultren for hendes hals og mund, da hun ei med hendene kunne naa at fratrekke, i hast bleven død saa at folk ei kunde høre noget til hende særlig om nattetide, da hun ventelig var hidkommen». Retten fant at hun hadde mistet livet mens hun sto i begrep med å utføre en ukristelig handling, og da var det «utilbørlig at hun med andre hederlige folk udi christen jord skulde begraves, men rett at hun bør ved nattmanden uden kirke og kirkegaard paa et bekvemt sted begraves, og hendes boslodd være til kongen forbrutt». - Hans flyttet i 1750 til Eriksrud og overlot gården her til svogeren VII) Jakob Tommesen Skafstad, g.m. Mari Mikkelsdtr. Haslum, f. 1706, d. 1760. Barn: Even (til Nordre Brastad), Ingeborg (g.m. Håken Johannesen). Jakob tok i 1751 pantelån på 80 dlr. Ved skifte etter Mari 1761 var bruttoformuen 361 dlr. og nettoformuen 151 dlr. Gården ble verdsatt til 270 dlr. De hadde 3 hester, 2 kuer, 1 kvige, 3 sauer og 1 gris. Den tidligere brukeren anla odelssak på sønnens vegne, og Jakob måtte i 1768 utstede skjøte for 245 dlr. til VIII) Mikkel Hansen Eriksrud (se der). Han overtok i 1774 odelsgården Eriksrud og overlot gården her til broren IX) Tore Hansen Eriksrud, f. 1748, d. 1785. Han var først gift med Mari Svendsdtr., d. 1783. Barn: Hans, Svend, Kirsti, Christen. Annen gang giftet Tore seg med Mari Larsdtr. Ved skifte etter Tore i 1785 var bruttoformuen 556 dlr. og nettoformuen 233 dlr. Gårdtaksten ble 350 dlr. Mens odelsgutten var mindreårig, ble gården forpaktet til X) Bent Evensen Brastad, som brukte gården under Brastad. I 1794 ble gården overtatt av odelsgutten XI) Hans Toresen, f. 1771, g.m. Ellen Isaksdtr., d. 1814. Barn: Tore, Isak, Magnus. Hans tok i 1797 pantelån på 400 dlr. Han var utkommandert i 1808 og døde på sykehuset i Fredrikstad. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 773 dlr. og nettoformuen 38 dlr. Gårdtaksten var 650 dlr. og pantegjelda 600 dlr. Det var dessuten en del løsgjeld. De hadde 2 hester, 2 kuer og 2 sauer. Enka overlot i 1815 gården til sønnen XII) Tore Hansen, f. 1793, d. 1863, g.m. Elisabeth Paulsdtr., f. 1794. Barn: Hans, Ellen Marie, Paul, Andreas. Gården ble så delt. Den ene halvparten,

 

bnr. 1

beholdt Tore Hansen inntil 1825, da han solgte for 680 spd. til 1) Johan Svendsen Enger, f.ca. 1797, d. 1828, g.m. Anne Margrete Hansdtr. Barn: Svend, Hans. I 1830 ble det utstedt auksjonsskjøte for 650 spd. til 2 a) Simon Svendsen og 2 b) Anders Svendsen. Anders fikk i 1845 skjøte også på Simons del for 500 spd. Han forpaktet i 1881 bruket til 3) Edvard og Sigvard Svendsen. I 1888 solgte han til Kristian og Johan Andersen Stokke, og dermed ble bruket lagt under Stokke, gnr. 97, bnr. 1. Kristian Stokke overdro i 1917 dette bruket til sønnen 4) Reinhart Stokke, ug. I 1930 ble det utstedt skjøte til broren 5) Martin Stokke, g.m. Anna Engen. Barn: Arne, Birger (på Søndre Stokke), Dagny, Kirsten. Martin Stokke overdro i 1947 til sønnen 6) Arne Stokke, g.m. Lilly Fiskum. Barn: Anne Lise, Harald. De driver gartneri her.

 

Bnr. 2

ble i 1821 overdratt ved auksjonsskjøte til Gulbrand Torstensen Øde-Øksne, som trolig straks solgte for 550 spd. til Andreas Andersen Brastad. Dermed ble gården brukt under Brastad, gnr. 98, bnr. 6. Anders utstedte i 1877 skjøte på bruket her til sønnen 1) Jens Andreasen Brastad, f. 1842, d. 1896, g.m. Andrine Svendsdtr. Brastad, f.ca. 1846 i Sylling. Av barn nevnes Andreas, Barbra Jørgine, Svend, Jørgen, Johan. Enka solgte i 1904 til 2) Truls Gravdal, g.m. Gina Jensen. Han drev krøtterhandel og slakteforretning. Gravdal solgte i 1921 fra bnr. 3, som omfattet størstedelen av bruket og som ble lagt til Lier Sykehus. Det lille som var igjen, ble i 1936 overtatt av sønnen 3) Anders Gravdal. To år etter ble gården overdratt til 4) Kristoffer Aasen. Han overdro i 1948 til 5) Johannes Dahl, f. 1907 i Hakadal g.m. Aase Christensen f. 1912 i Oslo. Barn: Grethe, Tore.

Gårdsregister

Innhold