HAMBORGSTRØM

Gårdsregister

Innhold

Strøm, eller Hamborgstrøm som gården ble kalt etter eierne i forrige århundre, lå på leir- og sandgrunn i jevnt lende tett ved det. gamle Liersund fergested. Gården grenset i sør til elva, i vest til Hotvet, i øst trolig til den lengst forsvunne gården Tveiter, og i nord til skogen, som strakte seg nordover til Viulstadskogen mellom Hotvetskogen i vest og bymarka i øst.

Strøm (av gno. Straum = strøm; sikter til strømmen i elva) ble trolig ryddet i vikingtida. Alt tidlig på 1600-tallet ble deler av gården stykket ut til tomter, og fra 1660-åra korn noe av gården inn under byen, men det ble ikke fastsatt hvor bygrensen skulle gå. Dette skapte selvsagt enkelte problemer for dem som bodde her. I 1736 ble 17 personer «alle boende på gården Strøms eiedeler ovenfor grinden i Strømsgaten», og 9 personer «iligemåde boende på bemeldte Strøms eiendom nedenfor bemeldte grind», stevnet til «å lide dom efter forordningen fordi de skal ha ofte og adskillige ganger forsømt kirken og gudstjenestens biværelse i Frogner hovedkirke i Lier prestegjeld, hvorunder de er sorterende». Ingen av de innstevnte møtte. På det følgende ting erklærte deres fullmektig at dette ting ikke var deres verneting, - «såsom de innstevnte likesom de på. Landfalløen og i Konggaten der sorterer under sådanne gårder som svarer skatt og skyld til kongen, betaler deres konsumtion, krigsstyr og borgerlig rettighet til Bragnes by, og har søkt og søker Bragnes kirke». Etter dette ble visstnok saken henlagt. - Også på den delen av gården som ikke kom under byen, ble det etter hvert stadig flere tomter. Men gården ble ikke delt i flere bruk. Ved byutvidelsen i 1870 kom hele gården unntatt skogen innafor bygrensen, og fra 1951 hører også skogen med til byområdet.

Den gamle to-etasjes hovedbygningen sto inntil 1902, da den brente ned.

Skogen har nok ligget i sameie med grannegårdene i eldre tid, men det er ikke bevart noe spor etter det. Drammen kommune kjøpte både gården og skogen i 1874, og fra den tid har skogen vært en del av bymarka, selv om den lå i Lier inntil 1951.

Seter synes det ikke å ha vært til gården.

Inntektene av tomtene må betraktes som en betydelig herlighet til gården.

Folketall mangler for 1760 og 1801. I 1865 bodde her 42 håndverkere, 119 arbeidere, 5 tjenestefolk, 2 sjøfolk, 1 lærerinne og 8 andre.

 

Matrikkelgården Strøm.

Strøm var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 37 øyresbol. I 1647 var skylda 30 lp. tg. og 15 lp. 1 remål salt. Gården skattet i 1628 av 12 kuer og kviger og 6 sauer. 1 1657 nevnes ikke gården. 1661: Skyld 30 lp. tg. Skog til små huggen last, og gårdsbehov av gjerdefang. Vil avsettes på landskyld. 7/4 1663 ble gården ved et «avsettelsesdokument» redusert til halvgård og skylda satt ned til ½ skpd. mel. 1723: Skog til gjerdefang og brensel. Skylda ble foreslått satt opp 5 lp., og gården fikk matr.nr. 77. 1739: Skogen som var snaut 1,7 km. lang og vel 400 m. bred, hadde stein- og fjellgrunn. Den ble stadig hogd ut. 1803: Skog til husbruk. 60 dlr. årlig inntekt av hus- og hagetomter. 1820: Årlig hugst 2 tlt. tømmer. Grunnleie av Strømsgaten 48 skil. årlig. 1838: Ny skyld 8 dlr. 11 skil., nytt nr. 12. 1865: 145 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jordbunn. Gården hadde fortrinlig atkomst, var lettbrukt og godt dyrket. Havnegangen lå bra til, men var delvis fjell-lendt og utilstrekkelig. Skog til husbruk og til salg av 10 tlt. bjelker årlig.

Offentlige oppgaver over husdyrhold og utsæd gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

4

  

0

6

7

15

1723

1 ½

  

4

  

4

7

21 ¼

1803

2

  

6

  

0

6

36

1820

2

  

6

  

0

6

30

1865

2

  

10

  

0

2 ¼

26

 

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Utsæden var ½ tn. hveite, 3/8 tn. rug, 1 3/8 tn. bygg og 7 tn. poteter.

 

Eiere.

Jacob Rosenkrantz's arvinger eidde 1 ½ skpd., part 1, i 1624. Av dette hadde Holger Rosenkrantz og hans medarvinger ervervet 5 lp. ved makeskifte med Nils Svensen Tordenstjerne i 1541. Parten var i 1639 gått i arv til Chrfr. Urne, som i 1648 makeskiftet den til Sehested. I 1651 ble part 1 inndratt under kronen og i 1658 pantsatt til det nederlandske handelshuset Marselius, som i 1675 fikk skjøte. Skylda på parten ble i 1663 redusert til ½ skpd. tg. som følge av at en del av gården gikk inn i byen. Seinere gikk parten i arv til baron jens Juel, som ved auksjon i 1687 solgte til Johan von Cappelen, og to år seinere solgte hans enke til borgeren Holger Andersen, som tok gården i bruk.

Etter makeskiftet i 1541 hadde Nils Svensen Tordenstjerne fremdeles 6 lp., part 2, i behold. Lars Nilsen Stenshorne arvet dette i 1587. Størrelsen på parten varierer i de seinere oppgavene, men synes å ha vært omkring 5 lp. salt. 1 1639 tilhørte parten Kristoffer Stenshorne, i 1647 Rasmus Moen, og ifra 1660-årene Sten Rasmussen Moen. Etter 1663 ble skylda av denne parten i alminnelighet ikke regnet med til skylda av Strøm. Derimot dukker parten opp under betegnelsen «Strøms ødegård», som fra slutten av hundreåret blir slått sammen med Tveiter til «Tveter og Strøms ødegårder». Dette var ikke gårder, men en samling med tomter innafor byområdet.

Ulvhild på Tronstad ga før 1400 Frogner prestebol 2 øyresbol, part 3, til sjelemesse for Gjurd på Hval. Etter reformasjonen er parten dels oppgitt som prestebolsgods og dels som kirkegods. Skylda var 2 ½ lp. korn i 1575, seinere 5 lp. salt. Part 3 ble slettet av matrikkelen 1663.

Bispestolen eidde ca. 1400 3 øyresbol, part 4. Det ser ut til at parten ble overdratt til Oslo Hospital, som i 1639 eidde 5 lp. salt her. Part 4 ble slettet 1663.

Hoff kirkes prestebol eidde ca. 1400 en part på 2 øyresbol, som ikke er nevnt seinere.

Oslo Hospital forsøkte i 1686 å hevde retten til 5 lp. salt, men kravet ble avvist. I 1707 stevnet kirkevergen brukeren på Strøm for landskyld av 5 lp. salt, men også dette kravet ble avvist.

 

Brukere.

Nils nevnes 1528. I) Bent brukte gården fra seinest 1593 til 1635. Han eidde i 1615 3 ½ lp. jordegods. Sannsynligvis var han gift med Anne, som fortsatte å bruke gården inntil bygsla i 1648 ble overtatt av II) Rasmus, som i 1653 ble etterfulgt av III) Mogens. Fra seinest 1660 ble gården brukt av IV) lagmann Lauritz Christensen Vendel, Bragnes, som sikkert ikke bodde her. Han dreiv gården til den i 1689 ble kjøpt av V) Holger Andersen, Bragnes, som flyttet hit i 1690 etter at huset hans på Bragnes hadde brent. Borgerskapet der beholdt han selvsagt likevel. I 1692 tok han pantelån på 400 dlr. hos Peder Sørensen Moss med prioritet etter to gjeldskrav på tils. 200 dlr. Pantet omfattet foruten gården også løsøre og buskap og et par tomter ved Liersund. På auksjon over hans dødsbo i 1710 gikk tilslaget til panthaveren VI) Peder Sørensen Moss. Kjøpesummen var 800 dlr Han kostet på 477 dlr. på husene, som besto av stuehus, drengestue, bryggerhus, fjøs, stall, låve med to lader, to skykuer og to buer. Dessuten tok han opp mange grøfter, noe som var svært nyttig, da det før sto vann over hele enga. Han hadde nok råd til dette, for han var en av de største og rikeste forretningsmennene på Bragnes. Ved auksjonen etter hans død i 1713 ble gården solgt for 1200 dlr. til VII) rådmann Ulrik Fredrik Wendelbo. Etter en odelssak som varte fra 1715 til 1723, da Høyesterett avsa dom, måtte han gi fra seg gården for 800 dlr. til VIII) Nils Holgersen, som var sønn av bruker nr. V og svigersønn av Peder Sørensen Moss. I 1732 tok han opp et lån på 800 dlr. til «bruk og handlings fortsettelse», mot pant i gården og dessuten i grunnleie og havnepenger som beløp seg til 40 dlr. årlig. L 1738 tok han et 2. prior. lån på 300 dlr. og pantsatte nå også besetningen på 2 hester, 9 kuer og 10 engelske sauer, og redskap, som bl. a. besto av plog, harv, arbeidsvogn, kjerre, arbeidsslede, høy- og vedsleder. I 1733 sluttet han kontrakt med mølleeieren Hans Jørgensen, Bragnes, _ om oppdemning av en bekk som skulle skaffe vann til mølla. Vederlaget skulle være fri maling av 18 tn. korn årlig. Gjelda var i 1747 steget til 2400 dlr. Da solgte han for 2990 dlr. til X) rådmann Michael Malling. Han satte opp en ny bygning bestående av «pikernes kammer, contoir og et aparte værelse eller secret» mellom gamlestua og drengestua. Dessuten bygde han «overværelse» både over de to sistnevnte husene og over nybygget, slik at han fikk samlet alt under ett tak. Storstua lot han betrekke og male. Rundt hagen og gården satte han opp nytt stakitt av pinneverk og ny port. Videre bygde han nytt fjøs og ny melkebu. Gården dreiv han opp bl. a. ved å kjøre dit 300 lass møkk «fra fremmede steder», så jorda ble mye mer fruktbar enn før. I en løkke som han ryddet til eng og gjerdet inn, tok han opp 5 grøfter på 197 favner. Også ellers grøftet og ryddet han, og gjerder satte han opp bl. a. mot Viulstad og Stoppen, altså i nordenden av skogen. Endelig ryddet han seks bråter til havn. Alt dette kom fram da en søstersønn av Nils Holgersen, Halvor Justsen, reiste odelssak mot Malling i 1761. Det ble imidlertid ikke noe av odelsløsningen. Om Mallings enke, Barbra Neumann, heter det i 1765 at hun var aldeles fattig; hun hadde ikke annet å ernære seg av enn en liten pensjon på 40 dlr. av mannens etterfølger i embetet og dette gårdsbruket. Året etter solgte hun for 4999 dlr. til XI) futen. William Lembach, g. m. Birgitte Marie Fabricius. I 1767 tok han pantelån på 1600 dlr. Han bodde her, men kjøpte seinere også Reistad, og pantsatte begge gårdene for 2800 dlr. 1780. Hans enke solgte i 1787 Strøm «med tilligende skog, mark og grunner» for 5000 dlr. til søstersønnen XII) prokurator Hans Severin Kierul f, g. m. Else Pedersdtr. Brevik, Modum. Han betalte i 1789 10 1/2 dlr. i skatt av «embets innkomst» og 12 ½ dlr. i formuesskatt. I 1792 solgte han for 6200 dlr. til XIII) sorenskriver Johan Christian Petersen, som to år seinere overdro for 7 100 dlr. til XIV) major Peter Falch von Koss. Han satt med gården i fire år, og overdro den så for 7300 dlr. til XV) kjøpmann Søren Hamborg, Bragnes, f. 1741, d. 1812. Etter ham har gården fått navnet Hamborgstrøm. Hans enke, Christine; f. Bergh, f. 1776, d. 1868, fortsatte å drive gården. Hun utstedte i 1852 skjøte for 6000 spd. til sønnen megler Johan Hamborg, men det ser ut til at gården helt fra omkring 1840 ble brukt av en yngre sønn XVI) Hans Henrik Hamborg, f. 1797, g. m. Karen Bruun, f. 1804, d. 1872. Han bodde her, og brukte gården da den gikk inn i Drammen i 1870.

Gårdsregister

Innhold