HÅRBERG

Gårdsregister

Innhold

Hårberg ligger i dels bakket, dels slett lende like nedenfor Tranby kirke, 120 meter over havet. Grunnen består av leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Hårberg grenser i sør mot Tranby og Hellum, i vest mot elva, i nord mot Lyngås og i øst mot Hallingstad.

Første ledd i gårdsnavnet (gno. Hvirfillbergar) er gno. Hvirfill m. - runding, topp eller lignende, og siste ledd er flt. av berg n. Hårberg var trolig en del av en gammel storgård som dessuten bestod av Lyngås og Tranby. Denne sentrumsgården ble sannsynligvis delt i tre i vikingtida. Hårberg ble så i løpet av gammelnorsk tid delt i Øvre og Nedre Hårberg, men disse to gårdene ble slått sammen igjen etter Svartedauen. Halvparten av Verpet, 2 lp., ble senest i 1681 lagt til Hårberg (se ellers under Tranby). I 1771 ble Verpet solgt fra sammen med Griserud. Griserud, bnr. 3, ble skyldsatt til 1 lp. 4/12 1771. Høgda, bnr. 4, ble solgt fra Verpet ved skjøte av 2/1 1786 og fikk en skyld på 4 skålpund. Resten av Verpet ble i 1803 solgt til eieren av Tranby og gikk dermed inn i Tranby. 17/5 1785 ble plassen Kirkerud, eller Kimerud, pluss jordstykket Nylendet, solgt fra med skyld 2 lp. Dette bruket fikk senere bnr. 5. Det var 5 bruksnr. på Hårberg i 1886, 6 i 1904 og 23 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. I antas å være satt opp omkring 1800. Det er også en gammel stuebygning på Kimerud.

Fiske nevnes som herlighet til gården på 1800-tallet.

Det ble trolig drevet steinbrudd på Verpet fra 1740-åra.

Bekkekvern på Buttedal-eie nevnes i 1727.

Gården hadde seter i 1727. Da Verpet og Griserud ble frasolgt i 1771, heter det at det hadde vært seterbolig i området.

Husmannsplasser. Griserud nevnes første gang i 1721, og ble senere frasolgt som eget bruk (se ovenfor). Kirkerud eller Kimerud var kanskje like gammel; i 1735 nevnes ihvertfall et jordstykke ved kirken som tidligere hadde vært husmannsplass. Kirkerud, pluss Nylendet, ble frasolgt i 1785 (se ovenfor). Dokka, som lå ved Griserud, var trolig tatt opp i 1840, og ble nedlagt mellom 1889 og 1900.

Areal og husdyrhold i dag. Hårberg, gnr. 126, bnr. 1: 170 mål dyrket mark. Det er full besetning på gården, men melkeproduksjonen vil antakelig ta slutt om kort tid. 50 mål skog. Kimerud, gnr. 126, bnr. 5: 40 mål dyrket mark - eng og korn. 1 hest, 3 kuer og 1 kvige.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

Andre

1801

13

4

3

1

  

2

1865

13

1

8

  

1

4

 

Matrikkelgården Hårberg. Gnr: 126.

Hårberg var fullgård i 1593/94 og var i gammelnorsk tid på ca. 26 øyresbol. Skylda i 1647 var 21 lp. 7 skinn, i tillegg kom fra ca. 1680 2 lp. i Verpet, omregnet tilsammen 28 5/8 lp. Gården skattet i 1628 av 9 kuer og kviger og 6 sauer, og i 1657 av 2 hester, 7 kuer, 2 kviger, 5 sauer og 2 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. Tiende 1666 av 15 tn. havre, 1 9/16 tn. blandkorn, 5/16 tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 ¼ tn. hvete. 1689/91: 3 hester, 10 kuer (derav 1 kirkeku), 4 ungdyr, 10 sauer, 6 svin. Utsæd 8 tn. havre, 1 ½ tn. blandkorn, ½ tn. «småsæd». 40 lass høy. Skog til gjerdefang og brenneved. Kan ikke leve av gården, men må undertiden kjøpe til føde. Driver med litt kjørsel for Bragernesborgerne. 1723. Matr. nr. 128. Leir- og sandjord. Skog til brenneved og gjerdefang. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 113 lp. 1727: 1 husmann sår 1 tn. havre. Seter. Utsæd 9 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avler 30 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 10 kuer, 6 sauer. Alle hus i god stand. 1739: Gården har gode marker og enger. 1803: Skog til husfornødenhet. 1 plass. 1820: Skog til gjerdefang, Et fiskeri i elva verd 30 dlr. 1838: Nytt matr. nr. 131, ny skyld 6 daler 3 ort 6 skil. 1865: 346 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med god, måtelig og dårlig jord, derav 238 mål på bnr. 1, 58 mål på Griserud, bnr. 3, 20 mål på Høgda, bnr. 4; og 30 mål på Kimerud, bnr. 5. Hamn med ubekvem beliggenhet på bnr. I, og den er utilstrekkelig; hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 3. Bnr. I har lett atkomst, tunge driftsvilkår og er godt dyrket. De andre brukene har dels tålelig, dels tung atkomst, lette driftsvilkår og er dels godt, dels dårlig dyrket. Elvefiske til bnr. 1 gir inntekt på 1-2 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

4

5

6 ¼

22 ½

1723

3

  

9

  

6

11

34 3/8

1803

3

  

12

  

10

15

75

1820

3

  

10

  

8

11 ½

47 ¾

1865

3

  

15

  

10

15 3/8

108

Høyavling 1723- 30 lass, 1865- 220 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

8

2

  

Griserud, bnr. 3*

1

7

6

1

Kimerud, bnr. 5

  

3

6

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

½

1

6

8

Griserud, bnr. 3

¼

  

½

3

8

Dokka, plass

        

3/8

Kimerud, bnr. 5

1/8

  

½

2

4

*Bnr. 2 på Gommerud brukes som underbruk.

 

Eiere.

I 1334 solgte broder Asulf, superior, og predikebrødrene i Oslo 2 øyresbol for 5 ½ mark til Joron Torgeirsdtr. Hennes søster Reidun hadde gitt bort denne parten i sitt testamente. Vi kan imidlertid ikke følge den senere.

I 1420 overdro Gjermund Eilifsen 9 øyresbol i Nedre Hårberg til Arne Eivindsen mot 7 ½ øyresbol i «Paular» i Fiskum sogn i Eiker. Senere samme året mottok Alf Torstensen 18 kyrlag for 9 øyresbol i Nedre Hårberg av Ogmund Arnesen. Disse to partene hadde forskjellige eiere ennå i 1617, da de tilhørte Guttorm Linnes og Bertel Hellesen, og skyldte henholdsvis 10 lp. 3 skinn og 10 lp. 1 1647 eide Guttorm Linnes begge partene, som fra da av hadde en skyld på tilsammen 1 skpd. 4 skinn. Hans eiendom i Hårberg gikk så i arv til sønnen Peder Guttormsen på Bragernes, og han utstedte i 1674 skjøte til Amund Eriksen Gilhus. I 1695 kjøpte han fôring og leidang i gården. Så ble bygselparten overtatt av sønnen Halvor Amundsen Linnes, som i 1751 makeskiftet den til Peder Iversen Gommerud mot 8 lp. i Nedre Brastad og 450 dlr. i penger. Peder Iversen tok gården i bruk.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 2 øyresbol i Nedre Hårberg og 1 ertogbol i Øvre Hårberg, tilsammen 2 1/3 øyresbol. Senere var Lier prestebol eier av 3 skinn.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 1 øyresbol i Øvre Hårberg og ½ øyresbol i Nedre Hårberg. Senere hadde kirken 1 lp. i gården. I annen halvpart av 1600 tallet ble Tranby kirke i tillegg eier av 2 lp. i Verpet, som ble brukt under Hårberg (se Tranby).

Ca. 1400 eide Lavranskirken i Tønsberg 4 øyresbol, som ikke nevnes senere. I 1580 gjorde imidlertid Lavranskirken krav på ½ tlt.(?) bord i rente av «Hualberg» i Lier, men sognepresten Oluf Pharsøn (Pedersen) og en lagrettesmann i Lier benektet at det fantes noen gård eller ødegård med det navn.

 

Brukere.

I 1528/29 nevnes Ingebret. I 1593/94 nevnes Jøran. I) Halvor, nevnt som bruker mellom 1604 og 1642. Fra 1624 føres han opp som eier av 7 lp. i Sjåstad. Senest i 1647 overtok II) Jakob Gundersen, f. ca. 1608, nevnt til 1680, g. m. Berte, d. 1700 på Hennum. Barn: Gunder (til Søndre Hennum), Syver (til Vestre Hennum). I 1659 heter det at gården var «avbrent». Så ble bygsla overtatt av III) Christoffer Andersen, f. omkring 1640, d. 1689. Hans første kone døde i 1688. Senere samme året giftet han seg med Jøran Christoffersdtr., d. 1704. Enka giftet seg i 1691 med IV) Hans Evensen Eriksrud d.e., f. ca. 1656, d. 1717. I 1704 giftet han seg med Mari Arnesdtr., d. 1737. Barn: Dorte, Jøran. Ved skiftet etter Hans i 1717 var bruttoformuen 250 dlr. og nettoformuen 188 dlr. Av jordegods eide boet to små arveparter i Eriksrud.

Besetningen bestod av 4 hester (derav 1 dragonhest), 15 storfe, 8 sauer og 3 griser. åbotsansvaret ble satt til 18 ½ dlr., og herunder nevnes stuehuset, låven med 2 lader, fehuset, hestestallen og saue- og svinehuset. I en annen sammenheng hører vi om bryggerhuset, sengekammeret, stueloftet og kornloftet. En fossekvern på Buttedal-eie ble satt til 1 dlr. Av løsøre nevnes bl. a. 1 par sølvskjeer til 2 dlr. Enka giftet seg i 1720 med Ingebret Pedersen Meren. Bygsla ble vel da overlatt til V) Sven Jonsen, som nevnes som bruker i 1723. Barn: Christen. I 1724 ble det utstedt bygselseddel til VI) løytnant Even Schierling, g. m. Marthe Sophie v. Hadeln (tidligere gift med Even Buttedal). I 1735 inngikk han kontrakt om bruk av gården med Ole Halvorsen Svarteberg, d. 1755 på Brevik, g. m. Anne Olsdtr., f. ca. 1674, d. 1746. Barn: Sven, Halvor, Eli (g. m. Peder Toresen Brevik), Kari (g. m. Hans Larsen Spikkestad), Ingeborg (g.m. Hans Jørgen Monsen Skånarud). Ole skulle drive gården under løytnantens myndighet, men sistnevnte forbeholdt seg rikelig med herligheter, bl. a. hele frukthagen, Stuejordet, hele enga i Stolpehusjordet og et stykke jord som lå ved Tranby kirke og som tidligere hadde vært husmannsplass, samt husmannsplassen Griserud. Når løytnanten og kona døde, skulle både denne kontrakten og bygselkontrakten fra 1724 falle bort. Ved skiftet etter Anne Olsdtr. i 1746-51 var bruttoformuen 119 dlr., mens gjelda var på 297 dlr. Løytnant Schierling forlangte åbotstakst, og ved besiktigelsen viste det seg at husene var i en meget dårlig forfatning. Følgende hus nevnes: Stuebygning med stue, kjøkken, kammer og sval, bryggerhus, vedskjul, stolpehus, stall, fehus med skiku, saue- og svinehus i en bygning, låve med 2 lader og 2 skikuer, skiku mellom fehuset og ladene, og endelig tørkehuset. Det fantes også en utenglade på jordet ved elva. Gjerdene var brøstfeldige og nedråtnet. På en ikke navngitt plass under gården nevnes en stuebygning med stueværelse og kove. Låven og laden her kunne forbedres med «et derhosstående fehus». I 1746 solgte eieren Halvor Linnes retten til å bryte stein på Verpet, eller Hårberghagen, for 100 dlr. til hoffsteinhogger Jacob Fortlin. Gården ble i 1751 makeskiftet mot halvparten av Nedre Brastad, pluss 450 dlr. i penger, til VII) Peder Iversen Gommerud, tidligere Brastad, f. ca. 1705, d. 1769, g.m. enka Marte Olsdtr. (tidligere gift med Jon Halvorsen Øvre Opsal). Barn: Jon, Ole, Christen (til Øvre Mørk), Ragne (g.m. Gulbrand Olsen Klemmetsdal). Han tok pantelån på 400 dlr. hos selgeren. I 1760 solgte han retten til å bryte stein og føre opp noen hus på jordstykket Teien med husmannsplassen Griserud for 269 dlr. til hoffbyggmester, tidligere hoffsteinhogger Jacob Fortlin. I 1766 utstedte han skjøte for 850 dlr. og livøre til sønnen VIII) Ole Pedersen, f. ca. 1744, d. 1796, g. m. Grediken Olsdtr. Solstad, f. ca. 1749, d. 1840. Han tok pantelån på 200 dlr. i 1769. Året etter innfridde han det med et lån på 500 dlr. I 1775 tok han 1.-prior. pantelån på 200 dlr., og økte det med 80 dlr. i 1777. Da faren døde, fikk moren livørekontrakt. Ifølge den skulle hun bl. a. «nyte» engstykket Kroken og det søndre jordet, som var avdelt. Marte Olsdtr. fikk også rett til frukten av 3 epletrær som stod øverst i hagen. I 1771 solgte Ole fra Verpet og Griserud, og i 1785 ble Kimerud skilt ut. Gården ble i 1796 solgt for 2500 dlr. og livøre til hans kones søstersønn IX) Peder Olsen (sønn av Ole Jensen Kulberg), f. ca. 1771, d. 1843, g.m. Stine Åkesdtr. Kittelsrud, f. ca. 1776, d. 1849. Barn: Ole, Marte, Kari (g. m. Jens Gulbrandsen Opsal), Ingeborg (g.m. Anders Halvorsen Rype). Han tok pantelån på 600 dlr. Ifølge føderådskontrakten skulle Ole og kona bl. a. ha lov til å dyrke jordstykket Kroken og høste 3 epletrær, 3 morelltrær og 1 ponkirschentre. Samme året opprettet de testamente som gikk ut på at den lengstlevende av de to skulle arve den andre. Da de var uten livsarvinger, skulle deres midler til slutt tilfalle Peder Olsen, som var deres fostersønn, «der i mange år troligen har stått og fremdeles står oss bi udi vår alder og skrøpelighet». Da Ole døde senere på året, protesterte broren Christen mot den høye pris «fattiggutten» Peder Olsen måtte betale for gården. Han mente at kjøpesummen var satt så høyt for at han selv ikke skulle innløse gården, som han etter brorens død hadde den beste odel til.

Christen påstod at det var enka som hadde ordnet det på denne måten for sin søstersønn. Peder måtte utstede skjøte for 2500 dlr. til Christen, men i begynnelsen av året 1797 fikk han kjøpe tilbake gården for 2650 dlr. I 1806 kjøpte han odelsretten for 1000 dlr. av Christens sønn Sebjørn, og han tok da pantelån for hele beløpet. Ved samme anledning ble gården taksert til 3500 dlr., hvorav husene utgjorde 1000 dlr., innmarka 2200 dlr. og utmarka 300 dlr. I 1826 utstedte Peder skjøte for 1200 spd. og livøre til sønnen X) Ole Pedersen, f. 1800, d. 1881, g. m. Maren Gulbrandsdtr., f. ca. 1796, d. 1865. Barn: Petronelle (se nedenfor), Stine. Ole gav halvparten av gården i forpaktning til sine foreldre så lenge de levde, eller så lenge de ønsket det. Han tok i 1836 pantelån på 450 spd., som han innfridde med et lån på 254 spd. i 1840. Ole ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap) i 1837. I 1856 solgte han for 3000 spd. og livøre til svigersønnen XI) Simen Eriksen Solberg, f. 1826 i Eiker, d. 1886, g. m. Petronelle Olsdtr. Hårberg, f. 1827, d. 1880. Barn: Stine (g. m. lærer Berntsen, Hårberg), Maren Olava (se nedenfor). Han tok pantelån for hele kjøpesummen hos svigerfaren. I 1864 lånte han først 80 spd. av en kjøpmann og deretter 1000 spd. av svigerfaren. Nå hadde han store økonomiske vanskeligheter, og i 1870 ble det utstedt auksjonsskjøte på gården til Ole Pedersen. Han solgte i 1880 til barnebarna Stine og Maren Olava, som året etter utstedte skjøte til XII) Christian Ludvig Larsen Sørsdal, f. 1856, d. 1923, g. m. I Maren Olava Simensdtr. Hårberg, f. 1859, d. 1883; barn: Olava Petronelle; g.m. II Helene Paulsdtr. Hørte, f. 1863, d. 1959; barn: Maren (se nedenfor). I 1918 solgte han til svigersønnen XIII) Karl Hennum, f. 1888, g.m. Maren Haarberg, f. 1893, d. 1971. Barn: Ludvik, Nils Karsten (til Svere), Marthe Helene. I 1959 overtok sønnen XIV) Ludvig Haarberg, f. 1917, g.m. Fanny Målfrid Berg fra Hole, f. 1920. Barn: Arne, Helge, Anne Marie, Per.

 

Griserud, bnr. 3. Husmenn.

I 1721 døde Knuts kone i en alder av 82 år. Jens Halvorsen nevnes i 1732. Barn: Halvor. Mellom 1744 og 1748 nevnes Erik Larsen, g. m. Kari Olsdtr. Barn: Peder. Fra senest 1755 ble plassen bebodd av Anders Hansen. Han var gift med enka Berte Iversdtr., d. 1755, som i sitt første ekteskap hadde barna Tron, Ingeborg (g. m. Erik Larsen) og Anne (g. m. enkemannen Jørgen Karlsen Åros-eie, Røyken). Deres far het Anders. Anders Griserud giftet seg annen gang med Karen Hansdtr. Auvi, f. ca. 1671, d. 1761. Ved skiftet etter Berte Iversdtr. i 1756 var bruttoformuen 57 dlr. og nettoformuen 10 dlr. Da det var skifte etter kone nummer to i 1761, var bruttoformuen 45 dlr. og nettoformuen 9 dlr. De hadde 3 kuer og 2 søyer med lam. Avgiften av plassen var 6 dlr. årlig. Det opplyses at enkemannen var bror til Gunhild Hansdtr., g. m. Lars Nilsen Hellum.

 

Brukere.

I 1771 ble Griserud og Verpet solgt for 600 dlr. til 1) Christoffer Leuthold (se Stustad). Han lånte 600 dlr. mot pant i Griserud, Verpet og Stustad. Leuthold skal ha vært den første potetdyrkeren i bygda. Det stykket han kjøpte av Hårberg hadde «fra alders tid» vært «Ødemark, brukt til fehamn og sæterbolig, bestående av uduelig skog, berg, steinig jord, myrer og sumper». Her satte han i gang å rydde nytt land, slik at han allerede i 1771 skal ha sådd ca. 17 tønner korn og 1 tønne poteter. Det opplyses at kornet gav fra 4 til 12 foll og potetene hele 40. 1 de to neste åra avlet han henholdsvis 16 tønner og 21 tønner poteter. Noen år senere mottok Leuthold premie for oppdyrking av ialt 49 mål. Men til tross for sin driftighet fikk han snart økonomiske vanskeligheter. Etter dom tok panthaveren Niels Koth i 1779 utlegg i Verpet og Griserud for en gjeld på 559 dlr. Året etter ble det utstedt auksjonsskjøte for 580 dlr. på Verpet, Griserud og Stustad til panthaverens sønn 2) Johan Koth. Etter hans død solgte moren i 1785 Verpet og Griserud for 210 dlr. til 3) Chrisien Rasmussen Overn (se der). I 1786 tok han pantelån på 200 dlr. Vel et år senere overdro han Griserud for 140 dlr. til 4) Erik Torgersen, som tok pantelån på 100 dlr. hos selgeren. I 1791 utstedte han skjøte for 340 dlr. til 5) gjørtler Halvor Danielsen, Bragernes. Han solgte i 1793 for 300 dlr. til 6) grenader Gulbrand Amundsen, f. ca. 1762, d. 1840, g. m. Kirsti Larsdtr., f. ca. 1765, d. 1843. Barn: Amund. Han tok pantelån for hele kjøpesummen. 1 1817 lånte han 768 spd. Det året kjøpte sønnen Amund bnr. 2 på Gommerud. Amund døde alt samme året, men Gommerud ble brukt under Griserud i over 50 år. Så overtok sønnesønnen 7) Torsten Amundsen, f. ca. 1813, d. 1862, g. m. Gunhild Andersdtr. Heia, f. 1810, d. 1878. Barn: Amund, Karen Helene (g. m. Martin Hansen Hennum), Anders (til Øv. Opsal). Han lånte 200 spd. i 1846 og tilsammen 671 dlr. i 1851. Det sistnevnte året ble det tatt utlegg i bruket for en gjeld på 211 spd. Enka kjøpte i 1868 til Griserud av Tranby, men i 1875 solgte hun Gommerud, bnr. 2. Senest i 1875 overtok sønnen 8) Amund Torstensen, f. 1835, d. 1909, g. m. Berit Kristine Andersdtr. Strande, f. ca. 1837 i Bolsøy i Romsdal, d. 1911. Barn: Thorsten, Gunhild Birgitte (g.m. Bernhard Pedersen Ovenstad), Signe Sigrid Anette (g.m. Elling Larsen Sørum), Aksel. Han fikk skjøte av medarvingene i 1885. 1 1911 ble det utstedt skifteskjøte til 9) Ole Pedersen Kortnæs, som i 1918 overdro Griserud av Hårberg til 10) Peder Nordby. Han solgte i 1921 til 11) Kasper Dalbak. 1 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til 12) Wrangel Thorgersen. Nytt auksjonsskjøte ble utstedt i 1939, og da til 13) Sigurd Næss. Han solgte i 1941 til 14) A/S Tranby og Gjellebæk Kalkstenbrudd.

 

Verpet.

I 1746 ble retten til å bryte ut stein på Verpet solgt for 100 dlr. til hoffsteinhogger Jacob Fortlin. Han utstedte i 1750 skjøte på et «stenberg» og et nytt smiehus her for 800 dlr. til oberst og hoffbyggmester Eigtvedt.

I 1771 ble Verpet og Griserud, med unntak av steinbruddene, solgt til 1) Chr. Leuthold (se Griserud og Stustad). Begge eiendommene ble i 1780 kjøpt av 2) Johan Koth (se Griserud). I 1785 kjøpte 3) Christen Rasmussen Overn (se der og Griserud). Han solgte fra Høgda i 1786. I 1788 utstedte han skjøte på Verpet for 170 dlr. til 4) kaptein Schultze (se Hellum). Med på kjøpet fulgte et hus på Bråtan under Overn, og det bestod av låve, lade, stall og fehus. Boet etter Schultze solgte i 1801 ved auksjon for 750 dlr. til 5) rittmester Ferdinand Johan Rist, som året etter utstedte skjøte på Verpet og Østre Haugerud for 899 dlr. til 6) Christoffer Nilsen Fjell (se Øv. No. Hennum). Han pantsatte begge eiendommene for 600 dlr. Verpet ble i 1803 tatt igjen på odel av major Schultzes svigersønn, Knud Tobroe, som like etter solgte videre til 7) Ole Pedersen Gjellebekk (se der). Året før hadde han fått skjøte på marmorbruddene på Verpet av dødsboet etter oberstinne Eigtvedt. I tillegg til steinbruddene inkluderte den handelen en del hus med den grunn de stod på. Til marmorverket hørte en stuebygning med kammer, kjøkken og stue, og en annen stuebygning med kjøkken. Siden Ole Gjellebekk også eide Tranby, gikk Verpet av Hårberg inn i Tranby.

 

Høgda, bnr. 4,

ble i 1786 solgt for 45 dlr. til 1) skredder Lars Larsen, f. ca. 1717, d. 1788. Ved skiftet etter ham ble bruket taksert til 50 dlr. og utlagt til søsteren 2) Åste Larsdtr., mot at hun betalte boets gjeld. I 1797 ble det utstedt auksjonsskjøte for 129 dlr. til 3) Peder Pedersen Auvi (se der), som i 1801 solgte for 150 dlr. til 4) Arne Knutsen, g. m. Signe Mortensdtr. Ulven. Han tok pantelån på 100 dlr. hos selgeren. I 1812 overdro han for 500 dlr. til 5) Ingebret Olsen Skjeggerud (se Skjeggerud, Tranby). Året etter utstedte han skjøte til 6) Jens Amundsen Stabekk (se der). Ved skiftet etter ham i 1818 ble brukt utlagt til enka Gunhild Aslesdtr., som i 1819 giftet seg med 7) Asle Larsen (se Stabekk). I 1822 solgte han for 180 spd. til 8) Anders Olsen, f. ca. 1788, d. 1865, g. m. Anne Marie Larsdtr., f. ca. 1791, d. 1861. Barn: Oline (g.m. Andreas Johannessen Linnes). Hans arvinger solgte i 1868 for 230 spd. til medarvingen 9) Tolline Jonsdtr. Hun tok to pantelån på tilsammen 110 spd. I 1869 fikk Ole Olsen Tranby fri grunn til stuebygning m.m. for sin levetid. 1 1886 ble det utstedt skjøte til 9) Otto Jonassen fra Sverige, g.m. Martine Eriksdtr. Barn: Johan, Edvard, Marie Kristine. Selgersken unntok en stuebygning fra handelen, og hun forbeholdt seg retten til et pæretre og et epletre i hagen. 1 1894 solgte han til 10) Svend Martinsen Tranby, f. 1867 på Haugerud, d. 1948, g. m. Annette Kristiansen, f. 1857 i Lier, d. 1933. Barn: Randine, Kolbjørn, Sigrid. Så overtok sønnen 11) Kolbjørn S. Høgda, f. 1892. Han utstedte i 1955 skjøte til A/S Tranby og Gjellebæk Kalkstenbrudd.

 

Kimerud, bnr. 5.

I 1785 ble det utstedt skjøte for 210 dlr. på plassen Kirkerud og jordstykket Nylendet til 1) Sven Larsen Grøstad, f. ca. 1755, d. 1834, g.m. I Helene Tillesdtr., f. ca. 1759, d. 1823; barn: Lars, Hans, Peder; g. m. II Kari Eriksdtr. Lyngås, f. ca. 1790. Han tok pantelån på 100 dlr. i 1789. I 1809 kom det til kommisjonsforlik mellom Sven Larsen og Peder Hårberg angående de skatter og avgifter den førstnevnte skulle svare av sitt bruk ifølge skjøtet av 1785. Sven mente han betalte for meget. Han lånte 645 spd. av sønnen Hans i 1828, og i 1832 nevnes han i forbindelse med enda et kommisjonsforlik. I 1836 utstedte boet auksjonsskjøte for 190 spd. til Erik Olsen Hallingstad, som straks solgte videre for 200 spd. til 2) Gustav Pettersen Hallingstad, g. m. Gunhild Johannesdtr. Av barn nevnes Lars. Han tok pantelån på 200 spd. i 1838, men snart fikk han så store økonomiske vanskeligheter at han året etter måtte selge for 350 spd. til 3) Christoffer Pedersen Bø, f. 1805, d. 1881, g. m. Sørine Andersdtr. Hårberg, f. ca. 1817, d. 1895. Barn: Marte, Peder. Han tok i 1860 pantelån på 150 spd. Så overtok sønnen 4) Peder Christoffersen, f. 1848, d. 1900, g. m. Kirsten, f. ca. 1856 i Lier. Barn: Tollev, Alfred, Gunda. Enka utstedte i 1905 skjøte til 5) Fredrik T. Hallingstad (se Funnesdal), som i 1910 solgte videre til 6) Ernst Andersen, f. 1877 i Lindköping, Sverige, d. 1951, g.m. Oline Pedersen fra Nes, Hallingdal, f. 1872, d. 1954. Barn: Emil, Magne. Han hadde tidligere eid Himenga av Nordal. I 1954 overtok sønnen 7) Magne Kimerud, f. 1910.

 

Husmenn.

Mellom 1801 og 1806 nevnes Jon Pedersen, f. ca. 1742, d. 1806, g. m. Kari Tronsdtr., f. ca. 1748. Barn: Peder.

 

Dokka.

Mellom 1844 og 1889 nevnes Ole Evensen, f. 1812 på Hennum-eie, g. m. Maren Rasmusdtr. Hennum-eie, f. 1820, d. 1889. Barn: Lars, Maren Olava (g.m. Jørgen Gundersen Gjellebekk), Marthe, Ole, Karen Elise.

Gårdsregister

Innhold