GURANSRUD

Gårdsregister

Innhold

Guransrud ligger i stort sett slett lende sør for Hvam, 108 meter over havet. Grunnen består av leirmold. Den nå nedlagte Lierbanen gikk over gården.

Gården grenser i nord mot Hvam og Skjeggerud, i øst mot Holtsmark og i sør og vest mot Solbergelva (mot Kulberg, Vefferstad og Ellevog).

Guransrud ble vel ryddet i begynnelsen av gammelnorsk tid. Første leddet i gårdsnavnet kan komme av mannsnavnet Guðrumr, men det kan også tenkes at rydningen hadde tilknytning til et gudehus (godrann) på en eller annen måte. I så fall er det et spørsmål om vi må henføre gården til vikingtid.

Guransrud ble i 1822 delt i to like store bruk. Bruk I fikk senere bnr. 1, mens bruk II tilsvarer bnr. 2. Grønvoll, bnr. 9, ble skyldsatt fra bnr. 1 med skyld 0,60 mark 18/6 1907. Granli, 0,54 mark; ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 3 28/11 1893. Ved skyldsetningsforretning 24/6 1903 ble Broengen, bnr. 4, 0,56 mark, skilt ut fra bnr. 2. Fra det samme bruket ble Ilebro, bnr. 6, 1,00 mark, og Nylende, bnr. 7, 3,00 mark, skyldsatt 24/5 1904. Holtet, bnr. 8, ble skilt ut fra bnr. 7 med skyld 0,50 mark 5/7 1904. Det var 2 bruksnr. på Guransrud i 1886, 8 i 1904 og 12 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på Guransrud er meget gammel. På en ovn i stua står årstallet 1786. Ved en takst i 1780 nevnes en 6-laftet stuebygning i to etasjer. Den var da ikke helt ny, for det ble planlagt en omfattende restaurering. Det nevnes at taket, kjøkkengolvet, kjøkkendørene, underlaget og svalen var råtten. Dessuten var kjellermuren falt inn på sørsida. Huset skulle bl.a. omrøstes og bordkles. En regnet med at det ville gå med 2500 takstein. Reparasjonsomkostningene ble anslått til ialt vel 143 dlr. Hvis det her er snakk om den bygningen som står på gården i dag, må den altså være over 200 år gammel. Stabburet her skal være satt opp rundt midten av forrige århundre.

Husmannsplasser. Ilebro (Iledalen) var tatt opp nede ved elva sør for gården i 1674. Fra midten av 1800-tallet nevnes to husmenn i Iledalen, en under bnr. 1 og en under bnr. 2. Ilebro under bnr. 2 ble i 1905 solgt fra som eget bruk (bnr. 6). Sagbakken, et jordstykke av Årenga, ble tatt opp som plass på 1700-tallet, trolig i 1768. Det er vanskelig å si når denne plassen ble nedlagt, men det skjedde ihvertfall før 1900.

Areal og husdyrhold ilag. Guransrud, gnr. 169, bnr. 1 og 2 + Vefferstad, gnr. 86, bnr. 3 (skog,): 196 mål dyrket mark, derav 160 mål traktorjord - korn og forvekster. 1996 mål skog. 150 mål hamn (edel løvskog - vesentlig ask og alm)., 1 hest og 100 vinterforede sauer (på beite i Hallingdalsfjella om sommeren). Det ble slutt med melkeproduksjon i 1958. Broengen, gnr. 169, bnr. 4 og 10 + Ellevog, gnr. 87, bnr. 16: 45 mål dyrket mark - eng, korn, poteter og rotvekster. 10-12 mål hamn. Iledalen, ;gnr.. 169, bnr. 6, og Grønvoll, gnr. 169, bnr. 9: 55 mål dyrket mark. 10 mål hamn. Nylende, gnr. 169, bnr. 7 og 8 + Skjeggerud, gnr. 167, bnr. 19, og Østre Sylling, gnr. 174, bnr. 6: 120 mål dyrket mark - bær og grønnsaker. 40 mål hamn.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

10

4

23

    

1865

4

3

15

7

1

 

 

Matrikkelgården Guransrud. Gnr. 169.

Guransrud var halvgård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid var gården på minst 7 1/3 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 10 lp. tunge 3 skinn, omregnet 12½ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 3 ungdyr, 9 sauer og 1 svin. 1661: Skog til «ildebrann» og gjerdefang. Tiende 1666 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 9/16 tn. rug, og 1690 av 15 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 173. Leirjord. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 5 lp. 1739: Ingen skog. 1803: Ingen nyttig skog - må leie sommerhamn. 3 plasser. 1820: Skog til halv brenne. 1838: Nytt matr.nr. 174, ny skyld 7 daler 3 ort 20 skil. 1865: 360 mål åker og dyrket eng på flat og bakket mark med dels god jord, derav 180 mål på bnr. 1 og 180 mål på bnr. 2. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Måtelig atkomst, dels tunge driftsvilkår og bnr. 1 er godt dyrket. mens bnr. 2 er måtelig dyrket. Fiske gir inntekt på 2 ½ spd. årlig. En plass hører til bnr. 1.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

2

4

5

17 ½

1723

3

  

8

  

5

7

23 ½

1803

3

  

14

  

14

14

70

1820

4

  

14

  

14

12

54

1865

4

  

12

  

12

12 ½

100

Høyavling 1723 - 26 lass, 1865 - 200 skpd.

Husdyrhold og avling ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

3

8

8

1

Iledalen, plass

  

2

    

Plass u. bnr. 2

  

2

    

Iledalen, plass

  

2

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

3/8

3/8

1½

4

¼

7

Iledalen, plass

    

½

½

  

2

Plass u. bnr. 2

    

¼

¾

1/8

2

Iledalen, plass

1/16

  

¼

½

  

2

Bnr. 2 brukes under Skjeggerud.

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Domkirken i Oslo 6 øyresbol, som var gitt av sira Hongeir (en prest). Denne parten skyldte i 1542 10 lp. og tilhørte Korsalteret ved Mariakirken. Den var forlent Hans Pedersøn til Sem i 1595, Gunne Lange i 1617 og Jens Bjelke i 1647. I 1649 ble disse 10 lp. makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom under kronen i 1651. I 1658 overtok Marselis, og i 1687 utstedte baron Juel skjøte til kjøpmann Peder Sørensen på Bragernes. Året etter solgte han til Lars Andersen Svangstrand, som i 1690 overdro til brukeren Gunder Olsen. Han måtte i 1700 selge til sin kreditor Peder Sørensen Moss for 187 dlr. 2 ort 4 skil. I 1714 ble det utstedt skjøte for 560 dlr. til Ole Hansen Brevik, som tok gården i bruk.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol ½ laup smør (1/3 øyresbol). I 1624 og senere lå denne parten til Lier prestebol og skyldte 3 skinn.

 

Brukere.

I) Helge, br. senest 1575-1619. I 1575 matte han bøte 8 ertoger og 13 mark sølv for ikke å ha utført det arbeid et kongelig brev hadde pålagt ham å gjøre hos den franske saltkoker. Helge føres opp blant sageierne i 1612. Året etter nevnes han som lagrettemann. Så overtok II) Jon, br. til 1636. Han ble etterfulgt av III) Tore, g.m. Turid, f. ca. 1615. Av barn nevnes Ingebret og Christen. Omkring 1658 ble halvparten av gården tatt i bruk av IV) Gunder Olsen (bror til Peder Olsen Øksne), f. ca. 1635, d. 1709. Barn: Kari (g.m. Christen Torvaldsen fra Sande), Hans, Tore, Ole. Enka etter den forrige brukeren drev den andre halvdelen. Gunder overtok hele gården en gang etter 1665. I 1690 kjøpte han den av bygsla, og lånte da 100 dlr. av Peder Sørensen Moss. Ti år senere hadde Gunder en gjeld på 187 dlr. 2 ort 4 skil. til den samme Moss, og han så seg da nødt til å utstede skjøte for gjeldsbeløpet til sin kreditor. Han fortsatte imidlertid å bruke gården. Så overtok trolig sønnen V) Tore Gundersen. Første gang var han gift med Kirsten Frantzdtr., d. 1698. Med henne hadde han 4 barn. Så giftet han seg med Mari Simensdtr. Barn: Astrid, Mari, Siri, Gunder. Ved auksjonen etter Peder Sørensen Moss i 1714 gikk tilslaget til hans svigersønn Uldrich Frederich Wendelboe, rådmann og byfogd på Bragernes, som kjøpte gården etter oppdrag fra VI) Ole Hansen Brevik (sønn av Hans Olsen Øvre Mørk), d. 1744, g.m. Gullaug Tollefsdtr. Brevik, d. 1753. Barn: Maren (g.m. Lars Jensen Funnesdal), Live, Berte (g.m. Sven Larsen Solberg - se nedenfor), Hans. Kjøperen var blitt pålagt å by opp til 560 dlr. for gården. Kunne han få den for under det beløpet, skulle differansen tilfalle ham selv. Ole tok straks pantelån på 510 dlr. hos Wendelboe. I 1716 innfridde han gjelda ved å låne 515 dlr. av Hans Hansen Horn og Pål Simonsen Justad, og måtte da også pantsette 30 favner høy. Lånet skulle tilbakebetales både i penger og høy. I 1730 utstedte Ole en pantobligasjon på 400 dlr. Han solgte i 1739 for 300 dlr. til svigersønnen VII) Sven Larsen Solberg (se Vestre Solberg), som tok pantelån på 200 dlr. i 1744. I 1758 solgte han for 400 dlr. til sin kones søstersønn VIII) Jens Larsen Funnesdal, f. 1735, d. 1776, g.m. Kristine Povelsdtr. Holter fra Sjåstad. Barn: Pål, Mari, Ole, Anne, Mante. Før han giftet seg, hadde han døtrene Maren og Ragne med Eli Rasmusdtr. Senere hadde han sønnen Jon med tjenestepiken Ingeborg Olsdtr. på Gunnerud. Jens tok i 1758 pantelån på 560 dlr. hos Sven Solberg. Han utstedte en 1.-prior. obligasjon på 400 dlr. til den samme i 1768. To år senere økte han gjelda med 120 dlr. Endelig innfridde han den gamle pantegjelda med et lån på 700 dlr. i 1775. Ved skiftet to år senere var boet fallitt. Enka giftet seg i 1779 med IX) enkemannen, skomaker Jens Christoffersen Galschiøl, Bragernes. Barn: Kari. Senere samme året solgte han for 1300 dlr. til X) Tron Trulsen Solberg, f. 1765, d. 1819, g.m. Anne Maria Halvorsdtr., f. ca. 1760, d. 1830. Barn: Mari, Truls, Marta (g.m. skomakermester Carl Christian Møller, Kristiania), Narve, Åse, Berte, Sille (g.m. dyrlege Gulbrand Christensen, Kristiania), Lars, Kirsti (g.m. Asle Christoffersen Østad, Modum - se nedenfor, bruk II). Ved samfrendeskifte i 1822 ble gården delt mellom sønnene Truls og Lars.

 

Bruk I, bnr. 1.

I 1822 ble halvparten av gården, pluss halvparten av Snesnes skogen av gården Disen i Modum, utlagt for 1600 spd. til 1) Truls Tronsen, f. 1788, d. 1827, g.m. Birte Ellingsdtr. Vefferstad, f. 1802. Barn: Siri (se nedenfor). Enka giftet seg i 1830 med 2) Christoffer Tronsen Steinset, Eiker, f. ca. 1778. I 1845 utstedte han skjøte for 1000 spd. til sin kones svigersønn 3) Thore Christoffer Eriksen, g.m. Siri Trulsdtr. Guransrud, f. 1824. Barn: Emil Theodor. De flyttet ut av sognet i 1847, da de solgte for 2050 spd. til Siris morbror 4) Jørgen Ellingsen Vefferstad, f. 1807, d. 1892, g.m. Helle Hansdtr. Solberg, f. 1801, d. 1855. Barn: Elling, Siri, Hans, Andrine, Andreas. Jørgen lånte 1000 spd. av selgeren. I 1848 solgte han Delekant av Vefferstad, men holdt igjen skogen, gnr. 86, bnr. 3. I 1873 overtok sønnen 5) Hans Jørgensen, f. 1835, d. 1885, g.m. Lovise Olsdtr. Toverud, f. 1844, d. 1928. Barn: Helene (ugift - til Oslo), Elida (g.m. Ole Andreassen Tveten), Sigrid (ugift - til Oslo), Jørgen. Enka solgte i 1905 til sønnen 6) Jørgen Gurandsrud, f. 1881, d. 1969, g.m. Anne Marie Svensdtr. Sylling, f. 1882, d. 1973. Barn: Hans, Svend (til Skreia), Trond (til Kristiansand), Rolf, Leif (til Onsøy), Arne (til Onsøy), Erling (til Onsøy), Ole (til Kristiansand). Han fikk samtidig skjøte på bnr. 2. I 1956 overtok sønnen 7) Hans Gurandsrud, f. 1908, g.m. Judith Helena Torvund, f. 1908 i Åsnes i Solør. Ingen barn. I 1959 kjøpte broren 8) Rolf Gurandsrud, f. 1914, g.m. Åse Margrethe Syvertsen, f. 1923 på Rødenga, Hennum. Barn: Elin Marie, Randi Helene, Øivind, Torger.

 

Bruk II, bnr. 2.

I 1822 ble halvparten av gården, pluss halvdelen av Snesnes-skogen av gården Disen i Modum, utlagt for 1600 spd. til 1) Lars Tronsen, f. 1798, d. 1826, ugift. Hans eiendom gikk i arv til moren 2) Anne Maria Halvorsdtr. (se ovenfor). Ved skiftet etter henne i 1831 ble bruket og skogen i Modum utlagt til svigersønnen 3) Asle Christoffersen Østad, Modum, f. ca. 1795, d. 1847, g.m. Kirsti Tronsdtr. Guransrud, f. 1803, d. 1835. Barn: Karen Marie (se nedenfor). Asles eiendom ble ved skiftet i 1847 taksert til ialt 7732 spd. Derav utgjorde halvparten av Guransrud og Snesnes-skogen henholdsvis 2500 spd. og 300 spd. Alt han eide ble utlagt til datteren 4) Karen Marie Aslesdtr., som i 1857 ble gift med Jørgen Torgersen Skjeggerud (se der). Bruket ble nå brukt under ett med Skjeggerud. I 1893 ble det utstedt skjøte til 5) Andreas Fredriksen Hvam (se der). Han solgte i 1905 til Jørgen Gurandsrud, som samtidig fikk skjøte på bnr. 1 (se ovenfor).

 

Broengen, bnr. 4.

Dette bruket ble utskilt fra bnr. 2 i 1903. I 1905 ble det ustedt skjøte til 1) Ole Nilsen Ellevog (se Rønningen av Ellevog). Han solgte i 1918 til 2) Hans A. Rabben, Skjeggerud, f. 1878, d. 1962, g.m. Anne Abelsen, Gol, f. 1877, d. 1944. Barn: Alfred, Kristoffer (til Kirketeigen), Anna, Harda (se nedenfor), Gudny (g.m. Ole Bekkevold), Karin (g.m. Gjellebekk), Trygve. I 1923 kjøpte han til Bråtan, bnr. 16 på Ellevog. I 1948 overtok svigersønnen 3) Anton Røine, f. 1906, g.m. Harda Rabben, f. 1911. Barn: Nils. Han overdro i 1975 til sønnen 4) Nils Røine, f. 1930, g.m. Inger Elisabeth Sondov, f. 1932. Barn: Nils Anton, Stein Håvard.

 

Iledalen, bnr. 6 (+ Grønvoll, bnr. 9).

I1edalen ble skilt ut fra bnr. 2 i 1904, og året etter ble det utstedt skjøte til 1) Johan Olsen Muggerud (se Brurberg). Han solgte i 1917 til 2) Olaf Gundersen, som året etter overdro til 3) Harald Røedsåsen. Han hadde i 1917 kjøpt Grønvoll. Begge disse eiendommene ble i 1919 solgt til 4) Kristian Knutsen. I 1923 overtok 5) Thorolf Fossum, f. 1896, d. 1969, g.m. Ingrid Åby, Sande. Barn: Trygve. Han fikk auksjonsskjøte på bnr. 6 og 9 i 1935. I 1969 solgte Ingrid Fossum til sønnen 6) Trygve Fossum, f. 1920. Han bor i Hurum. I 1974 utstedte han skjøte til barna 7) Inger Johanne Bjørnstad, f. 1947, og Bjørn Anders Fossum, f. 1948.

 

Nylende, bnr. 7 og 8.

Dette bruket ble skyldsatt fra bnr. 2 i 1904 og kjøpt av 1) Nils Wam. Han solgte i 1909 til 2) Ole Berg, som i 1912 overdro eiendommen, bnr. 7, til 3) Adolf Fossum. Han fikk samtidig skjøte på Holtet, bnr. 8 (utskilt fra bnr. 7 i 1904). Martin Gravdal solgte i 1920 bnr. 7 og 8 til 4) Martin Granli (sønn av Hans Olsen Granli - se nedenfor), f. 1888, d. 1969, g.m. Helga Kirkebøen, Hemsedal, f. 1891, d. 1958. Barn: Hans, Torleif, Harald, Margit. I 1947 kjøpte han til bnr. 19 av Skjeggerud, 2,50 mark. I 1954 overtok sønnen 5) Torleif Granli, f. 1916, g.m. Gerd Nilsen, f. 1912 i Drammen. Barn: Einar, Sverre. Han hadde i 1943 fått skjøte på Sylling, gnr. 174, bnr. 6.

 

Husmenn.

Ilebro/Iledalen.

Her nevnes mellom 1675 og 1687 Syver Halvorsen. Hans kone, datter av Marte Ingebretsdtr., døde i 1683. Senest i 1699 overtok Ole Olsen; d. 1731 på Ilebro. Han var trolig far til Peder, Ole og Asle (til Hvam). I begynnelsen av 1750-åra ble plassen brukt av Anders Hansen fra Skjeggerudstua (se der). Ingebret Hansen bodde her i 1757, da han giftet seg med Marte Rasmusdtr. Svang. Barn: Åse (trolig g.m. Bård Olsen på plassen Haugen u. Holtsmark), Tolline. Han er kanskje identisk med Ingebret Hansen, f. ca. 1735, som døde på Guransrud i 1786. Plassen Iledalen under bnr. 1 ble i 1853 festet bort til Bernt Larsen. I 1865 nevnes Anders Olsen, f. ca. 1802 i Lier, g.m. Marte Stensdtr., trolig f. 1808 på Brevik. Barn: Ole Johanne, Stine, Ingeborg, Marte, Hans, Martin. Tidligere hadde de bodd på Kopperud-eie og Kittelsrud-eie. Vi vet ikke hvem som overtok plassen etter dem, men kanskje var det hit Anton Nilsen, f. ca. 1847 i Asker, flyttet i 1873 eller 1874. Han var gift med Helle Håkensdtr., f. ca. 1839. Barn: Ellen Marie, Nils, Håken. Tidligere hadde de holdt til på Vefferstad-eie. Det yngste barnet ble født på Guransrud-eie i 1876. En annen husmann i 1870-åra var Knut Olsen, f. 1834 på Horneie, g.m. Dorthea Olsdtr. Brevik, f. 1834. Barn: Anne Johanne, Ole, Olava, Andrine, Martin, Jørgen. I 1900 ble Iledalen under bnr. 1 overtatt av Nils Nilsen, f. ca. 1860 i Bærum, g.m. Mari Olsdtr., f. ca. 1867 i Lier. Barn: Nils, Anna, Marta, Nelly, Sigurd, Olga. Fra senest 1851 ble Iledalen under bnr. 2 brukt av Lars Hansen, trolig f. 1819 på Hørte-eie, d. 1867, g.m. Eli Andersdtr., f. ca. 1814 i Lier. Barn: Andreas, Hanna. Lars døde på Guransrud-eie. I 1904 ble Ilebro eller Iledalen skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 6 (se ovenfor).

 

Sagbakken.

I 1768 ble et jordstykke av Årenga, Sagbakken, festet bort til skomaker Peder Aslesen Hvam, f. 1737, d. 1786, g.m. Helle Andersdtr. Vefferstad. Barn: Asle, Christoffer, Eli, Markus. Det opplyses i kontrakten av 1768 at Peder allerede hadde kjøpt materialer til hus. Husbonden forbeholdt seg forkjøpsretten til husene. De ble enige om en årlig avgift på 10 dlr. Dessuten skulle husmannen hjelpe til på gården i slåttetida. Enka bodde her ennå i 1801. Sønnen Asle Pedersen, f. 1769, d. 1802, nevnes også som husmann under Guransrud i 1801. Han var gift med Johanne Olsdtr., f. ca. 1767, d. 1835. Barn: Oline, Peder, Birte (g.m. Iver Olsen Drag-eie). Enka giftet seg annen gang med Syver Andersen Røynehaugen.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde fra senest 1788 Hans Svensen, f. ca. 1758, d. 1805 på Guransrud-eie, g.m. Eli Mathisdtr., f. ca. 1761. Barn: Sven, Johanne, Mathis.

Husmann med jord i 1801 var også Fredrik Jensen, f. ca. 1765, d. 1848, g.m. I. Lene Nilsdtr., f. ca. 1777, d. 1814; barn: Ellen (g.m. enkem. Torger Olsen Salerud, Kittelsrud), Jens, Kari (g.m. Bent Larsen på plassen Tomta u. Hennum), Olia; g.m. II Birte Maria Hansdtr. Hørte-eie, f. ca. 1776, d. 1840; barn: Lars, Lene. Fredrik nevnes på Guransrud-eie første gang i 1797, og han bodde her til han døde.

Den siste husmannen på Guransrud i 1801 var Ole Klausen, f. ca. 1741, g.m. Kari Knutsdtr., f. ca. 1744, d. 1809 på Guransrud-eie. Av barn nevnes Jens og Ole.

Ole Hansen, f. ca. 1829 i Modum, var husmann under bnr. 2 fra senest 1862. Han var gift med Marte Christoffersdtr., f. ca. 1829 i Sigdal. Barn: Karen M., Kirstine, Hans, Christoffer, Jørgen. De nevnes til 1869.

Hans Olsen, f. 1844 i Modum, d. 1905, var husmann under bnr. 2 fra senest 1871. Han var gift med Helene Markusdtr., f. 1848 på Tveiten-eie, Sylling, d. 1911. Barn: Elise, Oline, Birgitte, Stina, Anette, Martin. Helene og Hans bodde på Ytre Justad og Svere henholdsvis i 1867 og 1869. I 1895 fikk de skjøte på Granli, bnr. 3. Enka solgte i 1910 til sønnen Martin H. Granli (se ovenfor, Nylende).

Gårdsregister

Innhold