GUNNERUD

Gårdsregister

Innhold

Gunnerud ligger i slett lende nord for Holtsmark, ca. 130 meter over havet. Grunnen består av leirmold. Den nå nedlagte Lierbanen gikk over gården.

Gården grenser i vest mot Skjeggerud og Sylling, i nord mot Sylling, i nordøst mot, Valstad, i øst mot Gåsebekken og i sør mot Holtsmark og Skjeggerud.

Gårdsnavnet kommer av mannsnavnet Gunni. Gunnerud ble ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården lagt øde, men i andre halvpart av 1500-tallet var gården gjenryddet. Jaren ved Gunnerud var også en middelaldergård. Liksom nabogården ble den nedlagt etter Svartedauen, men orrkring 1600 kom den under Gunnerud. Navnet, gno. Jaðrinn, betyr jare eller kant.

Gunnerud ble delt i to like store bruk i 1757. Bruk I fikk senere bnr. 1. Bruk 11 ble tredelt 15/5 1843. Den ene delen, som utgjorde halvparten av bruk 11, ble solgt til to kjøpere i 1857. Dermed ble den ved skyldsetningsforretning av 12/7 1858, tgl. 3/10 1873, delt i to bruk, som senere fikk bnr. 2 og bnr. 8. Den andre parten som ble fraskilt i 1843, utgjorde fjerdeparten av bruk 11, og fikk senere bnr. 4. Den siste fjerdedelen av bruk 11 ble delt i to like store parter 23/10 1855. Den ene av disse partene, pluss 13 skil. av den andre parten, fikk bnr.3. Fra den andre parten ble Hestebråtan, 21 skil., senere bnr. 7, skyldsatt 8/4 1858. 18/5 1864 ble 13 skil. skilt ut og gikk som nevnt inn i bnr. 3. 17 skil., senere bnr. 6, ble skyldsatt fra den samme delen 16/9 1879. Resten, 1 ort 7 skil., fikk nr. 5. Det var 8 bruksnr. på Gunnerud i 1886, 12 i 1904 og 13 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. 1 skal være satt opp omkring 1850. Låven, som var like gammel, brant i 1960. Her finnes det også en meget gammel sidebygning. Stuebygningen på bnr. 8 er også gammel.

I 1679 ble det oppgått dele mellom Gunnerud og Valstad nede i smådalene på grensa mot Kornerud. Samtidig kom det til rettssak angående sameiet mellom Sylling og Gunnerud. Christen Kirkerud, som ble ført som vitne i saken, kunne minnes at Syllings og Gunneruds brukere hadde hatt felles fehamn i 60 år. Bård Gunnerud hadde satt opp en risgard ved Gunneruds innmark ved almueveien. Her hadde det tidligere ikke vært noe gjerde. Christoffer skredder i Svangstrand, Christoffer Gunneruds svigersønn, mente at hans svigerfar hadde eid tredjeparten av hamna mellom Søndre Sylling og Gunnerud. Gunneruds eiendom strekte seg til bekken mellom Gunnerud og Nordre Sylling. Henrik Hennum, en annen svigersønn av Christoffer Gunnerud, forklarte at han for 32 år siden hørte at grensa gikk ved en stein i hamna. Krøttera på Sylling og Gunnerud gikk imidlertid sammen i hamna - det var ikke noe gjerde. Retten mente at Bård Gunnerud hadde gjerdet inn for mye hamn og at Anders Sylling hadde gått for langt med bråtebruk. Alt skulle være som før. 1 1686 kom det til ny rettssak mellom Bård Gunnerud og Anders Sylling. Den førstnevnte mente at naboen hadde gått for langt når det gjaldt bruken av den samme hamna. Vitnene visste svært lite om grensa mellom Gunnerud og Søndre Sylling - det ble bare nevnt noen ubestemte delesteiner. Maren Nilsdtr. Huseby-eie, som kunne minnes da hennes far bodde på Sylling 60 år tidligere, forklarte at Gunnerud og Søndre Sylling da hadde felles hamn til Gåsebekken. Men det var ingen som hogg i denne «utrast». Da ingen av vitnene kunne påpeke noe gammelt dele, måtte retten fastsette grensa mellom de to gårdene. Nord for Gunneruds innmark ble det satt opp seks delesteiner «den første vesters udi nest østen ved den dal som Nordre Syllings eiendom møter, den andre østlig derfra litt vesten aldmindveien, efter hvilke tvende delestene de øvrige fire udi forskrevne østlig strekning og er opprettet hvor av den siste og østerste av disse delestenene er satt ved en risgård som Valstads eiendom tilløper.»

Husmannsplasser. Gunnerudstua nevnes første gang i 1721, og ble nedlagt innen 1865. Labråtan var tatt opp i 1865, og var bebodd til etter hundreårsskiftet.

Areal og husdyrhold idag. Gunnerud, gnr. 171, bnr. 1 og 10 Nedre Svere, gnr. 85, bnr. 6 (skog): 200 mål dyrket mark - korn. 650 mål skog. Gunnerud, gnr. 171, bnr. 2 og 11: 85 mål dyrket mark - korn. 90 mål skog. Gunnerud, gnr. 171, bnr. 3, 4, 5, 6, 7, 12: 125 mål dyrket mark - vesentlig korn. 115 mål skog. Annet areal 10 mål. 65 høner. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1971. Gunnerud, gnr. 171, bnr. 8: 70 mål dyrket mark. 65 mål skog.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Fat.folk

1801

10

3

4

  

1865

34

7

6

1

 

 

Matrikkelgården Gunnerud. Gnr. 171.

Gunnerud var ødegård i 1577, og halvgård i 1593/94 og senere. I gammelnorsk tid var gården på 8 ¼ øyrespol. Den forsvunne gården Jaren, som kom under Gunnerud ca. 1600, kan i gammelnorsk tid ha vært på ca. 6 øyresbol. Gunnerud og Jaren skyldte i 1624 og senere henholdsvis 10 lp. tunge og 1 bismerpund smør, omregnet tilsammen 16 2/3 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 7 sauer, og i 1657 av 3 hester, 8 kuer, 5 kviger, 6 sauer og 2 svin. 1661: Skog til huggenlast og gårdsnytte. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 20 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5 tn. rug. 1723: Matr. nr. 174. Leirjord. Skog til hushjelp og brenneved. 2 husmenn sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 8 1/3 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 2 husmannsplasser - sår 2 tn. havre. Skog til husfornødenhet. Utsæd 9 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avler 30 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 10 storfe, 6 sauer. Husene trenger reparasjon. 1739: Skogen er 440 meter lang og 125 meter bred. Den har god grunn og er bevokst med 30-40- til 50-årige graner med god vekst. Men svært mye er uthogd. 1803: Skog til husfornødenhet. 1 plass u. bruk 1. 1820: Skog til husfornødenhet. 1838: Nytt matr.nr. 176, ny skyld 11 daler. 1865: 539 mål åker og dyrket eng på dels flat, dels bakket mark med vesentlig god jord, derav 234 mål på bnr. 1, 154 mål på bnr. 2 + 8, 51 mål på bnr. 3, 68 mål på bnr. 4, 18 mål på bnr. 5 + 6 og 14 mål på Hestebråtan, bnr. 7. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 2 + 8, 3, 4 og 5 + 6, men den er utilstrekkelig på bnr. 1, 3 og 4. En del dyrkbar jord i hamna. Måtelig atkomst, lette driftsvilkår (unntatt på bnr. 4 og bnr. 7 som har henholdsvis tålelige og tunge driftsvilkår) og gården er godt dyrket (unntatt bnr. 2 + 8 og bnr. 4 som er tålelig drevet). En plass hører til bnr. 1.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

3

4

5 ½

25

1723

3

  

9

  

6

9

30 5/8

1803

4

  

12

  

12

12

60

1820

4

  

18

  

18

18

72

1865

6

  

23

  

8

22

155

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 366 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

4

12

6

2

Bnr. 2

1

6

5

  

Bnr. 3

1

3

    

Bnr. 4

  

5

4

  

Bnr. 5 + 6

  

2

    

Hestebråtan, bnr. 7

  

2

3

  

Bnr. 8

1

5

8

  

Labråtan, plass

  

2

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¾

¾

2

6

3/8

10

Labråtan, plass

1/16

  

¼

1

  

2

Bnr. 2

¼

¼

¾

2¼

  

3

Bnr. 3

1/8

1/16

3/8

1½

  

1½

Bnr. 4

1/8

  

½

2

  

2

Bnr. 5 + 6

    

3/16

1

  

1½

Hestebråtan, bnr. 7

    

3/16

½

  

1½

Bnr. 8

¼

¼

¾

2¼

  

3

 

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Frogner prestebol 1 markebol (8 øyresbol), som var gitt av Orm Andressen i tida ca. 1377-1392. Samtidig hadde Sylling prestebol 15 penningbol. Alt dette tilhørte i 1624 og senere Lier prestebol og skyldte 10 lp. Ca. 1400 eide Sylling prestebol også 4 ertogbol i den forsvunne gården Jaren. Da den ble tatt opp igjen under Gunnerud ca. 1600, fikk prestebolet eiendomsretten til hele skylda. I 1624 og senere er det Lier prestebol som føres opp som eier, og skylda var 1 bismerpund smør. Senere ble denne parten alltid slått sammen med Gunneruds skyld. I 1822 ble det gitt kongeskjøte for 950 spd. på halvparten av Gunnerud med Jaren, bruk 1, til brukeren Jørgen Torgersen. Halvdelen av bruk 11 ble i 1843 solgt til selveie for 700 spd. til Ellen Svensen, mens resten i 1857 ble kjøpt for 1900 spd. av Ole Sebjørnsen og Anders Larsen.

 

Brukere.

Einar nevnes som bruker mellom 1593 og 1604. 1) Christoffer, br. senest 1612-1649. Han nevnes som svigerfar til Henrik Hennum og Christoffer skredder i Svangstrand. Senest i 1651 ble bygsla overtatt av II) Bård Rasmussen, f. ca. 1625, d. 1688, g.m. Eli Toresdtr., d. 1702. Barn: Årsle (g.m. I Nils Nilsen Nordal, senere Sylling; g.m. II Hans Kirkerud), Berte (g.m. Amund Christoffersen på Brekke u. Kirkerud), Tore, Rasmus. Enka fortsatte å bruke gården etter mannens død. Ved skiftet etter henne i 1702 var bruttoformuen 273 dlr. og nettoformuen 173 dlr. Blant utgiftspostene kan nevnes 1 ort til Rasmus Enger for seterleie. Besetningen bestod av 3 hester, 26 storfe og flere sauer og griser. Så overtok sønnen III) Rasmus Bårdsen, d. 1714, g.m. Eli Toresdtr. Hval, f. 1676 eller 1678, d. 1720. Barn: Bård (til Østre Rød), Ellen, Tore, Hans, Berte. Han fikk bygselbrev først i 1705. Enka giftet seg i 1715 med IV) Peder Hansen, d. 1756. Barn: Marte, Hans (til plassen Gunnerudstua). Så giftet han seg med Kirsti Svensdtr. Solberg, f. 1103, d. 1768. Barn: Sven, Ole (til Dignes i Modum), Berte (g.m. Amund Christensen Sylling), Ingeborg (g.m. Sven Larsen Sylling), Eli (g.m. Jon Rasmussen Rød), Hans. Ved skiftet etter Peder i 1756 var bruttoformuen 400 dlr. og nettoformuen 337 dlr. Av husdyr var det 3 hester, samt en gammel uttjent dragonhest, 12 kuer, 2 okser, 10 sauer og 7 lam. Sølvtøyet bestod av et staup med innskriften 1717 K.S.D., 4 ½ dlr., og et halvt dusin skjeer med innskriften 1722 P.H.S. og K.S.D.G., 9 dlr. Et gammelt brøstfeldig speil ble verdsatt til 1 dlr. Av bøker eide boet Møllers huspostill og «1 biblia efter den 1699 udgangne huus og reisebibel, udi grov stiil». Gården ble like etter delt mellom den eldste og den yngste sønnen fra siste ekteskap.

 

Bruk I, senere bnr. 1.

blei 1757 festet bort til 1) Sven Pedersen, f. 1723, d. 1804, g.m. Helle Larsdtr. Sylling, f. 1737 på Røyne, d. 1817. De hadde ialt 8 barn, men bare ett vokste opp, nemlig Kirsti (g.m. Jørgen Torgersen Skjeggerud - se nedenfor). I 1794 ble det utstedt bygselbrev til svigersønnen 2) Jørgen Torgersen Skjeggerud (se der). Hans svigerforeldre skulle imidlertid få bruke gårdsbruket så lenge de fant det for godt, siden skulle de ha livøre. Jørgen flyttet hit innen 1799. I 1822 fikk han kongeskjøte for 950 spd., og utstedet da en pantobligasjon for hele kjøpesummen. I 1834 ble Gunnerud og Skjeggerud solgt for 3 000 spd. Og livøre til sønnen 3) Torger Jørgensen (se Skjeggerud). Han utstedte i 1873 skjøte på sin del av Gunnerud til sønnen 4) Peder Torgersen Skjeggerud, f. 1834, d. 1907, g.m. Maren Mathea Andersdtr. (datter av Anders Olsen Ringnes i Krødsherad), f. ca. 1838 på Berg i Norderhov, d. 1903. Barn: Torger, Gunhild, Andrea (g.m. Hartvig Renskaug). Peder og broren Jørgen eide en stor del av Solbergskogen og Askjumskogen i Modum (se Skjeggerud). I 1889 fikk han skjøte på et skogstykke av Nedre Svere, Fjellskogen, bnr. 6, 1, 46 mark. Peder solgte i 1898 bruket med Askjumskogen og Svereskogen til sønnen 5) Torger Pedersen, f. 1863, d. 1925, g.m. Kari Vefald, Drangedal, f. 1873, d. 1944. Barn: Mathea Asborg, Per, Knut. Han solgte snart sin del av Askjumskogen. Enka overdro i 1926 til sønnen 6) Per T. Gunnerud, f. 1901, d. 1958, g.m. Aagot Berntsen, Idd, f. 1902, d. 1975. Barn: Kirsten (g.m. Hans Johan Skretteberg, Modum). Han solgte fra deler av Svereskogen. Enka giftet seg med 7) Hartvig Brurberg, f. 1901, som i 1973 utstedte skjøte til 8) Asbjørn Torolv Haugen, f. 1903 i Skiptvedt, g.m. Anna Dorthea Jarnes, f. 1908. Barn: Åse Helene (g.m. Armand Garder), Anne Liv (g.m. Harald Slydahl).

 

Bruk II.

Halvparten av gården ble i 1758 bygslet til 1) Hans Pedersen, f. 1737, g.m. Jørgine Hansdtr. Kittelsrud, f. 1744 på Skjeggerud, d. 1807. Barn: Hans, Sven, Kirsti (se nedenfor), Peder, Marius (Markus?). I 1800 ble halvparten av bruket bygslet til svigersønnen, og året etter var det skifte etter Hans. Bruttoformuen var 448 dlr. og nettoformuen 185 dlr. Av sølv var det 4 spiseskjeer med bokstavene P.H.S.G.-H.P. D.G. og årstallet 1733, 5 dlr., 2 spiseskjeer med innskriften P.H.S.G. 1721, 3 dlr., og 1 spiseskje, verd ¾ dlr. Det opplyses at bruket, til tross for bygselbrevet til svigersønnen året før, fremdeles skulle drives av enka. Gunnerudstua og jordstykket Ha(u)gebråtan skulle brukes uten avgift av svigersønnen 2) Sven Ellensen Torsrud, f. 1774, d. 1855, g.m. I Kirsti Hansdtr. Gunnerud, f. 1776, d. 1823; barn: Helle (g.m. Nils Danielsen Gunnerud), Jørgine (g.m. artillerist Sven Nilsen Kirketeigen - til Kopperud), Christen, Hans (til bnr. 4), Ellen (se nedenfor), Anne (g.m. Hans Halvorsen Stokke); g.m. 11 Berte Jacobsdtr., f. 1794 på plassen Ulverud u. Holtsmark, d. 1866; barn: Kirsti (g.m. Ole Sebjørnsen Hvam - se nedenfor, bnr. 2), Karen (g.m. Anders Larsen - se nedenfor, bnr. 8). I 1843 ble det utstedt kongeskjøte på halvparten av bruket til sønnen Ellen.

 

Bnr. 2.

I 1857 ble det utstedt kongeskjøte for 1900 spd. på halvparten av bruk II til Anders Larsen og 1) Ole Sebjørnsen Hvam, f. 1826 på Åmot, d. 1903, g.m. Kirsti Svensdtr. Gunnerud, f. 1832. Barn: Anne Sørine (se nedenfor). De to kjøperne tok pantelån for hele kjøpesummen. Oles halvdel av eiendommen fikk senere bnr. 2, og ble før 1900 tatt i bruk av svigersønnen 2) Petter Olsen Tveten, f. 1854, d. 1922, g.m. Anne Sørine Olsdtr. Gunnerud, f. 1858, d. 1929. Barn: Olaf, Margit Petronelle (g.m. Carl Caspersen, Selvik Bruk). Enka utstedte i 1925 skjøte til sønnen 3) Olaf Gunnerud, f. 1884, ugift. I 1955 solgte han til 4) Kristoffer Heslien, f. 1924, g.m. Marit Horn, f. 1927. Barn: Åse, Inger, Hans Olaf.

 

Bnr. 8.

I 1857 ble det utstedt kongeskjøte for 1900 spd. på halvparten av bruk II til Sven Ellensens svigersønner Ole Sebjørnsen og 1) Anders Larsen, f. 1827 på Myrbråtan av Holmen, Øverskogen, d. 1899, g.m. Karen Svensdtr. Gunnerud, f. 1833, d. 1877. Barn: Berte, Ingeborg, Lovise, Svend, Kirstine, Karen Andrea (g.m. Elling K. Sylling), Elise (g.m. Nils Andreassen Wam - til Delekant av Vefferstad, senere til Torstad). Dette bruket fikk bnr. 8, og ble i 1897 overtatt av sønnen 2) Sven Andersen Gunnerud, f. 1865, d. 1929, g.m. Barbro, f. 1884, d. 1965. Barn: Anders. Enka utstedte i 1946 skjøte til sønnen 3) Anders S. Gunnerud, f. 1918, g.m. Olga Blystad, Vang, Hedmark. Barn: Sven, Solveig (g.m. Sørebø, Arendal), Berit (g.m. Eriksen, Asker), Jon.

 

Bnr. 3 m.m.

I 1843 ble det utstedt kongeskjøte for 700 spd. på halvparten av bruk II til brukerens sønn 1) Ellen Svensen (se Overn). Han tok da pantelån for hele kjøpesummen. Senere samme året solgte han halvparten av eiendommen (bnr. 4) til broren Hans. Ellen kjøpte bnr. 2 på Overn i 1847, og i 1855 solgte han sin del av Gunnerud for 600 spd. til 21 Amund Hansen Kornerud, f. 1815, d. 1899, g.m. Anne Kirstine Trulsdtr. Drag, f. 1828 på Brevik-eie, d. 1903. Barn: Randi Karine, Oline (se nedenfor). Han hadde drevet bruket fra senest 1849. I 1855 solgte han fra halvparten av eiendommen (bnr. 5 og 6). Senere, i 1864, kjøpte han tilbake en part på 13 skil. av den frasolgte halvparten for 100 spd. Amunds del av gården fikk bnr. 3, og ble i 1899 solgt til svigersønnen 3) Edvard Martinius Jonassen Nøstestrand, f. 1850, d. 1931, g.m. Oline Amundsdtr. Gunnerud, f. 1852, d. 1912. Barn: Martha Kirstine, Anna Randine, Kristine Amalie, Anette Marie, Martha Kirstine (se nedenfor). Han hadde kjøpt bnr. 6 i 1879, bnr. 5 i 1884 og bnr. 4 i 1891. I 1925 utstedte han skjøte til svigersønnen 4) Kristian Eriksen, Røyken, f. 1892, d. 1971, g.m. Martha Kirstine Gunnerud, f. 1892. Barn: Eva. Han fikk auksjonsskjøte på bnr. 7 i 1938. I 1972 overtok datteren 5) Eva Gunnerud, f. 1932. Hun forpakter bort gården.

 

Bnr. 4.

I 1843 solgte Ellen Svensen halvdelen av sin eiendom for 350 spd, til broren 1) Hans Svensen, f. 1813, d. 1883, g.m. Helle Larine Larsdtr. Mørk, f. 1813. Barn: Kirstine, Karen Johanne, Svend. Så overtok døtrene 2) Kirstine Hansdtr., f. 1842, og Karen Johanne Hansdtr., f. 1843. I 1891 solgte de til Edvard Martinius Jonassen Gunnerud (se ovenfor, bnr. 3).

 

Bnr. 5.

Amund Hansen solgte i 1855 halvparten av sin eiendom for 300 spd. til broren Hans Hansen, som straks solgte videre for 600 spd. til 1) Andreas Nilsen Hugerud fra Sverige, f. ca. 1837, g.m. Maren Nilsdtr. Hvam, f. ca. 1839. Barn: Maria. Han tok pantelån på 200 spd. I 1858 solgte han fra Hestebratan, 21 skil., senere bnr. 7, for 200 spd. Resten overdro han samtidig for 581 spd. til 2) Ole Ottersen Kopperud (se der). Han solgte i 1864 fra 13 skil. som gikk inn i bnr. 3. 1 1867 lånte han 100 spd. I 1872 overtok 3) skredder Ole Ottersen Ellevog, f. 1847 på Holtsmark-eie, g.m. Gunhild Andersdtr. Røyne-eie (datter av Anders Andersen Skustad), f. 1848. Barn: Birgitte, Ingeborg, Otter, Anna, Karen. I 1879 utstedte han skjøte til 4) Ole Torsen (se Fuglerud). Han solgte fra bnr. 6, 0,42 mark. Resten, bnr. 5, 0,82 mark, overdro enka i 1884 til samme kjøper, nemlig Edvard Martinius Jonassen Gunnerud (se ovenfor, bnr. 3).

 

Husmenn.

Gunnerudstua.

Mellom 1721 og 1729 nevnes Lars Andersen. Barn: Berte, Anne, Gunbjørg. Her bodde også, fra senest 1724 til 1727, Hans Jacobsen. I 1753 ble Berte Hansdtr. Gunnerud-eie gift med Mikkel Svensen Skustad, f. 1730, som flyttet fra plassen innen 1757. Barn: Eli, Hans, Anne. I 1796 var det skifte på Gunnerudstua etter ungkar Hans Pedersen (sønn av Peder Hansen Gunnerud), f. 1719, d. 1795. Boet var fallitt. Aktiva og passiva utgjorde henholdsvis 48 dlr. og 88 dlr. Lars Hansen, f. 1746 på Gunnerud-eie, nevnes som husmann med jord i 1801, og han bodde vel på Gunnerudstua. Ved skiftet etter Hans Pedersen Gunnerud i 1801 ble det bestemt at svigersønnen Sven Ellensen uten avgift skulle bruke plassen Gunnerudstua og jordstykket Hagebråtan inntil han fikk overta gårdsbruket. Fra 1808 nevnes Lars Christensen (sønn av Christen Larsen Asdøl), f. 1777 på Skauen-eie, g.m. I Gulbjørg (Gudbjørg) Larsdtr., f. ca. 1767, d. 1823; barn: Berte (g.m. Ingebret Helgesen Stabæk); g.m. II Gunhild Christiansdtr. Holtsmark, f. 1793 på Sylling-eie, d. 1869 på Stabekk. Lars kjøpte Labråtan av Kornerud i 1829.

 

Labråtan.

Her bodde fra senest 1865 Ole Ingebretsen, f. 1811 på plassen Haukelia u. Sørsdal, g.m. Helle Andersdtr. Sørsdal-eie, f. ca. 1816. Barn: Anne Kirstine, Ingeborg (g.m. Christen Johannesen), Andrine (g.m. Knut Iversen på Sørli av Sylling), Nikoline (g.m. Ole Torgersen, Drammen - sønn av Torger Ellingsen på plassen Enga u. Skjeggerud), Anne Marie (g.m. gjørtler Rikard Andersen, Drammen), Petronelle (g.m. skomaker Anton Edvard Henriksen, Drammen), Tollef. De nevnes her til 1882. Før 1900 overtok Elling Torgersen fra Enga u. Skjeggerud, f. ca. 1853, g.m. Maren Olsdtr., f. ca. 1852 i Fet.

Gårdsregister

Innhold